PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

Like dokumenter
Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

ehelse 2018 Pasientens legemiddelliste - etablering i Norge Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Direktoratet for e-helse 17.

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste

Deres referanse Vår referanse Dato 17/ / /CDG

E-helse har noen innspill til enkelte av de foreslåtte endringene i reseptformidlerforskriften.

Byrådssak 1225 /17. Høringsuttalelse Forskriftsendring - Pasientenes legemiddelliste ESARK

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

2 Innspill til konsept

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Det vises til HODs høringsbrev om pasientens legemiddelliste av 2. juni 2017 med høringsfrist

Utvikling og innføring av e-resept

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

HØRINGSNOTAT. Helse- og omsorgsdepartementet

Elektronisk resept. Trygt og enkelt. Til deg som trenger resept

Kjernejournal. Primærmedisinsk uke Bent A Larsen

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

Legemiddelsamstemming. Trine Aag Sykehusfarmasøyt

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Høringssvar til pasientens legemiddelliste

Én innbygger én journal, hva skjer for legevakt? Status og utvikling innen e-helse

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Kontroll av reseptformidleren endelig kontrollrapport

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Legemiddelsamstemming Eit tilbakevendande problem i helsetenesta

Legemiddelsamstemming

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

Praktisk bruk av kjernejournal

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

E-helse og legemidler

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Kjernejournal for sykepleiere

Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT

Høringsuttalelse fra Stavanger kommune - Pasientens legemiddelliste

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nasjonal kjernejournal En ny elektronisk løsning for viktige helseopplysninger. Erfaringer fra utprøving i Trondheim

Multidose -nasjonale faglige råd

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Praktisk bruk av kjernejournal

Produktstrategi for nasjonale digitale helseløsninger fokusområder for videre utvikling av e-resept, kjernejournal og helsenorge

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Høringsnotat Pasientens legemiddelliste

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

Legemiddelsamstemming

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»

E-helse i et norsk perspektiv

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Sømløs legemiddelhandtering HMR. Fagavdelingen Helse Møre og Romsdal HF

PKO Nettverk Samling 2. november 2017

Helseopplysninger til lege v1.6

Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Mål. Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader. Rett medisin, til rett pasient, til rett tid KORREKT LEGEMIDDELLISTE

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Status, trender innen e-helse, og målbilde Én innbygger én journal

Strategi for apotek. Enklere apotekhverdag Riktig legemiddelbruk Nye tjenester Tilgjengelige og trygge legemidler Høy kompetanse

Helsenorge. Enkel brukerveiledning

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Status og videre arbeid med Helseplattformen. Felles formannskap Trondheimsregionen

Kjernejournal. HelsIT , Rune Røren og Torunn Brandt

I Trygge Hender på Rokilde

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Bruk av kjernejournal ved legemiddelsamstemming ved innkomst i sykehus

Høringsvar - Pasientens legemiddelliste

Vet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker?

Ta digital dialog i bruk på fastlegekontoret. Sjekklister og praktiske råd

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Kjernejournal. IKT Norge , Rune Røren

Innføring av Kjernejournal personvernutfordring?

Rundskriv. Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Hva er status og hvor vil vi?

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim Helsedirektoratet

God apotekpraksis. - kvalitetsstandard for apotekenes kjernevirksomhet

Forespørsel og svar på forespørsel

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Personvernerklæring Stendi

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Transkript:

PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

V1.0 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Forsidebilde: Anda Stanca / Mostphotos Kontakt: postmottak@ehelse.no Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.: 21 49 50 70 www.ehelse.no 2

INNHOLD VISJONEN: TRYGGERE LEGEMIDDELBEHANDLING 4 OM PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE 6 LEGEMIDDELLISTENS INNHOLD 8 PRAKTISK BRUK 9 TILGANG TIL LEGEMIDDELLISTEN 11 PERSONVERN 12 Foto: Aleksandr Khakimullin / Mostphotos 3

VISJONEN: TRYGGERE LEGEMIDDELBEHANDLING Pasientens legemiddelliste er en elektronisk oversikt over legemidlene som hver enkelt pasient skal bruke. Denne oversikten gir informasjon om legemiddelbehandling forskrevet fra alle deler av helsetjenesten, som for eksempel fra fastlege og sykehuslege. Leger må se og forholde seg til pasientens legemiddelliste før ny legemiddelbehandling startes eller endres. Når en lege gjør endringer i pasientens legemiddelbehandling, oppdateres legemiddellisten sentralt, slik at denne informasjonen også er tilgjengelig for annet helsepersonell som behandler pasienten. Situasjonen i dag er at det er krevende for helsepersonell å få oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Dette fordi opplysningene ligger i mange ulike pasientjournalsystem, eksempelvis på sykehus og hos fastlegen. Legemiddellisten i det enkelte system deles ikke på tvers av helsetjenesten, og dette medfører at det ofte er usikkerhet om hva som faktisk er pasientens korrekte legemiddelliste. Dette kan føre til at pasienten bruker feil legemiddel eller bruker legemidler på feil måte. Følgene av dette kan være pasientskader og i verste fall dødsfall. God kvalitet ved behandling med legemidler forutsetter at de som forskriver legemidler, annet behandlende helsepersonell og pasienten selv har korrekt og oppdatert informasjon om hvilke legemidler han/hun skal bruke. Som følge av disse utfordringene er arbeidet med «pasientens legemiddelliste» igangsatt. Pasientens legemiddelliste utvikles av Direktoratet for e-helse i samarbeid med helsesektoren og leverandører av elektroniske pasientjournalsystemer. 4

LEGEMIDDELBEHANDLING 5-10% av innleggelser i medisinske avdelinger antas å skyldes feil knyttet til legemiddelbehandling 1 12% av pasientskader i sykehus skyldes feil knyttet til legemiddelbehandling 2 Rundt 60 millioner tilfeller av legemiddelfeil fører til pasientskader i England hvert år 3 Om lag 1000 pasienter dør hvert år som følge av feil legemiddelbehandling i Norge 4 Foto: Wavebreakmedia / Mostphotos 1 Meld. St. 28 (2014-2015) 2 Meld. St. 28 (2014-2015) 3 The University of Manchester 4 Apotekforeningen 2014 5

OM PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE Formålet med pasientens legemiddelliste er økt kvalitet i pasientbehandlingen og økt pasientsikkerhet ved at helsepersonell får informasjon om hvilke legemidler deres pasienter skal bruke. Dette vil løses med en felles oversikt over pasientens legemidler som deles mellom helsepersonell, og er tilgjengelig for pasienten selv via helsenorge.no. Legemiddellisten ligger i en sentral database, der leger og annet helsepersonell som behandler pasienten får tilgang til legemiddelopplysningene. Legen får tilgang gjennom sitt eget pasientjournalsystem. De kan se, legge til eller endre opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Gjennom pasientens legemiddelliste kan leger og annet helsepersonell som behandler pasienten dele legemiddelopplysninger: mellom fastleger, sykehus, legevakter, sykehjem, hjemmesykepleie mm. Pasienten har innsyn i legemiddellisten gjennom helsenorge.no. Her kan pasienten også se hvem som har sett på legemiddellisten. Pasientens legemiddelliste gjør det mulig å dele informasjon om en pasients legemiddelbehandling. Det vil redusere dagens utfordringer knyttet til at viktig informasjon ligger spredt i ulike pasientjournalsystem, uten at de deles på tvers av de behandlere pasienten er i kontakt med. Pasientens legemiddelliste kort fortalt Pasientens legemiddelliste er en oversikt over en innbyggers aktuelle legemidler. På tilsvarende måte som leger i dag sender e-resepter til Reseptformidleren, vil pasientens legemiddelliste også sendes til Reseptformidleren. Når helsepersonell har behov for tilgang til pasientens legemiddelliste hentes informasjonen fra Reseptformidleren og Kjernejournal. Opplysningene i legemiddellisten er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten, med integrasjon mellom nasjonale e-helseløsninger og de pasientjournalsystemene som brukes av helsepersonell. 6

EFFEKTER AV PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE Færre legemiddelrelaterte pasientskader og dødsfall Økt pasientinvolvering gjennom mulighet for innsyn og kontroll Økt livskvalitet som følge av tryggere legemiddelbehandling Færre innleggelser som følge av legemiddelfeil Redusert tidsbruk til legemiddelrelaterte avklaringer og samstemming Økt deltakelse i arbeidslivet som følge av riktigere legemiddelbehandling Foto: Syda Productions / Mostphotos 7

LEGEMIDDELLISTENS INNHOLD Helsepersonell i helse- og omsorgssektoren bruker ulike pasientjournalsystemer. Leverandørene av de ulike systemene utvikler hver sine brukerflater, så utforming og design kan være forskjellige. Innholdet i en legemiddelliste vil derimot være likt i de ulike systemene. Pasientens legemiddelliste vil inneholde: All legemiddelbehandling pasienten bruker, både det pasienten bruker fast, ved behov og kur Kosttilskudd Kjente legemiddelreaksjoner (CAVE) Nylig avsluttet legemiddelbehandling (siste tre måneder) Legemiddellisten skal inneholde alle legemidler pasienten bruker. Dette kan være alt fra reseptbelagte legemidler til legemidler gitt direkte fra for eksempel legevakt eller sykehjem/institusjon. Reseptfrie legemidler pasienten selv tar vil også oppgis i pasientens legemiddelliste, forutsatt at pasient/pårørende opplyser lege om dette. Legemiddellisten vil også kunne inneholde annen relevant informasjon knyttet til legemiddelbruk, som for eksempel forrige gjennomførte legemiddelgjennomgang. Pasientens legemiddelliste inneholder i tillegg opplysninger om legemiddelets navn, varighet og dose, grunnen til at legemiddelet skal tas, og navnet på legen som har skrevet ut legemiddelet. Det vil også stå navnet på legen som sist endret legemiddellisten og dato for når dette ble gjort. Pasientens legemiddelliste vil ikke inneholde informasjon om: Låste resepter 5 Vaksiner Næringsmateriell og forbruksmateriell Legemidler gitt under innleggelse på sykehus 5 Dersom pasienten ønsker at en resept skal skjules for helsepersonell kan han/hun be legen om å låse resepten. Resepten knyttes da til et referansenummer som pasienten får. Det er kun legen som forskriver resepten og de pasienten velger å oppgi referansenummeret til som vil ha tilgang til den låste resepten. 8

PRAKTISK BRUK Opprettelse av pasientens legemiddelliste Pasientens legemiddelliste opprettes første gang av legen som har hovedansvaret for pasientens legemiddelbehandling. Det er kun leger som kan opprette og oppdatere pasientens legemiddelliste. I de fleste tilfeller vil det være fastlegen som oppretter første legemiddelliste, ettersom det er han/hun som har det beste utgangspunktet for en helhetlig vurdering av hva som er korrekt legemiddelbehandling for pasienten. Opprettelsen av den første legemiddellisten kan ta noe tid hvis det må benyttes flere kilder for å innhente riktig informasjon. Samtale med pasient eller pårørende vil også være en viktig kilde for å kvalitetssikre hva pasienten faktisk bruker. Lege må også gjøre en vurdering av om det er behov for å gjennomføre en vurdering av hvilke legemidler pasienten bruker ved opprettelse av den første legemiddellisten. Foto: Arne Trautmann / Mostphotos Bruk av pasientens legemiddelliste Når pasientens legemiddelliste er opprettet må den holdes ved like. Det er kun leger som kan vedlikeholde pasientens legemiddelliste. Hvis det gjøres endringer i listen, er legen pliktig til å oppdatere denne. Når legen starter eller endrer legemiddelbehandling, vil legemiddellisten automatisk oppdateres til en ny versjon. Pasientens legemiddelliste vil merkes med legens navn og aktuell dato for endringen. Hvis legen kun leser og ikke gjør endringer, vil ikke pasientens legemiddelliste oppdateres. 9

Pasienten må involveres i oppdatering av legemiddellisten for å sikre at det som deles med annet helsepersonell er riktig. I tillegg vil en dialog med pasienten være viktig for å sikre at legemidlene blir brukt på riktig måte. Pasientens legemiddelliste vil ikke oppdateres i løpet av sykehusopphold, men skal oppdateres når pasienten skrives ut eller er ferdig med poliklinisk behandling. For pasienter på sykehjem/kommunal institusjon skal legemiddellisten oppdateres løpende når det gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling. For nærmere beskrivelse av praktisk bruk vil det bli utarbeidet en veileder for pasientens legemiddelliste 6. 6 Utarbeides av Helsedirektoratet, i samarbeid med Direktoratet for e-helse og helsesektoren. 10

TILGANG TIL LEGEMIDDELLISTEN Det er strengt regulert hvem som har tilgang til legemiddellisten. Det vil være leger og annet helsepersonell som tar del i pasientens behandling som vil bruke legemiddellisten. Avhengig av hvilken type helsepersonell de er, vil de ha ulike rettigheter knyttet til pasientens legemiddelliste. Innbyggeren Innbyggerne vil kunne se sin legemiddelliste ved å logge inn på Helsenorge.no. Her kan de også se logg over hvem som har sett listen, samt ha mulighet for å blokkere seg mot helsepersonells innsyn i listen. Leger Leger som pasienten er i kontakt med har både lese- og skrivetilgang i legemiddellisten. Dette innebærer at de kan se, legge til og endre informasjonen i listen. Hvis det gjøres en endring i legemiddelbehandlingen, skal legen oppdatere listen før den deles med annet helsepersonell. Tannleger, helsesøstre og jordmødre Tannleger, helsesøstre og jordmødre som pasienten er i kontakt med har tilgang til å lese i legemiddellisten, men de kan ikke endre informasjonen eller oppdatere listen. Dersom tannlege, helsesøstre eller jordmødre skriver resept, må neste lege sørge for at legemiddellisten blir oppdatert. Hvis det avdekkes behov for korrigeringer eller endringer i listen, må lege kontaktes. Øvrig helsepersonell Annet helsepersonell som eksempelvis sykepleiere og vernepleiere som pasienten er i kontakt med har tilgang til å lese i legemiddellisten, men ikke endre informasjonen eller oppdatere listen. Hvis det avdekkes behov for korrigereringer eller endringer i listen, må lege kontaktes. Apotekansatte Apotekansatte som pasienten er i kontakt med har tilgang til å lese i legemiddellisten. Grunnlaget for utlevering vil fremdeles være resepter og ikke legemiddellisten. Hvis det avdekkes behov for korrigeringer eller endringer i listen, må lege kontaktes. 11

PERSONVERN Det finnes flere elektroniske kilder til hvor en pasients legemiddelopplysninger kan være lagret. Disse kildene er den enkelte virksomhets pasientjournalsystem, Reseptformidleren og kjernejournal. De inneholder ikke alltid den samme informasjonen, og styres av ulike lover og forskrifter. I legens pasientjournalsystem journalføres alle pasientopplysninger. Legemiddelopplysninger er en del av denne informasjonen. Opplysningene er kun tilgjengelig for helsepersonell som jobber i samme virksomhet. I Reseptformidleren lagres reseptopplysninger i en sentral database. Når en lege skriver en e-resept sendes denne til Reseptformidleren. Her vil også pasientens legemiddelliste lagres. Det er kun helsepersonell med rett til å skrive resepter, samt apotekansatte som utleverer legemidler, som kan se informasjonen i Reseptformidleren. Kjernejournal er et helseregister som samler utvalgte helseopplysninger om en innbygger. Legemiddelopplysninger hentet fra Reseptformidleren er en del av denne informasjonen. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell kan se informasjonen i Kjernejournal. Pasienter som ønsker at egne legemiddelopplysninger helt eller delvis blir sperret for innsyn har flere muligheter: Sperre innsyn i enkeltresepter ("låst resept") Resepter kan sperres for innsyn ved at legen "låser" resepten på forespørsel fra pasienten. Pasienten mottar et referansenummer på resepten. Det er kun pasienten selv, legen som har skrevet resepten og de pasienten velger å gi referansenummeret til som kan se resepten. En slik resept vil heller ikke være synlig for foreldre eller verger. I kjernejournal kan helsepersonell velge å se en "låst resept" dersom de innhenter samtykke fra pasienten, eller dersom det oppstår akutte eller livstruende situasjoner. Blokkering av helsepersonell Det finnes to valg dersom en pasient ønsker å blokkere helsepersonell fra å se sine legemiddelopplysninger. Felles for valgene er at blokkert helsepersonell ikke vil ha mulighet til å se hvilke legemidler pasienten bruker, hverken reseptopplysninger eller pasientens legemiddelliste. Blokkering av navngitt helsepersonell: enkelte helsepersonell blokkeres fra å se en pasients legemiddelopplysninger. 12

Blokkering av alt helsepersonell: alt helsepersonell, bortsett fra fastlegen, blokkeres fra å se en pasients legemiddelopplysninger. Ettersom en pasients legemiddelopplysninger kan hentes både fra Reseptformidleren og kjernejournal må blokkering gjøres i begge løsningene for å sikre fullstendig blokkering. På helsenorge.no kan innbyggeren logge seg inn, og selv administrere disse tilgangene (blokkere/oppheve blokkering). Helsepersonell som blir blokkert av en pasient vil ikke automatisk bli varslet om blokkeringen. Dersom de forsøker å hente legemiddelinformasjon vil de motta en melding om at de er blokkert for innsyn. Logg over bruk Innbyggere har til enhver tid oversikt over hvem som har sett informasjonen i pasientens legemiddelliste, og dato for når de har sett det. Det er logg over innsyn i både Reseptformidleren og kjernejournal. Risiko ved blokkering Pasienten må være klar over risikoen ved å blokkere helsepersonell fra å se innholdet i pasientens legemiddelliste. En slik blokkering gir risiko for at helsepersonell ikke kan gi forsvarlig helsehjelp når de mangler tilgang. Lagringstid Reseptformidleren inneholder den siste oppdaterte legemiddellisten, men lagrer ikke historiske legemiddellister. En legemiddelliste som ikke har vært oppdatert på 16 måneder vil slettes fra Reseptformidleren. Kjernejournal vil inneholde historikk over legemiddelopplysninger og legemiddellister fra de siste tre årene. Foto: Michael Erhardsson / Mostphotos 13

Pasientens legemiddelliste utvikles av Direktoratet for e-helse i samarbeid med helsesektoren og leverandører av elektroniske pasientjournalsystemer. Les mer på helsenorge.no og ehelse.no/legemiddelfeltet 14

Besøksadresse Verkstedveien 1 0277 Oslo Kontakt postmottak@ehelse.no Postadresse: Pb. 7000, ehelse.no St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no 15