Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 RAPPORT Til: Marine Harvest Norway AS Dato: 20.2.2013 Kopi til: Prosjekt: Marine Harvest Norway AS reguleringsplan for settefiskanlegg og hytteområde Nr: 691755 Rapport vedr.: Skredfarevurderinger ved settefiskanlegg, Ytre Standal Nr: 01 revidert Fra: Kontroll: Roger Sørstø Andersen Sara Skutlaberg E-post: roger.andersen@sweco.no Telefon: 55275053 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av planer ved Marine Harvest sitt settefiskanlegg samt mulig hytteområde på Ytre Standal, ble Sweco Norge AS engasjert for å vurdere skredfare i området. Skredfarevurderingene er utført i henhold til TEK 10 7-3 og det er referert til de ulike sikkerhetsklassene i plan og bygningsloven. Etter vurderinger av geologiske forhold med hensyn til steinsprang/-skred konkluderes det med at det er fare for at blokker løsner lokalt i den sørlige delen av planområdet, like over den sørligste delen av settefiskanlegget. Området kan renskes og sikres. Simuleringer og observasjoner i terreng tyder på at blokker fra høyere opp i fjellsiden ikke når fram til planområdet. Etter vurderinger av geologiske forhold med hensyn til snøskred konkluderes det med at deler av planområdene ligger innenfor faresone for snøskred. Dette setter begrensninger med hensyn til plassering av næringsbygg med lenger oppholdstid for personale. Området rundt elveutløpet kan rammes av sørpeskred, som følge av oppdemming av elven med snøskred lenger oppe i dalen. Her blir det anbefalt sikringstiltak langs elveløpet.
INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 Oppdrag... 3 1.2 Generell bruk av sikkerhetsklasser i henhold til lovverket... 3 1.3 Sikkerhetsklasser for Marine Harvest-anlegg og hyttefelt... 4 2. GRUNNLAG... 5 3. UTFØRTE UNDERSØKELSER... 5 4. SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 4.1 Berggrunn... 7 4.2 Løsmasser... 8 4.3 Drenering og flomforhold... 9 4.4 Flodbølge/tsunami... 9 4.5 Skredsituasjon... 9 4.5.1 Aktsomhetsområder og tidligere hendelser... 9 4.5.2 Observasjoner og kartstudie... 11 5. SIMULERINGER... 12 5.1 Steinsprang... 12 5.1.1 Blokkfordeling... 13 5.2 Snøskred... 20 5.2.1 Programvare for simuleringer... 20 5.2.2 Marine Harvest... 20 5.2.3 Hyttefelt 21 5.2.4 Elven i vest... 22 6. SKREDFAREVURDERING... 23 6.1 Skred fra fast fjell... 23 6.2 Snøskred... 25 6.3 Sørpeskred... 25 7. ANBEFALTE TILTAK... 27 8. KONKLUSJON... 28 VEDLEGG: Faresonekart snøskred og steinsprang Faresonekart samlet 2 av29
1. INNLEDNING 1.1 Oppdrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan ved Marine Harvest sitt settefiskanlegg samt et potensielt utbyggingsområde for hytter på Ytre Standal i Ørsta kommune, ble Sweco Norge AS engasjert for å vurdere skredfare med hensyn til steinsprang, steinskred og snøskred. I tillegg er det vurdert fare tilknyttet snøskred som kan demme opp vann i elva og føre til flom/sørpeskred. Vurderingene i denne rapporten omfatter skredfare ved settefiskanlegget samt ved et potensielt utbyggingsområde for hytter like nord for elveutløpet i Ytre Standal. Det er utarbeidet faresonekart som viser utstrekningen av soner med 1/100, 1/1000 og 1/5000 nominelle årlige sannsynligheter for skred, i henhold til TEK 10 7-3 (www.dibk.no). I tilfeller hvor det ikke finnes noe historisk datagrunnlag for å vurdere frekvensen av skred er det benyttet modelleringer, kombinert med faglig skjønn, som grunnlag. Der hvor det er behov for sikring for å oppfylle kravene til lovverket, er det skissert opp sikringstiltak mot skred og flomfare. Detaljprosjektering av eventuelle sikringstiltak utføres i prosjekteringsfasen. 1.2 Generell bruk av sikkerhetsklasser i henhold til lovverket Sikkerhetsklassene i plan og bygningsloven (tabell 1) er definert på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg. Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelde for garasjer, boder og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2, for eksempel eneboliger, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Bygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 10 personer, som rekkehus, boligblokker, skoler, barnehager, sykehus og lignende faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Sikkerhetsklasser for skred samt plassering av ulike byggverk i de forskjellige klassene er utdypet under. Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK 10 7-3 Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Under TEK 10 7-3 står følgende: Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. 3 av29
Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks. vannkraftanlegg, dammer o.l. må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. 1.3 Sikkerhetsklasser for Marine Harvest-anlegg og hyttefelt I henhold til plan og bygningsloven mener vi at næringslokaler med stor oppholdstid for de ansatte i Marine Harvest, for eksempel kontorlokaler, tilhører bygg i kategori S2. Denne klassen er aktuell for mindre bygg for næringsdrift samt på grunnlag av at lokalene skal dimensjoneres for opp til 10 ansatte. Lagerbygninger og lignende, hvor oppholdstiden er liten, hører til i klasse S1. Hvis bedriften ved et senere tidspunkt øker antallet ansatte vil nye kontor og oppholdsrom med lang oppholdstid kunne plasseres slik at de ligger utenfor grensen for 1/5000 årlig nominell sannsynlighet for skred (S3). 4 av29
2. GRUNNLAG Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale: Arealis kartdatabase, NGU, www.ngu.no Lovgrunnlaget for vurdering av skredfare er Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK 10) 7-3. Tilsendt materiale fra Marine Harvest Norway AS. 3. UTFØRTE UNDERSØKELSER Det ble gjennomført en befaring av planområdet den 12. april 2012. Tilstede på befaringen var geologene Sara Skutlaberg og Roger Sørstø Andersen fra Sweco Norge AS. Det er i tillegg komplettert med studie av kart og flyfoto ved modellering av steinsprang og snøskred. 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Settefiskanlegget er plassert helt ved sjøen sør i planområdet, ytterst i en U-dal. Oversiktskart og plankart over området er vist i figurene 1 og 2. Anlegget i sør og det potensielle hytteområdet nord i planområdet er indikert i figurene. Dalen har et typisk glasialt tverrprofil, med bratte dalsider og slak bunn. Den har en hengende posisjon i forhold til Hjørundfjorden. 5 av29
Figur 1: Oversiktskart for aktuelt område, settefiskanlegget er ringet inn med rødt og området for utbygging av hytter er markert med blå sirkel. 6 av29
Figur 2: Oversikt over planområdet, settefiskanlegg markert med gult og hyttefelt markert med lilla. Planområdet er begrenset til nedsiden av den røde linjen. 4.1 Berggrunn Bergrunnen i området består vesentlig av omdannede dypbergarter i form av diorittisk, kvartsdiorittisk, migmatittisk og granittisk gneis, se figur 3. Disse bergartene er som regel lite oppsprukket og har lite utviklet foliasjon ( lagdeling ). Den kan likevel ha stor oppsprekking i forbindelse med lokale svakhetssoner. 7 av29
2 km Figur 3: Berggrunnskart for aktuelt område (NGU). 4.2 Løsmasser Det er til dels store avsetninger av løsmasser i Ytre Standal. Ifølge løsmassekartet (figur 4) og egne observasjoner består disse av skredavsetninger, breelvavsetninger, elveavsetninger og morene. Overflatehøyden til breelvavsetningene (oransje i figuren) indikerer marin grense i området. Elven har i ettertid gravd seg gjennom dette platået og ført elvesedimenter ned til sjøen. Skred og strømmende vann er fortsatt aktive agenter i utformingen av landskapet. Det er ikke registrert leire i området, men siden planområdet ligger under marin grense kan det ikke utelukkes forekomst av mindre lommer med marin leire innimellom/under andre sedimenter. 8 av29
Figur 4: Løsmassekart for området (NGU). 4.3 Drenering og flomforhold Det renner en større elv nedover dalen. Utløpet er like ved settefiskanlegget. I perioder med mye nedbør og snøsmelting kan det være risiko for flom. Snøskred kan også demme opp elven oppstrøms og føre til sørpeskred langs elven ved dambrudd. Det renner mindre bekkeløp ut i fjorden ved Litleneset og ved Sildegarnneset. 4.4 Flodbølge/tsunami Området ligger i fareområde for fjellskred (Åkraneset) som kan danne flodbølge/tsunami. Det er i følge fylkesgeologen for Møre og Romsdal vurdert en bølgehøyde på opptil 2 meter dersom dette skulle inntreffe. 4.5 Skredsituasjon Topografien i området er preget av bratte, glasiale dalsider og høye fjell. Dette fører til stor skredaktivitet. Terrenget på sidene av det undersøkte planområdet er dels meget bratt, gjennomsnittlig ca. 40º, med lokalt betydelig brattere og slakere partier. 4.5.1 Aktsomhetsområder og tidligere hendelser Figur 5 viser aktsomhetskart for skred i området. Det meste av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred og store deler ligger innenfor aktsomhetsområde for steinsprang. Aktsomhetskartene er automatisk generert ut ifra helningsvinkler og tar ikke hensyn til om det er kildeområder for steinsprang eller oppsamlingsområder for snø i fjellsiden. Det er derfor nødvendig med nærmere analyse i terreng og på kart for å finne løsneområder til bruk i modellering. 9 av29
Figur 5: Aktsomhetskart for steinsprang (sort) og snøskred (rødt), NGI. Løsneområder er kraftig skravert mens utløpsområder er svakt skravert. Figur 6 viser også registrerte skredhendelser langs veien. Det er i hovedsak registrert snøskred langs veistrekningen nord og sør for Ytre Standal. Det er registrert en del steinsprang i de nærliggende områdene, i tillegg til at det er registrert et jordskred i et brattere parti noen hundre meter sør for settefiskanlegget. Oppover i dalen er det registrert steinsprang og snøskred. Det er viktig å være observant på at det er vanlig med underregistrering av skred langs veien, dette gjelder spesielt steinsprang (siden de ofte kan være små og enkle å rydde). For snøskred er dataene ofte mer riktige. Det må også poengteres at dataene fra Statens vegvesen bare inkluderer skred som når helt ned til veien. Eventuelle skred som stanser like over veien er dermed ikke inkludert i dataserien. 10 av29
Figur 6: Registrerte skredhendelser langs veien (Statens vegvesen). Det er også foretatt intervju av lokalkjente personer som kunne fortelle om skredaktivitet 40-50 år tilbake. Disse er ikke kjent med at steinsprang eller snøskred har nådd planområdet. Det er derimot kjent at snøskred kan nå ned i dalbunnen lenger oppe langs elva, noe som har ført til regelmessig oppdemming og flomsituasjoner i elva. 4.5.2 Observasjoner og kartstudie I dalsidene over planområdet er det observert ur, stein og blokker fra tidligere steinsprang/-skred. Det finnes løsneområder for steinsprang i 600-1100 m høyde. Det er ikke observert tegn til større avløste bergparti som danner grunnlag for fjellskred i området. Det er tydelige spor etter snøskred langs fjorden nord og sør for Ytre Standal samt innover i dalføret. Fjellsidene er dekket av blandet skog, gress, mose, lyng og einer. Skredbaner blir indikert ved sår i vegetasjonen og skredavsetninger i utløpsområdet. Det er også tydelig mindre oppvokst skog i nordvendt dalside enn i sørvendt, dette grunnet mer snøskredaktivitet i nordvendt dalside. For å få utløst løsmasseskred i friksjonsmasser (ikke leirskred), må terrenghelningen normalt være større enn 27-30. Flere betingelser må dessuten være oppfylt for at skred skal inntreffe. Det gjelder forhold knyttet til materialegenskaper og til ytre påvirkning. Etter feltobservasjoner anses det som lite sannsynlig at løsmasseskred skal løsne oppe i fjellsiden og nå planområdet. Vegetasjon i de bratte dalsidene binder 11 av29
løsmassene, i tillegg til at det ikke er observert betydelige dreneringssystem her. I dalbunnen er det lokalt store mengder elveavsetninger (sand og grus) og morene, som ved eventuelle gravearbeider kan bli ustabile. Figur 7 viser de viktigste trekkene tilknyttet skred i terrenget rundt planområdet. Det er tydelig at det er steinsprang som er dominerende i nederste del av dalen. Toppene i nord og sør danner rygger i retning planområdet. Ryggene er dekket av skog som stedvis kuttes av smale steinsprangrenner. Steinsprangene følger bratteste helning ned siden til ryggene. Dette betyr at steinsprangene til høyre i figur 7 går ned mot fjorden mens steinsprangene til venstre i figuren har retning mot planområdet for Marine Harvest. Det er ingen markerte snøskredbaner tett opptil planområdet. Stiplet rød-blå pil i figur 7 er sannsynligvis både steinsprang- og snøskredbane. Det er også mulig at snøskred kan løsne fra steinspranguren som er markert i figuren. Skog har en bindende effekt på snødekket, ved at stammene bryter lagdelingen i snøen. Det er derfor lite sannsynlig at snøskred vil løsne fra skogen. I tillegg er det lite oppsamling av snø på ryggen. Snøskredet lenger oppe i dalen i figur 7 samt flere snøskred i dette området, går iblant over elven. Dette kan føre til oppdemning av vann og påfølgende sørpeskred. Snøskred -vifte Snøskred -vifte Steinsprangur Figur 7: Flyfoto for det aktuelle området. Røde piler indikerer steinsprangbaner. Blått indikerer snøskred. Planområde for anlegg og hytter er indikert med gult og lilla. Totalt tilsier observasjoner i kart og at snøskred og steinsprang fra fjellsidene, i tillegg til sørpeskred langs elven, vil være dimensjonerende for skredfarevurdering mot planområdet. Disse skredtypene er derfor vurdert videre i kapittel 5 og 6. 5. SIMULERINGER 5.1 Steinsprang Det er utført steinsprangsimuleringer med dataprogrammet RocFall fra firmaet RocSience, dette som hjelp til å vurdere rekkevidden til steinsprang og som grunnlag 12 av29
for dimensjonering av eventuelle sikringstiltak. RocFall er en dynamisk beregningsmodell hvor skredbanen og skredblokkene defineres ut ifra ulike egenskaper, slik at simuleringene passer for dagens terreng og situasjonen i fjellsiden. Representative skredbaner er definert ut ifra digitalt kartgrunnlag (SOSI filer fra Infoland) og blir analysert i programmet. Hver enkelt skredbane er delt inn i seksjoner med ulike friksjonsegenskaper og elastiske egenskaper. Videre er løsneområde for steinsprang samt antall av og masse til skredblokkene definert. For alle størrelsene som gis inn i programmet skal også et variasjonsområde (standardavvik) defineres. Programmet beregner blokkenes sprang- og glidebaner nedover fjellsiden. Inngangsparametrene i beregningene kan ikke bestemmes eksakt. Ved å variere parametrene har vi kalibrert modellen for å oppnå best mulig samsvar med observerte forhold. 5.1.1 Blokkfordeling Figur 8 viser plasseringen til skredbaneprofilene som er brukt ved modelleringene. Enkeltprofilene er vist i figurene 9, 11, 13, 15 og 17. Helningen til siktelinjene fra henholdsvis definert løsneområde til sjøen og fra løsneområdet til lengste modellerte steinsprang, er angitt under figurene. Normalt pleier helningen til siktelinjen fra løsneområde til ytterste steinsprangavsetning å være mellom ca. 35 og 42 og rekkevidden til steinsprang er sjelden under 35 sett i en rett linje fra løsnepunktet. Siktelinjenes helning fra løsneområde til ytterste simulerte steinsprang gir derfor en god indikasjon på hvorvidt steinsprangmodellen er godt kalibrert. 13 av29
1 2 3 4 5 Figur 8: Oversikt profiler. 14 av29
Profil 1: 37 Figur 9: Terrengprofil 1. Det er i gjennomsnitt 37 helning langs profilet målt fra toppen av løsneområdet til sjøen. Figur 10: Figuren viser utløpsdistanser og fordeling av skredblokkenes utløpsdistanser langs skredbanen. Her har lengste simulerte skred stoppet ca. 70 m fra sjøen. Skredbanens siktelinje i RocFall er på ca. 38. 15 av29
Profil 2: 31 Figur 11: Terrengprofil 2. Det er i gjennomsnitt 31 helning langs profilet målt fra toppen av løsneområdet til sjøen. Figur 12: Figuren viser utløpsdistanser og fordeling av skredblokkenes endepunkt langs skredbanen, her har lengste simulerte skred stoppet ca. 170 m fra sjøen. Skredbanens siktelinje i RocFall er på ca. 36. 16 av29
Profil 3: 25 Figur 13: Terrengprofil 3. Det er i gjennomsnitt 25 helning langs profilet målt fra toppen av løsneområdet til sjøen. Figur 14: Figuren viser utløpsdistanser og fordeling av skredblokkenes endepunkt langs skredbanen, her har lengste simulerte skred stoppet ca. 300 m fra sjøen. Skredbanens siktelinje i RocFall er på ca. 34. 17 av29
Profil 4: 33 Figur 15: Terrengprofil 4. Det er i gjennomsnitt 33 helning langs profilet målt fra toppen av løsneområdet til sjøen. Figur 16: Figuren viser utløpsdistanser og fordeling av skredblokkenes endepunkt langs skredbanen, her har lengste simulerte skred stoppet ca. 250 m fra sjøen. Skredbanens siktelinje i RocFall er på ca. 39.5 18 av29
Profil 5: 35 Figur 17: Terrengprofil 5. Det er i gjennomsnitt 35 helning langs profilet målt fra toppen av løsneområdet til sjøen. Figur 18: Figuren viser utløpsdistanser og fordeling av skredblokkenes endepunkt langs skredbanen. Her har lengste simulerte skred stoppet ca. 100 m fra sjøen. Skredbanens siktelinje i RocFall er på ca. 37,5 19 av29
5.2 Snøskred Det er ikke kjent at det har gått snøskred mot planområdet. Det er heller ikke observert terrengformer og avsetningsformer som tyder på snøskred i nær tilknytting til fjellryggene. Her er terrenget for det meste dekket av ganske tett skog, som vil ha en bindende effekt på snødekket. I tillegg antas det at netto vindtransport av snø er bort fra ryggene, dvs. at det er liten sannsynlighet for større oppsamling av snø her. Ut ifra terrengdata for området er det definert mulige løsneområder til modellering. Et par av disse er plassert i skogkledt område, slik at sannsynligheten er liten for at det vil løsne snøskred, selv om det ligger et ganske ustabilt snødekke. Som grunnlag for modellering av 1000- og 5000-årsskredet må det likevel legges til grunn en ekstrem situasjon. Vi har derfor brukt disse løsneområdene som utgangspunkt, men med ganske liten flaktykkelse på rundt 1-1,5 m. Dette på tross av at det kan komme store snømengder andre steder i området. De mest sannsynlige løsneområdene i nærheten er på bratte, vegetasjonsfrie områder i forbindelse med en ur i nord og en innmark i sør. Skred fra disse områdene blir definert som hundreårsskred og går heller ikke like tett opptil planområdet. Modellert skredtykkelse for disse områdene har vist seg å ha lite å si for utstrekningen av skredene i bredden. 5.2.1 Programvare for simuleringer Snøskred er modellert vha. en tredimensjonal, dynamisk modell. Programvaren RAMMS er basert på Voellmy sin matematiske modell (1955) og videreutviklet på Schnee- und Lawineninstitutt i Davos i Sveits. Programmet modellerer flytehøyde til den faste delen av skredet samt trykk og hastighet og er kalibrert mot kjente skredhendelser. I Sveits opererer man med 10-, 30-, 100- og 300-årsskred. Plan- og bygningsloven i Norge relaterer derimot til 100-, 1000- og 5000-årsskred. De viktigste inngangsparametere er løsneområder og tykkelsen til skredflaket. Friksjonsfaktorer blir generert automatisk ut ifra terrengdata og ønsket gjentagelsesintervall for skred, men kan også endres manuelt. Vi har kjørt mange modelleringer, basert på løsneområder med ulik størrelse og tykkelse. Mange av skredene som har lagt grunnlag for de predefinerte friksjonsfaktorene baserer seg på hendelser under lille istids maksimum, og kan derfor i realiteten representere mye større gjentagelsesintervall enn 300-årsskredene, antatt dagens klimasituasjon. Lille istids maksimum varte i ca. 200 år og var preget av strenge vintre og mye nedbør (temperaturminima 1660, 1770 og 1850 e.kr. i Norge). I denne perioden gikk mange av de største, kjente snøskredene, som er omtalt i kirkebøkene. Vi har derfor valgt å bruke friksjonsfaktorer for 300-årsskred til simuleringene av 1000- og 5000-årsskred og har heller valgt å differensiere disse skredene ved variasjon av løsneområder og skredtykkelse. 5.2.2 Marine Harvest Simulerte flytehøyder til skred mot Marine Harvest sitt område er vist i figur 19. Denne simuleringen danner grunnlag for 1000-årsgrensen for snøskred. For fastsettelse av hundreårsgrensen er det simulert 2 m skred fra det lille løsneområdet lengst nede. Her er det åpent terreng og større sannsynlighet at skred blir utløst. Forskjellen mellom 1 og 2 m skred fra det lille løsneområdet er svært liten i bredderetningen. 20 av29
Figur 19: Maksimale flytehøyder til flakskred med 1 m bruddkant. Bredden til skredene definerer tusenårsgrense for snøskred. Innfelt bilde viser løsneområder. 5.2.3 Hyttefelt Simulerte flytehøyder til skred mot planlagt hyttefelt er vist i figur 20. Denne simuleringen, kombinert med simulering av mindre, mulige skred fra nedre del av fjellsiden, danner grunnlag for fastsettelse av 1000-årsgrensen for snøskred. For fastsettelse av hundreårsgrensen er det simulert 2 m skred fra løsneområdet i ur lengst nede i innfelt bilde i figuren. Her er det åpent terreng og større sannsynlighet at skred blir utløst. Forskjellen mellom 1 og 2 m skredtykkelse i dette løsneområdet er svært liten i bredderetningen. 21 av29
Figur 20: Maksimale flytehøyder til flakskred med 1 m bruddkant. Bredden til skredene definerer tusenårsgrense for snøskred. Innfelt bilde viser løsneområder. 5.2.4 Elven i vest I vestlige del av planområdene er elven skåret ned i breelvavsetningene, slik at det har dannet seg bratte kanter. Skråningene vist i figur 21 er skogfrie og mer enn bratte nok til å få løsnet skred. Programvaren RAMMS egner seg lite til modellering av slike små skred. Skråningene er til dels svært bratte (over 40 ) og forventes derfor ikke å kunne samle opp veldig store snømengder før snøen løsner. Den sørlige, bratteste skråningen, er skilt fra planområdet av to veier, mens den nordlige skråningen har en slak fot i tillegg til ev vei i retning planområdet. Skred fra disse skråningene vil ikke rekke å oppnå høy hastighet og forventes å stoppe i fylkesveien, hvor de møter en markert flate. 22 av29
Figur 21: Bratte, skogfrie skråninger ytterst i elvedalen, tett opptil vestlig del av planområdet. Innfelt bilde viser helningskart, hvor grønt indikerer 40-45 helning og lilla indikerer <20. 6. SKREDFAREVURDERING I henhold til TEK 10 7-3, skal den nominelle sannsynligheten for skred ved et næringsområde i denne størrelsen (med 10 eller færre arbeidere) ikke overstige 1/1000. Det samme sikkerhetskravet gjelder for utbygging av hytter. Dette tilsvarer sikkerhetsklasse S 2 i Teknisk forskrift. Observasjoner i felt, kombinert med kart og flyfotostudier, tyder på at steinsprang, snøskred og sørpeskred vil være dimensjonerende skredtyper for det aktuelle planområdet. Faresonegrenser for steinsprang og snøskred er vist i vedlegg 1 og 2. Faresonekartet er utarbeidet med tanke på skred som vil kunne nå de aktuelle planområdene. Kartet må derfor ikke brukes ukritisk for andre arealer enn de det er utarbeidet for. Vurderingene under forutsetter at terreng og vegetasjon i løsneområder og skredløp er som i dag. 6.1 Skred fra fast fjell En av betingelsene for å få utløst steinskred, er at terrenghelningen er brattere enn ca. 40. Observasjoner i felt tyder på at tidligere steinsprang/-skred som har løsnet fra fjellskråningen har stoppet på oversiden av veien ca. 100-150 m over dagens settefiskanlegg, se figur 15-18. Dette stemmer godt overens med RocFall - simuleringene. Tidligere skredhendelser har ført til dannelse av ur i områdene under skrentene. Denne uren og vegetasjonen vil bremse farten og rekkevidden til eventuelle nye steinsprang/-skred. Det er observert noe skredmaterialer like over veien som går til Store Standal. Videre oppover i lia er det mer skredmaterialer, og det ligger dels store urer ved foten av fjellet. I den sørlige delen av planområdet vil steinsprang fra fjellsiden 23 av29
stoppe ca. 100 meter fra sjøen. Det kan imidlertid løsne enkeltblokk fra nedsiden av hovedvegen som går til Store Standal. Grense for 1000-årsskred mot settefiskanlegget er antydet i figur 22.Den røde sirkelen indikerer området med lokal steinsprangfare fra nedsiden av vegen. Figur 22: Fotoet antyder grense for rekkevidde til steinsprang/-skred fra fjellsiden sør for settefiskanlegget. Det har gått regelmessige steinsprang/-skred over planområdet for hytter. Et markant skille for hvor ura stopper gir en indikator på rekkevidden til steinsprang/-skred. Det kan selvsagt ha blitt ryddet en del enkeltblokk fra opparbeidete landbruksarealer tidligere, men terrenget (se figur 23) flater ut såpass at skred stopper raskt opp når de når jordene. Dette stemmer godt overens med RocFall simuleringene, vist i figur 15-18. 24 av29
Figur 23: Planområdet for hytteutbygging. Hyttene planlegges plassert på nedsiden veien. Terrenget flater markant ut i området ovenfor veien. Grenser for steinsprang er summert opp i vedlegg 1 og 2. 6.2 Snøskred Det er mulig at snøskred kan nå sørlig del av tomten til Marine Harvest og nordlig del av tomt for planlagt hyttefelt. 1000- og 5000-årsgrensene for snøskred er basert på løsneområder med liten sannsynlighet for å løsne skred. Områdene ligger i skog og tett opptil ryggformasjoner og vil derfor sjelden ha anledning til å opparbeide tilstrekkelig tykt og ustabilt snødekke for å få løsnet skred. Hvis det løsner skred her vil de likevel kunne gå helt ned i fjorden. Grenser for snøskred er summert opp i vedlegg 1 og 2. 6.3 Sørpeskred Snøskredaktiviteten lenger opp i dalføret kan sees igjen på avsetingsmiljøet i dalbunnen, som har en tydelig signatur med hauger av sand, grus, stein, jord og røtter. Det er tydelig at det har gått skred i elven tidligere, se figur 24. Det er flere slike traseer hvor skred kan nå fram til og demme opp elven. 25 av29
Figur 24: Fotoet viser snøskred som ligger ca. 700 meter innover i dalen. Avsetninger i fronten indikerer at snøskred har rekkevidde helt ned i elva som ligger nede i høyre bildekant. Settefiskanlegget ligger tett ved elveutløpet, se figur 25. Hvis elven blir demmet opp av snøskred lenger oppe i dalen vil anlegget derfor kunne være utsatt for sørpeskred/flom ved dambrudd. Sikkerhet mot erosjon og flom må ivaretas etter gjeldende lover og regler. Her er det aktuelt med plastring/voll langs elveløpet. Dette må prosjekteres og følges opp i en senere fase av kvalifisert personell. 26 av29
Figur 25: Elva renner like ved settefiskanlegget. Den røde pilen indikerer høyeste kanten til elva. Herifra og nedover vil det kunne være aktuelt med plastring mot flom/sørpeskred. 7. ANBEFALTE TILTAK Den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang/-skred fra fjellsidene med skadelig potensial vurderes å være mindre enn 1/1000. Noe som er tilfredsstillende i henhold til TEK 10. Det kan derimot lokalt være fare for at steinblokker løsner lokalt på nedsiden av vegen, mot den aller sørligste delen av eiendommen ved settefiskanlegget. Dette området må renskes for avgrensede/løse blokk, deretter må det gjøres geologisk vurdering av eventuell boltesikring. Grenser for snøskred går inn sør i området til Marine Harvest og nord i planområdet for hytter. Det er likevel store deler av områdene som kan brukes til plassering av henholdsvis næringsbygg og hytter. Kravet til uteareal, garasjer, boder og lignende byggverk med liten oppholdstid er at de skal plasseres utenfor 100-årsgrensen for skred. Hvis det er behov kan grensen for 100-årsskred flyttes lenger sør ved hjelp av en ledevoll for skred. Det må prosjekteres og dimensjoneres flom-/sørpeskredsikringstiltak (plastring/voll) langs den nedre delen av elven, fra ca. ved den røde pilen i figur 25 og nedover. Dette for å forhindre en eventuell flomsituasjon dersom elven blir demmet opp av snøskred 27 av29
som fører til flom/sørpeskred i retning Marine Harvest-anlegget i sør eller potensielt hyttefelt i nord. Oppskyllingshøyde for flodbølge fra Åkraneset er ca. 2 m. Dette må tas hensyn til i planene for byggverk. Dersom det skal graves i løsmasseskråninger med høyde over 2 meter skal geotekniker konfereres. Graving må utføres etter prinsippet skånsom graving. Arbeidet må utføres av kvalifisert foretak med nødvendig ekspertise for håndtering av flom/sørpeskred og overvann. 8. KONKLUSJON Etter våre vurderinger vil det være mulig å bygge ut store deler av det planlagte reguleringsområdet, men at næringsbygg med stor oppholdstid og hytter må plasseres utenfor 1000-årsgrense for snøskred. Vi mener at kravene for skred/flom i industri og hytteområder vil bli tilfredstilt i henhold til Teknisk forskrift ved å følge de overnevnte skisserte tiltak og oppfølging av disse med kvalifisert personell. SWECO Norge AS Bergen, 20.2.2013 Saksbehandler Kontrollert av: Roger Andersen Geolog Sara Skutlaberg Geolog 28 av29
VEDLEGG 29 av29
365500 365750 366000 6910500 6910250 6910000 6909750 6909500 6909250 6909250 6909500 6909750 6910000 6910250 6910500 6910750 365250 6910750 365000 Faresonekart - Samlet skredfare Oppdrag: 691755 Marine Harvest - Regulering Tegnforklaring Faresoner samlet 365000 365250 365500 Ü 365750 Målestokk: 1:5000 (A3) 0 65 Koordinatsystem: WGS 1984 UTM 32N 130 260 meter 366000 Utarbeidet: 07.02.2013 6909000 6909000 1/100 1/1000 1/5000
365500 365750 366000 6910500 6910250 6910000 6909750 6909500 6909250 6909250 6909500 6909750 6910000 6910250 6910500 6910750 365250 6910750 365000 Faresonekart - Snøskred og steinsprang Oppdrag: 691755 Marine Harvest - Regulering Tegnforklaring Faresone steinsprang Faresone snøskred 365000 365250 365500 Ü 365750 1/5000 1/1000 1/100 Målestokk: 1:5000 (A3) 0 65 Koordinatsystem: WGS 1984 UTM 32N 130 260 meter 366000 Utarbeidet: 07.02.2013 6909000 6909000 1/100 1/1000 1/5000