Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid Fafo

Kristine Nergaard og Arne Pape Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid Fafo

Kristine Nergaard og Arne Pape Norsk Tjenestemannslag, organisasjonsmodell og praktisk fagforeningsarbeid Fafo-rapport 202

Forskningsstiftelsen Fafo 1996 ISBN 82-7422-161-3 2. opplag 1998 Omslag: Jon S. Lahlum Omslagsfoto: Jon S. Lahlum Trykk: Falch Hurtigtrykk 2

Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Problemstillinger og undersøkelsesopplegg... 7 1.1 Problemstillinger... 7 1.2 Undersøkelsesopplegg... 9 Kapittel 2 NTLs organisasjonsform... 11 2.1 Statsforvaltningen og NTLs organisasjonsform... 12 2.2 Landsforeningene... 13 2.3 Foreningene... 15 2.4 Overenskomstområdet... 15 2.5 Konklusjon... 16 Kapittel 3 Arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling... 17 3.1 Arbeidsdelingen mellom NTL og LO/LO Stat... 17 3.2 Formell arbeidsdeling mellom ulike organisasjonsledd i NTL... 18 3.3 Tidsbruk på forbundskontoret... 22 3.4 Tidsbruk i landsforeningene... 23 3.5 Tidsbruk i avdelinger og foreninger... 28 3.6 Kontaktmønstret mellom NTLs organisasjonsledd på ulike nivåer... 29 3.7 Konklusjon... 32 Kapittel 4 Økonomi... 34 4.1 Hva bruker forbundet pengene til?... 35 4.2 Overføringer til organisasjonsleddene... 36 4.3 Hva bruker foreningene og avdelingene pengene til... 38 4.4 Konklusjon... 39 Kapittel 5 Samarbeid med andre organisasjoner... 41 5.1 Organisasjoner på arbeidsplassen... 41 5.2 Samarbeid og kontakt med andre organer innen fagbevegelsen... 46 5.3 Konklusjon... 48 3

Kapittel 6 Rekruttering og medlemsutvikling... 50 6.1 Medlemsutvikling og organisasjonsgrad... 50 6.2. Rekrutteringssituasjonen i grunnorganisasjonene... 53 6.3 Rekrutteringsgrunnlaget... 55 6.4 Problemer i vervearbeidet... 56 6.5 Konklusjon... 59 Kapittel 7 Kurs og skolering... 61 7.1 Omfang... 61 7.2 Finansiering... 62 7.3 Vurderinger fra grunnorganisasjonene... 62 7.4 Konklusjon... 64 Kapittel 8 Arbeidsforholdene til tillitsvalgte... 65 8.1 Rekruttering av tillitsvalgte... 67 8.2 Tid til fagforeningsarbeid... 67 8.3 Hjelpen fra landsforening/forbundskontoret... 68 8.4 Vurdering av muligheter til å drive fagforeningsarbeid... 70 8.5 Konklusjon... 70 Kapittel 9 Problemer og utfordringer... 72 Vedlegg Spørreskjema 1: Til avdelinger/foreninger med 25 betalende medlemmer eller mer... 75 Spørreskjema 2: Til avdelinger/foreninger med 10-24 betalende medlemmer... 79 4

Forord Norsk Tjenestemannslags landsmøte 1994 vedtok å iverksette et organisasjonsprosjekt som skal vurdere ulike aspekter ved forbundets organisasjon. Organisasjonsprosjektet skal blant annet vurdere organisasjons- og informasjonsarbeidet, arbeidsvilkårene for tillitsvalgte, opplæringsvirksomheten, arbeidsfordelingen mellom ulike organisasjonsledd i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og økonomiske konsekvenser. NTL har engasjert Forskningsstiftelsen Fafo til å bistå forbundet i dette arbeidet. Denne rapporten er utarbeidet av Fafo på oppdrag av NTLs organisasjonsprosjekt, og er en beskrivelse av nåsituasjonen i forbundet. Tema som tas opp er dagens organisasjonsmodell, hvordan den ser ut og hvorfor. Videre ser vi på den formelle og faktiske arbeidsdelingen mellom organisasjonsleddene og hvilke oppgaver organisasjonsledd på ulike nivåer bruker tid på. Rapporten tar for seg økonomien i organisasjonleddene, og ser på hva pengene brukes til. Vi ser på opplæringsvirksomheten, tillitsvalgtes arbeidsvilkår, medlemsutviklingen og vervearbeidet. Avslutningsvis oppsummeres undersøkelsen med de viktigste utfordringene for forbundets organisasjon og øvrige problemstillinger rapporten tar opp. Disse skal danne grunnlag for en diskusjon av forbundets framtidige organisasjonsmodell. Basis for rapporten er en spørreundersøkelse blant avdelinger og foreninger, intervjuer i de største landsforeningene, intervjuer på forbundskontoret og skriftlig materiale fra forbund og landsforeninger. Jan Werner Hansen, Rolf Herman Longnes og Reidun Aamland Andersen i NTL har vært Fafos kontakter i arbeidet, og takkes for all hjelp underveis. NTLs organisasjonskomite og førstesekretær i NTL, Arne Klausen, takkes for kommentarer til rapportutkast. Vi takker også alle tillitsvalgte som brukte tid til å fylle ut spørreskjemaet og tillitsvalgte på landsforenings- og forbundsnivå som stilte opp til informantintervjuer. Jon S. Lahlum i Fafos publikasjonsavdeling har klargjort rapporten for publisering. Forfatterne står alene ansvarlig for rapportens innhold og for eventuelle feil og mangler. Oslo, september 1996 Kristine Nergaard Arne Pape 5

6

Kapittel 1 Problemstillinger og undersøkelsesopplegg 1.1 Problemstillinger NTLs landsmøte i 1994 vedtok å iverksette et organisasjonsprosjekt. Utgangspunktet for prosjektet er endringer i lønnstakergrupper og arbeidsgiveres organisering, og målet er økt rekruttering og best mulig ivaretakelse av medlemmene. Blant de forhold som landsmøtet ønsket vurdert var: organisasjons- og informasjonsarbeidet herunder verving og profilering arbeidsvilkårene for tillitsvalgte opplæringsvirksomheten arbeidsfordelingen mellom ulike organisasjonsledd i NTL økonomiske konsekvenser på alle nivåer For å skaffe nødvendig informasjon om disse forholdene ble Forskningsstiftelsen Fafo bedt om å bistå NTL i utredningsarbeidet. Denne rapporten er en gjennomgang av NTLs organisasjon, og er utarbeidet på grunnlag av intervjuer i landsforeningene, en spørreundersøkelse blant avdelinger og foreninger, intervjuer på forbundskontoret, tidligere utredninger og annet skriftlig materiale. Rapporten starter med en gjennomgang av forbundets organisasjonsstruktur og organisasjonsområde, og tar for seg de ulike prinsipper som ligger til grunn for NTLs organisasjonsstruktur (kapittel 2). Forbundets arbeidsoppgaver og arbeidsdelingen mellom ulike organisasjonsledd er tema i kapittel 3. Problemstillinger som tas opp er blant annet hvilke typer arbeidsoppgaver ulike organisasjonsledd bruker tid på og den formelle og faktiske arbeidsdeling som finnes mellom landsforening og avdeling og mellom forbundskontor og landsforeningen. I kapittel 4 ser vi på fordelingen av kontingentmidler mellom ulike nivåer i forbundet, og vi går også igjennom hvordan ulike organisasjonsledd bruker midlene. I neste kapittel går vi gjennom de kontakter og det samarbeid NTLs organisasjonsledd har med andre organisasjoner og organer. Her ser vi både på det arbeidsplassbaserte samarbeidet med andre arbeidstakerorganisasjoner i og utenfor LO og 7

den kontakt organisasjonsleddene har med fagbevegelsens ulike organer på regionalt og lokalt nivå. Deretter tar vi opp medlemsutvikling og rekrutteringssituasjon (kapittel 6), for så å se på opplæring og skolering (kapittel 7) og tillitsvalgtes arbeidssituasjon (kapittel 8). Vi ser på utviklingen av forbundets medlemstall og medlemsandeler i statlig sektor, samtidig som vi spør lokale organisasjonsledd om rekrutterings- og vervesituasjonen innen deres område. Når det gjelder skoleringsvirksomheten går vi igjennom hva som faktisk gjennomføres av skolering, hvordan denne finansieres og hva som eventuelt er årsak til manglende skolering blant lokale tillitsvalgte. For å si noe om tillitsvalgtes arbeidssituasjon ser vi blant annet på hvor fornøyd eller misfornøyd lokale organisasjonsledd er med den hjelp forbund og landsforening yter lokale organisasjonsledd. Vi tar også opp andre forhold knyttet til den daglige drift av lokale organisasjonsledd; rekruttering av tillitsvalgte, ulike problemer knyttet til lokal fagforeningsaktivitet og i hvor stor grad lokale tillitsvalgte har tilstrekkelig tid til å drive fagforeningsarbeid. Rapporten avsluttes med å peke på det vi oppfatter som de viktigste problemer og utfordringer forbundet står overfor (kapittel 9). Disse danner grunnlag for debatten om organisasjonsstruktur som skal gjennomføres i forkant av landsmøtet i 1998. Grunnlaget for gjennomgangen av NTLs organisasjonsstruktur er erfaringer og vurderinger fra tillitsvalgte i formelle organisasjonsledd på ulikt nivå i forbundet. Det er ikke gjennomført noen medlemsundersøkelse, og vi har heller ikke hentet synspunkter fra tillitsvalgte på lavere nivå enn avdelinger. Det første betyr at vi ikke kan si noe om hvordan medlemmene oppfatter NTLs medlemstilbud, for eksempel når det gjelder faglig fellesskap, hjelp fra tillitsvalgte og organisasjonens rolle i medvirkningssaker, lønnsspørsmål og samfunnspolitisk engasjement. En undersøkelse av medlemmenes tilfredshet med forbundet ligger heller ikke innenfor organisasjonsprosjektets mandat. At tillitsvalgte på lavere nivå enn avdelinger ikke er spurt kan bety at det er spesielle problemområder eller synspunker som ikke fanges opp. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at spørreundersøkelsen omfatter en god del mindre avdelinger, og at arbeidssituasjonen for disse på mange områder vil være omtrent de samme som for tillitsvalgte i grupper eller for plasstillitsvalgte. 8

1.2 Undersøkelsesopplegg Gjennomgangen av NTLs organisasjon er basert på følgende materiale: en spørreundersøkelse blant NTLs grunnorganisasjoner (avdelinger og foreninger) intervjuer med leder eller annen tillitsvalgt i større landsforeninger regnskap og beretninger fra større landsforeninger regnskap og beretninger fra NTL NTLs utredninger, medlemsstatistikk med videre, supplert med informantintervjuer i forbundsadministrasjonen Spørreundersøkelse blant lokale organisasjonsledd Det ble foretatt en spørreundersøkelse blant avdelinger og foreninger for å få informasjon om arbeidssituasjonen i grunnorganisasjonene. Spørreskjemaet omfattet spørsmål om: hvilke saker som avdelingen eller foreningen brukte tid på opplæringsbehov blant tillitsvalgte og eventuelle problemer med å få medlemmer til å påta seg verv muligheter for, eller problemer med å drive fagforeningsarbeid innen avdelingens/foreningens område samarbeid og kontakt med ulike organisasjoner og organer verve- og rekrutteringssituasjonen kontakten med forbund og landsforening (for avdelinger) og vurderingen av tilgjengeligheten til og hjelpen fra disse organene tidsbruk hvordan brukes tilbakeført kontingent Det ble trukket et utvalg som besto av alle foreninger/avdelinger med mer enn 150 medlemmer samt om lag halvparten av foreninger/avdelinger med 25-150 betalende medlemmer. I tillegg ble det trukket et utvalg fra foreninger/avdelinger med 10-25 betalende medlemmer som fikk et mindre omfattende spørreskjema. Avdelinger/ 9

foreninger med mindre enn 10 betalende medlemmer fikk ikke tilsendt noe spørreskjema 1. Etter to purrerunder hadde vi oppnådd svar fra 82 prosent av utvalget, en svarprosent som det er grunn til å være svært godt tilfreds med. De avdelinger/foreninger som har svart dekker om lag 62 prosent av NTLs medlemsmasse (betalende medlemmer). Til sammen ble det sendt ut 260 skjemaer, av disse ble 213 returnert. Det er konstruert vekter som tar hensyn til ulik trekksannsynlighet og svarprosent. Det kan være grunn til å anta at noen av dem som ikke har svart er avdelinger/foreninger med lavt aktivitetsnivå og/eller større problemer enn gjennomsnittet. Ut fra dette kan man anta at undersøkelsen gir et litt for positivt bilde av situasjonen i avdelinger og foreninger. Den høye svarprosenten betyr imidlertid at eventuelle skjevheter i frafallet ikke vil endre hovedinntrykket fra undersøkelsen. Det er heller ingen gruppe avdelinger/foreninger som skilte seg ut med lavere svarprosent enn andre; verken når man ser på landsforening, landsforeningstype eller størrelse. Ut fra dette antar vi at undersøkelsen er representativ for NTLs avdelinger og foreninger. Intervjuer av leder eller styre i landsforeningene Leder eller annen tillitsvalgt fra de største landsforeningene ble intervjuet om situasjonen innen landsforeningens område. Intervjuene ble foretatt med utgangspunkt i temaene fra det store spørreskjemaet, men personlige intervjuer gjorde det mulig med mer utdypende spørsmål og svar. I tillegg ble det innhentet regnskap og beretninger for de største landsforeningene. 1 Det er bare 31 avdelinger med mindre enn 10 betalende medlemmer, og disse utgjør under 1 prosent av forbundets medlemmer. 10

Kapittel 2 NTLs organisasjonsform NTLs medlemsorganisasjon består av 22 landsforeninger og 36 foreninger (31.12.95). 2 Landsforeningene omfatter som hovedregel medlemmer som tilhører samme virksomhet eller virksomheter av samme type og som er spredt på ulike arbeidsplasser. Samlet omfatter landsforeningene 81 prosent av de betalende medlemmene i NTL. 3 Størrelsen på landsforeningene varierer sterkt. Den største Landsforening 101 Forsvaret har 5100 betalende medlemmer, og den minste Landsforening 100 Meteorologisk Etat har 82 betalende medlemmer. Til sammen utgjør de ti største landsforeningene 70 prosent av forbundets betalende medlemmer. Landsforeningene er delt opp i avdelinger etter arbeidsplass eller geografisk beliggenhet. Til sammen har landsforeningene 405 avdelinger landsforening 57 (idrettsadministrasjonen) unntatt. Avdelingene varierer mye i størrelse; 144 avdelinger har færre enn 25 betalende medlemmer, mens de 20 største har flere enn 200 betalende medlemmer. I tillegg består organisasjonen av 37 foreninger. De fleste foreningene er knyttet til en virksomhet som er geografisk samlet. Størrelsen på foreningene varierer fra 15 til 830 betalende medlemmer. De fem største har mellom 450 og 830 betalende medlemmer mens 19 foreningene har færre enn 100 betalende medlemmer. I tillegg til de formelle organisasjonsleddene landsforeninger, foreninger og avdelinger er det adgang til å opprette ulike uformelle organisasjonsledd. Det viktigste av disse organisasjonsleddene er grupper, som er en sammenslutning av medlemmene på den enkelte arbeidsplass. Gruppene skal virke som bindeledd mellom medlemmene og landsforening/avdeling/forening, og som kontaktorgan mot arbeidsplassens administrasjon. Ved læresteder der NTL organiserer elever eller studenter skal det opprettes studentgrupper. For spesielle yrkesgrupper kan ulike organisasjonsledd opprette fagutvalg. For å ivareta ulike fellesoppgaver for medlemmene innen et geografisk område kan forbundsstyret opprette fellesorganer. For tida er det opprettet tre fylkeskontaktutvalg; Østfold Trøndelagsfylkene og Finnmark. I Bergen og Hordaland er det opprettet stedstyre. 2 Etter dette har en landsforening (Idrettsadministrasjonen) bestemt seg for å gå over til Norsk Kommuneforbund. 3 Tallene for antall betalende medlemmer er hentet fra medlemsregistret februar 1996. 11

2.1 Statsforvaltningen og NTLs organisasjonsform NTL er i hovedsak et fagforbund for statsansatte på tvers av ulike etater og virksomheter, og NTLs organisasjonsform springer ut av måten statsforvaltningen er organisert på. Statsforvaltningen er oppdelt i ulike etater eller virksomheter underlagt de forskjellige departementene. Til sammen var det i 1995 15 departementer, 211 virksomheter og totalt 167 000 ansatte når vi ikke regner med skoleverket. Virksomhetene varierer både i type, størrelse og organisasjon fra Posten som sysselsetter 30 000 til Riksmeglingsmannen med 2 ansatte. Et lite antall virksomheter utgjør det alt vesentlige av den statlige virksomheten målt i antall ansatte. I tabell 2.1 har vi en oversikt over noen av de største virksomhetsområdene til sju av departementene. Samlet utgjør disse 20 virksomhetene 83 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen. Flere av de største virksomhetene ligger helt eller delvis utenfor NTLs organisasjonsområde. Dette gjelder Tabell 2.1 Fordeling av statsansatte på 20 virksomheter med til sammen 83 prosent av de ansatte i staten. Resten 191 virksomheter har til sammen 28 000 ansatte. 1995 Sentral- administrasjonen Finans -departementet Forsvars- departementet Justis- departementet Kirke-, undervisnings- forsknings- og departementet 12 og ytre sivil etat Skatt 6 450 Toll 1 770 Forsvar 23 700 Næringsdrift Undervisning Politi 9 800 Domstoler 1680 Kriminal- omsorg 2 900 Kirke 1 300 18 900 5 virksomheter som omfatter høgskoler og universiteter Arbeidsmarkeds- etaten 4400 Helse Kommunal- og arbeids- departementet Samferdsels- departementet Sosial- og helse- departementet Post 30 300 NSB 12 400 Veg 10 600 Luftfart 2 100 Trygd 7 500 4 300 Rikshospitalog et Radiumhospitalet

Posten som er organisert i Norsk Postforbund og Den norske postorganisasjon NSB som er organisert i Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund. Militært personell i forsvaret som er organisert i Norsk Offiserforbund. Driften innen vegsektoren som er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund og Forbundet for Ledelse og Teknikk. Kriminalomsorg i institusjon og -frihet (delvis) som er organisert i Norsk Fengselstjenestemannsforbund Statlige helseinstitusjoner som er organisert i Norsk Kommuneforbund. Presteskapet som i den grad prester er organisert i LO tilhører Norsk Kommuneforbund sammen med de øvrige ansatte i Den norske kirke. I tillegg til disse kommer overenskomstlønnete verkstedarbeidere først og fremst innen forsvaret som er organisert i Fellesforbundet. Samlet utgjør de gruppene statsansatte som tilhører organisasjonsområdet til andre LO-forbund 72 000 ansatte. NTLs organisasjonsområde innen statsforvaltningen består altså av om lag 95 000 personer. 2.2 Landsforeningene Etatslandsforeninger Innen NTL er de største virksomhetene i hovedsak organisert i landsforeninger. Etatslandsforeningene er: Landsforening 101 som organiserer sivilt personell i forsvaret, vervete og tilsatte i statens kantiner. I tillegg kommer Landsforening 70 som organiserer ansatte ved forsvarsstaben. Landsforening 107 som organiserer ansatte ved ligningskontorene og folkeregistrene og i Skattedirektoratet. Landsforening 71 organiserer skatterevisorene. Øvrige ansatte ved fylkesskattekontorene er organisert i landsforening 104, som omfatter flere virksomheter. Landsforening 103 som organiserer ansatte i trygdeetaten bortsett fra Rikstrygdeverket og Trygderetten 13

Landsforening 105 som organisert ansatte i arbeidsmarkedsetaten. Landsforening 14 Lufthavnene organiserer ansatte ved landets storflyplasser. Personalet i tårnet på småflyplassene er organisert i en egen forening (forening 15 Lufttrafikktjenesten). Landsforening 110 Vegetaten som organisere ansatte ved vegkontorene. Landsforening 102 Statsbygg som omfatter ansatte ved hovedkontor, regionskontor og renholdere og driftspersonell ved statens bygg og eiendommer. Landsforening 112 Sivilt beredskap Landsforening 111 Arbeidstilsynets ytre etat. Landsforening 100 Meteorologisk Etat Samlet har NTL 16 500 betalendes medlemmer innen etatslandsforeningene når vi regner med landsforening 71 og landsforening 70. Dette utgjør 58 prosent av NTLs medlemmer i statssektoren. De fire største av disse landsforeningene 101, 103, 107 og 105 har til sammen 14 000 medlemmer eller om lag 50 prosent av medlemmene i staten. Landsforeninger som omfatter flere statlige virksomheter Høgskolesystemet og skolene og institusjoner er oppdelt i flere virksomheter. Landsforening 116 og 109 som omfatter disse to områdene, består derfor av flere virksomheter. Sentraladministrasjonen er et av NTLs eldste organisasjonsområder. Ansatte i departementene, de fleste direktoratene og enkelte andre sentrale virksomheter er organisert i landsforening 2 som har 3250 betalende medlemmer. Innen flere store virksomhetsområder har NTL en forholdsvis beskjeden oppslutning. Dette gjelder områder som Politi- og lensmannsetaten, domstolene og fylkesmannsembetene. Medlemmer innen disse områdene er organisert i landsforening 104 Embetskontorene, som samlet har 1640 betalende medlemmer. Samlet har NTL om lag 6700 betalende medlemmer i landsforeninger som omfatter flere statlige virksomheter. Dette utgjør om lag 24 prosent av NTLs medlemmer i staten. 14

2.3 Foreningene Resten av NTLs medlemmer innen staten er organisert i 21 foreninger. De største foreningene er universitetsforeningene forening 90, 91, 92 og 93 som til sammen har 2300 betalende medlemmer. De aller fleste av foreningene er virksomhetsbaserte. Det viktigste unntaket er forening 67 som organiserer embetsmenn og ledende tjenestemenn. Forening 67 skal organisere arbeidstakere med lederoppgaver av en slik art at de gjør det problematisk å være organisert sammen med andre arbeidstakere på arbeidsplassen. Forvaltningsutviklingen har gjort at stadig flere mellomledere vil ha forhandlingsoppgaver, budsjettansvar og personalansvar. Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved hvordan forening 67s organisasjonsområde skal avgrenses i forhold til de avdelinger/foreninger som organiserer innen virksomheten. 2.4 Overenskomstområdet NTL organiserer også ulike grupper arbeidstakere utenfor staten. Samlet utgjør de 5700 betalende medlemmer. Forbundet organiserer arbeidstakere ved virksomheter som tilhører forskjellige arbeidsgiverorganisasjoner. SSAF APO KFL NTO NAVO Studentsamskipnadens Arbeidsgiverforening Arbeidsgiverforening for private virksomheter i offentlig sektor. Kunnskaps- og forskningsvirksomhetenes Landsforening (NHO) Norsk Teater og Orkesterforening Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning De største områdene er NRK, forskningsinstituttene og studentsamskipnadene, som er organisert i landsforening 31, 117 og 113 med til sammen 3400 medlemmer. NVE/Statkraft og Statnett og kulturinstitusjonene utgjør to landsforeninger som i hovedsak organiserer folk utenfor staten. Videre er det en rekke foreninger som organiserer arbeidstakere i ulike former for forretningsvirksomhet som Norsk Medisinaldepot, Norsk Tipping, Det Norske Travselskap, SND, Statkorn og Statskog. Samlet er ikke oppdelingen i foreninger, landsforeninger og avdelinger i overenskomstområdet vesentlig forskjellig fra statssektoren. 15

2.5 Konklusjon Ved første blikk kan NTLs organisasjonsstruktur virke lite enhetlig og konsekvent. Organisasjonsleddene varierer mye med hensyn til størrelse, og inndelingen i av ulike arbeidsplasser og virksomheter kan virke litt tilfeldig. Denne gjennomgangen av organisasjonen viser imidlertid at det finnes forholdsvis enkle forklaringer på at organisasjonen ser ut som den gjør. Den viktigste forklaringen er statens egen organisasjonsform. At de store etatslandsforeningene 101, 103, 105 og 107 utgjør en så stor andel av medlemmene skyldes at disse områdene er blant de store virksomhetene i staten. Tilsvarende kan sies om flere mindre landsforeninger og foreninger. Her har man små organisasjonsledd som avspeiler at virksomhetene er små. Et annen forklaringsfaktor er NTLs organisasjonsoppslutning. Innen flere til dels store områder har forbundet få medlemmer. Det er derfor lite hensiktsmessig å samle dem i egne organisasjonsledd. Landsforening 104 består stort sett av slike områder. Grunnen til den lave organisasjonsoppslutningen varierer nok noe, men hovedregelen er at andre organisasjoner fra gammelt av har dominert området. I enkelte tilfeller er dette organisasjoner som tidligere har vært medlem av LO slik tilfellet er for politi- og lensmannsetaten og tolletaten. I organisasjonsspørsmål er fagorganisasjoner vanligvis temmelig konservative. Innen enkelte områder vil vi derfor finne at organisasjonsstrukturen til NTL avspeiler statens organisering og medlemsoppslutningen i forbundet på et langt tidligere tidspunkt enn i dag. At direktoratene tilhører sentralforvaltningen snarere enn de ulike virksomhetene er et eksempel på dette. Tilsvarende forhold finner vi innen skatteetaten, kartverket og fiskeriforvaltningen. At flere av virksomhetene har blitt overført fra staten til overenskomstområdet har også bidratt til at organisasjonsstrukturen blir lite enhetlig. Det finnes nok flere områder der man kan tenke seg endringer av dagens organisasjon slik at den passet bedre til statens nåværende organisering. Dette vil imidlertid ikke i nevneverdig grad forandre selve organisasjonsstrukturen i forbundet. Avgrensningen mellom forening 67, som organiserer medlemmer med lederposisjoner, og de enheter som organiserer innen en virksomhet kan også påvirkes av desentralisering av lederansvar til flere ansatte. Ønsker man å beholde hovedprinsippet om at arbeidstakere på en arbeidsplass bør ha mulighet til å organisere seg i samme organisasjonsledd uavhengig av lønn eller stillingsnivå, vil man også her bare se for seg justeringer av dagens organisasjonsstruktur. 16

Kapittel 3 Arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling De viktigste arbeidsoppgavene til et fagforbund blir vanligvis inndelt i tre områder. Faglige oppgaver som grovt sett omfatter forhandlinger og administrasjon av avtaler om lønns- og arbeidsforhold. Organisatoriske oppgaver som består i verving av medlemmer, medlemsadministrasjon, skolering og rekruttering av tillitsvalgte og arbeid med gjennomføring av organisasjonsarbeid som valg og årsmøter. Samfunnspolitiske oppgaver som består i ulike former for påvirkning av politiske beslutninger av interesse for medlemmene. I dette kapitlet ser vi på arbeidsfordelingen mellom LO/LO Stat og NTL, og mellom ulike nivåer innad i forbundet. Vi ser både på den formelle ansvars- og oppgavefordelingen mellom ulike typer organisasjonsledd, og hvilke arbeidsoppgaver de forskjellige organisasjonsleddene faktisk bruker tid på. 3.1 Arbeidsdelingen mellom NTL og LO/LO Stat NTL er tilsluttet LO og LO Stat (tidligere Statstjenestemannskartellet). På viktige områder innebærer dette at forbundet inngår et samarbeid med andre forbund for å løse sine oppgaver. Faglige oppgaver Medlemskapet i LO betyr at NTL er underlagt bestemmelsene i LOs vedtekter om tarifforhandlinger og konflikt. Dette betyr at LO gjennom sekretariatet må godkjenne krav om oppretting og revisjon av tariffavtaler og varsel om konflikt i ikke-statlige virksomheter. LO Stat er i følge tjenestetvistloven forhandlingsorganisasjonen til LO-medlemmene i staten. Det er LO Stat som forhandler og er part i hovedtariffavtalen i staten. Det samme gjelder hovedavtalen. Innen overenskomstområdet er det 17

forbundet som er part i tariffavtalene, men i forhold til enkelte arbeidsgiverorganisasjoner som NAVO er det LO Stat som har i oppgave å føre forhandlinger. Organisatoriske oppgaver Organisasjonsområdene til LO-forbundene er avgrenset i forhold til hverandre. Uenighet eller tvister om grensene behandles i LOs organisasjonskomite. Utover dette er organisasjonsarbeid forbundenes oppgaver. Når det gjelder skolering av tillitsvalgte samarbeider forbundene gjennom AOF, og statsforbundene har lagt deler av skolering og opplysningsaktiviteten til LO Stat, blant annet gjennom distriktssekretærene («kartellsekretærene»). Hvor mye man utnytter dette samarbeidet varierer fra forbund til forbund. I NTL står forbundet sjøl for det meste av skoleringsvirksomheten. Samfunnspolitiske oppgaver Samfunnspolitiske oppgaver omfatter påvirkning av alle typer politiske beslutninger som angår spørsmål av faglig og sosial interesse for medlemmene. Slike oppgaver blir utført både av forbundet, LO Stat og LO. Formelt er det ikke noe i vedtektene som regulerer adgangen til å delta i slike spørsmål, men i praksis vil det som regel være slik at LO står for arbeid med spørsmål av generell samfunnspolitisk karakter, LO Stat står for oppgaver av felles interesse for alle statsansatte, og forbundet og forbundets organisasjonsledd har oppgaver hvor ulike medlemsgrupper har spesielle synspunkter og interesser. 3.2 Formell arbeidsdeling mellom ulike organisasjonsledd i NTL Vi har tidligere delt forbundets oppgaver i tre grupper: faglige oppgaver som lønns- og arbeidsvilkår, medvirkningsspørsmål og medlemsbistand organisatoriske oppgaver som medlemshåndtering, skolering, informasjonsarbeid, verveaktivitet, møter og annet organisasjonsarbeid samfunnspolitiske oppgaver som påvirkningsarbeid overfor politiske myndigheter 18

I tillegg til forbundets organer på sentralt nivå (landsstyre og forbundsstyre) har NTL formelle organisasjonsledd på to nivåer; landsforeninger og avdelinger/foreninger. I utgangspunktet vil både NTLs forbundsadministrasjon og forbundets ulike formelle organisasjonsledd på lavere nivå ha ansvar for oppgaver både av samfunnspolitisk, organisatorisk og politisk art. Oppgavefordelingen er avhengig både av forbundets vedtekter, lov- og avtaleverk og handlingsplaner og vedtak for de ulike organisasjonsleddene. I dette avsnittet går vi gjennom den formelle arbeidsfordelingen mellom de ulike nivåene i forbundet med basis i vedtekter og lov- og avtaleverk. I de følgende avsnittene ser vi på hvilke oppgaver ulike organer faktisk bruker tid på. Faglige oppgaver Lønn, arbeidsvilkår og medvirkning Alle NTLs formelle organisasjonsledd, avdelinger, foreninger og landsforeninger, pålegges ansvar for visse faglige oppgaver; blant annet ivaretakelse av medlemmenes interesser innenfor virksomheten/driftsenheten og gjennomføring av/bistand til lokale forhandlinger. Forbundets normalvedtekter fastlegger ikke noen klar arbeidsdeling mellom avdelinger og landsforeninger, med unntak av at landsforeningen pålegges et spesielt ansvar for å aktivisere avdelingene ved å: «... følge opp at Hovedavtalens beskrivelser om medbestemmelse, arbeidsmiljø, faglig og menneskelig utvikling blir ivaretatt på alle nivå i virksomheten, og slik at problemer som oppstår kan løses på så lavt nivå som mulig». I tillegg skal landsforeningen «planlegge og trekke opp retningslinjer for en lønnsmessig utvikling i virksomheten/etaten og selv gjennomføre, eventuelt bistå forbundet ved etatsvise justerings- og normeringsforhandlinger». Prinsippet om at oppgaver skal løses på så lavt nivå som mulig vil legge visse føringer for oppgavefordelingen i faglige spørsmål. Avdelingers, foreningers og landsforeningers faglige oppgaver er i hovedsak knyttet til at disse ikke bare er formelle organisasjonsledd, men også fungerer som arbeidsplassorganisasjoner. Omfanget av faglige oppgaver varierer derfor etter organisasjonsleddets funksjon i forhold til avtaleverket. Både forbundet, landsforeningene og avdelinger/foreninger vil kunne være part i desentraliserte forhandlinger og medbestemmelsessaker i staten (lokale lønnsforhandlinger, tilpasningsforhandlinger og medvirkning på virksomhetsnivå). Hvilken rolle de ulike landsforeningene og avdelingene faktisk spiller i faglige spørsmål varierer. Landsforeninger som dekker en etat/virksomhet (f.eks forsvaret, likningsetaten, trygdeetaten eller arbeidsmarkedsetaten) vil ofte ha forhandlingsansvar og være part i saker som skal løses på virksomhetsnivå. I enkelte tilfeller vil den enkelte avdeling være forhandlingspart 19

fordi lokale forhandlinger er desentralisert til enheter på lavere nivå enn landsforeningen. Uavhengig av dette vil avdelingene ha oppgaver knyttet til medvirkning på arbeidsplassnivå. Noe av den samme oppgavefordelingen vil man finne i landsforeninger som dekker ikke-statlige virksomheter med en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening (f.eks landsforening 31 Kringkastingen eller landsforening 113 Studentsamskipnadene). Innen andre deler av forbundets organisasjonsområde har ikke landsforeningen formelle oppgaver i forbindelse med lønnsforhandlinger og medvirkningsspørsmål. Innen sentraladministrasjonen (landsforening 2) er det enkelte departement definert som én virksomhet, og landsforeningen har ingen formelle oppgaver knyttet til forhandlinger/medbestemmelse etter hovedavtalen. Det samme gjelder embetskontorene (landsforening 104), der NTLs interesser enten ivaretas av forbundskontoret eller av de uformelle arbeidsplassorganisasjonen (etatsutvalgene). Avdelingene, som dekker ett fylke, har få oppgaver knyttet til lønnsspørsmål eller andre faglige oppgaver. En liknende type arbeidsfordeling finner man innen den delen av overenskomstområdet som er utenfor NAVO, der forbundet er avtalepart og avdelingene er ofte avgrenset til én arbeidsplass. Ett eksempel på dette er forskningsinstituttene (landsforening 117). Her vil vanligvis avdelingene ha mulighet til å forhandle på forbundets vegne med delegert forhandlingsfullmakt, og landsforeningen har bare begrensete faglige oppgaver. Medlemmers rettigheter Saker som går på medlemmenes rettigheter vil formelt være forbundets ansvar, i alle fall i den grad saken er så alvorlig at den kan ende opp som en tvistesak. I praksis vil mange konfliktsaker løses i minnelighet, og ofte uten at forbundskontoret trekkes inn. Her kan landsforeningen komme inn både på formelt grunnlag, for eksempel fordi det er uenighet om ansettelsessaker som ankes til organer på virksomhetsnivå, eller uformelt, fordi de lokale organisasjonsledd trenger støtte. Organisatoriske oppgaver Forbundets vedtekter tillegger styrene i formelle organisasjonsledd (avdelinger, landsforeninger og foreninger) en rekke organisatoriske oppgaver. Styret skal se til at organisasjonsleddet fungerer best mulig, utrede/svare på henvendelser fra forbundet og forvalte organisasjonsleddets midler på en forsvarlig måte. I tillegg har styret ansvar for blant annet informasjonsarbeid, vervearbeid, opprettelse av uformelle organisasjonsledd og opplæringsaktivitet. Landsforeningen skal i tillegg gi forbundet råd i forbindelse med opprettelse/nedleggelse av avdelinger. Utover dette gir ikke 20

normalvedtektene landsforeningene noe overordnet ansvar i forhold til avdelingene i denne type saker. Medlemshåndtering og avdelingens drift Avdelinger og foreninger vil stort sett fungere som grunnorganisasjoner og ivareta oppgaver knyttet til selve medlemshåndteringen (innmeldinger, overflyttinger o.a). Forhold som går på medlemsrettigheter og -plikter (kontingent, forsikringer o.a) vil være forbundets og grunnorganisasjonens ansvar. I de fleste tilfeller har ikke landsforeningene oppgaver på dette området. Forbundet har også det formelle ansvaret når det gjelder grunnorganisasjonenes drift, blant annet opprettelse og nedleggelse av organisasjonsledd. I siste instans vil også andre forhold knyttet til avdelingenes og foreningenes drift, for eksempel kontroll av at årsmøte og valg gjennomføres, kontroll med regnskap og økonomi og annet, være et ansvar som ligger på forbundsnivå. Valg til NTLs besluttende organer, forslag til landsmøtet Landsforeningene og foreningene velger delegater til landsmøtet. Både avdelinger, foreninger og landsforeninger vil ha forslagsrett til landsmøtet. Deltakelse i ulike debattopplegg, for eksempel i forbindelse med tariffoppgjøret, vil i en del tilfeller skje uten at sakene går via landsforeningene. I andre tilfeller sendes svarene til landsforeningen, som utarbeider en felles innstilling. I de saker hvor svarene fra avdelingene går direkte til forbundet eller LO Stat, vil landsforeningene ofte ha en egen saksbehandling og komme med egne innstillinger eller forslag. Økonomi Avdelinger, foreninger og landsforeninger får tilbakeført en viss andel av kontingenten. Tilbakeførte midler fordeles mellom landsforeningene og avdelingene, og det er opp til den enkelte landsforening å beslutte hvordan den tilbakeførte kontingenten skal fordeles. Her vil man finne ulikheter landsforeningene imellom både når det gjelder fordelingsnøkkel for tilbakeført kontingent, bruk av midler og hvilke oppgaver landsforeningen pålegges eller påtar seg. Rekruttering, informasjon og opplæring Ansvaret for rekruttering, opplæring og medlemsinformasjon tilligger i følge vedtektene alle formelle organisasjonsledds styrer, det vil si avdelinger, landsforeninger og foreninger. Disse saksfeltene er også et forbundsansvar, og forbundets tillitsvalgte har oppgaver innen disse områdene. På samme måte beslutter forbundsstyret i saker som gjelder opplæring (bruk av midler) og spesielle organisatoriske tiltak (bevilgninger fra organisasjonsfondet). 21

Samfunnspolitiske oppgaver NTL og NTLs organisasjonsledd vil stå overfor en rekke politiske saker som mer eller mindre direkte angår medlemmene. Dette kan dreie seg om alt fra internasjonalt solidaritetsarbeid via lokalpolitiske spørsmål til spørsmål som går på budsjettering eller organiseringen av virksomhetene innen forbundets organisasjonsområde. I noen saker vil det være forholdsvis klart hvem som skal uttale seg i en sak, for eksempel hvis forbundet er høringspart eller hvis LO/LO Stat ønsker å avgi en felles uttalelse. Av og til kan også en landsforening være formell høringspart. I andre saker er det opp til det enkelte organisasjonsledd å ta et initiativ, og eventuelt bringe saken videre til forbundets sentrale organer. Med andre ord; i politiske spørsmål vil innholdet i saken langt på vei avgjøre på hvilket nivå saken håndteres. Og selv om vedtektene ikke sier noe om ansvarsforholdene vil organisasjonsleddene ha et ansvar overfor forbundets handlingsprogram og vedtak i forbundets beslutningsorganer. For å si noe om den faktiske oppgavefordelingen mellom ulike organisasjonsledd vil vi også se på hvilke typer oppgaver ulike typer organisasjonsledd bruker tid på. I avsnitt 3.3 ser vi på hvilke oppgaver forbundskontoret bruker tid på, i avsnitt 3.4 ser vi på landsforeningene og i avsnitt 3.5 går vi gjennom avdelinger/foreninger. 3.3 Tidsbruk på forbundskontoret Organisasjonsprosjektet har ikke foretatt noen studie av hvilke oppgaver forbundskontoret bruker tid på, men henter opplysninger fra en tidsstudie av forbundskontoret som ble gjennomført i 1992 (Arne Pape, 1992). Denne viste at utadrettet virksomhet dominerer arbeidsdagen til de valgte sekretærene og administrasjonen (det vil i hovedsak si forbundsledelsen) 60 prosent av arbeidstida til disse gruppene er rettet mot arbeidsgiver og NTLs organisasjonsledd. Denne tida går hovedsakelig til møter og telefonhenvendelser. Resten av tida brukes på saksbehandling (20 prosent) og administrasjon (20 prosent). Kontorpersonalet bruker bare 5 timer i uka til oppgaver knyttet direkte til organisasjonsleddene eller arbeidsgiver. Stordelen av arbeidstiden går til administrasjon, herunder arbeid med kartoteket. 22

3.4 Tidsbruk i landsforeningene Vi undersøkte de største landsforeningenes tidsbruk ved delvis strukturerte informantintervjuer der våre spørsmål i hovedsak fulgte spørreskjemaet til avdelinger/ foreninger. Her ser vi hvordan ulike landsforeninger brukte tid på henholdsvis faglige, organisatoriske og politiske oppgaver. Faglige oppgaver En rekke av NTLs landsforeninger organiserer innen statsetater som er definert som virksomhetsområder eller områder som har egen tariffavtale/hovedavtale. Dette gjelder blant annet forsvaret (landsforening 101), skatteetaten (landsforening 107, landsforening 71), arbeidsmarkedsetaten (landsforening 105), trygdeetaten (landsforening 103) og NRK (landsforening 31). Andre landsforeninger har ikke i samme grad et avtalenivå som tilsvarer landsforeningens organisasjonsområde. Eksempler er landsforening 2 Sentraladministrasjonen som omfatter en rekke virksomhetsområder og landsforening 104 Embetskontorene som omfatter en rekke ulike statlige etater. Ett tredje eksempel er landsforening 117 Forskningsinstituttene som har en rekke arbeidsgivermotparter innen sitt organisasjonsområde og hvor den enkelte avdeling i hovedsak omfattes av egne overenskomster. Lønn og arbeidsforhold Større landsforeninger som dekker et virksomhetsområde bruker betydelig tid til forhandlinger, både forberedelser til hovedtariffoppgjøret, lokale lønnsforhandlinger og i noen grad andre forhandlinger (f.eks tilpasningsavtaler). Landsforeningenes styre behandler landsforeningens krav i forkant av tariffoppgjøret. I den grad avdelingene deltar i forberedelsene til hovedtariffoppgjøret skjer dette vanligvis i regi av LO Stats tariffkonferanser, og forslag fra avdelingene går stort sett direkte til forbundet. Det viktigste unntaket er landsforening 2 Sentraladministrasjonen som har eget debattopplegg om tariffoppgjøret. For landsforeninger med forhandlingsansvar er lokale lønnsforhandlinger blitt et betydelig arbeidsområde. En eventuell videre desentralisering av forhandlingsansvaret behøver heller ikke bety redusert tidsbruk for landsforeningene. Erfaringene med delegerte forhandlinger på avdelingsnivå tilsier at landsforeningen i alle fall i en overgangsperiode vil måtte bruke betydelig tid til å bistå organisasjonsleddene. Innen områder hvor landsforeningen ikke har noe formelt ansvar for lokale lønnsforhandlinger er tidsbruken på lønnsspørsmål mindre, men også her kan landsforeningen i noen grad være rådgiver eller forhandle på vegne av organisasjonsledd som trenger bistand. Ett eksempel på dette er landsforening 2. For andre landsforeninger, som forskningsinstituttene (landsforening. 117) begrenses imidlertid 23

oppgavene i forbindelse med lønnsspørsmål i hovedsak til å arrangere tariffkonferanse. Medbestemmelse og hovedavtalespørsmål Også når det gjelder medvirkning i henhold til hovedavtalen varierer landsforeningenes oppgaver og tidsbruk etter hvilken formell rolle landsforeningen har. Landsforeninger som organiserer én virksomhet oppgir at medbestemmelsessaker tidvis er en betydelig arbeidsoppgave. Tidsbruken varierer imidlertid med omstillingshastigheten, i perioder med mange omstillinger tar slike oppgaver mye av tiden, mens tidsbruken er mindre i perioder med færre organisasjonsendringer. Landsforening 101 (forsvaret) oppgir for eksempel at de tillitsvalgte bruker mye tid på medbestemmelsessaker, noe som henger sammen med omstillingene i forsvaret. Landsforeninger som ikke har noen formell rolle i henhold til hovedavtalen (f.eks landsforening 2, landsforening 104, landsforening 117) har i større grad en rådgivningsfunksjon i slike saker. Arbeidsmengden som nedlegges her avhenger av hvor mye tid landsforeningen har til disposisjon. Få av landsforeningene brukte noe særlig tid på tilsettingsspørsmål. Her ligger beslutningsmyndigheten på et lavere nivå, og arbeidstakerrepresentasjonen ligger hos avdelinger eller arbeidsplasstillitsvalgte. Medlemsbistand Ett siste saksfelt som naturlig hører til hovedgruppen faglige oppgaver, er bistand til enkeltmedlemmer i forbindelse med oppsigelser, ansettelser, forfremmelser, konflikter på arbeidsplassen og annet. I den grad slike saker ikke kan løses i minnelighet, vil forbundet koples inn for å ta stilling hvorvidt saken skal bringes inn for retten/tvistebehandling. Det store flertallet av slike saker løses i en eller annen form for minnelighet før de kommer så langt som til rettsvesenet. Mange saker løses også uten at forbundskontoret koples inn. De fleste landsforeningene oppgir at de bruker en del tid på denne type saker. Undersøkelsen gir ikke noe entydig inntrykk av at tidsbruken på slike saker øker, selv om flere landsforeninger peker på at de får flere slike saker enn før. Sannsynligvis vil både lokale forhold og kjennetegn ved virksomheten (omstillingshastighet, samarbeidskultur o.a) påvirke hvor mange slike saker som kommer opp. Flere landsforeninger peker på at man forsøker å oppmuntre til at slike saker løses lokalt, det vil si i avdelingene, men at dette ikke alltid lar seg gjøre. Videre er dette et felt hvor landsforeningene kopler inn forbundet hvis saken er alvorlig og man ikke kommer til enighet. Noen landsforeninger bruker også forbundskontoret som rådgiver eller overlater saker til dem. Flere landsforeninger peker på at det kan være noe tilfeldig hvem som får slike saker, og at medlemmer og lokale tillitsvalgte ofte henvender seg til personer de kjenner fra før eller har fått hjelp av tidligere. Det er grunn til å 24

anta at det særlig er i landsforeninger med begrenset aktivitet og dårlig tid, at slike saker kan havne direkte i forbundet. Organisatoriske oppgaver Fagforbund er frivillige organisasjoner som er avhengig av jevn medlemsoppslutning og lokale organisasjonsledd som fungerer. Å holde eget organisasjonsapparat vedlike er derfor en sentral oppgave. I tillegg til arbeidsoppgaver knyttet til selve landsforeningens eget organisasjonsnivå (f.eks styremøter, skolering av egne tillitsvalgte o.a) vil landsforeninger i NTL ha en rekke potensielle arbeidsoppgaver knyttet til de enkelte lokale organisasjonsledd og til organisasjonsområdet som helhet. Dette omfatter opplæring/skolering av medlemmer og lokale tillitsvalgte, informasjon og medlemspleie, medlemshåndtering, rekruttering/verveaktiviteter og oppfølging av aktiviteten i lokale organisasjonsledd. Normalvedtektene pålegger styret i alle formelle organisasjonsledd å drive med slike aktiviteter, men fastlegger ikke noen ansvarsfordeling mellom avdelinger og landsforeninger. Vedtektene gir heller ikke landsforeningene noe overordnet ansvar overfor tilsluttede avdelinger. Her ser vi på hvilke organisatoriske oppgaver landsforeningene arbeider med, og hvilke de overlater til avdelinger eller til forbundskontoret. Opplæring og skolering av medlemmer og tillitsvalgte Opplæringsvirksomheten innen forbundet behandles som eget punkt. Her vil vi bare kort skissere landsforeningenes oppgaver i den forbindelse. Landsforeningenes aktivitet varierer betydelig, og avspeiler både ulike behov, prioriteringer og ressurser/muligheter. Enkelte landsforeninger bruker betydelig tid på å utvikle egne kurstilbud, andre nøyer seg med å utvikle egne kurs på områder hvor etaten/organisasjonsområdet skiller seg vesentlig ut og noen nøyer seg med å stille med foreleser i den grad det er aktuelt. Større landsforeninger som har utviklet egne kurstilbud er landsforening 2 (Sentraladministrasjonen) og landsforening 105 (Arbeidsmarkedsetaten). For flertallet av NTLs landsforeninger vil imidlertid opplæring og skoleringsaktiviteten hovedsakelig begrense seg til å dekke to behov. For det første å tilby medlemmer og tillitsvalgte skolering på felter som er særlig relevante for virksomheten og medlemmene, for eksempel ved omstillinger eller knyttet til viktige tilpasningsavtaler. For det andre bruker tillitsvalgte på landsforeningsnivå forelesningsvirksomheten til å holde kontakt med organisasjonsleddene. Ofte kombineres årsmøter/medlemsmøter med kortkurs slik at landsforeningene holder kontakten med den enkelte avdeling samtidig som man tilbyr et skoleringsopplegg. 25

Informasjon og medlemspleie Landsforeningens innsats når det gjelder informasjonsvirksomhet varierer. Noen av NTLs landsforeninger har egne informasjonsaviser eller medlemsblader som kommer ut jevnlig og som går til alle medlemmer. Andre nøyer seg med å sende informasjon til avdelinger/tillitsvalgte. De fleste landsforeninger vil stå overfor en lang rekke saker som det kan være grunn til å informere om; både når det gjelder landsforeningens aktiviteter, saker som kommer fra NTL og saker som kommer fra arbeidsgiver eller på andre måter angår egen etat. Det siste vil ofte være informasjon om forhold som lokale tillitsvalgte bør/må kjenne til i det daglige arbeid. Praktisk arbeid i forbindelse med kopiering og utsending tar betydelig tid for de landsforeningene som videresender informasjon både fra forbundet og virksomheten/arbeidsgiver. Verving og rekruttering Rekruttering av nye medlemmer er sentralt for en arbeidstakerorganisasjon. En ikke ubetydelig utskifting i medlemsmassen innebærer at man ikke bare må rekruttere for å øke medlemsmassen, man må også verve nye medlemmer for å opprettholde dagens medlemstall. Svært få av landsforeningene oppga at de har noen vesentlig innsats knyttet til verving/rekruttering, og landsforeningene oppgir at dette i stor grad er arbeidsoppgaver som ligger på lokalt nivå. I den grad landsforeningen bruker tid på vervearbeid omfatter aktiviteten hovedsakelig støtte til lokale tiltak ved at styremedlemmer deltar i aktivitetsdager/rekrutteringskampanjer eller at man har vervetiltak i forbindelse med arbeidsplassbesøk. Utover dette har enkelte landsforeninger vervekampanjer i perioder hvor man har fått mange nyansatte i virksomheten, og deltar også i forbundets vervekampanjer. Oppfølging av lokale organisasjonsledd NTL har 405 avdelinger som hører til en landsforening. Avdelingene varierer i størrelse fra 5-6 betalende medlemmer til drøye 600 medlemmer. Mer enn halvparten av avdelingene har færre enn 50 betalende medlemmer, og 35 prosent har færre enn 25 medlemmer. I tillegg har forbundet en rekke uformelle organisasjonsledd på arbeidsplassnivå. Rekruttering, medlemshåndtering og ivaretakelse av medlemmenes interesser i lønns- og medvirkningssaker avhenger av at disse enhetene fungerer. Selv om landsforeningene ikke har noe vedtektsmessig ansvar for oppfølging av lokale organisasjonsledd innen sitt område, vil landsforeningen i mange tilfeller være den enhet som er nærmest til å kjenne forholdene lokalt når det gjelder faglig og organisatorisk aktivitet. På den annen side har ikke landsforeningene noe ansvar når det gjelder praktisk medlemshåndtering (kontingent, inn- og utmeldinger) 26

her vil avdelingens tillitsvalgte forholde seg direkte til forbundets medlemskartotek. Forbundets organisasjonsavdeling vil også ha et (formelt) ansvar for å følge opp at årsmøter holdes, styremedlemmer velges og regnskap og årsmelding legges fram. Dessuten er det forbundets økonomienhet som foretar stikkprøver av regnskap og revisjon ute i organisasjonsleddene. Med andre ord; oppfølgingen av avdelinger foregår både i landsforening og på forbundsnivå, og innen ulike enheter på forbundskontoret. Med unntak av sentraladministrasjonen med 52 avdelinger og forsvaret med 54 avdelinger, varierer antall avdelinger innen en landsforenings område fra 6 til 28. Dette burde innebære at det ikke er alt for vanskelig for landsforeningen å holde oversikt over at årsmøter holdes, styrer velges og annet. De større landsforeningene oppgir også at de stort sett følger med på hva som skjer i «sine» avdelinger. Flere av landsforeningene oppgir at de har som mål å besøke avdelingene (og eventuelt holde kortkurs) i løpet av en representantskapsperiode. En landsforening (arbeidsmarkedsetaten) har delt avdelingene mellom sine fulltids tillitsvalgte, og disse følger opp «sine» avdelinger regelmessig. Når det gjelder medlemsutviklingen og eventuelle tiltak i forbindelse med tilbakegang, varierer det i hvilken grad landsforeningene gjør noe med dette. Mens større landsforeninger med forholdsvis gode tidsressurser vil kunne gi bistand til organisasjonsledd med problemer, vil landsforeninger uten særlig tid som 104 (Embetskontorene) og 117 (Forskningsinstituttene) ha små muligheter til å følge opp slike forhold. Politisk arbeid De aller fleste landsforeningene arbeider overfor politiske myndigheter. Igjen varierer innsatsen betydelig. Landsforeninger som Forsvaret (101), Arbeidsmarkedsetaten (105) og Trygdeetaten (103) oppgir at de bruker mye tid på dette, mens andre bruker mindre tid. Et inntrykk er at tidsbruken varierer både etter hvor mange og hvor viktige saker som er på dagsorden og etter hvor mye tid som landsforeningens styre disponerer til fagforeningsarbeid. Landsforeningene arbeider dels direkte overfor politiske myndigheter, dels samarbeider man med forbundskontoret, LO Stat og LO. Flere landsforeninger oppgir at man bruker mer tid på slike saker enn tidligere. Dette kan dels forklares ved større omstillingshastighet, dels ved at landsforeningene i større grad enn tidligere håndterer slike saker selv uten å gå veien om forbundskontoret/forbundsledelsen. 27