Courtesy of Coen Ritsema,



Like dokumenter
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln

Rød og hvit trådklubba (Typhula spp.) Rosa snømugg (Microdochium nivale) Typhula incarnata

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Hvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig?

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Hekseringer. Av Bert Sandell og Tatsiana Espevig, NIBIO

Hvor mye vann bruker graset?

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Low-input greener med god spillekvalitet

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Vitgröe. Bekjemping eller kultivering? Vitgröe. (Poa annua): Vän eller fiende? Trygve S. Aamlid Ogräs eller kulturgräs? Innehåll

ULTRA PERFORMANCE ENERGY CLEAR CC6700 DEN ULTIMATE KLARLAKKEN FOR RASKE PROSESSER OG HØY YTELSE

Revus Erik Høstmælingen

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Gjødselprodukter og biostimulanter til sandbaserte golfgreener

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

FIRST LEGO League. Härnösand Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Kontroll av sjukdommar i et IPM perspektiv

Bruksanvisning för fjärrströmbrytare Bruksanvisning for fjernstrømbryter

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen

Reetablering af greener efter vinterskader

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Fordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon:

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Vanning av gress på golfbaner. NGA anleggsseminar, 25.nov Trygve S. Aamlid

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

«Filt og filtkontroll"

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Vanning til grønnsaker

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Bevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

FIRST LEGO League. Härnösand Östbergsskolan. Lagdeltakere:

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Bioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Crack propagation under combined thermal cycling and mechanical loading (CTC - ML)

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Fosforutvasking fra organisk jord

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

TEKSET 12-13/ world leading solutions for cleaner oceans. Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i. praksis. Lars Rohold Scanship

Vinterpåkjenninger på golfbaner i Norden

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

Prioriterade järvprover från Jämtland

Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Forfedre av. Agnete Aronsdotter

Bekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?

INSEKTSGARDIN ROLLO FÖR FÖNSTER

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mai PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

Matematisk statistik 9 hp, HT-16 Föreläsning 12, Hypotesprövning

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Transkript:

3.1.211 Törrflecker, hydrofobistet Törrflecker, (vattenavstötning vattenavstötning)) och verknad av på golfbanor Trygve S. Aamlid En fairway kan bli som en eneste stor törrfleck Courtesy of Coen Ritsema, Hydrofobisitet skyldes at organiske molekyler legger sig som en kappe rundt jordjord- (sand (sand--) partiklerna Courtesy of Tammo Steenhuis, Cornell University Var kommer det hydrofobe, organiske materialet från? Courtesy of Tammo Steenhuis, Cornell University Courtesy of Paul Hallett, Scottish Crop Research Institute Vattnet vil inte trenge ned i jorden (sanden) Courtesy of Maria Draglia, Oregon State University 1

Graden av hydrofobisitet Graden av hydrofobisitet bestemmes ved vanndråpetest WDPT: Water droplet penetration time Wettable Slightly water repellent Strongly water repellent Severely water repellent Extremely water repellent Water droplet penetration time < 5 sec. 5 6 sec. 1 1 min 1 min 1 time > 1 time Aktuell hydrofibisitet: Bestemmes like etter at prøven er tatt inn Potensiell hydrofobisitet: Bestmmes etter tørking i to døgn ved romtemperatur Dekker et al. 21 2

Hva kan hydrofobisitet føre til? Törrflecker Redusert infiltration Större ytavrenning Dårlig utnytting av bevattningssystemet Redusert greenkvalitet Større utläkning av gjødsel och bekämpingsmedel på grunn av finger flow Uttörkning förer til vattenavstötning Vattenavstötning oppstår när vatten- innholdet i jorden kommer under et visst nivå. Vi må inte la sandbaserte greener törke for mycket ut. Bevattna lite och ofte? Irrigation strategies Vad er et? (Wetting agent / soil surfactant) CH 3 HO (CH 2 CH 2 O) x (CH 2 CHO) y (CH 2 CH 2 O) x H Etylen-oksyd EO Propylen-oksydoksyd PO Etylen-oksyd EO Hydrofil Hydrofob Hydrofil Non-ionic EO/PO block copolymer surfactant Vätmedlet legger sig rundt dom hydrofoba jord (sand) partiklerna I åren 26-28 28 har vi prövat ut dessa på våre forsöksgreener (28) Primer 64 (26) (Revolution (27)) Thin Continuous Film 3

Förste delen av växtssesongen 28 var ekstremt törr Daily mean temperature, C 25 6 2 15 1 5 5 4 3 2 1 Daily rainfall, mm Til tross for bevattning med 85 mm (= fordunstning) i mai, såg greener utan organisk material i rotsonen slik ut 1.juni 28 Daily rainfall, mm Daily mean temperature, C Greenene var ekstremt vattenavstötande. WDPT opptil 1 timme, mest på 3-5 cm djup Reperasjon av tørkeskadde greener med vætemiddel, 28 4.juni blev dessa rutor delad inn i fire och fölgende behandlingar startad: 1. Ikke 2., 25 l i 8 vann/ha en gang pr vecka i juni (totalt 4 gonger) A. Ingen luftning B. Spiking til 5 cm djup för var tilførsel av Reperasjon av tørkeskadde greener med vætemiddel, 28 Rutorna blev bevattnad var eller var annan dag med eksakt like mye vatten, tilsvarende 1.6 x fordunsting från fri vattenyta 4.juni (før behandling) a) Med 1 June No No aeration b) Aeration 16 No June aeration Uten c) 25 June Uten lufting Aeration 1.juni (efter en behandling) Med Utan luftning Uten 16.juni (efter två behandlingar) 24.juni (efter tre behandlingar) Med Uten Uten lufting Fran og med 14.juni: Naturlig nederbörd Med Utan luftning Uten 4

4.juni a) 1 June 18.august Utan Med luftning No No aeration b) Aeration 16 No June aeration c) 25 June Aeration 1.juni Med Utan lufting I forsöken med Primer 64 och Revolution studerte vi verknaden av n på greener med och utan organisk material I rotzonen Utan 16.juni Utan luftning Konklusjon: No aeration No surfactant Aeration 24.juni No aeration Med No surfactant Aeration er et effektivt för att reparera törkflecker / törkeskadade greener. Visuell respons kan förväntes i löpet av ca 2 veckor. verkar inte mer effektivt om det kombineras med luftning Fokus på utläkning av svampmedel (och nitrat) Forsöken blev genomförd i lysimteranlägningen på Bygging av anlegget, juli-august 23 Landvik Bygging av anlegget, juli-august 23 USGA profil Olika typer organisk material Utläkning 5

Forsöksplan ved utprovning av Primer 64, 26 FAKTOR 1: Växtmedium 1. Ren sand utan organisk material 2. Green Mix (2 vikt% hage/park-kompost) FAKTOR 2: Svampmedel / A. Iprodione (Rovral 75 WG), 2 kg = 1.5 kg a.i./ha B. Som A, med med månedlig tillförsel av vätmidlet Primer 64 (19 l Primer 64 i 75 l vätska / ha) C. Azoxystrobin + propiconazole (Amistar Duo) 3 l/ha =.6 +.375 kg a.i. /ha. D. Som C, med med månedlige tillförsel av vätmedlet Primer 64 (19 l Primer 64 i 75 l vätska /ha) Helhetsinntryck genom sesongen 26 Turf visula merit (1-9) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 (middel av to fungicides) Straight sand without WA Straight sand with WA Green Mix without WA Green Mix with WA Primer 64 førte til bedre turfkvalitet genom den törra växtsesongen 26 Mer variabel verknad av Primer 64 efter at regnet satte inn i august-september Landvik, 5. juli 26 Ren sand med Primer 64 Green Mix med Primer 64 Ren sand uten Primer 64 Green Mix uten Primer 64 Tid for vanndråpe att trenga ned i växtmassen Ren sand, uten Primer 64 Ren sand, med Primer 64 Green Mix, uten Primer 64 Green Mix, med Primer 64 Djup 1 cm 2 cm 3 cm 5 cm 1 cm 6 min 11 sec. 21 min 4 sec. 3 min 15 sec. 2 min 5 sec. 3 sec. 44 sec. 37 sec. 21 sec. 11 sec. 2 sec. 8 min 51 sec. 1 min 46 sec. 28 sec. 5 sec. 2 sec. 3 sec. 2 sec. 2 sec. 2 sec. 2 sec. Hydrofobisitet bare i filtlaget på Green Mix ruter, men ned til 5 cm på rutor utan organisk material. Hydrofobisitet ble fullstendig fjernet ved bruk av Primer 64 på Green Mix rutor, og signifikant redusert på rene sandrutor. Genomsnittlig vatteninnhold på olika djup, sept. 26 Straight sand without WA Straight sand with WA 1 cm 3 cm 5 cm 8 cm Om hösten var de mer sjukdom på ruter behandlade med Primer 64 enn på obehandlade rutor! Green Mix without WA Green Mix with WA 1 2 3 4 5 6 7 % soil water content (w/w) Primer 64 förde til högare vatteninnhold i filtlaget. Dette er negativt om hösten! Genomsnittlig vatteninnhold på större djup lite påverkad 12.5 cm 17.5 cm 22.5 cm 27.5 cm 6

Våren 27: Prosent angrepp av snömögel (Microdochium nivale) % svamp Ikke 31 % Primer 64 64 % Utläkning av svampmedel: Det var praktisk talt ingen utläkning fran rutor med 2% kompost vekstmediet Men hva med rutor med ren sand? Hadde vätemedlet nogon effekt? Concentration, ug/l Veknad av vämedel på utläkning av azoksystobin (Amistar Duo) från sandrutor utan organisk material 8. 7. 6. 5. 4. 3. 2. 1.. 91% 98% 72% 26% 16 14 12 1 8 6 4 2 Total leaching, ug/m2 Concentrati on, ug/l Total, ug/m2 Veknad av vämedel på utläkning av propiconazole (Amistar Duo) från sandrutor utan organisk material Concentration, ug/l 2. 1.. 78% 42% 81% 47% 3 25 2 15 1 5 Total leaching, ug/m2 Concentrat ion, ug/l Total, ug/m2 Juni 6: Efter två sprutningar med Jul i 6: Efter två sprutningar med Oct 6 and Apr 7: Efter fem sprutningar med Juni 6: Efter två Jul i 6: Efter sprutningar med två sprutningar med Oct 6 and Apr 7: Efter fem sprutningar med Concentration, ug/l Veknad av vämedel på utläkning av iprodione (från Rovral / Chipco Green) från sandrutor utan organisk material 5. 4. 3. 2. 1.. 62% Juni 6: Efter två sprutningar med 99% Jul i 6: Efter två sprutningar med Insignificant increases Oct 6 and Apr 7: Efter fem sprutningar med 25 2 15 1 5 Total leaching, ug/m2 Concentrati on, ug/l Total, ug/m2 Konklusjoner Innblanding av 2 vikt% velomdannet kompost i vekstmediet reduserte fungicidutläkningen med 99.9 % jevnförd med rotsoner med ren sand. Från rotsoner med kompost blev aldri EU s grenseverdier for pesticider i utläkningsvatten överskridet. Ruter med ren sand var mer hydrofobe (utvicklad flere törrflecker), spesielt under filtlaget, enn rutor med kompost eller torv. Dette viser at hydrofobisiteten skyldtes det organiske materialet produsert av plantene, og ikke det organiske materialet som var i komposten ved bygging av greenen. 7

Konklusjoner (forts.) Vætemidlene Primer 64 førte til battre turf-kvalitet, og 8-99 % mindre svamputläkning från rotsoner med ren sand. Primer 64 økte vatteninnholdet i filtlaget om høsten og gav dermed mera snömögel nesta vår. Vätmedel bør användes rutinemessig på greener utan organisk materiale eller uorganiska tilsetningsstoff til rotsonen. 8