Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet Variasjon over tid og i forhold til tetthet Tidsforsinkelser i systemet En generell hypotese Viser elgen tegn på å være begrenset av beitetilbudet?
Elgbestanden i Norge 40000 35000 30000 25000 20000 Ku 15000 Okse 10000 5000 0 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 Drøye 100 000 elg 0.9 1.0 elg pr km 2 Fortsatt vekst (?) 150x10 3 Total bestand før jakt Sverige: 250-300 000 elg 0.8 1.0 elg pr km 2 Finland: 113-125 000 Bestandsstørrelse 135x10 3 120x10 3 105x10 3 90x10 3 75x10 3 60x10 3 45x10 3 Voksen bestand før jakt Jaktuttak 40000 35000 30000 25000 Totalt skutt 0.5 elg pr km 2 (2002) 1990 1992 1994 1996 1998 2000
Teoretisk utvikling i en hjorteviltbestand over tid Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr ECC Fruktbarhet hos voksne elgkyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet elg
Teoretisk utvikling i en hjorteviltbestand over tid Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter ECC Demografiske forandringer Tetthet elg Plantevekst
Teoretisk utvikling i en hjorteviltbestand over tid Fortsatt beiteslitasje ECC Fortsatt tetthetseffekter
Overvåkningsmateriale Jaktmateriale fra ca 80 000 individ (1966-03) Sett elg indekser basert på ca 3 200 000 observasjoner (1967-03) Jaktstatistikk (89-2003) Overvåkningsområder 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Ku Okse 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000
N = Vintertettheten av elg i norske elgjaktkommuner på 90-tallet 23 22 26 20 15 15 15 12 7 4 14 23 24 36 22 10 Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland V-Agder A-agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold 2.0 1.5 1.0.5 0.0 basert på sett-elg og avskytningsdata Upresist!! høy tetthet i sør, moderat i N-Norge meget høy tetthet i vestlige deler av Sør- Norge Buskerud, Vestfold, Telemark Antall elg per kvkm
N = Vintertettheten av elg i norske elgjaktkommuner på 90-tallet 23 22 26 20 15 15 15 12 7 4 14 23 24 36 22 10 Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland V-Agder A-agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold 2.0 1.5 1.0.5 0.0 Antall elg per kvkm
Variasjon i slaktevekt 280 Slaktevekt for voksne okser og kyr: Slaktevekt voksen okse 260 240 220 200 0 Store okser i områder med store kyr Store dyr vokser raskere og over flere år enn små dyr Større dyr i nord enn i sør 160 150 160 170 0 190 200 210 220 Slaktevekt voksen ku
Variasjon i slaktevekt Slaktevekt oksekalv 76 74 72 70 68 66 64 62 60 58 56 52 54 56 58 60 62 64 66 68 70 72 Slaktevekt kukalv Slaktevekt for okse- og kukalv: Store oksekalver i områder med store kukalver Større kalver i områder med store fullvoksne dyr Større kalver i nord enn i sør
Alder, størrelse og reproduksjon Drektighetsrate i forhold til alder og vekt 1.0 >=4-år Store elgkyr blir tidligere kjønnsmodne enn små elgkyr Drektighetsrate 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 3-år 2-år Store og eldre elgkyr produserer oftere tvillingkalv Store elgkyr produserer større kalver 120 140 160 0 200 220 Gjennomsnittsvekt året før Store kukalver blir store elgkyr Bestandens produktivitet er også en funksjon av aldersstruktur Store elgkyr opptrer hyppigere i nord enn i sør
Geografisk variasjon i bestandskondisjon Naturlig dødelighetsrate (%) 60 50 40 30 20 10 0 Dødelighetsrater i Skandinavia Kalv vinter Kalv sommer Voksne årlig Naturlig dødelighet: generelt lav både for kalv (< 10%) og voksne (< 5%) lite relatert til elgtetthet relatert til rovvilttetthet 1. Sammenfall mellom tetthet pr areal og elgens størrelse og reproduksjon i norske kommuner 2. Ikke kun en effekt av tetthetsavhengig næringsbegrensning Stor geografisk variasjon i habitatkvalitet klima, vegetasjon Varierende jakttrykk alderssammensetning 3. En bedre tilnærming er å studere utviklingen i bestandskondisjon innenfor områder
Tetthet og rekruttering (1990-2002)
Tetthet og vektutvikling Troms (1970-2003) 170 Åringsvekt 160 150 140 130 170 120 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 N-Trøndelag 170 160 Nordland Åringsvekt 160 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Åringsvekt 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 170 Oppland 170 Hedmark 160 160 Åringsvekt 150 140 130 Åringsvekt 150 140 130 120 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 170 160 V-Agder 170 Vestfold/Telemark Åringsvekt 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Nedgang: 15-20% Åringsvekt 160 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
Endring i kalv pr ku pr år (%) 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 Endringer i sett kalv pr ku, 1990-2002: Gjennomsnittlig nedgang i Norge: ca 1 % pr år Størst nedgang i kommuner med høy tetthet over tid ca 2-3 % pr år Samme mønster i kommuner med kort (blå) og lang vekstsesong (grønn) 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 Gjennomsnittlig antall elg felt pr kvkm En viss effekt av selektiv jakt
Elgbestanden i Telemark Sett elg pr dagsverk 0.60 0.55 0.50 0.45 0.40 0.35 Telemark Felt Sett 0.55 0.50 0.45 0.40 0.35 0.30 0.25 Skutt per km 2 Nedgang i både kalv per ku og tvillingraten siden 1992 (25%) Telemark 0.30 0.20.9 0.25 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 0.15.8 Økning i stammen fram til ca 1998 År Sett kalv pr ku.7.6 Dobling på 13 år.5 N = 17 17 17 1986 1988 1990 1987 1989 1991 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Rovvilt 1993 1995 og Samfunn 1997 1999(RoSa) 2001
Dagens tilstand: N-Trøndelag 0.9 N-Trøndelag 0.45.9 N-Trøndelag Sett elg per dagsverk 0.8 0.7 0.6 0.5 Sett Felt 0.40 0.35 0.30 0.25 Felt per km 2 Sett kalv pr ku.8.7.6 0.4 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 0.20.5 N = 24 1987 24 24 1989 24 24 1991 24 24 1993 24 24 1995 24 24 24 1997 24 1999 24 24 2001 23 År 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Økning i bestandstetthet i N-Trøndelag gjennom perioden Ingen vesentlig nedgang i kalveproduksjon Fortsatt tilstrekkelig lav tetthet? Forsinket effekt?
Dagens tilstand: Vest- Agder 1.3 0.65.8 V-Agder Sett per dagsverk 1.2 1.1 1.0 0.9 0.8 Felt Sett 0.60 0.55 0.50 0.45 0.40 0.35 Felt per km 2 Sett kalv pr ku.7.6 0.7 Vest-Agder 0.30 0.6 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 År 0.25.5 N = 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Vesentlig reduksjon i bestandstetthet i V-A siden 1992 Forsinket nedgang i kalv pr ku (23%) endringer i elgkyrnes gjennomsnittsalder? forsinkelser i bestandsdynamikken / beitetilbudet?
Tidsforsinket respons i vegetasjonen: Tidsforsinket respons i vegetasjonen Mer enn ett års fôrtilvekst (kapitalen) konsumeres Eks. Villrein - lav Vegetasjonen trenger lang tid for å gjenopprette produksjonsevnen etter intensiv beiting Akkumulert effekt av lang tids intensiv beiting Veksthastigheten til K
Variasjon i habitatkvalitet: En likevekt mellom antall planteetere og vegetasjon over tid er sjeldent realisert Skogforyngelsesareal i Norge, 1900-2000 Habitatvariasjon (variasjon i bæreevnen) Som følge av ytre og indre påvirkning Ytre påvirkning: Permanente endringer i klima og/eller næringsforhold Eks. endret skogbrukspraksis
Indre påvirkning: Variasjon i habitatkvalitet: Permanente (eller langsiktige) endringer i mattilbud som følge av beiting Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Vegetasjon Demografiske forandringer Klauvdyr Tetthet av beitedyr Plantevekst
Variasjon i ovulasjonsrater (1970-2003) Redusert produktivitet -et nytt fenomen? Ovulasjonsrate 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0.0 Agder 70-79 81-85 86-90 91-95 96-00 01-03 Åringsvekt 170 Hedmark 160 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Ovulasjonsrate 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0.0 Hedmark 70-79 81-85 86-90 91-95 96-00 01-03 170 160 V-Agder 170 Vestfold/Telemark 0.5 Vestfold/Telemark Åringsvekt 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Åringsvekt 160 150 140 130 120 110 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Ovulasjonsrate 0.4 0.3 0.2 Rovvilt 0.1 og Samfunn (RoSa) 0.0 70-79 81-85 86-90 91-95 96-00 01-03
Redusert produktivitet - et nytt fenomen? Finland: 0.5 elg pr km 2 (2002) 1,20 Norge: 1.0 elg pr km 2 (2000) 0.5 elg pr km 2 (1980-85) 1.20 Calves per fem ale 1,00 0,80 0,60 Kalv pr ku 1.00 0.80 0.60 Region øst Region sørvest Region trøndelag Region Nord 0,40 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 0.40 1985 1990 1995 2000 2005 Coastal- Finland Inland- Finland Oulu district 0.90 kalv pr ku Lapland 0.65 kalv pr ku (0.70 kalv pr ku)
Hvordan forstå variasjonen i elgens bestandskondisjon i Norge: En hypotese To viktige dimensjoner: Antallet elg i forhold til næringsgrunnlaget Fordelingen av næring mellom sommer og vinter Sommerbeitet styrer fruktbarheten Vinterbeitet styrer dødeligheten Tetthet av elg Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr Fruktbarhet hos voksne elgkyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr
Hvordan forstå variasjonen i elgens bestandskondisjon i Norge: En hypotese H Kalv pr ku Høy Moderat Mengde vinterbeite pr individ L Lav L Sommer- / vinterbeite H % % S V S V
Konklusjon 1. Elgtettheten er større enn noen gang tidligere og elgens kondisjon og reproduksjon er i nedgang i store deler av Norge 2. Økt næringskonkurranse er en sannsynlig årsak til nedgangen 3. Nedgangen er så langt mest fremtredende i området fra Oppland til Vest- Agder, men kan også forventes i andre områder med høy og økende tetthet 4. En reduksjon i elgtettheten gir ikke alltid den forventede positive responsen i bestandskondisjon - på kort sikt! 5. Dette kan skyldes tidsforsinket respons i vegetasjonen som følge av akkumulerte effekter av intensiv beiting over flere år 6. Lange tidsrekker med data på elgens kondisjon, reproduksjon og tetthet er nødvendig for å avklare forsinkelsens størrelse 7. Alternativt kan forsinkelsen skyldes vesentlige endringer i elgens habitat som følge av endringer i skogbruket og/eller endret plantesammensetning som følge av intensiv beiting 8. Begge mekanismene kan i større grad avklares ved at beitetakseringer og vegetasjonsstudier inkluderes som et element i den løpende elgovervåkningen