Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004
Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for. Denne rapporten er en oppdatert versjon av tidligere analyser av sregionen. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten er også tilgjengelig på ViG sine hjemmesider på www.vig.no. Rapporten ble laget i perioden oktober-november 2004. Bø, 25 november 2004 Knut Vareide 2
Innhold: Forord...2 Sammendrag...5 Befolkning...6 Befolkningsutvikling i...6 Befolkningsutvikling i kommunene etter 1970...6 Befolkningsutvikling etter 1990 i kommunene...7 Folketallet i sammenliknet med andre regioner...7 Pendling...8 Netto innpendling i kommunene i...8 Pendling i ulike regioner...8 Utpendling fra...9 Innpendling til...9 Vekst i sysselsetting...10 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent...10 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer...11 Sysselsettingsvekst i kommunene...11 Næringsstruktur...12 Industrien i...12 Vekst...13 Andel vekstforetak i...13 Andel vekstforetak i forhold til andre regioner...13 Andel vekstforetak i kommunene i...14 Andel vekstforetak kommunene i Telemark...14 Lønnsomhet...15 Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt...15 Lønnsomhet i og andre regioner...15 Lønnsomhet kommunevis...16 Lønnsomhet bransjevis...16 Nyetableringer...17 Etableringer i og andre regioner...17 3
Nyetableringer kommunevis...18 Bransjefordeling nyetableringer...18 Næringslivsindeksen...19 Nærinslivsindeks kommuner...19 Næringslivsindeks regioner...20 Delindekser i...20 4
Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden oktober november 2004. Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra 1997-2003, foretaksregisteret, og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging i. Analysen viser at er en region som er kjennetegnet av høy og jevn befolkningsvekst i de siste tiårene. Regionen har mange arbeidsplasser i forhold til folketallet sammenliknet med de fleste andre regioner på Østlandet utenfor Oslo. Dette skyldes for en stor del de mange industriarbeidsplassene i Porsgrunn. Utviklingen i sysselsettingen i de siste årene har vært negativ, en følge av sterk nedgang i antall industriarbeidsplasser, spesielt i Porsgrunn. Skien har hatt en økning i antall arbeidsplasser i 2003, men i mindre omfang. Næringslivet i har mindre andel vekstforetak enn gjennomsnittet i Norge. Lønnsomheten i næringslivet i har hatt en kraftig forbedring i 2003. For første gang siden 1998 er det større andel foretak med positivt resultat i enn landsgjennomsnittet. har også ganske mange nyetableringer i 2003, og det har vært en vekst i etableringsaktiviteten. Dette har gjort at nå har høyere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet i Norge, og bedre enn de fleste andre regioner på Østlandet. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 25 blant landets 79 regioner. Dette er en kraftig forbedring fra en tilsvarende rangering fra 2002 (næringsnm-nho), som plasserte regionen på plass nr 56. 5
105 000 Befolkning Befolkning 100 000 95 000 90 000 85 000 Befolkningsutvikling i Befolkningsutviklingen i er karakterisert av en vedvarende, jevn vekst siden 1970. Siden 1983 har befolkningen økt hvert eneste år. 1 januar 2004 var det 100.305 personer bosatt i regionen. For første gang var befolkningen over 100.000. 80 000 1970 1976 1982 1988 1994 2000 Figur 1: Utvikling av folketallet i. Data fra SSB. Befolkningen øker imidlertid ikke spesielt raskt. Fremskrives befolkningsveksten vil det ta nesten 30 år før befolkningen overstiger 110.000 personer. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Bamble Siljan Skien Porsgrunn 1970 1976 1982 1988 1994 2000 Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1970=100. Datakilde: SSB. Befolkningsutvikling i kommunene etter 1970 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1970=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Bamble og Siljan har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i, men i disse kommunene skjedde den store befolkningsveksten mellom 1975 og 1990. Porsgrunn og Skien har hatt langt svakere befolkningsvekst etter 1970. Ettersom Skien og Porsgrunn er de folkerikeste kommunene, ligger gjennomsnittet for ganske nært utviklingen i Skien. 6
110 108 106 104 102 100 98 Porsgrunn Skien Siljan Bamble 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Figur 3: Utvikling av folketall i kommunene i, indeksert slik at nivået 1990=100. Datakilde: SSB. Befolkningsutvikling etter 1990 i kommunene Utviklingen i kommunene i etter 1990 er ganske forskjellig fra utviklingen etter 1970. Perioden etter 1990 er kjennetegnet av sterk vekst, men det er Siljan og Porsgrunn som har den sterkeste veksten etter 1990. Bamble hadde den sterkeste veksten mellom 1970 og 1990, men etter 1990 har veksten i Bamble avtatt. I de tre siste årene har det faktisk vært en liten nedgang i folketallet i Bamble. De andre kommunene har fortsatt den sterke veksten. 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 1990 1994 1998 2002 Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark Vestmar Vest- Telemark Folketallet i sammenliknet med andre regioner har en langt mer positiv befolkningsutvikling enn resten av Telemark. Mens befolkningen i øker hvert år, er tendensen i de andre regionene synkende. har imidlertid over 60 prosent av befolkningen i Telemark, slik at befolkningsveksten I fører til at hele fylket har en positiv befolkningsutvikling. Figur 4: Utvikling av folketall i regionene i Telemark, indeksert slik at nivået 1990=100. Datakilde: SSB. 7
2500 2000 1500 1000 500 0-500 -1000-1500 -2000 2000 2001 2002 2003 Skien Porsgr Bamble Siljan Figur 5: Netto innpendling, overskudd på arbeidsplasser i 2000-2003. Datakilde: SSB. Oslo Akershus Vest Lillehammerregionen Kongsbergregionen Nedre Glomma Hallingdal 9K Vestfold Valdres Sør Østerdal Gjøvik-regionen Hamar Regionen Nord-Gudbrandsdal Halden Fjellregionen Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Gudbrandsdal Mosseregionen Vest-Telemark Øvre Romerike Glåmdal Drammenregionen Vestmar Midt-Telemark Midtfylket Nedre Romerike Indre Østfold Hadeland Follo -2,8-4,6-5,2-5,9-5,9-6,8-6,9-7,0-7,6-8,4-9,4-9,9-10,7-11,9-15,7-16,0-19,5-19,7-20,5-22,5-23,7-25,7-33,0-35,8-42,7-46,3 4,7 2,9-0,4 30,8-70 -50-30 -10 10 30 50 Figur 6: Netto innpendling i prosent av bosatte arbeidstakere i regionene på Østlandet i 2003. Datakilde: SSB. Pendling Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fire skommunene illustrert. Porsgrunn har et overskudd på arbeidsplasser på 1197. De andre kommunene i har underskudd på arbeidsplasser. Det som har skjedd i de siste årene er at Porsgrunn har redusert overskuddet på arbeidsplasser, mens Skien har fått redusert sitt underskudd. Fortsetter denne utviklingen vil Skien få overskudd av arbeidsplasser i de neste årene. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne s underskudd på arbeidsplasser med andre regioner på Østlandet. Det som kjennetegner arbeidsmarkedet på Østlandet er at Oslo har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er nesten 120.000 personer (netto) som pendler inn til Oslo fra andre deler av landet. Det er bare tre regioner på Østlandet som har overskudd av arbeidsplasser, det er Oslo, Akershus Vest og Lillehammerregionen. s lille underskudd på arbeidsplasser plasserer regionen på femteplass når det gjelder selvforsyningsgrad av arbeidsplasser. Underskuddet på arbeidsplasser i har imidlertid økt litt de siste årene. Nedgangen i industriarbeidsplasser i Porsgrunn har gjort at flere må pendle ut av regionen for å skaffe arbeid. 8
Oslo Larvik Tønsberg Sandefjord Bærum 434 488 246 288 184 210 201 191 1822 1530 2000 2001 2002 2003 Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra. Oslo er den kommunen med klart flest arbeidstakere fra. Det er 1530 personer som er bosatt i som arbeider i Oslo. I de siste to årene har pendlingen til Oslo avtatt ganske mye, ettersom sysselsettingen i Oslo har sunket. Det er også 673 personer som arbeider på Sokkelen. Bergen Kragerø 140 173 140 124 Andre kommuner med mange arbeidstakere fra er Larvik (488), Tønsberg (288), og Sandefjord (210). 0 500 1000 1500 2000 Figur 7: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen 2000-2003. Datakilde: SSB. Nome Larvik Kragerø Drangedal Oslo Sandefjord Notodden 175 163 165 185 161 215 284 295 419 408 509 578 571 555 2000 2001 2002 2003 0 200 400 600 800 Figur 8: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen 2000-2003. Datakilde: SSB. Antallet arbeidstakere fra som arbeider i andre Telemarkskommuner er lavt. En del pendler imidlertid til Kragerø (124), Nome (116), Notodden (86) og Bø (65). Det er over dobbelt så mange som pendler til Vestfold, enn som pendler til andre Telemarkskommuner. Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Utenom Telemark er det Larvik (555), Oslo (175) og Sandefjord (165) som leverer arbeidstakere til. Det er flere personer fra Larvik som arbeider i, enn omvendt. Listen med kommuner som har mange sysselsatte som pendler inn til er i stor grad dominert av andre kommuner i Telemark. sysselsetter dermed mange personer fra det øvrige Telemark, mens personer fra i mindre grad drar nytte av arbeidsmarkedet i det øvrige Telemark. 9
Øvre Romerike Hamar Regionen Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Mosseregionen Sør Østerdal Nedre Glomma Fjellregionen Valdres Indre Østfold Nord-Gudbrandsdal Drammenregionen 9K Vestfold Gjøvik-regionen Hadeland Halden Kongsbergregionen Midtfylket Ringerike/Hole Oslo Lillehammerregionen Follo Akershus Vest Hallingdal Nedre Romerike Midt-Telemark Vestmar Vest-Telemark Glåmdal 2001 2002 2003 Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for årene 2001, 2002 og 2003 i forskjellige regioner på Østlandet. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. hadde en nedgang på 135 arbeidsplasser i 2001, 646 arbeidsplasser i 2002 og 738 arbeidsplasser i 2003. Til sammen tilsvarer dette en nedgang på 3,3 prosent. Det er bare Oslo av regionene på Østlandet som har en dårligere utvikling i sysselsettingen enn. Andre regioner i Telemark har også en svak utvikling av sysselsettingen, dette forsterker problemet ettersom en ikke får hjelp fra nabokommunene til å sysselsette de som mister arbeidet. -4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Figur 9: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Datakilde: SSB. Personlig tjeneste Forretnings tjeneste Offentlig Handel Hotell & restaurant Bygg og anlegg Primær Transport Industri 2001 2002 2003-20 -15-10 -5 0 5 10 15 Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som forårsaker den svake utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Noen bransjer har hatt en positiv utvikling i antall sysselsatte. Personlig tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting har en sterk vekst i sysselsettingen i de siste tre årene. Også offentlig virksomhet har vekst i sysselsettingen. Alle bransjene i privat sektor utenom tjenesteyting har nedgang i sysselsettingen. Mest alvorlig er utviklingen innenfor industrien. Dette er den største bransjen, og nedgangen vil derfor bety mest i antall arbeidsplasser. 10
Offentlig Forretnings tjeneste Personlig tjeneste Handel Primær Hotell & restaurant Bygg og anlegg Transport 2001 2002 2003 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i 2001, 2002 og 2003. Det er nedgangen i industrisysselsettingen som er det mest iøynefallende trekket. I 2001 forsvant det 245 arbeidsplasser i industrien i, mens det ble lagt ned 620 arbeidsplasser i industrien i 2002, og hele 823 arbeidsplasser i 2003. Industri -2000-1500 -1000-500 0 500 1000 Figur 11: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Datakilde: SSB. Nedgangen i landbruket betyr lite for. Selv om den prosentvise nedgangen i landbruket er sterk, er det i utgangspunktet få sysselsatte i denne bransjen. Den beste utviklingen er i offentlig sektor. Her ble det en vekst på 575 arbeidsplasser fra 2000 til 2003. Bamble Siljan Skien 2001 2002 2003 Sysselsettingsvekst i kommunene Nedgangen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. På den måten kan en se hvorvidt nedgangen har kommet i enkelte kommuner, eller om nedgangen er jevnt spredt i regionene. En slik oppsplitting er gjort i figuren til venstre. Porsgrunn -1500-1000 -500 0 500 Figur 12: Vekst i sysselsettingen i ulike kommuner i, antall personer. Datakilde: SSB. Det er spesielt i Porsgrunn kommune at det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser. Porsgrunn tapte 1317 arbeidsplasser fra 2000 til 2003. Også Bamble hadde en nedgang på 325 arbeidsplasser i samme periode. I Skien har det vært en økning på 133 arbeidsplasser fra 2000 til 2003. 11
Næringsstruktur 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Norge Offentlig adm 7,4 7,5 Undervisning 7,5 7,9 Helse- og sosial 19,4 18,5 Pers tjeneste 3,8 4,0 Forr tjeneste 7,0 8,8 Finans/eiendom 2,7 3,5 Transport 5,5 7,1 Hotell & rest 2,8 3,4 Handel 14,9 15,3 Bygg og anlegg 7,2 6,6 Industri 13,6 20,5 Primær 1,4 3,8 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. Det som er framtredende med næringsstrukturen i er den store andelen industri. I er 20,5 prosent av alle ansatte i industrien. Ellers er bygg og anleggsnæringen og helsesektoren større enn landsgjennomsnittet. Figur 13; Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i 2003. Data fra SSB. Andel industri 2003 Andel ind 2000 Kongsbergregionen Halden Gjøvik-regionen Nedre Glomma Mosseregionen Midtfylket Busk. IndreØstfold Glåmdal Ringerike/hole Vestmar Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Hamar Regionen Fjellregionen Drammenregionen 0 5 10 15 20 25 30 Figur 14: Prosentvis andel industri av samlet antall ansatte. Data fra SSB. I de andre næringene er sysselsettingen i relativt mindre enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt primærnæringer, transport, og forretningsmessig tjenesteyting Industrien i Vi har sett at har en næringsstruktur som atskiller seg fra resten av Østlandet gjennom en høy industriandel. For å undersøke hvorvidt s industriandel er enestående på Østlandet, kan vi sammenlikne industriandelen i med industriandelen til de øvrige regionene på Østlandet. Dette er gjort i diagrammet til venstre. med sin industriandel på 20,5 prosent er på tredjeplass blant Østlandsregionene. Kongsbergregionen og Halden-regionen har begge høyere andel industri. På landsbasis er det mange regioner med høyere industriandel, er nr 15 av 79 regioner når det gjelder industriandel. 12
46 44 42 40 38 36 34 32 30 Norge Telemark 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 15: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. 79 78 75 70 65 61 57 55 54 53 52 50 49 48 46 45 42 38 37 35 33 31 30 28 23 22 21 17 13 7 Indre Østfold Sør Østerdal Hamar-regionen Fjellregionen Oslo Øvre Romerike Follo Akershus Vest Mosseregionen Glåmdal Lillehammerregionen Drammensregionen Gjøvik-regionen Hallingdal Kongsbergregionen Midt-Telemark Valdres Midt-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Vest-Telemark Nedre Glomma Nedre Romerike Halden Hadeland Ringerike/Hole Nord-Gudbrandsdal Vestmar Midtfylket 37,4 36,5 35,6 35,2 35,1 35,1 34,8 34,6 34,5 34,4 34,2 34,0 34,0 33,7 33,2 33,0 33,0 32,9 32,9 32,8 32,8 32,7 32,7 32,1 31,2 30,6 29,8 28,1 26,6 26,6 0 10 20 30 40 50 Figur 16: Prosentvis andel foretak med minst 10 % vekst i omsetning i 2003. Data: Foretaksregisteret. Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har over 10 prosent vekst. Med denne metoden vil alle foretak telle likt. En alternativ måte er å måle veksten i foretakenes samlede omsetning, men dette avspeiler ofte bare utviklingen i de største bedriftene. Ved å bruke andelen foretak med over 10 prosents vekst, reduserer en også problemet med konserner som har hovedkontor andre steder enn produksjonen, ettersom det er et lite antall slike foretak. Andel vekstforetak i Andelen foretak med vekst i omsetning på mer enn 10 prosent har vært synkende i de siste årene. Dette gjelder både på landsbasis og i. I diagrammet er denne utviklingen vist for Norge, Telemark og. I 1998 var andelen vekstforetak i høyere enn i Norge, men i de siste fem årene har hatt en lavere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet. har hatt omtrent samme andel vekstforetak som resten av Telemark. Andel vekstforetak i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner på Østlandet, slik som det er gjort i figuren til venstre. 32,8 prosent av foretakene i hadde 10 prosent vekst i omsetning eller mer i 2003. Dette plasserer regionen som nr 20 av de 30 regionene på Østlandet, og som nr 52 av de 79 regionene i Norge. 13
0 50 100 150 200 250 300 350 400 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Skien Bamble Porsgrunn Siljan Figur 17: Kommunenes rangering blant de 434 kommunene i Norge med hensyn til prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 %. Data: Foretaksregisteret. 337 296 360 419 161 265 197 342 346 329 148 286 275 262 194 165 382 124 Nissedal Nome Seljord Vinje Skien Hjartdal Bø Tinn Bamble Notodden Porsgrunn Kragerø Sauherad Kviteseid Tokke Drangedal Siljan Fyresdal 21,4 20,7 27,0 26,8 26,1 25,0 24,4 33,3 32,9 32,1 31,0 30,5 30,5 38,2 37,1 36,0 34,9 50,0 0 10 20 30 40 50 60 Figur 18: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over 10 prosent i 2003. Data: Foretaksregisteret. Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser hvordan kommunene i rangeres med hensyn til andel vekstforetak i forhold til andre kommuner i landet i årene 1998-2003. Skien hadde lavest rangering i 1998, men har hatt en positiv utvikling, og har høyest rangering blant skommunene i 2003. De andre kommunene har hatt en motsatt utvikling. Andel vekstforetak kommunene i Telemark I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Telemark vist for 2003. Av skommunene er det Skien som har klart størst andel vekstforetak, med 34,9 prosent. Dette er også over gjennomsnittet for landet. Bamble og Porsgrunn har en andel vekstforetak litt under gjennomsnittet for Telemark, mens Siljan har svært få vekstforetak. Tallene helt til venstre i diagrammet viser hvordan kommunen blir rangert blant de 434 kommunene i landet når det gjelder gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene (1998-2003). Ingen av skommunene er rangert blant den bedre halvdelen. Skien har som beste skommune en rangering på 262, dvs godt under gjennomsnittet på 217. Ellers kan vi se at det bare er seks av kommunene i Telemark som har over gjennomsnittlig andel vekstforetak i de siste fem årene, og det er ingen kommuner i Telemark blant topp 100 i landet. får således ingen drahjelp fra omgivelsene. 14
71 70 69 68 67 66 65 64 63 62 Telemark Norge 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet på. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Telemark og Norge. Figur 19: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. 72 70 66 55 51 46 45 44 43 40 37 36 32 30 29 28 26 23 19 18 17 16 13 11 9 7 5 4 3 1 Hadeland Midtfylket Ringerike/Hole Indre Østfold Drammensregionen Akershus Vest Follo Mosseregionen Hamar Regionen 9K Vestfold Nedre Romerike Valdres Gjøvik-regionen Øvre Romerike Oslo Nedre Glomma Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Kongsbergregionen Sør Østerdal Glåmdal Midt-Telemark Midt-Gudbrandsdal Halden Lillehammerregionen Hallingdal Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Vestmar 73,3 70,8 70,8 70,7 69,9 69,2 68,9 68,7 68,4 68,2 68,2 68,1 67,8 67,5 67,2 67,0 66,7 66,7 66,0 65,9 65,6 65,5 65,2 65,2 65,2 64,9 63,7 60,3 59,6 58,1 40 50 60 70 80 Figur 20: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Fra 1999 til 2002 har næringslivet i vært mer lønnsomt enn gjennomsnittet for Telemark, men mindre lønnsomt enn gjennomsnittet for Norge. I 2003 hadde næringslivet i høyere andel lønnsomme foretak enn gjennomsnittet for Norge. Felles for både, Telemark og Norge er at lønnsomheten har bedret seg i 2002 og 2003, etter å ha vært synkende i mange år. hadde en sterkere forbedring enn både Telemark og Norge i begge årene. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene på Østlandet. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene på Østlandet. Vi ser at 67,5 prosent av foretakene i har overskudd. Dette plasserer som nr 26 av de 79 regionene i Norge. Dette er bedre enn de andre regionene i Telemark, og også bedre enn f eks Sandefjord/Larvik-regionen. 15
0 50 100 150 200 250 300 350 400 Skien Porsgrunn Bamble Siljan 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 21: Prosentvis andel av foretak med overskudd i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet kommunevis For å vise utviklingen i næringslivets lønnsomhet i de enkelte kommunene, kan vi se på hvordan kommunene har vært rangert blant de 434 kommunene i Norge i de siste årene. I diagrammet ser vi hvilken plassering kommunene i har hatt når det gjelder andelen lønnsomme foretak blant alle landets kommuner. Siljan har i mange år vært rangert blant de mest lønnsomme kommunene i landet, men er en liten kommune med svært få regnskapspliktige foretak. Dermed blir det også lett store utslag fra år til år. De største kommunene, Skien og Porsgrunn har forbedret lønnsomheten i de siste årene i forhold til de andre kommunene i Norge. Skien er i 2003 rangert blant de beste 100 kommunene i Norge når det gjelder lønnsomhet. Norge 2003 1 2 3 4 5 6 7 8 Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 44,3 52,9 41,5 56,0 64,3 67,0 64,6 69,0 65,2 65,7 66,6 63,0 69,0 65,2 73,9 72,2 0 20 40 60 80 Figur 22: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i Telemark og Norge i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. har større andel overskuddsforetak enn gjennomsnittet for Norge i bransjene forretningsmessig tjenesteyting, transport og primærnæringene. I de andre fem bransjene er lønnsomheten i dårligere. Best lønnsomhet er det i bransjene forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg. Hotell og restaurant og primærnæringene har desidert dårligst lønnsomhet. 16
Nyetableringer 10,0 9,5 9,0 Norge Telemark Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 23: Etableringsfrekvens i, Telemark og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Telemark og Norge. har pleid å ha en etableringsfrekvens som er bedre enn gjennomsnittet for Telemark, men lavere enn Norge. I 2003 økte antall nyetableringer i sterkt, uten at det var en tilsvarende økning ellers i landet. Dette førte til at etableringsfrekvensen i for første gang siden 1997 ble høyere enn landsgjennomsnittet. 67 66 63 62 61 59 58 56 54 48 47 46 44 42 41 40 38 37 36 35 34 30 27 26 25 23 18 13 11 5 Øvre Romerike Midt-Gudbrandsdal Nedre Glomma Ringerike/Hole 9K Vestfold Hamar Regionen Oslo Halden Indre Østfold Nedre Romerike Valdres Kongsbergregionen Drammensregionen Glåmdal Sør Østerdal Hallingdal Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Akershus Vest Mosseregionen Vestmar Midtfylket Follo Sandefjord/Larvik Vest-Telemark Hadeland Gjøvik-regionen 8,6 8,4 8,3 8,1 7,9 7,8 7,8 7,8 7,6 7,5 7,5 7,4 7,4 7,4 7,3 7,3 7,3 7,2 7,2 7,2 7,1 7,0 7,0 6,9 6,7 6,6 6,6 6,5 6,4 6,4 0 2 4 6 8 10 Figur 24: Etableringsfrekvens i 2003 i regionene på Østlandet. Datakilde: Foretaksregisteret. Etableringsfrekvensen I I 2003 var på 7,8 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen I på 7,8 prosent plasserer regionen som nr 7 blant de 30 regionene på Østlandet. Tidligere var etableringsfrekvensen i sentrale strøk som Oslo, Asker og Bærum høyere enn resten av landet. Dette bildet har blitt forandret etter 2001. Det er ikke å lett å se noe mønster i dag når det gjelder etableringsfrekvens i ulike områder. 17
Nyetableringer kommunevis Bamble Siljan Skien Porsgrunn 2003 siste 5 år 7,7 7,5 6,4 4,9 7,6 8,0 7,7 7,8 Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2003, og gjennomsnitt for perioden 1999-2003. I 2003 er det Skien som har den høyeste etableringsfrekvensen med 8,0 prosent. Hvis vi ser på siste fem års perioden, har Porsgrunn og Bamble litt høyere etableringsfrekvens. Siljan har lavest etableringsfrekvens, både i 2003 og siste fem år. 0 2 4 6 8 10 Figur 25: Etableringsfrekvens i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. Hotell og restaurant Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Handel Transport Industri Norge 4,7 % 7,1 % 5,9 % 5,9 % 5,8 % 8,4 % 8,0 % 7,9 % 8,0 % 7,9 % 8,3 % 7,3 % 10,8 % 11,1 % 0 % 5 % 10 % 15 % Figur 26: Nyregistrerte foretak i 2003, fordeling på ulike næringer. Datakilde: Foretaksregisteret. Bransjefordeling nyetableringer I figuren til er etableringsfrekvensen innen for hver næring vist for og Norge. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i næringene bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, handel og industri. Etableringsfrekvensen i er lavere enn landsgjennomsnittet i bransjene hotell og restaurant, personlig tjenesteyting og transport. Etableringsfrekvensen totalt er litt høyere i enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes for en stor del den høye etableringsfrekvensen innen handel. Handel er den næringen som har flest foretak, og veier derfor tungt når gjennomsnittet regnes ut. 18
Næringslivsindeksen 428 408 402 370 301 299 296 262 252 245 236 207 145 96 71 63 46 22 Nissedal Seljord Bø Skien Porsgrunn Tinn Notodden Bamble Vinje Hjartdal Tokke Kviteseid Nome Kragerø Sauherad Drangedal Fyresdal Siljan 3,1 3,8 3,6 4,2 4,9 4,9 4,9 4,8 4,7 4,7 4,7 5,3 5,1 5,6 5,5 5,5 5,4 5,8 0 1 2 3 4 5 6 7 Figur 27: Rangering av næringslivet i kommunene i Telemark, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på et område får indeks 0 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire forholdene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren viser hvordan kommunene i Telemark skårer på næringslivsindeksen i 2003. Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser kommunens rangering blant alle kommunene i landet. Næringslivet i både Porsgrunn og Skien får en poengsum klart over gjennomsnittet. Næringslivet i Skien blir rangert som nr 71 av 434 kommuner, mens Porsgrunn kommer på 96 plass. Bamble skårer 4,9 poeng, som er litt under gjennomsnittet på 5. Siljan skårer svært dårlig. En næringslivsindeks på 3,1 rangerer kommunen som nr 428 av 434 kommuner i Norge. Siljan har imidlertid svært få foretak, og det blir da lett store tilfeldige utslag. 19
75 56 32 61 68 43 51 16 36 38 60 18 28 22 11 50 23 27 37 31 12 10 19 24 8 3 13 7 6 1 Oslo Øvre Romerike Indre Østfold Hamar Regionen Akershus Vest Drammensregionen Ringerike/Hole Nedre Glomma 9K Vestfold Midt-Gudbrandsdal Valdres Mosseregionen Kongsbergregionen Sør Østerdal Lillehammerregionen Hallingdal Nedre Romerike Gjøvik-regionen Fjellregionen Halden Follo Sandefjord/Larvik Glåmdal Hadeland Midt-Telemark Vest-Telemark Midtfylket Nord-Gudbrandsdal Vestmar 2,21 3,57 4,56 4,17 4,15 4,10 5,03 4,95 4,79 4,76 4,73 4,72 4,62 5,56 5,51 5,27 5,22 5,18 5,16 5,81 5,77 5,73 5,67 5,65 5,64 6,49 6,27 6,23 6,16 7,07 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Figur 28: Næringslivsindeks regionene på Østlandet. Tallene til venstre angir regionens rangering med siste fem års gjennomsnitt. 7 6 5 4 3 2 1 0 4,4 3,6 6,3 6,3 5,7 5,8 2003 Snitt 5 år 5,3 Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse Figur 29: De enkelte delindekser som inngår i næringslivsindeksen for 2003. Næringslivsindeks regioner Figuren viser hvordan regionene på Østlandet skårer på næringslivsindeksen i 2003. Tallene til venstre viser regionens rangering blant kommunene i landet med hensyn til gjennomsnittlig næringslivsindeks de siste fem år. s poengsum i 2003 på 5,56 rangerer regionen som nr 25 av de 79 regionene i landet. Dette er en kraftig forbedring fra 2002. ble rangert som nr 56 av 79 regioner i en tilsvarende rangering av regionene i Norge for 2002. Tallet til venstre angir regionenes rangering hvis vi bruker gjennomsnitt for 1999-2003 som grunnlag for rangeringen. blir rangert på 37 plass i denne rangeringen. Dette forsterker inntrykket av at næringslivet i går bedre i 2003 enn på mange år. Årsaken til fremgangen er først og fremst at lønnsomheten har blitt bedre, og at antall nyetableringer har økt i 2003. Delindekser i Figur 31 viser de ulike delindeksene som utgjør næringslivsindeksen 2003. En score på 5 er median av regionene i Norge. gjør det bra når det gjelder nyetableringer og lønnsomhet i 2003. Andelen vekstforetak var imidlertid under gjennomsnittet. Næringslivet i skårer imidlertid klart bedre i 2003 enn gjennomsnitt over siste fem år på alle delindikatorene. har også flere private arbeidsplasser i folketallet enn gjennomsnittet. Indeksen for størrelse forandrer seg svært langsomt, og er derfor bare utregnet for 2003. 20