RAPPORT 22/2010 ISBN 978-82-7492-240-2 ISSN 1890-5226 P2P MEDIABRIDGE. Sluttrapport. Forfattere: Ellen Brox, Njål Borch

RAPPORT 22/2010 ISBN 978-82-7492-240-2 ISSN 1890-5226 P2P MEDIABRIDGE Sluttrapport Forfattere: Ellen Brox, Njål Borch

PROSJEKTNAVN: P2P Mediabridge Prosjektnr.: 372 OPPDRAGSGIVER(E): Innovasjon Norge Oppdragsgivers ref.: Dokumentnr.: 22/2010 Dokumenttype: Rapport Status: Åpen ISBN: 978-82-7492-240-2 ISSN: 1890-5226 Ant. Sider: 22 Prosjektleder: Njål Borch Dato: 31.10.2010 FORFATTER (E): Ellen Brox, Njål Borch TITTEL: P2P Mediabridge - sluttrapport Resymé / Summary: Prosjektet P2P Mediabridge har fungert som en lokal forlenging av EU-prosjektet P2P-next. Alt som er utviklet i P2P-next er benyttet i P2P Mediabridge for å utvikle tjenester for lokale kreative miljøer innen film og musikk. Innhold som er utviklet i P2P Mediabridge er så tatt med inn i P2P-next som deler av de norske leveransene. Far North Living Lab har vært brukt som arena for å gjennomføre eksperimenter med teknologien, og i tillegg til Originalfilm har prosjektet hatt tett samarbeid med Insomniafestivalen og NUFF (Nordisk ungdoms filmfestival), og filmer og konserter har vært overført live ved hjelp av P2P-teknologi som er blitt mer og mer utviklet i løpet av prosjektet. Emneord: Noter: UTGIVER:

Innhold 1 OPPSUMMERING... 1 2 INNLEDNING... 3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 PROSJEKTETS MÅLSETNING MED OPPSUMMERING AV RESULTATER... 3 2.3 DELTAKELSE... 5 2.4 BEGREPSAVKLARINGER... 5 3 GJENNOMFØRING... 6 3.1 STUDIER AV YTELSER OG TJENESTENIVÅ... 7 3.2 TILRETTELEGGING OG TILGJENGELIGGJØRING AV PROGRAMVARE... 7 3.3 UTPRØVING OG EVALUERING AV LØSNINGER... 7 3.4 ARBEID MED FORRETNINGSMODELLER... 8 3.5 PROSJEKTLEDELSE... 8 4 RESULTATER... 9 4.1 PERSONAS... 9 4.2 SCENARIER... 11 4.3 KRAV HVA ER MEDIABRIDGE OG HVA ER P2P-NEXT... 11 4.4 FORRETNINGSMODELLENE... 11 4.4.1 Betalende brukere... 12 4.4.2 Distribusjon vha internettsamfunn... 12 4.4.3 Forsalg og bunting... 12 4.5 CLOSED SWARMS UTVIKLING AV IDÉ... 13 4.6 TEKNOLOGIUTVIKLING... 13 4.7 UTPRØVING MED LOKALT MATERIALE I P2P-NEXT... 14 4.8 LOKALE UTPRØVINGER GJENNOM FAR NORTH LIVING LAB... 14 4.8.1 Åpning og visning av filmen Carved... 15 4.8.2 Overføring av Mother til Beijing... 15 4.8.3 Samarbeid med NUFF om filmvising... 17 4.8.4 Insomnia 2010... 18 4.9 ERFARINGSRAPPORTER... 18 4.9.1 Original Film... 18 4.9.2 Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF)... 19 4.9.3 Love OD Communications... 20 4.9.4 Insomnia v. Gaute Barlindhaug... 20 4.10 P2P-NEXT OG P2P MEDIABRIDGE... 21 5 PUBLIKASJONER... 21 6 OPPSUMMERING... 21 1 OPPSUMMERING... 1 2 INNLEDNING... 3

2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 PROSJEKTETS MÅLSETNING MED OPPSUMMERING AV RESULTATER... 4 2.3 DELTAKELSE... 5 2.4 BEGREPSAVKLARINGER... 6 3 GJENNOMFØRING... 7 3.1 STUDIER AV YTELSER OG TJENESTENIVÅ... 7 3.2 TILRETTELEGGING OG TILGJENGELIGGJØRING AV PROGRAMVARE... 7 3.3 UTPRØVING OG EVALUERING AV LØSNINGER... 8 3.4 ARBEID MED FORRETNINGSMODELLER... 8 3.5 PROSJEKTLEDELSE... 9 4 RESULTATER... 9 4.1 PERSONAS... 9 4.2 SCENARIER... 11 4.3 KRAV HVA ER MEDIABRIDGE OG HVA ER P2P-NEXT... 12 4.4 FORRETNINGSMODELLENE... 12 4.4.1 Betalende brukere... 13 4.4.2 Distribusjon vha internettsamfunn... 13 4.4.3 Forsalg og bunting... 13 4.5 CLOSED SWARMS UTVIKLING AV IDÉ... 14 4.6 TEKNOLOGIUTVIKLING... 14 4.7 UTPRØVING MED LOKALT MATERIALE I P2P-NEXT... 15 4.8 LOKALE UTPRØVINGER GJENNOM FAR NORTH LIVING LAB... 15 4.8.1 Åpning og visning av filmen Carved... 16 4.8.2 Overføring av Mother til Beijing... 17 4.8.3 Samarbeid med NUFF om filmvising... 18 4.8.4 Insomnia 2010... 19 5 EVALUERING... 19 5.1 ERFARINGSRAPPORTER... 20 5.1.1 Original Film... 20 5.1.2 Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF)... 20 5.1.3 Love OD Communications... 21 5.1.4 Insomnia v. Gaute Barlindhaug... 22 5.2 P2P-NEXT OG P2P MEDIABRIDGE... 22 6 PUBLIKASJONER... 23 7 OPPSUMMERING... 23

1 OPPSUMMERING Prosjektet P2P Mediabridge var koblet direkte til et stort EU-prosjekt (P2P-next) hvor man forsker på mediaformidling ved hjelp av P2P-teknologi. Vårt formål var å ivareta små aktører (gjennom Originalfilm og andre lokale aktører) i en tjeneste som primært blir utviklet for de store (bla. BBC). I P2P-next har hovedfokuset vært på film, men i P2P mediabridge har vi i tillegg sett på overføring av live events og annen kulturformidling. I prosjektet har vi både testet den eksperimentelle teknologien og vurdert mulige forretningsmodeller for våre samarbeidspartnere. Eksperimentene ble gjennomført i samarbeid med Far North Living Lab. Prosjektet har vært både spennende og lærerikt, og tilbakemeldingene fra våre samarbeidspartnere har vært udelt positive. Eksperimentene førte også til at vi fikk tilført ytterligere ressurser fra P2P-next til mer Living Lab-arbeid direkte knyttet til P2P-next. MediaBridge har spilt en svært spennende og viktig rolle innen internasjonalisering av Tromsøs kulturbilde, en utvikling vi ser stort potensiale i fremover. Far North Living Lab vil forsøke å videreføre arbeidet fremover, og for alvor la Tromsø bli en sentral del i det moderne, globale Internettsamfunnet. De eksperimentene vi har gjennomført er (nærmere beskrevet i kapittel 4.8): 1. Åpning og visning av filmen Carved Vi viste en kortfilm som ble distribuert live vha P2P-teknolgi på et stort kinolerret. Filmen var "Carved" av Jonas Rejman. Den var i full kinokvalitet (19mbit/s h264). Teknologien som ble brukt var utviklet gjennom P2P-next og P2P Mediabridge, og den var svært eksperimentell. Visningen startet imponerende fort, snublet litt, og ble så stabil. Uheldigvis forsvant lyden mot slutten. Vi fikk uansett vist at P2P-teknologi faktisk kan brukes til live streaming av kinofilmer til et stort lerret. 2. Overføring av Mother til Beijing Det neste eksperimentet gikk motsatt vei med live overføring av en konsert fra Tromsø til Beijing og til resten av verden - i samarbeid med Insomniafestivalen.

Overføringen skjedde med publikum i salen, og med overlay av musikere over filmen på enkelte steder slik at publikum der ute også fikk et glimt av musikerne. I Eurora kino Fokus ble stumfilmen Mother av Vsevolod Pudovkin vist sammen med en konsert med Per Martinsen, Aggie Peterson og Sergey Suokas. På grunn av restriksjonene på Internett fra Kina fikk vi problemer med å sende inn til Kina, ble det til at vi bare sendte lydsporet i sanntid mens de viste filmen lokalt. 3. Samarbeid med NUFF om filmvising Årets Nordisk Ungdoms Film Festival (NUFF) i Tromsø 04.-13. juni hadde filmen til en ung palestinsk filmskaper på programmet. På grunn av utreiseproblemer fra Gaza fikk 2

verken han eller andre filminteresserte fra Palestina mulighet til å delta på NUFF. Både åpningen og avslutningen av festivalen ble distribuert gjennom Far North Living Lab. Tilbakemeldingen fra Gaza sier at kvaliteten var uovertruffen, og at de unge filmskaperne kunne følge filmprogrammet fra NUFF hjemmefra. Også denne overføringen ble gjort tilgjengelig for hele verden. Vi hadde ca 1400 besøk fra 61 land, av disse var det 1000 unike besøkende. Alle kontinenter var representert, men det var flest fra Nord-Europa og Nord-Amerika. 4. Insomnia 2010 I samarbeid med Insomniafestivalen 2010 ble en rekke konserter gjort tilgjengelige på nettet i sanntid. Åpningen av festivalen, kunstutstillingen "Earthbound Surfing the Apocalypse" av Per Martinsen, ble streamet på fredag 15. oktober. Både selve åpningen og den tilhørende festen etterpå ble sendt fra Tromsø Kunstforening. Under hoveddelen av festivalen ble det streamet 11 konserter fra Haakon scene på Driv. Tilbakemeldingene har vært positive fra seere på nettet, til tross for en begrenset produksjon pga utstyrsmangel (videomikser, kameraer). 2 INNLEDNING 2.1 BAKGRUNN Norut har i flere år jobbet med peer-to-peer-teknologi (P2P) og mediadistribusjon. I 2008 ble vi med i et stort EU-prosjekt, P2P-next, med over 20 deltakere fra 12 land. Her har vi bl.a ansvar for brukerkrav, og deltar dessuten aktivt i teknologisk utvikling. Norut er den eneste norske deltakeren i prosjektet, og fokuset ble naturlig nok vinklet mot det store innholdsleverandørene som deltar, som BBC og Markenfilm (tysk). Vi mente at teknologien burde kunne brukes av små innholdsleverandører til å få distribuert sitt materiale rimelig gjennom teknologien som skulle utvikles, og at det også skulle være mulig å finne måter for dem å tjene litt penger på innholdet. BitTorrent, som er den P2P-teknolgien man i hovedsak baserer seg på i prosjektet, er i utgangspunktet mest effektiv når etterspørselen er stor. Vi har jobbet for å finne metoder for at også små aktører skal ha nytte av det vi utvikler i P2P-next. 2.2 PROSJEKTETS MÅLSETNING MED OPPSUMMERING AV RESULTATER De målene som var oppgitt i prosjektbeskrivelsen samt en kort beskrivelse av resultater er gjengitt i det følgende. Det som er oppnådd beskrives nærmere i resultatkapitlet. Hovedmål Prosjektet skal forske fram nye modeller og teknologi for å tillate små aktører tilgang til det globale mediamarkedet med en svært lav inngangskostnad. 3

De viktigste bidragene fra prosjektet er tre nye forretningsmodeller til P2P-next som spesielt tar hensyn til små aktører og smalt materiale (såkalt «long tail») samt en ny teknolgi for å kunne gjennomføre deler av modellen, nemlig closed swarms. Den siste er blitt implementert i P2P-next. Delmål for prosjektet: 1. Etablere kunnskap om muligheter for kommersiell distribusjon av multimedia ved hjelp av P2P-teknologi. Man vil spesielt se på ytelse og tjenestenivå sammenlignet med gratistjenester. P2P Mediabrigde har bidratt i P2P-next spesielt med utforming av nye foretningsmodeller som er tilpasset små aktører, samt både hatt idé om teknologi, utformet krav for denne og utviklet den slik at den passer inn i P2Pnext. Closed swarms, som tilbyr en gradert aksesskontroll, legger til rette for å tilby f.eks. betalende kunder bedre garantier, noe som muliggjør kommersiell utnyttelse. 2. Tilrettelegge teknologibruk for lokale aktører gjennom fritt tilgjengelig informasjon P2P Mediabridge har hatt flere møter og workshops hvor vi bla. har informert om P2P-next og diskutert hvilke muligheter dette åpner i vår landsdel. Eksterne partnere, som NRK beta (teknologiutviklere) og universitet i Lancaster, Storbritannia, har også deltatt både med presentasjoner og i diskusjoner. Dokumenter fra P2P-next har vært gjort tilgjengelige for samarbeidspartnerne i prosjektet. Det har vært informert om prosjektet og resultater på møter og konferanser, bl.a. på et seminar under Insomnia 2008 som ble avholdt på Tvibit. 3. Studere og evaluere metoder for å spesialtilpasse fri programvare All programvare benyttet til distribusjon og konvertering for live-overføring er gjort ved hjelp av åpen kildekode. All programvare som er utviklet og tilpasset er åpen og fri programvare. 4. Utvikle en løsning basert på ervervet kunnskap Utviklingen av «closed swarms» er det viktigste utviklingsresultatet fra prosjektet. 5. Identifisere og utvikle mulige forretningsmodeller Det ble identifisert tre forretningsmodeller basert på kunnskap som er fremkommet i prosjektet, spesielt i dialog med lokale aktører, og disse er tatt med i P2P-next 6. Utprøve og evaluere løsningen i samarbeid med lokale kommersielle aktører Utprøvinger er gjort både gjennom Far North Living Lab og gjennom P2P-next direkte. 4

2.3 DELTAKELSE De to sentrale partnerne i prosjektet har vært Norut og Originalfilm, men også flere andre har deltatt aktivt i hele eller deler av prosjektet. Universitetet i Lancaster, England, har vært en viktig sparringspartner både når det gjelder å identifisere krav og i teknologiutviklingen. Flere andre partnere har også vært involvert i workshops og i eksperimenter / utprøvinger. Av disse kan vi nevne: Bredbåndsfylket Troms (www.bredbandsfylket.no - leverandør av fiberkabel til Far North Living Lab) Norinnova (www.norinnova.no - deltar bla for å kunne fange opp idéer til kommersialisering) Eurora Fokus kino (workshops og eksperimenter i kinosaler) Tvibit (Filmhus for ungdom v. Tromsø kommune deltar aktivt) Love CD communications (Per Martinsen / Frost) (Musikere som har deltatt i eksperimenter) NUFF (www.nuff.no - Nordisk ungdoms filmfestival har deltatt i eksperimenter) Insomniafestivalen (deltatt på workshops, samt konsertoverføringer) Tromsø kommune, kompetansesenter for rock (har deltatt på workshops) NRK Beta (har deltatt på workshop med innlegg) Playfish (www.playfish.com - har deltatt på workshop med innlegg) Musikkfilm Fandango (har deltatt på workshops) P2P-next, EU-prosjekt Far North Living Lab, prosjekt (www.frnorthlivinglab.org - eksperimenter er gjennomført under navnet Far North Living Lab). 2.4 BEGREPSAVKLARINGER Server-basert nedlasting En måte å organisere nedlasting av store mediefiler er det som kalles en server-basert løsning. Dette betyr at tjenesteleverandøren gjør mediefilen tilgjengelig på en server slik at alle konsumentene kan laste den ned derfra. Dette er en enkel løsning, men den har utfordringer knyttet til kostnader og popularitet. Tjenestetilbyderen må alene betale nettverkskostnadene assosiert med alle nedlastingene. I tillegg, dersom mange brukere ønsker å laste ned filen samtidig, vil de redusere nedlastingshastigheten for hverandre, og man oppleve at en server bryter sammen når alle prøver å laste ned samtidig. Dette løses gjerne ved å leie inn kapasitet hos et "Content Delivery Network", noe som medfører betydelige kostnader, særlig i forhold til inngangskostnad. Peer-to-peer (P2P) Med P2P laster ikke hver enkelt ned fra en sentral server, men samarbeider om å spre innholdet. En av de mest brukte P2P-teknologiene heter BitTorrent, og også den teknologien vi bruker i prosjektet er basert på BitTorrent. BitTorrent er et populært verktøy for nedlasting av store mediefiler, og det kan langt på vei løse problemene fra serverbasert nedlasting. Hovedideen bak BitTorrent er at 5

brukerne skal samarbeide om nedlasting av mediefiler, ikke konkurrere. Dette betyr i prinsippet at mens en bruker laster ned en mediefil vil denne brukeren dele filen videre med andre brukere. Tjenstetilbyderen avlastes altså ved at brukerne laster ned fra hverandre. Tjenestetilbyderen opplever dermed at kostnadene ved nettverkstrafikk blir betydelig mindre, samt at stor pågang håndteres mye bedre. BitTorrent er likevel ikke uten ulemper. Spesielt i kommersiell sammenheng er det problematisk at tjenestetilbyderen må gi fra seg kontroll over innholdet og distribusjon. Vi ser at Bittorrent i første rekke benyttes når innholdet er gratis, legalt eller illegalt. Lukkede svermer (closed swarms) De fleste kommersielle tjenesteleverandører, både små og store, ønsker seg det beste av to verdener. I en server-basert løsning kan man ha detaljert kontroll over kunder, betaling, nettverkskostnader, samt det tjenestenivået man yter til kundene. I en bittorrent-basert løsning bytter man denne kontrollen mot dramatisk reduserte nettverkskostnader. Closed Swarms er en utvidelse av BitTorrent protokollen som retter seg mot tjenesteleverandørens behov for kontroll. Closed swarms gjør det mulig for tjenesteleverandørene å tilby graderte tjenester til forskjellige brukergrupper. Dette er ikke mulig i en tradisjonell BitTorrent-løsning. For eksempel kan man reservere ekstra båndbredde utelukkende til betalende brukere. Betalende brukere kan dermed laste ned mediafilen raskere enn ikke-betalende brukere. I tråd med ideen bak BitTorrent vil det fortsatt være samarbeid mellom brukere. En sentral idé i Closed Swarms er likevel en form for asymmetri mellom brukere. Betalende brukere kan utnytte ikke-betalendebrukere, men ikke motsatt. Closed Swarms kombinerer dermed gode egenskaper fra både server-baserte og BitTorrent-basete løsninger; Kontroll over brukergrupper, tjenester og kostnader kombineres med rask distribuert nedlasting og lave nettverkskostnader. 3 GJENNOMFØRING Prosjektet har vært gjennomført i tett samarbeid med P2P-next, og mange resultater er felles for begge prosjektene. P2P Mediabridge har vært gjennomført i fem arbeidspakker: 1. Studier av ytelser og tjenestenivå. Ansvarlig: Norut 2. Tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av programvare. Ansvarlig: Norut 3. Utprøving og evaluering av løsninger. Ansvarlig Original Film 4. Arbeid med forretningsmodeller. Ansvarlig: Norut 5. Prosjektledelse. Ansvarlig: Norut 6

3.1 STUDIER AV YTELSER OG TJENESTENIVÅ En viktig aktivitet i denne arbeidspakken har vært utvikling av både funksjonelle og ikke-funksjonelle kravspesifikasjoner til P2P-next tilrettelagt for små aktører. Disse er bl.a. fremkommet gjennom studier av state of the art og en tett dialog med lokale aktører. To workshops har vært viktige i dette arbeidet. Utvikling av idéen med closed swarms (se resultatkapittel) er også et resultat av disse studiene. 3.2 TILRETTELEGGING OG TILGJENGELIGGJØRING AV PROGRAMVARE I denne arbeidspakken har vi både utviklet ny teknologi som er gjort tilgjengelig gjennom P2P-next og gjort P2P-next-teknologi tilgjengelig for de lokale aktørene som har bidratt i prosjektet. Det viktigste bidraget er uviklingen av Closed swarms og integrering av dette i P2P-next. P2P-programvaren er også gjort tilgjengelig gjennom Far North Living Lab, og OriginalFilms materiale er gjort tilgjengelig gjennom P2Pnext. 3.3 UTPRØVING OG EVALUERING AV LØSNINGER Teknologi for mediedistribusjon utviklet i P2P-next og P2P mediabridge er blitt prøvd ut i dette prosjektet. Utprøvingene har både vært nyttige for våre samarbeidspartnere, og for å finne feil og mangler i (den foreløpige og eksperimentelle) teknologien. I P2P-next er det utviklet en egen set-topboks med fjernkontroll for å kunne streame filmer til TVskjermen. Ettersom de distribueres til LivingLab-brukere helt på tampen av 2010 har vi ikke fått prøvd dette ut i P2P Mediabridge. 7

Utprøvinger har foregått på to steder: lokalt gjennom Far North Living Lab og sentralt gjennom P2P-next sine utprøvinger. De utprøvingene vi har hatt av P2P-nextteknologien av smalt materiale i Troms gjennom Far North Living lab vakte begeistring i prosjektledelsen hos P2P-next. Norut hadde opprinnelig ingen timer i arbeidspakken Living Lab i P2P-next, men i juni 2010 fikk vi beskjed om at en god del timer var overført til Norut på denne arbeidspakken fordi vi har fått så positive resultater i Mediabridge. Et par av deltakerne i Mediabridge har selv utformet korte notater om sine erfaringer, og disse er gjengitt i evalueringskapitlet. 3.4 ARBEID MED FORRETNINGSMODELLER Forretningsmodellene som er utarbeidet gjennom P2P-next er mest egnet for store aktører og materiale med bred oppslutning. De er også i hovedsak modeller som allerede eksisterer. De store leverandørene er redde for piratkopiering, mens de små er mer opptatt av at noen i det hele tatt skal finne det de har laget. Mulighetene for å tjene noe på smale kortfilmer fra Nord-Norge er i dag svært små, men Originalfilm har bl.a. positive erfaringer med å legge ut filmer på YouTube. Informasjon om materialet spres mellom venner, og de har til og med solgt noen DVDer etter at folk har sett filmer (i dårlig kvalitet) på YouTube. I P2P Mediabridge tok vi utgangspunkt i kravene vi identifiserte både gjennom samtaler med våre lokale partnere og studier av state-of-the art. Ikke mist vurderte vi medievanene til den oppvoksende generasjonen. Basert på dette, utformet vi personas (se kapittel 4.1) og scenarier, og de ble utgangspunkt både for en del krav samt at tre nye forretningsmodeller ble inkludert i P2P-next. Closed swarms er utviklet for å kunne dekke disse nye forretningsmodellene. 3.5 PROSJEKTLEDELSE Noruts prosjektrutiner har vært fulgt i gjennomføringen av prosjektet. Hos Norut er alle timer ført i et digitalt regnskapssystem laget spesielt for forskningsprosjekter. Alle regninger knyttet til prosjektet er også registrert på prosjektet. Prosjektet har vært regelmessig fulgt opp internt. I tillegg til to workshops har de vært avholdt møter underveis i prosjektet ved behov. De fleste har vært mellom Norut og Original Film, men det har også vært møter i samarbeid med Far North Living Lab der dette har vært naturlig. 8

4 RESULTATER I dette kapitlet vil vi presentere resultater fra prosjektet. Mange av resultatene er innbakt i P2P-nexts resultater, men de ville ikke eksistert uten prosjektet P2P Mediabridge. Dette prosjektet har ført til at P2P-next også har fått programvare og forretningsmodeller som er tilpasset små produsenter og såkalt smalt materiale. 4.1 PERSONAS Personas er fiktive personer som ofte brukes i forbindelse med utvikling av scenarier og krav for produkter. Vi utarbeidet flere personas i P2P next, men endte opp med 7 som ble tatt videre. Mesteparten av arbeidet ble utført i Tromsø av Norut, og innspill fra lokale aktører var viktige input. Andy Roberts Peter Bauer Juliana Vasques Andreas Jansson Anne Jones m familie Alle personas er illustrert med bilder funnet på Internett. Navnene har altså ingenting med personene på bildene å gjøre. Danny Plaum Sander van de Berg De 7 personasene og viktige karakteristika: sorter etter type bruker Ikkebetalende brukere: 1. Andy Roberts er en bruker som helst ikke vil betale. Han er 23 år, single, student, bor på studenthybel på campus i USA. Han har en 24 LCD-skjerm, og 100 mbit/s symmetrisk internett. Han har lav inntekt og høy teknologisk interesse og kompetanse. Han er en ivrig bruker av fildelingstjenester, og er ikke interessert i å betale for noe han kan skaffe gratis. Han passer inn i forretningsmodellene non premium user (ikkebetalende) og community distribution (distribusjon ved hjelp av internettsamfunn). 2. Juliana Vasques er en tradisjonell TV-bruker. Hun er 27 år, gift, datter på tre år, scenograf, bor i en spansk by. Juliana og mannen har ADSL hjemme. Juliana ser en del både på TV og på film, og bruker set-top-box i P2P-next (MyTV) for å kunne velge film (video on demand). Hun er en vanlig gammeldags mediebruker, og 9

passer inn i forretningsmodellene Free-to-air (kringkasting) og ad-supported (reklamefinansiert). 3. Anne Jones er fortsatt barn, og bruker ikke penger på mediebruk. Hun er 11 år, bor på den engelske landsbygda sammen med foreldrene sine og en bror på 16. Familien har ADSL med trådløs ruter, videoopptaker, PC og laptop og et par spillkonsoller. Ingenting av utstyret er helt nytt, bortsett fra mobiltelefoner. Anne liker å spille SIMS og Singstar, og hun ser på de mest populære TV-seriene. Anne er en typisk tween -bruker som liker å chatte med venner. Hun passer inn i forretningsmodellen Ad supported. 4. Danny Plaum er ikke villig til å bruke penger på media, men han vil gjerne selv lage filmer og selge. Han er 16, elev på videregående, bor hjemme i en by i Tyskland. Danny bruker sosiale medier som Facebook mye, og ser også på filmer på Youtube og Vimeo. Han har også arvet sin fars gamle iphone. Danny lastet opp en film på Youtube med en iguana i hovedrollen, og nå holder han på å lage en film sammen med noen venner. Utstyr får de låne på et ungdomshus. Danny er typisk sosial bruker og benytter seg av anbefalinger. Når det gjelder forretningsmodell, er han ikke villig til å betale for mediebruk, men han ønsker å kunne tjene penger online. 5. Peter Bauer er en ivrig mediebruker som også gjerne betaler for tjenester, og som kan tenke seg å dele filmer han tar med familie og venner. Han er 43 gift med to barn, bor i en forstad i Østerrike og har tittelen event manager. Hjemme har de to TVer og PC. Peter har dessuten en smart-phone som han bruker en del. Han liker å se fotball på TV, og ser gjerne nyhetsstrømmer med de siste sportsresultatene. Han lytter også en del til klassisk musikk. Alle i familien har bærebare PCer som de bruker mye på trådløsnettet. Peter kjører mye i jobben, og bilen har et bra multimediesystem, så han kan se film eller opptak av sportsbegivenheter / nyhetsstrømmer i bilen når han tar pauser. Peter tar også en del fotballfilmer av sønnen som han kunne tenke seg å dele med andre. Peter passer inn i forretningsmodellene pay-per-view (betal-pr-visning) og subscription (abonnement). 6. Andreas Jansson prøver gjerne ut ny teknologi, og bruker en del penger, også på å se filmer. Han er 19 år, single, snekker, bor i en svensk by. Han elsker duppeditter, og har de fleste spillkonsollene og dessuten en bra utstyrt hjemmekino. Han ser på masse filmer og serier, gjerne sammen med venner. Andreas er foreløpig uten forpliktelser, og er villig til å bruke en del penger på film, og de skal helst være i HD. Han passer inn i forretningsmodellene pre-sale (forsalg) og bundle (bunting). 7. Sander van de Berg er en mediabruker som gjerne betaler, og han bruker også mobile tjenester. Han er 39 år, kunstnerisk leder, gift med to barn, bor i en forstad i Nederland. Sander har en lang togreise til jobb hver dag, og da bruker han tiden til både til forretningstelefoner og til å se film eller høre på radio. Han bruker da gjerne en ipod. Hjemme ser han også noe på TV. Han bruker Internett mye til å holde seg oppdatert, og han bruker forskjellige medier. Han er en multidevice, mobile og recommondation P2P-next-bruker. Han passer inn i forretningsmodellene presales og bundles, kanskje også mobile live (live til mobil) og mobile ondemand (til mobil på forespørsel). 10

4.2 SCENARIER Basert på de definerte personas, lagde vi noen scenarioer. Disse scenarioene er eksempler på hvordan de faktisk kan bruke media. Her er et eksempel: Andy ser en film av Originalfilm på set-topboksen (kalt MyTV) som tillater bruk av NextShare (P2P-nexts system). Han er ikke helt sikkert på hva slags film det er, likevel har han lyst til å anbefale den for sine venner. Han tar androidtelefonen sin, starter NextShare appen og velger hva spiller nå?. Set-topboksen gir informasjon om filmen, og Andy trykker på Del og velger Facebook. Han skriver så Pretty cool movie, well worth watching, og trykker så på del. Etter filmen legger han merke til at hans venn Bob har svart med teksten dude og en url. Andy velger open with NextShare og så send to MyTV. Deretter ser han på filmklippet sendt av vennen. Viktige krav fra dette eksemplet er: 1. Støtte for sosiale nettverk 2. Innhold som kan eksporteres 3. Kjennskap til lokalt nettverk lokaliser og samarbeid med andre lokale enheter 4.3 KRAV HVA ER MEDIABRIDGE OG HVA ER P2P-NEXT Det er ca 175 krav i kravspesifikasjonen til P2P-next. Norut har hatt ansvaret for den arbeidspakket som bl.a. skal utforme kravspesifikasjonen i P2P-next, så behovene som er fremkommet i P2P Mediabridge er innbakt i den totale kravspesifikasjonen. Det er altså vanskelig å peke ut krav som er rene Mediabridge-krav. Men flere krav ville enten ikke ville vært der, eller sett annerledes ut, uten P2P Mediabridge. Noen overordnede krav kan vi imidlertid si er kritiske for våre brukere: Det må være mulig for små aktører å gjøre sitt materiale tilgengelig på en enkel og kostnadseffektiv måte Det må være mulig å finne materialet, bla gjennom sosiale nettverk og metadata (søk på stikkord) Det må være lagt til rette for å kunne få betalt for innhold også for de små, enten ved salg eller donasjoner Betalingsformidling må være enkel slik at ikke små aktører må ha egne løsninger I tillegg er det en rekke tekniske krav som ikke nevnes her. 4.4 FORRETNINGSMODELLENE Norut har ikke deltatt i den arbeidspakken i P2P-next som har utviklet forretningsmodeller. Arbeidspakken har kommet frem til fem forretningsmodeller: BM1 = Fri distribusjon av innhold (som kringkasting) BM2 = Reklamestøttet distribusjon (kommersiell distributør) BM3 = Betal per visning / En la carte modell (elektronikk videoleie) 11

BM4 = Abonnementsbasert distribusjon (for eksempel produsent av jazzkonserter) BM5 = Sirkulært innhold (som superdistribusjon og mash-ups) Disse er greie for store aktører som BBC, og fungerer i dag, men de tilfredsstiller ikke helt alle behovene til våre lokale aktører. Vi har derfor introdusert tre nye modeller som er tatt med i P2P-next: 1. Betalende bruker ( Premium user ) 2. Distribusjon ved hjelp av internettsamfunn ( Community distribution ) 3. Forsalg og bunting ( Pre-sales and bundles ) Vi vil i det følgende presentere hver av dem nærmere. 4.4.1 BETALENDE BRUKERE Dette går ut på at en tjeneste (for eksempel nedlasting av film) blir gjort tilgjengelig for alle brukere (gratis) med begrenset hastighet, og kanskje også bare for en kortere periode. Tjenesten kan også være reklamestøttet. Betalende brukere får en del ekstra fordeler. De kan få tidligere tilgang til materialet, de vil få raskere nedlasting, de vil kunne få bedre kvalitet og dessuten vil de få en reklamefri tjeneste. Særlig i forhold til "video-on-demand" vil forskjellen være tydelig, der en betalende kunde vil kunne kjøpe seg garantier som gjør det mulig å se filmen umiddelbart, mens gratisbrukere gjerne vil måtte vente, eller oppleve at filmen stopper opp flere ganger i løpet av avspillingen. 4.4.2 DISTRIBUSJON VHA INTERNETTSAMFUNN Innholdsleverandører av smalt innhold, eller veldig små innholdsleverandører, burde kunne gi brukerne en eksplisitt mulighet til å delta i distribusjon av en ressurs ved hjelp av P2P. Dette betyr at filmene eller musikken ikke sendes til andre enn de som bestemmes av innholdsleverandøren Lukkede svermer (closed swarms) retter seg også mot denne modellen hvor produsenten bestemmer om en bruker skal få tilgang til dataene eller ikke. Denne modellen tilbyr ikke beskyttelse av innhold, men kontrollerer nettbruken. Modellen etterligner operasjonen til lukkede fildelingsmiljøer ( closed trackers ), men kan kobles opp mot andre autentiseringsmekanismer, betalingstjenester og gir også en bedre sikring av systemet. 4.4.3 FORSALG OG BUNTING Å få folk til å forskuddsbetale er tilsynelatende vanskelig på Internett. Samtidig vet vi at dataoverføringer på forespørsel ( on demand ) koster mer (og krever en stabilt høy båndbredde) enn bulk dataoverføring (lav hastighet i perioder med liten trafikk). Ved å selge bunter (en eller flere sesonger av en TV-serie, for eksempel), så kan systemet optimalisere overføringer på forespørsel av den neste episoden, og så bruke bulkoverføring på resten. Dette vil både kunne effektivisere betalingen, gi betaling i forkant 12

av overføringer og tilby en utmerket og veldig billig overføring av høyoppløselig video på forespørsel. Denne modellen krever: Konkurransedyktige priser Tidsplanlegging av dataoverføring (gjette brukernes behov og prioritere korrekt) Denne modellen er sannsynligvis en veldig god modell for pågående episoder (bortsett fra eventuelle lisensieringsproblemer), hvor aksess til arkivet kan bli solgt og overført veldig effektivt. Legg merke til at dette ikke krever P2P-overføring heller, men overskuddskapasitet på tider med liten trafikk kan brukes klokt, og slik redusere den massive effekten av beste sendetid. Hvis man bruker P2P kan man for eksempel planlegge et rullerende arkiv for å maksimalisere effekten av sverming. 4.5 CLOSED SWARMS UTVIKLING AV IDÉ Vi forklarte hva vi mener med lukkede svermer i avsnittet Begrepsavklaringer ( 2.4). Man ønsket å utvikle kommersielle muligheter på Internett men samtidig finne en måte å kontrollere ressursene. Dette måtte gjøres på en måte som tillater innholdstilbydere å tilby en minst like god tjeneste som fildelingstjenester, uten å kreve store investeringsbeløp. Et konsept som heter "Closed Swarms" ble derfor utviklet for peerto-peer nettverk, og en tjeneste ble utviklet basert på BitTorrent-teknologi. Utvidelsen, som er en del av P2P-Next-prosjektet (kalt "NextShare"), tilbyr både nedlasting, videoon-demand og sanntidsstrømmer. "Closed Swarms" ble designet slik at en tilbyder gis kontroll over sin egen båndbredde, samt båndbredden til de klientene som deltar i nettet uten å modifisere sin programvare. Løsningen ble laget med tanke på fleksibilitet og kan gi støtte for svært mange forskjellige og innovative forretningsmodeller som er tilpasset Internett. 4.6 TEKNOLOGIUTVIKLING I P2P MediaBridge (i samarbeid med P2P-Next) har Closed Swarms blitt utviklet og integrert i NextShare, som er en P2P basert distribusjonplatform for media på nettet. Det har også vært integrert med en mobiltelefonbasert betalingstjeneste og med annen brukerautentisering på nettet (innlogging). Closed Swarms har blitt en svært viktig del av P2P-Next og får mye oppmerksomhet både av partnere og andre, og dette er en god indikator på at Closed Swarms er en god løsning. Det har også vært gjort ytterligere tilpassinger av NextShare-platformen for å passe med MediaBridge's behov og ønsker, og teknologien er nå relativt stabil til den bruk som partnerene i MediaBridge ønsket. 13

4.7 UTPRØVING MED LOKALT MATERIALE I P2P-NEXT P2P-next er avhengig av å ha filmer tilgjengelige når teknologien skal testes, og når det skal testes åpent for hele verden, bør dette materialet også være interessant. En av partnerne som skulle tilby materiale valgte å legge ned sin virksomhet fordi de ikke klarte å oppnå lønnsomhet. Bakgrunnen var at de ikke klarte å få til fornuftige avtaler med nok plateselskaper og rettighetsselskaper (som Tono). Det var nederlandske FabChannel som tok opp live konserter, og både distribuerte dem live over internett og tilbød konsertene på Internett i ettertid. Uten inntekter måtte de likevel betale for hver gang noen så en del av konsertene, og dette gikk ikke i lengden. BBC og EBU deltar også i prosjektet, men de er i den situasjonen at de forvalter materiale som andre har rettigheter til. Dette betyr i praksis at BBC kun tilbyr innhold internt i England, og bare sporadiske programmer for internasjonal distribusjon. OriginalFilm i Tromsø er i den heldige situasjonen at de har alle rettigheter til noen få kortfilmer som også er tekstet på engelsk og som ikke inneholder musikk av artister som er med i Tono-ordningen. Kortfilmer fra OriginalFilm er blant det første innholdet P2P-next har hatt å by på til internasjonale utprøvinger. 4.8 LOKALE UTPRØVINGER GJENNOM FAR NORTH LIVING LAB For å utforske forretningsmodeller har vi i Tromsø hatt fokus på live events, altså sanntidsoverføring av spesielle hendelser. I denne sammenheng har vi overført konserter fra Aurora Kino Fokus, fra Kunstforeninga og fra Driv. Vi demonstrerte også svært tidlig i prosjektet overføring av en fullkvalitet kinofilm på Aurora Kino Fokus. I 2010 overførte vi åpningen og avslutningen til Nordisk ungdomsfilmfestival (NUFF) i samarbeid med Tvibit, NUFF, Verdensteateret og Bredbåndsfylket, og hadde i denne sammenheng et betydelig antall brukere innom fra store deler av verden. Under Insomnia 2010 overførte vi 10 konserter fra Studenthuset Driv i samarbeid med Insomnia, Driv og Uninett, samt åpningen av festivalen på Kunstforeninga i samarbeid med Per Martinsen, Kunstforeninga og Norsk Polarinstitutt (hvor vi fikk låne tilgang til Internett). Alle disse eksperimentene ble igangsatt under initiativet "Far North Living Lab", som har gitt en ramme og en identitet til eksperimenter i forhold til Internett og kultur i Tromsø. Samtlige partnere og en rekke andre aktører har meldt sin interesse i å fortsette med dette konseptet. Det har også vært internasjonal interesse rundt Far North Living Lab, med over 25.000 treff på Google (10. desember 2010), labben har blitt godkjent som en offisiell living lab av EU, og vi har mottatt midler fra P2P-Next-prosjektet for å øke vår innsats mot at vi gjør tilgjengelig innhold også på deres plattform (NextShare). Med dette kan vi se starten på en svært spennende tid i Tromsø, der Far North Living 14

Lab fungerer som en katalysator mellom kunst, scener, infrastrukturtilbydere og høyteknologiske miljøer for å bli en stor, Internasjonal aktør på online kultur. Alt er beskrevet på www.farnorthlivinglab.org. 4.8.1 ÅPNING OG VISNING AV FILMEN CARVED Under åpningen av Far North Living lab viste vi at selv smalt materiale fra hvor som helst kan bli vist på kino på enkel måte uten å måtte sende harddisker i posten. Vi hadde offisiell åpning av Far North Living Lab i Eurora kino Fokus sin digitale kinosal i juni 2009. Vi viste da en kortfilm som ble distribuert live vha P2P-teknolgi. Teknologien som ble brukt var utviklet gjennom P2P-next og P2P Mediabridge, og den var svært eksperimentell. Vi benyttet en modifisert BitTorrent-klient til å kjøre "videoon-demand" direkte til lerretet fra et p2p-nettverk av maskiner. Filmen vi viste var "Carved" av Jonas Rejman. Den er filmet med et RED ONE-kamera (digitalt filmkamera for filmer av kinokvalitet) i full 2k, altså full kinokvalitet (19mbit/s h264). På forhånd hadde vi innhentet tillatelse fra Rejman som syntes at eksperimentet var spennende. Visningen startet imponerende fort, snublet litt, og ble så stabil. Uheldigvis forsvant lyden mot slutten, mest sannsynlig på grunn av audiovisuelle synkroniseringsproblemer i videospilleren. Vi fikk uansett vist at P2P-teknologi faktisk kan brukes til live streaming av kinofilmer til et stort lerret. Den tekniske gjennomføringen var et samarbeid mellom Norut og teknisk personale på kinoen. 4.8.2 OVERFØRING AV MOTHER TIL BEIJING Det første forsøket vi hadde, var en overføring fra verden og inn i en kinosal hos oss. Det neste eksperimentet gikk motsatt vei med live overføring av en konsert fra Tromsø til Beijing og til resten av verden - i samarbeid med Insomniafestivalen. 15

Overføringen skjedde med publikum i salen, og med overlay av musikere over filmen på enkelte steder slik at publikum der ute også fikk et glimt av musikerne. Dette foregikk 24. oktober 2009 i en annen kinosal på Eurora kino Fokus. Her ble stumfilmen Mother av Vsevolod Pudovkin vist sammen med en konsert med Per Martinsen, Aggie Peterson og Sergey Suokas. De hadde laget et nytt lydspor for TIFF (Tromsø International Film Festival), og de var invitert til Beijing for å spille der under Notch-festivalen (Nordisk festival med bl.a. film). Det passet ikke for dem å reise, og da var tanken å sende både film og konsert vha P2P-teknologien fra P2P-next. Fordi vi hadde store problemer med å sende inn i Kina (gjennom den store brannmuren?), ble det til at vi bare sendte lydsporet mens de viste filmen lokalt. Samtidig sendte vi både lyd og bilde til Skjervøy og hele verden. Dessverre var dette på en lørdags ettermiddag, og vi hadde ingen til stede på Skjervøy. Men vi hadde besøk av flere tusen mennesker fra 81 land i løpet av konserten og de første dagene etterpå på nettet, og vi fikk flere positive tilbakemeldinger. Filmsporet som ble sendt åpent på Internett var i full PAL-oppløsning (720x576 pixels), og lydsporet ble sendt som et 160 kbit/s stereospor. Insomniafestivalen ønsket et videre samarbeid med Far North Living Lab i 2010. Den tekniske gjennomføringen var et samarbeid mellom Norut (IT-teknologi) og Original Film (filming og lyd). I tillegg samarbeidet vi med Eurora kino Fokus som både stilte sitt lokale og sine teknikere (for filmvisning) til rådighet. 16