ÅRSMELDING 2011 SEKSJON FOR LANDBRUK OG NATURFORVALTNING



Like dokumenter
ÅRSMELDING 2013 SEKSJON FOR LANDBRUK OG NATURFORVALTNING. Ved Skålvatnet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

NESSET KOMMUNE KOMMUNAL VILTFORVALTNING

Produksjonstilskudd i jordbruket

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket

MIUETDALEN VILTLAG Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og. Resultatvurdering 2009 ligger som vedlegg i denne saken. Vedlegget er på 7 sider.

Handlingsplan for økologisk landbruk

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Hjorteviltrapport 2017

Landbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Ny målsetting om forvaltning av

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE ".

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anne Berit Skjerve Sæther NESTL IF-AP Karl Oddvar Balvold MEDL

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune april 2018

RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

GAUSDAL KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Innherred samkommune

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

REGLER STORVILTJAKT I HJFF. Elgjakt i HJFF 2018

Osen Og Kortgarden Storviltvald Med Øren gard og Indre Horsgard jaktfelt

Vedtatt på årsmøtet 2008 og supplert av styret Godkjent av Rauma viltnemnd

Årsrapport 2009 SOLLIA VILTSTELLOMRÅDE. En sammenstilling av årets begivenheter

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Informasjon om hjorteviltjakta i Rennebu 2019

MØTEPROTOKOLL. Viltnemnda. Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem. Per Morten Nygård, Anne Karin Hofset

OPPSUMMERING AV ELG-HJORTEJAKTA I FLÅ Flå kommune mai 2019

Veterinærvakt Produksjonstilskudd januaromgangen 2010 Bygdeutviklingsmidler Skogfond SMIL Kurs i miljøplan trinn 2 Fellingsrapport -rådyr

Trøgstad kommune Viltnemnd

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Midt - Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Elgforvaltning i Steigen kommune

Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset. Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

Landbruket i Oslo og Akershus

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

Resultater fra storviltjakta 2016 Averøy kommune

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Søknad om endring av minsteareal for elg - endring av forskrift

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

Trond Rian

Transkript:

ÅRSMELDING 211 SEKSJON FOR LANDBRUK OG NATURFORVALTNING STORMFLO 211

MOLDE KOMMUNE 1. SEKSJONEN Landbruksforvaltninga i Molde kommune ble omorganisert i 23, den er nå en egen seksjon underlagt stabsavdelingen Plan og utvikling. Bemanning ved seksjonen: Inger Aa - sekretær Nils Bjørn Venås - landbruksveileder skog Knut Stenså - landbrukssjef Arnfinn Sørensen - arbeidsformann - skog Andreas Kleve - fagarbeider - skog Seksjonen er nå en av seks seksjoner innenfor avdelingen Plan og utvikling. En av seksjonens arbeidsoppgaver er å bidra til en sunn utvikling av jord- og skogbruksnæringen i kommunen. I tillegg utføres en rekke statlige oppgaver. Seksjonen driver veiledning og planlegging innen jordbruk og skogbruk og har det lokale ansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Det innebærer forvaltningsansvar etter konsesjonslov, jordlov, skoglov, odelslov og en rekke andre lover og tilhørende forskriften som skal styre og regulere landbruksproduksjonen og arealvernet i kommunen. Dette arbeidet skjer i nært samarbeid med næringens utøvere. Som et ledd i dette arbeidet ble det i 1997 opprettet et kontaktutvalg for landbruket i Molde der landbrukets næringsorganisasjoner, plan- og utviklingsstyret og seksjonen er representert. Plan- og utviklingsstyret Landbruksnemnda opphørte som politisk styringsorgan fra 1. januar 24. Det politiske styringsorgan for seksjonen er etter dette Plan- og utviklingsstyret med 11 medlemmer. For perioden 27 211 har plan- og utviklingsstyret denne sammensetning: Medlemmer: H H H FRP FRP SP KRF SV AP AP V Torgeir Dahl (leder) Ingrid Kvande Trond Brunvoll Ann Elida Solheim Per Hanekamhaug Magne Fiske Torgunn J. Nerland Kristine Anna Klokk Theodora Baldvinsdottir Frank Ove Sæther Olbjørn Kvernberg 2

Plan- og utviklingsstyret er kommunens styringsorgan i saker som angår landbrukets arealer og er kommunens beslutningsmyndighet etter de lover og forskrifter som forvaltes av Landbruksdepartementet. Behandling av saker etter landbrukets særlover innebærer ofte store inngrep i den private eiendomsrett og har stor betydning for eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket. I slike saker vil det også ofte ligge sterke interessekonflikter. Derfor er det viktig at de som har slike saker til behandling behersker lover og regler godt og vet hvordan de skal brukes. I tillegg må det utøves et betydelig skjønn basert på fagkunnskaper. Rådmannen fikk etter vedtak i Plan- og utviklingsstyret i sak 2/4 delegert myndighet i medhold av særlov mv. for område landbruk og naturforvaltning. I samsvar med kommunestyrets ønske om maksimal delegasjon ble Rådmannens myndighet etter sak 2/4 delegert videre til Landbrukssjefen i Molde. Det er behandlet til sammen 95 saker i 211. Sakstypene fordeler seg slik i 211 sammenlignet med de 7 siste åra.: Årstall 25 26 27 28 29 21 211 Konsesjonssaker 6 8 9 7 1 11 9 Delingssaker 14 8 17 12 2 29 7 Omdisponeringssaker 2 5 6 2 Bo og driveplikts saker 2 4 3 2 1 Landbruksveger 3 3 7 3 3 Plansaker Forpaktningskontrakter Nydyrkingssaker Motorferdsel i utmark 31* 24 17 18 16 17 1 Vilt/jaktsaker 21 28 3 23 28 2 11 Andre saker 1 3 31 14 4 29 36 Sum 77 81 117 86 116 19 9 I 211 fortsetter arbeidet med den nye kartserien gårdskart. Arbeidet vil bestå i utsending av kart og svarskjema til samtlige ca 5 eiere av gårdsbruk i kommunen. Vi tar sikte på å ajourføre grenser og markslag i de tilfellene vi får melding om avvik. Siden det er bestemt at gårdskartet fra og med år 212 skal danne grunnlag for beregninger av tilskott, er det viktig med en prioritering på dette arbeidet framover. 3

2. JORDBRUKET I MOLDE KOMMUNE - 211 HUSDYR - TALL OG STATISTIKK SISTE 5 ÅR KODE DYRESLAG 27 28 29 21 211 115 HESTER UNDER 3 ÅR 3 28 3 3 18 116 HESTER 3 ÅR OG ELDRE 54 65 68 78 62 12 MELKEKYR 612 595 592 572 532 121 AMMEKYR 124 165 193 18 11 119 ØVRIGE STORFE 1197 1165 1278 1126 112 137 VOKSNE SAUER OVER 1 ÅR 75 619 653 663 688 138 SAUER UNDER 1 ÅR 299 268 342 282 323 133 UTEGÅENDE SAU 22 213 273 324 211 155 AVLSPURKER (MINST 1 KULL) 2 2 21 2 156 AVLSRÅNER (INNSATT I AVL) 1 1 1 152 SLAKTEGRIS (SUM 31/12 OG 1/8) 485 488 815 48 855 153 UNGPURKER OG RÅNER FOR AVL 1 2 2 1 154 SMÅGRIS (SUM 31/12 OG 1/8) 333 397 417 436 441 16 VERPEHØNS (OVER 2 UKER) 436 45 45 53 39 161 LIVKYLLINGER (UNDER 2 UKER) 3 3 168 ENDER/KALKUNER/GJESS 4 2 16 13 18 KANINER 2 13 1 DYRETALL (MIDDEL 31/12 OG 1/8) PRODUKSJONER LEVERANSER SISTE 5 ÅR TEKST 27 28 29 21 211 ANTALL MELKELEVERANDØRER 3 29 27 26 24 MEIERILEVERANSE I TONN 3987 3742 3921 378 3549 SLAKTERILEVERANSE I TONN 262 267 242 232 23 ANTALL STORFE LEVERT TIL SLAKT 63 64 51 539 485 ANTALL GRISER LEVERT TIL SLAKT 1244 128 1337 145 9 ANTALL SAU/LAM LEVERT TIL SLAKT 78 674 617 52 553 De røde tallene er Nortura sine innveide tall. ANTALL MELKELEVERANDØRER OG LEVERANSER 199-211 4

ÅR ANT.PRODUSENT. TOTAL. LEVERING LEV. PR. BRUK 199 63 5.92.74 8.827 1991 62 4.911.549 79.219 1992 61 4.811.757 78.881 1993 59 4.762.22 8.712 1994 57 4.584.419 8.428 1995 55 4.585. 83.364 1996 54 4.347. 8.5 1997 51 4.328. 84.863 1998 49 4.31. 87.959 1999 43 4.17. 95.512 2 4 3.619.351 9.484 21 36 3.598. 99.944 22 35 3.624. 13.571 23 33 3.664. 111.3 24 33 3.721. 112.76 25 31 3.658.927 118.29 26 31 3.92.434 125.885 27 3 3.987. 132.9 28 29 3.742. 129.34 29 27 3.921. 145.222 21 26 3.78. 142.615 211 23 3.549. 147.875 Tabellen viser utviklingen i total og gjennomsnitt leveranse i forhold til antall bruk med melkeproduksjon. Vi ser at leveransen har en liten nedgang for de bruka som fortsetter å produsere melk. Antall bruk som leverte melk i år 211 var 24. Bruk med kvote ved årsskiftet var 27., MELKEKYR I MOLDE 1985-211 12 188 131 119 984 1 92 914 91 893 ANTALL 8 6 4 851 837 831 812 777 783 757 693 644 632 68 65 577 612 612 595 592 572 532 2 ÅRSTALL Det har vært en jevn nedgang i antall melkekyr siden 1985, men det kan se ut som vi har fått en utflating de siste åra. 5

MELKEMENGDE PR. KU I MOLDE 1989-211 LITER 8 7 6 5 4 3 2 1 569 5571 5451 5388 5596 5477 5517 5353 557 554 5425 5223 5587 5736 626 615 6341 6377 6514 6289 6623 6483 6671 ÅRSTALL Melkemengden pr. registrert melkeku har hatt en jevn oppgang de senere år., MELKELEVERANDØRER I MOLDE 1989-211 ANTALL 7 6 5 4 3 2 64 63 62 61 59 57 55 54 51 49 43 4 36 35 33 33 31 31 3 29 27 26 24 1 ÅRSTALL Antall melkeleverandører har minket jevnt siden 1989. Toprissystem på melk og salg av melkekvoter har vært et ledd i sentral regulering av overproduksjon. Det ser nå ut til at nedgangen har avtatt, og at det er de minste produsentene som har sluttet. Det har skjedd en styrt strukturendring innen jordbruket, og denne vil nok fortsette i noen år fremover. 6

, V- FORA SAUER I MOLDE 1985-211 ANTALL 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1367 14 146 1466 1545 1328 1319 1366 1362 1332 1346 1384 1273 136 1285 1268 1269 1214 1222 1145 1119 1153 1145 1128 115 11 17 ÅRSTALL Antall vinterfora sauer har vært ganske stabilt med små variasjoner, det er ingen markert trend i antall sauer i kommunen. HØNS I MOLDE 1985-211 ANTALL 16 14 12 1 8 6 4 2 14461 14543 14492 13715 1475 9915 9487 885 7664 8875 9787 6669 2615 192 1455 1274 18 567 431 453 43 43 436 45 45 53 39 ÅRSTALL Det er nå ingen som driver eggproduksjon i større skala i Molde kommune. 7

AREALBRUK 21 OG 211 - TALL OG STATISTIKK KODE TEKST 21 ANT. BRUK 21 ANT. DAA 211 ANT. BRUK 211 ANT. DAA 21 FULLDYRKA JORD TIL SLÅTT OG BEITE 63 11 196 62 1 93 211 OVERFLATEDYRKA TIL SLÅTT OG BEITE 19 214 2 268 212 INNMARKSBEITE 35 1 118 32 1 22 222 ANDRE GROVFORVEKSTER 3 229 3 295 239 KORN TIL KROSSING 242 BYGG 5 35 4 37 24 VÅRHVETE 247 HØSTHVETE 28 JORDBÆR 3 369 3 36 281 ANDRE BÆR 2 23 1 18 292 BRAKK UTE AV DRIFT (FULLDYRKA) 7 312 3 22 293 BRAKK UTE AV DRIFT (INNMARKSBEITE) 1 2 2 ANNET AREAL 124 5 78 SUM JORDBRUKSAREAL 14 34 13 563 41 MJØLKEKYR/AMMEKYR PÅ UTMARKSBEITE 7 7 1 17 42 UNGDYR AV STORFE PÅ UTMARKSBEITE 15 253 19 289 431-32 SAUER PÅ UTMARKSBEITE 12 2 275 11 2 192 45 HESTER OVER 1 ÅR PÅ UTMARKSBEITE 9 66 8 5 455 HESTER PÅ BEITE 12-16 UKER 2 129 19 95 521 SALG AV GROVFOR, HØY TONN 7 196 8 117 522 SALG AV GROVFOR, SURFOR - TONN 6 791 15 1 47 87 ØKOLOGISK DREVET Fulldyrka og overflatedyrka 4 42 4 465 871 ØKOLOGISK DREVET - Innmarksbeite 4 361 4 268 8

, BRUKEN AV DEN DYRKA JORDA - 211 2% 3% 3%,7% % 3% 82% ENG INNM.BEITE POTET KORN JORBÆR ANNET BRAKK Note: 82 % av jordbruksarealet i Molde er fulldyrka jord, der det dyrkes gras til for. Innmarksbeite har fått en økende andel av jordbruksarealet, dette skyldes nok mest omlegging av reglene for produksjonstillegg, der innmarksbeite er gitt større vekt ved utregning av tilskott. Ønsket om økt bruk av beitearealer er forankret i flere interesser som: Mindre kunstgjødsel, kulturlandskapspleie og dyrehelse., ENG OG BEITEAREALER 199-211 DAA 16 14 12 1 8 6 4 2 ÅRSTALL Engareal Beite 9

, KORN - AREALER 199-211 12 1 8 DAA 6 4 2 ÅRSTALL Korn, Note: Det stadig stor aktivitet i jordbærproduksjonen i kommunen. En liten nedgang i 28 skyldes nok at det er blitt større behov for vekstskifte etter flere år med ensidig produksjon. 1

JORDBRUKET GENERELT: FORURENSING FRA JORDBRUKET: Vi er ikke kjent med at det har vært ukontrollerte utslipp av husdyrgjødsel eller pressaft fra gårdsbruk i Molde i 211. Dette kan tyde på at vi er på høyde med kravene det stilles til oss på dette feltet. Høsten 211 var det vanskelig å få ut husdyrgjødsla til rett tid. Det ble gitt 5 dispensasjoner fra forskrift om spredning av husdyrgjødsel 7 (spredetidspunkt 1. september). AVLING OG VEKSTFORHOLD ÅR 211: Det ble meldt om tilnærmet normale avlinger av grovfor i 211. OMSETTING AV MELKEKVOTER: Det ble solgt 3 melkekvote i Molde i 211. MOLDE KOMMUNE ÅRSOVERSIKT 211 DIVERSE TILSKOT I JORDBRUKET DIVERSE TILSKOT UTBETALT ANTALL SØKN. 21 TILSK.KR 21 ANTALL SØKN. 211 TILSK.KR 211 REGIONALT MILJØPROGRAM 15 211 739 26 318 214 DRIFTSTILSKUDD I MELKEPRODUKS. 27 2 28 6 25 2 315 7 PRODUKSJONSTILLEGG HUSDYR 45 3 547 575 45 3 651 156 KJØTTFEPRODUKSJON 8 168 1 9 199 98 AREAL OG KULTURL.TILLEGG GROVF. 65 4 515 485 67 4 922 42 TILSKUDD VETERINÆRVAKTER 1 73 578 AVKORTINGER/TREKK 65-195 67-21 SPESIELLE MILJØTILTAK 86 422 41 142 TILSK. DYR PÅ BEITE OG UTMARKSB. 53 988 61 54 1 77 315 AVLØSERORDNINGEN 44 1 948 184 45 2 72 375 BU-TILSKOTT 2 46 848 SYKEAVLØSNING 14 522 366 13 46 617 ANDRE TILSKUDD OG ØKOLOGISK 251 8 195 283 SUM 15 786 667 15 847 184 11

3. SKOGBRUKET I MOLDE KOMMUNE 211 HOGSTKVANTUM TØMMER FOR SALG 1978-211 M3 35 3 25 2 15 1 5 ÅRSTALL HOGSTKVANTUM Hogstkvantumet for salg i 211 var 174 m3. Størstedelen av hogsten i 211 var granhogster hos private skogeiere og administrert av Allskog. På grunn av at hogsten stort sett blir utført av hogstmaskiner som komme fra andre distrikt, vil hogsten i åra framover variere mye fra år til år avhengig av om vi har hatt besøk av hogstmaskiner det året eller ikke. I tillegg til det oppgitte salgskvantumet blir det også hogd en del tømmer til eget bruk og foredling på gardssager. Mesteparten av vedhogsten til eget bruk eller privat salg kommer også i tillegg til det oppgitte hogstkvantum. Grovt vurdert kan dette til sammen dreie seg om ca 25 m3. Salgskvantumet fordelt på treslag de fem siste årene: TRESLAG 27 28 29 21 211 FURU m3 og % 1233 44 579 35 428 9 117 1 25 24 GRAN m3 og % 1389 5 139 62 4137 9 9953 89 1429 82 LAUV m3 og % 172 6 56 3 1 1 121 1 61 4 SUM m3 og % 2794 1 1674 1 4575 1 11244 1 174 1 Ved til eget brensel eller privat salg er ikke med i dette kvantumet. Den prosentvise andelen av lauvtrevirke er derfor større i virkeligheten enn det som oversikten viser. På sikt er det naturlig at andelen gran øker i forhold til furu etter hvert som flere av skogreisingsfeltene blir hogstmodne. 12

SKOGKULTUR OG HOGST MOLDE KOMMUNE 21-211 SKOGTILTAK 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Planting 172 121 137 12 112 97 21 35 32 24 27 Markberedning 58 28 9 342 4 14 16 Etterarbeid 373 674 1773 137 426 128 711 738 592 29 Flaterydding Grøfting 4 3 3 25 1 Gjødsling 18 58 44 1 4 Hogst (1)m3 4,3 7,2 5,3 6,2 1,8 5,2 2,8 1,7 4,6 11,2 1,7 Skogkulturen er oppgitt i dekar, mens hogsten er oppgitt i tusen kubikkmeter SKOGKULTUR 211 har vært et år med lav skogkulturaktivitet. Dette skyldes at de to stillingene som skogsarbeidere i Molde kommune står ubesatte etter at både Andreas og Arnfinn sluttet Tidlig i 211. Dette viser at en er helt avhengig av arbeidskraft for å opprettholde aktiviteten. DAA 1 4 1 2 1 8 6 4 2 PLANTING OG MARKBEREDNING 1974-211 ÅRSTALL PLANTING MARKBEREDNING 13

SKOG TILTAK STATLIG TILSKUDD TIL SKOGKULTUR MOLDE KOMMUNE 22-211 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Planting 4% 5% 5% 5% 5% 5% 5% Markberedning 11 16 16 2 2 2 2 2 2 Etterarbeid 135 16 2 2 2 2 2 2 2 Flaterydding Grøfting 2% 3% 3% 3% 3% 3% Gjødsling 3% 3% 3% 3% 3% 3% Kunstig kvisting 2 25 25 25 25 25 25 25 Etter et år uten statstilskudd i det hele (23), var det igjen tilskudd til en del tiltak innenfor skogkultur. Aktiviteten i de forskjellige tiltakene viser tydelig hvor viktig tilskudd er for å holde oppe aktiviteten. Skogbruk er en langsiktig produksjon der investeringer gjort i dag ikke kan realiseres før om 6 til 1 år, og det er ut fra et slikt perspektiv at en mener samfunnet må bidra med tilskudd til disse investeringene.. OFFENTLIG TILSKUDD TIL SKOGBRUKET MOLDE KOMMUNE 22-211 SKOG TILTAK 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Skogkultur 169 339 259 139 56 246 16 134 21 Skogsveger 827 178 18 6 395 17 396 Skogbr.planer 75 271 Drift i bratt ter 55 Tynning Felling av lauv Sum 996 233 339 277 199 56 246 135 575 417 Tilskuddene er oppgitt i hele tusen kroner. SKOGBRUKSPLANER I 21 har vi fått fullført ny runde med nye skogbruksplaner til skogeierne i Molde kommune. Hele 8 % av skogarealet har nå fått ny skogbruksplan med miljøregistreringer. Det er skogeiernes egen organisasjon Allskog som har utført arbeidet og samtlige av planene skal nå være tilsendt skogeierne. Planene vil være til god hjelp for skogeierne og kommunen vil også ha stor nytte av dette arbeidet. 14

6. VILTFORVALTNING ARBEID MED SKADET VILT Viltforvaltningas arbeid består også av en praktisk del. Arbeidet med ettersøk av skadet vilt har i året som gikk hatt et omfang på 55 oppdrag. I tillegg kommer de oppdraga som Mesta tar seg av der dyra ligger døde i eller ved veibanen. Det er for det meste rådyr som er trafikkofrene, men også rev, hjort, elg og grevling har i året som gikk lidd traffikkdøden langs veiene i Molde. Det er engasjert 5 godkjente ettersøksekviparsjer, og i samarbeid med politiet har vi et apparat som fungerer meget godt. I mange av oppdragene er det til uunnværlig nytte å ha med seg en godkjent ettersøkshund som kan spore opp de skadde dyra. JEGERPRØVE Viltforvaltninga har arrangert to jegerprøveeksamener i 211, med til sammen 23 deltakere. Av disse var det 2 som bestod prøven på første forsøk. FELLINGSRESULTAT FOR HJORT I MOLDE KOMMUNE 211. For sesongen 211 var det for hjortejakt godkjendt 9 vald med til sammen 356 fellingstillatelser. Av disse 356 fellingstillatelsene ble det skutt 21 dyr, noe som gir en fellingsprosent på 6,. AVSKYTING HJORT - MOLDE KOMMUNE 21-211 Felte dyr 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Eldre hanndyr 35 2 21 22 29 29 36 44 4 41 29 1 ½ års hanndyr 19 28 28 28 34 28 38 37 44 33 35 Hannkalv 33 3 18 18 27 26 27 36 35 46 3 Eldre hunndyr 22 27 25 25 22 4 27 5 58 56 51 1 ½ års hunndyr 8 16 24 19 27 2 26 34 37 52 23 Hokalv 17 25 22 23 25 25 34 5 35 3 42 Sum 134 146 138 135 164 168 188 251 249 258 21 Tildelt antall 26 221 22 23 232 238 245 318 353 356 356 Fellingsprosent 65 66 63 59 71 71 76,7 78,9 7,5 72,5 6, Totalt areal som er godkjent for hjortejakt i Molde kommune er 312.33 dekar, noe som gir 6,7 felte dyr pr. 1. dekar. Fra kommunalt hold ønsket vi å øke avskytingen av hjort i kommunen. Dette har vi lyktes med men ennå kunne uttaket vært større. Aldersmessig er årets jaktresultat bra når det gjelder kalv/ ungdyravskytinga med til sammen 62 %, og med et totalt hanndyruttak på 45 %. Denne avskytinga medfører en meget god utnytting av produksjonen samtidig med at andel produksjonsdyr i vinterstammen er høy. 15

Det er utført veiing av ungdyr og kalv i fem år og vi mener nå at vi ser en viss nedgang i vektene på både ungdyr og kalv de 4 siste åra. AVSKYTING AV HJORT I MOLDE KOMMUNE 211-21 DYR Voksen ho 24% Hannkalv 14% 1 1/2 hann 17% Hannkalv 1 1/2 hann Eldre hann 1 1/2 ho 11% Hokalv 2% Eldre hann 14% Hokalv 1 1/2 ho Voksen ho Vekter hjort 21-211 6 5 Kilo 4 3 2 1 Hokalv Hannkalv Ho 1 1/2 år Ha 1 1/2 år 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 år 16

FELLINGSRESULTAT FOR ELG I MOLDE KOMMUNE 211. 211 var det 16 året med ordinær elgjakt i Molde kommune. Elgbestanden i Molde har nå mest sannsynlig hatt en nedgang de siste åra. Gjemnes og Nesset har hatt økning i elgobservasjoner de to siste årene og noe av denne økningen skyldes utvandring fra Molde kommune. AVSKYTING ELG - MOLDE KOMMUNE 21-211 Felte dyr 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Eldre hanndyr 6 8 5 6 2 5 7 6 4 5 6 1 ½ års hanndyr 4 2 4 6 9 5 2 1 2 3 Hannkalv 9 8 7 4 4 4 6 4 5 5 4 Eldre hunndyr 3 4 3 7 7 4 6 5 4 1 6 1 ½ års hunndyr 1 2 1 2 2 6 4 5 5 3 2 Hokalv 3 4 8 7 8 8 7 4 3 1 5 Sum 26 28 28 32 32 27 35 26 22 17 26 Tildelt antall 3 37 41 49 5 52 52 51 53 53 53 Fellingsprosent 86,7 75,7 68,3 65,3 64 52 67,3 51 41,5 32 49,1 Totalt er det nå skutt 361 elger under ordinær jakt her i kommunen, samtidig som det er felt 44 dyr etter trafikkskader, sykdom, feilskyting og ulovlig jakt. Kjønnsfordelingen totalt er 21 hanndyr og 195 hunndyr. For å få en viss oversikt over om vekten på elgkalver og ungdyr forandrer seg etter som elgtettheten øker, er jegerne pålagt og veie slaktene. Slaktevekten på elgkalv har hatt en dramatisk nedgang de siste 1 årene, fra 7 kg i 2 til 43 kg i 27. De fire siste årene har vekten stabilisert seg rundt 5 kg. Hva denne nedgangen skyldes er vi usikre på, men mest sannsynlig er det helsemessige årsaker til dette. Fra 27 har vi sendte vi inn alle miltene til elgkalvene for å prøve å finne årsaken til vektforandringene. Over halvparten av de innsendte dyra hadde positivt resultat i forhold til anaplasma, en sjukdom som medfører at kalvene tar opp næring i foret veldig dårlig. Veiing av kalv og ungdyr skal fortsette i åra fremover, og disse opplysningene kan gi oss nyttig informasjon og si oss noe om utvikling i næringsgrunnlag, forandring i kalvetidspunkt m.m. Alle jegere som jakter storvilt i Molde kommune skal fylle ut sett elgskjema. Det er jaktansvarlig som har ansvaret for at skjemaet blir utfylt og sendt inn til viltforvaltninga. Denne ordningen fungerer bedre og bedre for hvert år, men fortsatt er det enkelte vald som ikke er nøyaktig nok med dette arbeidet. Det som er det største mangelen er at enkelte fyller ut skjema bare de dagene de ser elg, men for at resultatene kan brukes fullt ut for å beregne elgstammens størrelse er det viktig at skjemaet også føres de dagene en er på jakt men ikke ser elg. 17

Vekter elg 2-211 Kg 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Hokalv Hannkalv Ho 1 1/2 år Ha 1 1/2 år År AVSKYTING ELG I MOLDE KOMMUNE 211-26 DYR Voksen ho 23% 1 1/2 ho 8% Hannkalv 15% 1 1/2 hann 12% Hannkalv 1 1/2 hann Eldre hann Hokalv 1 1/2 ho Hokalv 19% Eldre hann 23% Voksen ho 18

FELLINGSRESULTAT FOR RÅDYR I MOLDE KOMMUNE 211. 211 var et år med lav avskyting av rådyr i kommunen. Totalt ble det felt 129 rådyr i 211. AVSKYTING RÅDYR - MOLDE KOMMUNE 21-211 Felte dyr 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Eldre hanndyr 86 46 52 71 9 54 17 57 74 69 63 Hannkalv 37 22 32 22 33 2 4 27 25 17 17 Eldre hunndyr 44 33 38 57 39 42 64 44 42 36 31 Hokalv 2 18 3 21 24 22 4 26 19 21 18 Sum 187 119 152 171 186 138 251 154 16 143 129 Totalt godkjent areal for rådyrjakt var 312.33 dekar, noe som gir 4,1 felte dyr pr. 1. dekar. 19