FORUM Tidsskrift for Yngre legers forening 6 2008 JULENUMMERET Fast jobb rangering klinisk kommunikasjon
Et lett valg En lavdosert p-pille 1 med høy preventiv sikkerhet 2 1 Gestagenet drospirenon: 3 4 5 etinyløstradiol 20 µg + drospirenon 3 mg 02-08-0240 NO Nustad & Partners, Oslo Ref. 1) 2) 3) 4) 5) Se felleskatalogtekst side 25
Ylf-forum Ylf-forum er medlemsblad for Yngre legers forening. Ylf-forum setter søkelys på helsepolitikk, fagpolitikk og yrkesetiske spørsmål og bringer stoff om turnustjenesten, spesialiseringen og stipendiattjenesten. Vi ønsker å ha en levende debatt og inviterer våre lesere til å komme med synspunkter. Ylfs styre er ansvarlig utgiver. Redaktør Layout Marit Tveito redaktor@ylf.no Jon Fredrik Stuestøl jonfs@svartor.com Medarbeidere Erlend T. Aasheim, Birgitte Seierstad, My Nguyen, Ingunn E. Watsend Annonser Trykk Foto forside Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/900 43 282 media.aardal@c2i.net 07 Gruppen Marit Tveito Redaksjonen avsluttet 2. desember 2008 Dødlinje for nummer 1 2009 er 1. februar Faste stillinger for alltid! Det har skjedd en historisk hendelse i Den norske legeforening. Sentralstyret har gått inn for at stillinger for leger i spesialisering i all hovedsak skal være faste. Det betyr at Legeforeningen faktisk har endret politikk. Jeg skjønte ikke hvor stort dette var før folk begynte å komme bort for å spørre om vi i Ylf allerede hadde handlet inn champagne og blomster. Det har vi ennå ikke gjort, men vi er åpenbart svært fornøyde. Denne avgjørelsen er en følge av et arbeid som startet lenge før jeg tok over ledervervet i Ylf, og vi er så heldige at vi har et sekretariat som har gjort godt og solid arbeid i forhold til våre rettigheter etter lover og avtaler. Videre fikk vi kraft i argumentasjonen etter at landsrådet ga oss krystallklar tilbakemelding i april om at det var på høy tid (og vel så det) med forbedring av stillingsvernet for yngre leger. Landsrådet vedtok at Ylf skal jobbe for faste stillinger for alle leger i sykehus. Styret hadde jobbet mye med denne saken før landsrådsmøtet og vi ble glade for utfallet. Saken har deretter hvert på høring i alle ledd i Legeforeningen og tilslutningen til forslaget var så stor at vi altså kunne fatte vedtak i sentralstyret. Så hva nå? Nå må vi jobbe videre, for vi er på ingen måte framme. Helse og omsorgsdepartementet må overbevises om at arbeidsmiljøloven skal gjelde også for oss når det gjelder trygghet for egen arbeidssituasjon. Vi har tidligere hatt en avtale med departementet om våre midlertidige stillinger (4-, 5- og 6-årsstillinger). Den ble sagt opp i 2002, og det ble forutsatt at spørsmålene om stillinger skulle ivaretas i vår nasjonale avtale med arbeidsgiverforeningen Spekter. Det ble imidlertid ikke slik, og nå hersker et økende kaos. Vi ser at det plutselig gis tilbud om 1- og 2-årsstillinger. Det gis tilbud om stillinger som varer «til ferdig spesialitet». Det har aldri vært gjort avtaler om sånne løsninger. Det er heller ingen åpninger i arbeidsmiljøloven for dette. Dette gir en makt til arbeidsgiver som ikke er bra. Det gir arbeidsgiver makt til å oppnå ting gjennom trusler. Det vil aldri skape gode og trygge arbeidsmiljø. Usikkerheten som slike metoder generer skaper spenninger som går utover kvaliteten i neste runde. Vi må nå jobbe med å lage løsninger som skaper flyt og smidighet i systemet. Et av hovedargumentene mot faste stillinger er redselen for propper og flaskehalser i forhold til gruppe én-tjeneste og sideutdannelse. Disse proppene eksisterer allerede flere steder, noe som viser at midlertidige stillinger i seg selv ikke forhindrer at det dannes køer. Jeg vet ennå ikke hva som er den beste løsningen når det gjelder dette, men jeg føler meg fullstendig trygg på at det er fullt mulig å skape gode systemer også med faste stillinger. I tillegg har vi problemer med vikariater. Det er et problem når arbeidsgivere tilbyr vikariater som varer en måned. Det er et problem når leger gjennom år tilbys tre måneders forlengelse av et vikariat. Det er ingen uklarheter når det gjelder hvordan vikariater skal brukes. Arbeidsmiljøloven sier at vikariatets lengde skal være akkurat den samme som personen det vikarieres for er borte, så fremt det skal være noen ansatt i den aktuelle stillingen hele perioden. Jeg tror ingen ting på at de aller fleste leger som er i permisjon på for eksempel Ullevål sykehus, har søkt om permisjon i bare en måned. Jeg tror heller ikke at det er særlig mange andre som tror det. Det er åpenbare fordeler for arbeidsgivere å gjøre ansettelser på denne måten. Det finnes vel få metoder som så effektivt stilner alle forsøk på å argumentere for egne rettigheter. Ulempen ved det er at det samtidig tar bort ansvarsfølelse og ønske om å bidra til å bygge avdelinger. En går glipp av mange ideer og mye nytenkning på denne måten. Men akkurat nå er det faste stillinger som gjelder. Sverige har gjort det med suksess. Nå håper jeg vi følger etter om kun kort tid. Dermed vil vi i tillegg til å øke tryggheten for oss selv og de som kommer etter oss, også være med på å sette standard for andre land i Europa. Hege Gjessing Foto: Marit Tveito
Behandling av overaktiv blære - uten omveier Vesicare (solifenacin) - forbedrer alle symptomer ved overaktiv blære 1 Godt tolerert 89% av pasientene opplevde ingen munntørrhet ved anbefalt dose 5 mg 1 Livskvalitet 9 av 10 livskvalitetsparametre ble signifikant forbedret hos pasienter behandlet med Vesicare 2 Vedvarende effekt 60% av inkontinente pasienter var tørre etter 1 års behandling med Vesicare 3 Solbråveien 47, 1383 Asker Tlf. 66 76 46 00, Fax 66 90 35 20 E-mail: kontakt@no.astellas.com www.astellas.no solifenacin Rask og langvarig lindring Se felleskatalogtekst side 23 26.11.2007/Højer Referanser: 1. Felleskatalogtekst Vesicare. 2. Kelleher CJ et al. BJU International 2005; 95: 81-85. 3. Haab F et al. Eur Urol 2005; 47: 376-384 Se preparatomtale på separat side.
Innhold Yngre legers forening Yngre Legers forening organiserer leger i spesialisering, turnusleger, leger i verneplikt og stipendiater. Yngre legers forening er en del av Den norske legeforening. Ylfs kontor Bjørn Ove Kvavik, spesialrådgiver bjorn.ove.kvavik@legeforeningen.no Liv Marit Fagerli, rådgiver liv.marit.fagerli@legeforeningen.no Charlotte Nielsen, konsulent charlotte.nielsen@legeforeningen.no Eva Nordmo, konsulent eva.nordmo@legeforeningen.no FORUM Tidsskrift for Yngre legers forening 6 2008 Innhold 7 Yngre leger i Sverige har fått fast jobb! 8 Rangering av søkere til legestillinger 12 162 500 000 = Hva helseforetakene skyldte oss i oktober 14 Doktor i klinisk kommunikasjon 17 Lege uten hvit frakk 18 Alt var verre før 20 Redaktørens hjørne 21 Følgene av keisersnitt 22 Dikt fra vakt Styret: Hege Gjessing, leder hege.gjessing@legeforeningen.no Espen Møller-Hansen, nestleder emoeller@online.no Fredrik Christian Nomme fredrik.nomme@ylf.no Anders Nordby efnasapi@yahoo.no Kjetil A. H. Karlsen kjetil.karlsen@ylf.no Børre Fevang borre.fevang@medisin.uio.no Eirik Søfteland Andreas Steinsvik
Se FK-tekst side 24 Mundipharma AS Vollsveien 13 C 1366 Lysaker Telefon: 67 51 89 00 Telefaks: 67 51 89 01 www.mundipharma.no
SYLF Fra søsterforeningen i Sverige Yngre leger i Sverige har fått fast jobb! Heidi Stensmyren Leder, SYLF Heidi Stensmyren er leder i Sveriges yngre läkares förening I Sverige har nå 93 prosent av alle yngre leger faste stillinger. Det er resultat av et intensivt arbeid av SYLF Sveriges yngre läkares förening. Det kan sammenliknes med hvordan situasjonen var i 2001 da bare 58 prosent av yngre leger hadde faste stillinger. I 2006 hadde var bildet likt, fremdeles hadde bare 60 prosent av de yngre legene på universitetssykehusene fast stilling. Fremfor alt har det vært universitetssykehusene som ikke har gitt leger fast ansettelse. Arbeidsgiver har kunnet benytte seg av en lov som gir dem rett til å unnta legene fra loven om ansettelsestrygghet. For å endre på dette gjennomførte SYLF en kampanje med navnet «Fast Jobb nu!» med aktivt lobbyarbeid mot politikere og tjenestemenn, og med flere artikler i lokale aviser. Universitetssykehuset i Umeå ga allerede i 1997 legene fast jobb, og det har ikke ført til at sykehuset har blitt fylt opp med ferdige spesialister som hindrer anset- telse av yngre leger, slik mange fryktet. Med det som godt eksempel har derfor legeforeningene lokalt kunnet inngå avtaler med nesten alle de andre universitetssykehusene om at alle leger skal få faste stillinger. Nå er det bare ett sykehus som stritter imot, og det er Akademiske sjukhuset i Uppsala. Det er kjent for sine konservative idéer og for å være sist med alt. På den arbeidsplassen har bare 12 prosent av legene faste stillinger. Sykehuset har en lege som direktør, men det har ikke hjulpet. Etter å ha forhandlet og prøvd alt, har legeforeningen og SYLF lokalt anmeldt Akademiska sjukhuset til EU-kommisjonen for brudd mot rammeavtalen om tidsbegrenset ansettelse. Om EU-kommissjonen anser at det har skjedd en overtredelse, får Sverige si sitt om anmeldelsen i et uformelt brev. Kommisjonen kan siden velge å drive saken videre og Sverige kan i så fall bli bedt om å endre sine regler. Det er trange tider i Sverige, og mange sykehus har varslet om nedskjæringer. Da er det ekstra med fast jobb. For eksempel skal man redusere med 500 600 ansatte på universitetssykehuset Sahlgrenska i Gøteborg. Kampviljen er stor og for legene finnes det bare en løsning, at de alle skal ha faste stillinger. Ylf-forum 6 2008
YLF Fra foreningen Rangering av søkere til legestillinger Artikkelen omtaler: 1 Historikk omkring rangering og fortrinnsrett 2 Fortrinnsrett hva er det og hvorfor? 3 Hvordan er regelverket? Hvilket regelverk? 4 Nøkkelen til suksess og tips for arbeidet Espen møller hansen Styret Historikk Det er i manges øyne et uoversiktlig regelverk angående rangering av søkere til legestillinger, denne artikkelen omtaler som nok ventet, ikke overlegestillinger. Mange ledere kontakter stadig FTV eller HTV og lurer på hvordan dette skal gjennomføres. Liksom en stor del av oss tillitsvalgte også har måttet kontakte Ylfs kontor for å løse flokene. Noe av årsaken til problemene er det uklare regelverket som jeg skal komme nærmere inn på senere. Eller skal vi si manglende regelverk. Vi hadde inntil 01.01.99 en gjeldende Stillingsstrukturavtale som da ble sagt opp av arbeidsgiversiden, den gang KS. Det skulle vise seg at det ikke var så lett å komme frem til en ny enighet med de forutsetningene som forelå så det endte med en prolongeringsavtale fra mars 1999 som varte frem til NAVO overtok som arbeidsgiverorganisasjon i 2002. Stillingsstrukturavtalen hadde som hensikt å gjøre utdanningssystemet mer effektivt og dynamisk og man hadde etablert en omfattende ordning med tidsbegrensede stillinger i sykehusene. Hovedintensjonen var å få utdannet flest mulig legespesialister raskest mulig. Stillingsstrukturavtalen regulerte muligheten til å ansette assistentleger i norske sykehus. Den Illustrasjon: Marit Tveito 8 Ylf-forum 6 2008
gang gjaldt begrepene «med fortrinnsrett» eller «uten fortrinnsrett». Det er en del som er blitt enklere med årene, og rangeringen til legestillinger er blant annet blitt det. Tidligere (før 1999) skulle man samle merittpoeng ut i fra et regelverk som riktignok var omfattende, men likevel rettferdig og med muligheter for å belønne mer enn kun tellende tjeneste, slik det er blitt i dag. Tjeneste utover 6mnd i Nord-Norge, vitenskapelig arbeid, undervisingskompetanse, tillitsverv og administrativ kompetanse telte, dog noe forskjellig vektet, i tillegg til tellende tid til spesialiteten. Per i dag er det altså kun tellende tid til spesialiteten som gir fortrinn i forhold til andre søkere. Liksom alle stillinger for spesialisering er med fortrinnsrett. En del av henvendelsene fra sjefer omkring disse temaene har bakgrunn i at de husker systemet som vanskelig og rigid og derfor trenger de hjelp til å forstå dette. Men det har altså blitt enklere selv om konfliktnivået på sentralt nivå har forblitt relativt uendret. Før 1999 skulle alle ansettelser av leger i spesialiseringsstillinger gjøres sentralt, men ett av tiltakene for å forenkle, var å delegere dette Ikke tellende tjeneste Eksempler på ikke-tellende tjeneste: a) Tjeneste før mottatt autorisasjon. b) Hospitering. ned på lokalt nivå. Det må vel anses å være noe av det mer fornuftige i denne omstillingsprosessen. Et annet tiltak var opprettelsen av Nasjonalt råd for legestillinger (NR). Deretter fikk vi med overgangen til NAVO som arbeidsgiverforening i 2002 et enklere, men mer diffust regelverk å forholde oss til. Det er ikke alltid til det beste for noen av partene. Hvorfor rangering av legestillinger? Rangering av søkere er et verktøy som skal øke flyten i utdanningen av legespesialister. Det har vært tradisjon innen håndteringen av legeansettelser helt siden det den reelle legemangelen ble erkjent på slutten av 80-tallet. Forholdene er riktignok vesentlig annerledes i dag ved at ansettelsene foregår lokalt og ikke av en sentral myndighet. Det var dels for å opprettholde styringen over ansettelsene og legestillingene at Nasjonalt Råd for legestillinger ble opprettet da de skiftet av ansettende myndighet var et faktum. Verktøyet virker slik at den som skal ansette en lege skal få færre c) Tjeneste av varighet på mindre enn 3 måneder. d) Tjeneste ved en ikke godkjent utdanningsinstitusjon, for eksempel i utlandet. e) Ikke relevant erfaring er tatt med i regnskapet. «Bruk enhver anledning til å skape tillit og gode relasjoner hos motparten» valgmuligheter i utvelgelsen og da velge blant en av de med kortest tid igjen av sin spesialitet. Hvilket regelverk gjelder i dag? Det er A2 6.2 som omhandler dette: «Med fortrinnsrett menes at de tre søkere som har minst tellende tjeneste igjen til spesialiteten, skal ha fortrinn til å bli rangert foran øvrige søkere. Helseforetaket velger fritt blant de tre søkerne som mangler minst tellende tjeneste for å bli ferdig spesialist. Vitenskapelige meritter bør telle med ved denne vurderingen. Tillitsvalgte for Den norske legeforening har rett til å uttale seg til rangeringen før ansettelse foretas.» Vi har ikke noen andre gjeldende regler eller forskrifter for håndteringen av dette. Men i praksis henvises det ofte til Stillingsstrukturavtalen i slike saker. Selv om den tidligere omtalte Stillingsstrukturavtalen ble prolongert i mars 99, så er den en av de avtalene som Navo, nå Spekter, ikke har villet videreføre. Samtidig har verken Helsedepartementet eller direktoratet hatt til hensikt å få i stand en ny tilsvarende avtale. Det har rukket å vokse frem en holdning i maktens korridorer at hver helseregion skal på sikt ta seg av utdanningen av legespesialister på egen hånd, og så lenge det ikke oppstår noen total krise, virker det ikke som om noen av Ylf-forum 6 2008
YLF Fra foreningen de styrende instanser har til hensikt å få fortgang i disse forhandlingene. Ylf har gjentatte ganger i flere forskjellige fora, ytret et sterkt ønske om å få på plass en ny Stillingsstrukturavtale. Det ville gitt mulighet for kontroll og bedret oversikten noe vi ser mangler i dag. Samt at det ville gitt mulighet for å få ett gjeldende regleverk for alle å forholde seg til. Enn så lenge er det kun A2 6.2 vi har å henvise til og den er som vi ser relativt lite stringent. «Rangering av søkere til legestillinger skal gjøre spesialistutdanningen mer dynamisk» En problemstilling som dukker opp i slike saker, er når en lege søker på stilling eller vikariat som sideutdannelse. For eksempel når anestesileger skal ha praksis innen pediatri eller indremedisin, eller allmennleger skal ha sitt år med sykehustjeneste. Skal man da rangere vedkommende med utgangspunkt i spesialitetsreglene for den spesialiteten stillingen er i, eller for reglene innen den spesialiteten legen i utgangspunktet er i ferd med? Legeforeningen er klare på at det er legens gjeldende spesialitet som skal legges til grunn. Annen tolkning vil være praktisk for den enkelte avdeling, men vil medføre betydelige flaskehalser i utdanningssystemet. Det vil da bli svært vanskelig for leger å tilegne seg den nødvendige erfaringen som skal til for å bli ferdige spesialister, altså motsatt av hensikten med A2 6.2. Rangering vs. Innstilling Det er viktig at man formulerer seg riktig når man som tillitsvalgt skal håndtere denne type saker. Da er det en vesentlig forskjell på rangeringslisten og innstillingslisten. Det er ikke tillitsvalgt som innstiller til en ansettelse, men innstillingen bygger på rangeringen av søkerne. Navnene på de to listene trenger ikke ha samme rekkefølge, men de tre første navnene skal være de samme. Flere stillinger på en utlysning I mange stillingsannonser ser vi at det lyses ut flere stillinger eller vikariater i samme utlysningstekst. Da vil det gjerne komme svært mange søknader til samme håndtering og de aller fleste av disse søkerne søker gjerne på alle stillingene. Da oppstår et nytt potensielt problem. Hvordan skal rangeringslisten da se ut? Det hender da at man setter opp forskjellige lister for hver av stillingene. Det vil da fort medføre en forbigåelse av kompetente søkere. Når det lyses ut en stilling skal det settes opp en liste over de tre søkerne med kortest tid igjen til sin spesialitet. For hver nye stilling i utlysningen, skal det adderes ytterligere én søker til listen slik at når man har valgt en av de tre første til den ene stillingen, rykker de nedenfor en plass opp på listen. Når den siste stillingen i utlysningen skal avgjøres, skal det da stå tre søkere igjen på rangeringslisten. God dialog i fredstid Tidligere var det klare føringer på at man skulle innstille den med kortest tid igjen til spesialitet, med mindre det forelå sterke grunner som veide mot dette. Dette bør gjelde fortsatt og vi som tillitsvalgte bør påpeke dette overfor den som skal ansette. Noen slik retningslinje eller paragraf finnes ikke lenger å true med, men det skal normalt sett argumenteres for at man ikke velger den høyest rangerte til innstillingen. Ett av problemene i dag er at man ikke har noen sanksjonsmulighet dersom man oppdager dette, annet enn å rapportere dette inn til Legeforeningen sentralt og avvente evt. reaksjon derfra. Vi vil likevel oppfordre FTV til å følge opp rangeringen ved å be om å få vite hvem som ansettes. Uten dette får man ikke noen som helst kontroll på om avdelingssjefen eller personalavdelingen følger avtaleverket eller ikke. Dette er et særlig problem på de større sykehusene hvor man ikke til enhver tid kan ha oversikt over flere hundre ansatte som til stadighet bytter stilling. Å gjennomgå søknadsbunkene til alle legestillingene på et helseforetak kan ofte være en belastende og tung oppgave. Oppgaven blir gjerne mer lystbetont dersom man får til en bedre dialog med avdelingssjefene eller den som skal skrive innstillingen. Det kan gå på saksgang, hvilke prosedyrer som gjelder, hvilke spesialistregler som skal gjelde og ikke minst for å diskutere enkelte av søkerne med avdelingssjefen. Denne muligheten til å skape gode relasjoner med ledelsen på flere nivåer, kan gjerne bli gull verd når man etter hvert møtes til lokale forhandlingene utenom fredsplikt. Da vil FTV som har bygd seg opp respekt og anerkjennelse for å opptre ryddig og hyggelig, møtes av motparten på en bedre måte. Del på oppgavene Dersom man er på et stort helseforetak, kan det anbefales å foreta en 10 Ylf-forum 6 2008
Oppskrift på en God Rangering Til slutt følger en poengtert oppsummering: 1. Man skal som tillitsvalgt få uttale seg om utlysningsteksten og gjennomgå søknadene før innstillingen lages slik at man kan rangere søkerne etter fortrinnsretten eller kontrollere at det er gjort riktig. 2. Gå gjennom søkerlisten og sjekk at alle søknadene er vedlagt. 3. Sjekk at søknadene er fullstendige og skikkelig utfylt. 4. Sjekk hvilken spesialitet søknadene baserer seg på (side 1 på søknadsblanketten). 5. Undersøk spesialitetsreglene for alle spesialitetene du har funnet i pkt 4. Husk å se på relevante fag som teller inntil ett år. Det er dessverre en del søkere som har tellende tjeneste uten å ha ført dette opp annet enn som praksis, liksom noen tar med tjeneste som ikke skulle vært med i regnskapet. 6. Vær oppmerksom på at søkere stadig tar med feilaktig tellende tjeneste, eller regner ut resterende tjeneste feil. 7. Arbeidsforhold skal være 3 måneder eller lengre for å telle. 8. Finner du søkere med svært sammensatte utdanningsløp, gjerne fra (for deg) ukjente utdanningsinstitusjoner fra utlandet, skal du be søkeren ta kontakt med Legeforeningens utdanningsavdeling for en uttalelse vedrørende om og hvor meget av tjenesten som egentlig teller. Søknaden kan som regel legges til side, da slike forhold egentlig skal være avklart på forhånd. 9. Sett opp en tabell med alle søkerne hvor de rangeres ut i fra hvor mange måneder som gjenstår før de oppfyller kravene til spesialiteten. Benytt gjerne felt med mulighet for merknader. Søkere sidestilles i praksis ved rangeringen dersom de har 1 2 måneders forskjell i utdanningslengde. 10. Søkere som allerede er spesialister skal ikke rangeres til legestillinger for spesialisering, men settes helt nederst på listen og kan gjerne få en tilbakemelding om dette. Legespesialister skal primært søke på overlegestillinger. 11. Dersom søker har kortere tid til spesialitet enn 6 mnd, kan han få stillingen for en kortere periode for eksempel 1 2 år, og ikke for 4/5/6 år. Tilsvarende gjelder dersom man har oppfylt tiden som trengs for spesialiteten, men mangler prosedyrer eller operasjoner. At søkeren har tiden, men mangler prosedyrer bør synliggjøres i søknaden for å unngå at man rangeres helt sist sammen med legespesialister. Lykke til! opplæring av de øvrige tillitsvalgte i foretaket. Særlig på divisjons- eller klinikknivå. Ved å gjøre dette i de lokale tillitsvalgtskursene (Trinn I-kurs), kan man få delegert en del av disse søknadsbunkene ut til flere tillitsvalgte og FTV vil få frigjort tid til andre nødvendige saker, møter eller egen spesialisering. Et moment som slår en når en går gjennom søknadsbunker for legestillinger, er hvor ofte søknadene enten ikke er fullstendige, er mangelfulle, eller er feilaktig utfylt. Det er et vesentlig problem som det bør fokuseres på. Å gjennomgå hver søknad tar vesentlig lenger tid dersom søker ikke har fylt ut tellende tjeneste fullstendig. Særlig gjelder dette rubrikkene om gjenstående tjeneste som rangeringen skal bygges på. Søknadsblankett for legestillinger fungerer godt for rangering når de er skikkelig utfylt. Man skal være våken når man går gjennom søknadene for å luke ut feil. Forhåpentligvis er det ikke overlagte handlinger, men det er ikke sjelden at tjeneste som egentlig ikke er tellende er tatt med. Enkelte helseforetak har gått så langt som å forkaste søkere med svært mangelfullt utfylte skjemaer.
YLF Fra foreningen 162 500 000 kroner = hva helseforetakene skyldte oss i oktober Har du fått etterbetalt lønn etter vårens lønnsoppgjør? Jobber du i helse Fonna har du sannsynligvis brukt opp de pengene allerede. Er du derimot ansatt i helse Bergen har du bare såvidt sett snurten av dem. Det er altfor stor forskjell i når helseforetakene utbetaler lønnsoppgjøret. Helseforetakene liker altså å betale «regningene» sine når det passer dem best selv. Og jeg skal ærlig innrømme at det hadde vært en glimrende ordning for min privatøkonomi også Anders Nordby Styret Jeg har kontaktet samtlige helseforetak for å få vite når legene fikk eller vil få utbetalt lønnsoppgjøret. Som kjent fikk vi et tilegg på litt over 5 % i basislønn i mai. Det er gjeldene fra 1. januar 2008 og skulle utbetales så snart som praktisk mulig. Tydeligvis er det meget stor forskjell i hva som oppfattes som så snart som praktisk mulig i de ulike helseforetakene. 55 % av foretakene utbetalte ikke lønnsoppgjøret før i oktober, og noen har enda ikke gjort det. Helse Fonna er best i landet Gratulerer! Der fikk de tilegget i juli. Også i helse Nord har de vært rimelig flinke, der utbetalte de aller fleste foretakene tilegget i august og september. Helse Bergen havner på en skammelig sisteplass. De har enda ikke utbetalt lønnsoppgjøret. Nest dårligst ut kommer Akershus. Men mest trist er det kanskje i Østfold der de blir trukket i lønn i november på grunn av at de likevel ikke får etterbetalt vakttillegget. Det ser ut som at trenden er at de store foretakene sliter med å få utbetalt det de skylder oss etter lønnsoppgjøret. De aller fleste store foretak gjorde opp for seg i oktober eller senere. Det kan også virke som mindre foretak i noen større grad klarer å foreta utbetalingen tidligere. De fleste som utbetalte lønn i september er relativt «små» foretak. Søylediagrammet viser når helseforetakene utbetalte lønnsoppgjøret. Det er imidlertid verdt å merke seg at antall ansatte i de ulike foretakene varierer mye, og at det hovedsakelig er de små foretakene som har vært tidlig ute med å utbetale lønnsoppgjøret. Noen enkle økonomiske antakelser: Det er ca 6500 leger i spesialisering i Norge, inkludert turnusleger. Jeg har 12 Ylf-forum 6 2008
Foretak/betalingsdato Tabellen viser når hvert enkelt foretak utbetalte tilegget Helse sør-øst Aker Sykehus Akershus Blefjell Psykiatrien i Vestfold Rikshospitalet Ringeriket Sunnås Østfold Innlandet Asker og Bærum Vestfold Buskerud Telemark Sørlandet Ullevål Helse Vest Bergen Fonna Førde Stavanger Helse Nord Helgeland Finnmark Nordlandssykehuset UNN Helse Midt Nord-Trøndelag Nordmøre og Romsdal Sunnmøre St. Olavs anslått at hver enkelt av oss fikk 2500 kroner mer per måned. Noen har nok fått litt mer og noen litt mindre, avhengig av lønnskategori og antall timer på tjenesteplanen. September November oktober oktober oktober oktober September September og oktober (trekkes i lønn i november) oktober oktober oktober oktober oktober oktober September og oktober November og desember Juli September oktober September oktober August August og september August September September oktober Videre har jeg beregnet at alle leger i spesialisering fikk utbetalt lønnsoppgjøret i oktober. Da får vi 2 500 kr x 10 mnd = 25 000 kr x 6 500 leger = 162 500 000 kr. Foretakene som utbetalte før oktober er overveiende små foretak, mens så å si alle de store foretakene utbetalte i oktober, november eller desember. Det er etter mitt skjønn derfor ikke urimelig å si at oktober er landsgjennomsnittet for utbetalingen. (det forenkler også regnestykket) Siden helse Fonna klarte å utbetale lønnsoppgjøret i juli kan vi sette det som gullstandaren. Landsgjennomsnittet er 4 mnd senere. Tenk deg å sette 162 500 000 kr i banken i 4 mnd på høyrentekonto. Med 10% rente gir det en avkastning på ca 5,4 millioner. Det er jo slike ting som renters renter å ta hensyn til, men siden jeg ikke er bankmann velger jeg å ikke gjøre dette for komplisert. Hovedbudskapet er at helseforetakene tjener rått på å vente med å utbetale penger de skylder oss. Når helse Fonna klarer å utbetale lønnsoppgjøret allerede i juli er det helt uholdbart at helse Bergen venter helt til desember. At landsgjennomsnittet er i oktober, fem måneder etter at avtalen ble signert, er heller ikke noe å rope hurra for, særlig når det i avtalen er presisert at utbetalingen skal foregå så snart som praktisk mulig. Arbeidsgiver bør for all del ikke glemme at det er arbeidstakerne i foretaket som skaper inntektene. Det virker ulogisk å behandle en av sine viktigste inntektskilder på denne måten. Utsett heller regningene til konsulentbyråene og IT-selskaper, det er jo rene utgiftsposter. Men jeg vil hevde at det både er uklokt og særdeles lite taktisk å unnlate å betale sin viktigste inntektskilde det kan komme til å koste dem dyrt. Ylf-forum 6 2008 13
Stipendiat og barnelege Bård Fossli Jensen (t.v.) sammen med seksjonsoverlege Torgrim Sørnes ved fødeavdelingen, Akershus Universitetssykehus. Det nyttigste kurset jeg har vært på de siste tyve årene, sier seksjonsoverlegen. Foto: Daniel Sannum Lauten Kommunikasjon mer enn blikkontakt og åpne spørsmål Bård Fossli Jensen tar kommunikasjon på alvor. Som medisinstudent trodde han faget dreide seg om folkeskikk i en marinade av empati. Nå er han ph.d. stipendiat ved Akershus Universitetssykehus. Planen er å få spesialistgodkjenning i pediatri parallelt med doktorgraden i klinisk kommunikasjon. Eivind Andreas Svaboe Steinsvik Styret Hva er bakgrunnen for prosjektet? «Four habits»-metoden, eller «fire gode vaner» som vi har omdøpt den, ble utviklet i USA. Ett av de største helseforsikringsforetakene ønsket bedring i legers kommunikasjonsferdigheter. Noen vil kanskje ha hørt om en studie fra 1984 der Frankel og Beckman registrerte tiden det tok fra pasienten begynte å snakke til legen avbrøt. Dette var starten og «four habits» er resultatet av mange års søken etter den beste metoden å lære leger å kommunisere så profesjonelt og effektivt som mulig. Studien fra 1984 viste at de legene som ikke avbrøt fikk frem langt mer relevant informasjon enn sine mer ivrige kolleger på samme tid. Gjennomsnittstiden før legen avbrøt pasienten var 18 sekunder. Hvordan ble du engasjert i prosjektet? Under medisinstudiene må jeg innrømme jeg til tider var nokså skeptisk. Skarpe tunger ville ha det til at kommunikasjonstreningen kun var en akademisering av selvfølgeligheter. En kunne få inntrykk av at alt dreide seg om blikkontakt og åpne spørsmål. «Four habits effective clinical communication» vakte min interesse da det skulle holdes et pilotkurs i Norge. Kurset ble en opplevelse av de sjeldne. Allerede for neste pasient var jeg en bedre lege.
Hvorfor forske på dette er det ikke bare å lære det bort? Det er forsket en god del på kommunikasjonen mellom leger og pasienter, men det aller meste er gjort innen allmennmedisinen. Langt mindre er gjort innenfor sykehusene. Jeg tror dette henger sammen med hva som er lett gjennomførbart i praksis. Det er lettere å forske på kommunikasjonen på et legekontor enn rundt på et sykehus. Vi kan ikke la det være med det. Riktignok er fokus på kommunikasjon politisk korrekt i helsevesenet for tiden. Det passer godt med pasienten i fokus og vår økende bedriftsøkonomiske tankegang. Men vi kan ikke drive å kurse leger uten å vite om de blir noe bedre. Kan du beskrive din prosjektdesign? Vi undersøker leger gjennom en randomisert, kontrollert studie ved Akershus Universitetssykehus. Vi har filmet konsultasjoner før og etter legene har vært på et to dager kurs i «fire gode vaner». Videofilmene vurderes ved hjelp av et utprøvd scoringsskjema og vi får et godt mål på kvaliteten av legenes kommunikasjon. Mer enn 500 konsultasjoner er filmet og vi er midt i analyseringen. Hva er dine viktigste funn? Resultatene er klare engang på nyåret. Foreløpig ser vi at legene har endret holdning til nytten av kommunikasjonstrening. Før kurs var holdningen ofte at dette er ferdigheter en enten innehar eller ikke og at trening i beste fall er noe «de andre» kunne trenge. Selv synes vi at vi er nokså flinke. Etter to dager på kurs er holdningen endret i retning av at dette i aller høyeste grad er trenbart og at den enkelte synes han er blitt bedre. Nå gjenstår det altså å se om de er blitt bedre objektivt sett. Selve kurset er lagt opp med en teoretisk bakgrunn før vi rask går over til øving. Målet med treningen er at legene skal lære å nytte tiden med en pasient til å få frem den informasjonen som er viktig og dette så tidseffektivt som mulig. Vi ser at det brukes mye tid på prat som er uviktig, lite målrettet, uforståelig eller uinteressant, gjerne for både lege og pasient. Dette må bort hvis vi skal kunne kalle oss gode og effektive. Det er en utbredt misforståelse blant leger at dersom de begynner å interessere seg for hva pasientene mener om sin tilstand vil konsultasjonen aldri bli ferdig. 3 minutter var rekorden fra studien i 1984 for hvor lenge en pasient prater om han ikke blir avbrutt. De fleste har fått sagt det de synes er viktig lenge før. Hva lærer de på kurset? Det er enkle prinsipper. Veldig få leger har noe særlig bevisst forhold til hvordan de kommuniserer. Vi lærer Slik kan du gjøre det Spør hva pasienten venter av møtet: I tillegg til å bli undersøkt for magesmertene, er det noe annet du venter vi skal ta opp her i dag? Ta kontroll over tiden med en gang Du sier du gjerne vil sjekke blodtrykket også. Magesmertene bekymrer både deg og meg, mens blodtrykket ditt har vært stabilt i mange år. Vi har 20 minutter sammen. Jeg foreslår vi bruker tiden på å utrede magesmertene skikkelig og så følger du blodtrykket hos fastlegen din som du pleier. Sørg for at dere er enige om tidsbruken: Er det ok? Spør pasienten hva han tror plagene kommer av: Disse magesmertene hva tror du de kommer av? Forsøk ikke å avbryte når pasienten svarer. Skal du bli ferdig til tiden, bør du begynne tenke på å avslutte konsultasjonen etter omtrent halvgått tid. Det tar tid å forklare, sjekke at pasienten har forstått, svare på spørsmål og ordne alt det praktiske som papirer og henvisninger. Som alt annet er kommunikasjon er en treningssak, men om du forsøker vil informasjonen du trenger komme av seg selv. Du får viktig informasjon raskere og det blir morsommere å være lege. dem hva som fungerer. Så er det opptil den enkelte å nytte de verktøy det er behov for. Hvordan kan vi leger bli flinkere i klinisk kommunikasjon? Ved å ha et rammeverk. Vi kaller dette rammeverket «fire gode vaner». Man må investere i en god start, få frem pasientens perspektiv, vise empati og investere i avslutningen. Dette gjør oss mer profesjonelle i vår håndtering av pasientene. Jo bedre vi er til å kommunisere, jo mindre prat blir det. Ylf-forum 6 2008 15
Fire gode vaner Invester i begynnelsen Få frem pasientens perspektiv Vis empati Invester i avslutningen Du må ha en klar plan for hva tiden skal brukes til og denne må du enes med pasienten om i starten av konsultasjonen. Deretter dreier mye seg om å lytte mer enn du prater. Med lytte mener jeg å følge med på hva som kommer fra pasienten både av ord og signaler. En kan lett glemme at det er to verdener som møtes på legekontoret eller ved sykesengen. Pasienten har tenkt eller bekymret seg en stund, og i alle fall lengre enn legen. Han vil gjerne bli frisk eller lindret, men i tillegg har pasienter en bekymring, undring eller egen teori de gjerne skulle hatt legens mening om. En kan si at pasienten har en agenda han kommer med. Legen på sin side har en annen agenda. Han vil også helbrede eller lindre, men i tillegg skal han unngå medisinske blundere, han skal dokumentere og han skal holde tiden. Vi leger har en tendens til å passe vår egen agenda først. Vi stiller alle de spørsmål vi må ha svar på. Pasientens agenda kommer vi som regel til helt mot slutten. Ofte er vi da etter skjema og føler strengt tatt at konsultasjonen er ferdig. Legen skal sette pasientens agenda først spørre hva som skal tas opp i timen og hvilke tanker pasienten har rundt problemet sitt. Så får legen plassere den informasjonen som kommer der den hører hjemme. Hva bør vi spørre om? Skal man begynne et sted som vil friske opp i hverdagen kan en forsøke å spørre pasienten hva vedkommende tror plagen eller sykdommen kommer av. Mange tror pasienten vil kontre med å si at dette er legens jobb, men dette skjer nærmest aldri. Tvert imot synes folk det er godt å bli spurt om hva de mener. Legen på sin side vil umiddelbart forstå på hvilket nivå han skal legge språk og informasjon. Han vil også få høre forestillinger om sykdom, plager og årsaksforhold som kan være nokså fantasifulle. Disse forestillingene er klinisk viktige å fange. De har stor betydning blant annet for at pasienten følger legens råd. Vi leger har en oppfatning om at kommunikasjon er noe vi tar fram for de tunge, alvorlige samtaler. Gjerne der noen skal få opplysninger om kreft eller død. Altså det legen mener er en alvorlig samtale. Virkeligheten er at for pasienten er alle konsultasjoner både viktige og alvorlige. De færreste går til legen for moro skyld, og alle har tenkt noe rundt det som plager dem. Å få fatt i disse tankene er nøkkelen til effektiv kommunikasjon. Hvilke råd har du til kollegiet? Det er vanskelig å gi råd uten å kunne demonstrere. Vi leger har en tendens til å synes vi gjør en god jobb kommunikasjonsmessig, og at trening på dette er for kosmetikk å regne. Vi er lydhøre når det gjelder ny kunnskap om et nytt doseringsregime, en ny teknikk innen kirurgien, nytt treningsprogram for pasienter ja nær sagt hva som helst. Kommunikasjonstrening møter vi med mer skepsis. Det nærmeste jeg har kommet en forklaring på dette er at vi tror kommunikasjonsferdigheter er en del av vår personlighet. Dersom noen har forslag til hvordan vi som leger har noe å lære innen kommunikasjon, føler vi oss fort veldig nakne. Min engstelse ligger i at velmente råd fra meg her vil falle i en vollgrav av overbærenhet. Helst ville jeg kunne følge opp spørsmål og innvendinger. Første oppfordring blir derfor å se på mine råd med største mulige velvilje. Hvilke problemer har du møtt underveis i prosjektet? Min største bekymring var om legene ville la seg filme. Dette var ugrunnet. Men jeg fant det interessant hvor mange leger som, når jeg dukket opp for å filme, forklarte at det blir nok ikke helt optimalt i dag jeg må nemlig ha vaktcallingen samtidig med visitt og så må jeg bare nedom poliklinikken en tur innimellom. Dette er nok noe av årsaken til at så mange har sett det som vanskelig å studere leger på sykehus. Men så snart vi ble enige om at slike dager faktisk er hverdagen, filmet vi rubbel og bit. Av pasientene ble jeg mottatt med åpne armer. Mer enn ni av ti stilte opp og lot seg filme. Har du råd til fremtidige forskerstipendiater? Mitt beste råd i slike kliniske forsøk er å være til stede. Pasienter og helsepersonell har mer enn nok å tenke på i tillegg til å hjelpe til med prosjekter om både dette og hint. De stiller opp slik at du får dine data. Dette er ingen selvfølge. Sørg for å være der og sørg for å takke skikkelig for hjelpen. Du får bedre data. Neste forsker får samme gode mottakelse. Kontaktinfo Bård Fossli Jensen b.f.jensen@medisin.uio.no 16 Ylf-forum 6 2008
Lege uten hvit frakk Eirik Nikolai Arnesen Marit Tveito Redaktør Hva har du gjort siden du ble ferdig med studiet? Jeg var først i turnus på Hamar, i Elverum og med distrikt i Stange. Deretter jobbet jeg ett år som vernepliktig lege i Jegerbataljonen i Finnmark, ett år ved skadelegevakten på Lillestrøm Sykehus (Ahus) og halvannet år med anestesi ved Bærum Sykehus. De siste to årene har jeg vært seniorrådgiver innenfor medisinsk informatikk. Hva gjør du på jobb? Jeg jobber med medisinsk informatikk. Fagområdet har flere definisjoner, men min seksjon jobber med bruken av IT-systemer i pasientbehandlingen. Vi er eksperter på systemene, hjelper klinikere å analysere arbeidsprosessene (som involverer IT) og skriver prosedyrer for bruken. Vi prioriterer endringsønsker og utvikling, og har siste ordet ved innføring av nye systemer og versjoner. Vi prioriterer innholdet i elektronisk kurve. Vi tar også stilling til hvorvidt det er faglig forsvarlig å ta systemene i bruk. Hva slags reaksjoner får du på ikke å drive «vanlig» legejobb? Stort sett får jeg positive tilbakemeldinger, mange ser behovet for at medisinsk utdannede tar større ansvar innenfor IT. Spesielt IT-ansatte nasjonalt og særlig internasjonalt er positive til dette. Vår IT-avdeling har vært forut for sin tid. I min seksjon jobber det nå tre leger (en permisjon), tre (snart fem) sykepleiere og to sekretærer, alle med klinisk erfaring. Vi ønsker og trenger å vokse. På IT-avdelingen på RH er det 30 ansatte av 110 med klinisk bakgrunn. Hva var motivasjonen din for å gå over i denne delen av helsevesenet? Anestesivakter innebærer mye nattevakt, og ingen kliniske fag motiverte meg til å «sove» to måneder borte fra hjemmet hvert år. Eirik Nikolai Arnesen jobber med bruk av IT-systemer i pasientbehandlingen. Foto: privat Hva er fordelen med den type jobb du har nå? Og hva er ulempene? Jobben innebærer en blanding av kreative møter, skrivearbeid og observasjon i klinikken. IT har kommet for å bli i sykehusene, og satsingen blir større de nærmeste årene. For eksempel er IT nødvendig for å løse samhandlingsproblematikken. Det utvikles en pasientjournal som endrer oppsett avhengig av innleggelsesårsak, og som også gjør klar alle henvisninger og bestillinger i samme slengen! Jeg jobber i et miljø der det skjer masse, det kommer til å revolusjonere helsevesenet og er utrolig spennende. På det praktiske plan er fleksitid og ingen jobb i natt og helg viktig for meg når kona jobber turnus. En ulempe er at vi er underfinansiert. Vi kunne oppnådd mer raskere hvis det ble satset mer penger. Vi skulle også hatt mer rom for forskning på medisinsk informatikk. Er det noe du savner ved klinikken? Jeg savner pasientene, følelsen av å løse problemer der og da. Jeg savner samholdet man kan oppleve i hektiske kliniske situasjoner. Her om dagen savnet jeg å sy! Men, jeg savner ikke mangelfull opplæring, dårlig kultur for å lære av feil og en organisasjon som ingen har full oversikt over hvordan fungerer. Vil du anbefale andre samme yrkesvalg? Medisinsk informatikk er fremtiden, og den beste måten å hjelpe klinikerne på er å delta i utviklingen! Det finnes mange spennende etterutdannelser, både NTNU og Universitetet i Agder har Mastergrad i Helseinformatikk. Det finnes også lenker til spennende universiteter i USA fra American Medical Informatics Assosciation sine sider, www.amia.org. Ta gjerne kontakt med meg for en diskusjon! «Det utvikles en pasientjournal som endrer oppsett avhengig av innleggelsesårsak, og som også gjør klar alle henvisninger og bestillinger i samme slengen!» Ylf-forum 6 2008 17
YLF Fra foreningen verre Alt var bedre før Overgangen fra LIS til overlege Illustrasjon: Ingunn E. Watsend Jeg våknet omsider av callingen i natt óg. Det er riktignok sjelden jeg ikke våkner av den ubehagelige lyden, men den tiden da jeg nærmest stod oppreist ferdig påkledd utenfor sengen før den knapt sekundlange første calling-tonen var over, er for lengst forbi. Er vel egentlig en god ting at ikke angstnivået for vakt er særlig høyt lenger, men det beklagelige er at jeg på langt nær så godt som tidligere takler lange vakter uten søvn. Jeg er på overtid i spesialiseringen min Den store utfordringen med nattarbeidet er å unngå at misnøye over egen arbeidssituasjon går utover egentlig uskyldige. Jeg kunne nok 18 lyktes bedre med dette enn jeg gjorde i natt. For selv om det ikke kan være et krav at man til enhver tid skal anstrenge seg for å bli oppfattet som en «gladgutt» når man tross alt ikke alltid er det, finnes det grenser for hva man bør akseptere i motsatt ende av skalaen. Når det basale søvnbehovet ikke er tilfredsstilt er det lettere å forstå at man blir mer selvsentrert og at evnen til å sette seg inn i andres situasjon lider. Men hvordan kan det forklares når det samme skjer på dagtid hos uthvilte overleger? Som tillitsvalgt for Ylf har jeg hatt mange temperamentfulle diskusjoner med overlegene. Det som ofte går igjen fra deres side er en misnøye med at bedrede arbeidsvilkår for de underordnete går på bekostning av dem. Og i hvert fall på kort sikt har de dessverre noe rett i det. Det var på høy tid at vi i forrige forhandlingsrunde fikk formalisert retten til fri for å overholde vernebestemmelsene i forbindelse med vakansvakt. Men i praksis betyr det at legene i spesialisering er mindre til stede på dagtid, og uten at man har økt bemanningen deretter har produksjonspresset på overlegene økt. De som bør ansvarliggjøres for problemet er arbeidsgiverne på øverste nivå. Og jo før en samlet legegruppe innser det, jo bedre er det for det er lite som gavner arbeidsgiveren mer enn en splittelse i legegruppa. På samme måte som at en effektiv legestreik umulig kan unngå å ramme noen pasienter, må noen leger lide for at man samlet skal kunne oppnå noe. Jeg har selv vært en av dem som har savnet mer konfliktvilje hos legene generelt, men spesielt i overlegegruppen, og det er derfor noe positivt ved at man nå streiker på Lovisenberg. Ikke fordi jeg er glad i konflikt, heller tvert imot, men av og til er det absolutt nødvendig med aksjon. Når en av hovedgrunnene til streiken er at overlegene ikke fikk innfridd sitt krav om rett til forsvarlig hvile, slik vi har fått, er overlegene på riktig vei til å rette frustrasjonen dit den hører hjemme oppover i systemet. Selv om legene utad er kjent for å stå samlet er det nok dessverre utopi å Ylf-forum 6 2008
tro at det ikke også fremover vil være turbulens mellom legegruppene. Vi er for heterogene og har såpass forskjellige arbeidsoppgaver og ansvar til å tro noe annet i en fremtid som ser ut til å kunne bli dominert av evigvarende omstillinger og sparetiltak. Jeg er på overtid i spesialiseringen min Hadde alt vært som tidligere ville jeg for lengst vært konstituert, men overlegestillinger holdes ledige for å spare penger. Jeg blir uansett ikke lenge i primærvaktsjiktet. Selvfølgelig kommer jeg til å savne fridagene før og etter 19-timersvaktene, men til gjengjeld får jeg sett familien min mer. Overgang til en ny fase i arbeidslivet har både positive «Det er en gåte for meg at enkelte av våre beste tillitsvalgte som Ylf-ere nærmest blir våre verste fiender som overleger» og negative sider. Utfordringen blir å minne seg selv på det negative man ikke lenger må slite med, slik at misnøyen over det positive man mister ikke blir like tungt å bære. På den måten kan kanskje den uberettigete andelen av misunnelsen reduseres. For den mer berettigete del bør man kunne anstrenge seg noe mer for å kunne unne etterkommerne goder man selv ikke har hatt. Verden går tross alt fremover, og bør gjøre det for legestanden også. Det er en gåte for meg at enkelte av våre «beste» tillitsvalgte som Ylfere nærmest blir våre verste fiender som overleger. Jeg verken håper eller tror jeg kommer til å forstå dette når jeg trer inn i de overordnedes rekker. Derimot skal jeg forsøke å lære mer av mine egne feil. For jeg kunne vært mer imøtekommende med turnuslegen som callet på meg i natt. Selv om det kan forklares kan det egentlig ikke forsvares, og jeg har dårlig samvittighet for det «det tar ikke lengre tid å være høflig enn uhøflig». Og det tok ikke mange minuttene før jeg fikk lagt meg ned under en varm dyne igjen det er mer enn man kan si om den ferske turnuslegen som vekket meg Medlemsfordeler på bank- og forsikring. Alt på ett sted! Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no Ylf-forum 6 2008 19
Foto: Jon Fredrik Stuestøl Redaktørens hjørne Det er mørketid, og det er lov å ta seg en ekstra kaffekopp hver morgen. Det er lov å klage litt over at det er kaldt og at solen har gått ned før man går fra jobb. Det blir ikke lagt merke til på samme årvåkne måte om man kommer fem minutter for sent, det er ikke så greit å finne frem til inngangsdøren sånn helt i mørket. På samme måte som høsten er jobbetid, det skal sankes, syltes og planlegges innbyr mørketiden til dvale og vintermodus. Forbrenningen går ned, stearinforbruket øker tilsvarende. Det er hyggelig på avdelinger når det nærmer seg jul. Adventskranser tennes, marsipanen dukker opp på vaktrommet. Pasientene leverer julestjerner. Sykepleierne har pakkekalender. Kjærester lager pakkekalendre til hverandre. Barn av karriereforeldre med litt for liten tid får ferdiglagede og rimikjøpte sjokoladekalendre. I det hele tatt er gavegaleien utvidet og omfavner nå hele desember. Si meg hvilken kalender du har fått, og jeg skal si deg hvem du er. Noen får ikke pakker. En schizofren eldre dame jeg kjenner godt fra et lengre sykehusopphold konkluderer med at hun ikke kjenner så mange. Ikke stoler hun på så mange heller. For tiden stoler hun faktisk bare på undertegnede og hjelpevergen. Det minner en om hvor ensom, kald og mistrøstig julen kan være. Julen handler ikke om hvor mange og fine presanger du kjøper. Det er ikke det som teller, men omtanken og varmen du har for andre. Hvis du kjenner noen som damen nevnt ovenfor, eller hvis noen som likner bor i oppgangen din, så koster det ikke så mye med et lite kort. Riktig god jul! Marit Tveito 20 Ylf-forum 6 2008