MELDING med forslag til utredningsprogram for: GASSRØRLEDNING TJELDBERGODDEN - SKOGN November 1997
Innhold 1 Innledning... side 3 2 Bakgrunn for tiltaket... side 3 3 Prosjektbeskrivelse... side 3 4 Prosjektkostnader... side 6 5 Saksbehandling og tidsplan... side 6 6 Nødvendige offentlige og private tiltak... side 7 7 Nødvendige tillatelser - offentlig planarbeid... side 7 8 Foreløpig oversikt over konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn... side 7 8.1 Konsekvenser for miljø... side 7 8.2 Konsekvenser for naturressursene... side 8 8.3 Samfunnsmessige konsekvenser... side 8 9 Forslag til utredningsprogram... side 9 9.1 Utredningsaktiviteter - miljø... side 9 9.2 Utredningsaktiviteter - naturressurser... side 9 9.3 Utredningsaktiviteter - samfunn... side 9 2
1 Innledning Industrikraft Midt-Norge DA legger med dette fram melding om planlegging av en rørledning for naturgass mellom Statoils mottaksanlegg for transport av gass på Tjeldbergodden i Aure kommune og Norske Skogs fabrikkanlegg på Fiborgtangen i Levanger kommune. Rørledningen vil følge Trondheimsleia/ Trondheimsfjorden. I planene inngår også tilrettelegging for en avgreining (T) på røret mot Trondheim for en mulig framtidig gassanvendelse der. Industrikraft Midt-Norge DA eies av Norske Skogindustrier ASA (40%), Elkem ASA (40%) og Den norske stats oljeselskap a.s (Statoil) (20%). Statoil vil være operatør under utbygging og drift av rørledningen på vegne av Industrikraft Midt- Norge DA. Bakgrunn for prosjektet er Norske Skog og Elkems kraftsituasjon. Norske Skog og Elkem er kraftkrevende eksportselskap som er avhengige av å sikre langsiktig krafttilgang til konkurransedyktige priser for å kunne opprettholde og videreutvikle sin virksomhet i Norge. Selskapenes krafttilgang er for en stor del basert på kontrakter som løper ut fram mot år 2012. I tillegg vil utvidelsesplaner og omlegging av driften ved Norske Skog Skogn gi økt kraftbehov. Kraftvarmeverket skal knyttes til det sentrale strømforsyningsnettet gjennom en ny 300 kv kraftledning. Planene for kraftvarmeverk og kraftledning er beskrevet i egne meldinger. Arbeidet med melding og konsekvensutredning for gassrørledning, kraftvarmeverk og kraftledning vil bli samordnet mht. tid og behandling. Gassrørledninger med trykk over 10 bar eller lengde på mer enn 10 km i forbindelse med utnyttelse av petroleum er en type tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter plan- og bygningslovens bestemmelser, jfr. forskrift om konsekvensutredning 2, vedlegg I, pkt. 2.8. Meldingen oversendes Olje- og energidepartementet (OED) for behandling. Departementet vil sende meldingen til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legge den ut til offentlig ettersyn i kommunene hvor gassrørledningen vil bli lagt. OED vil behandle høringsuttalelsene og på bakgrunn av disse og meldingen fastsette utredningsprogram for konsekvensutredningen. OED vil som nevnt, samordne dette mot tilsvarende aktiviteter for kraftvarmeverket og kraftledningen. Nødvendig arbeid med nye reguleringsplaner eller -endringer iht. plan- og bygningslovens bestemmelser vil bli igangsatt parallelt med arbeidet med konsekvensutredningene. Foreliggende melding skal også dekke behovet iht. forurensningslovens bestemmelser. 2 Bakgrunn for tiltaket Kraftvarmeverket på ca. 700 MW skal bygges på Norske Skogs fabrikkområde i Skogn. Anlegget skal fyres med naturgass fra Tjeldbergodden. Gass-behovet er anslått til ca. 1 milliard standard m 3 ( 1 GSm 3 ) pr år. Bygging av kraftvarmeverket er planlagt i to trinn á 350 MW med oppstart i 2002 og 2004. Industrikraft Midt-Norge DA vil være ansvarlig for å planlegge og å drive kraftvarmeverket. Tilrettelegging for avgreining til Trondheim er generert av Statoils planer om gassbruk i området. Foreløpig er gassbehovet her anslått til omlag 100 mill Sm 3 gass pr år. Dette er basert på tidligere studier av muligheter for å dekke energibehov som i dag dekkes hovedsakelig av fyringsolje. Introduksjon av naturgass kan også gi muligheter for ny industri i regionen basert på gass som råstoff og/eller som energikilde. 3 Prosjektbeskrivelse Tiltaket som ligger til grunn for utarbeiding av denne meldingen, omfatter følgende elementer: modifikasjoner og installasjoner på Tjeldbergodden rørledning i sjøen fra Tjeldbergodden inn Trondheimsleia / Trondheimsfjorden til Skogn avgreningsmulighet mot Trondheimsområdet landfall ved Skogn og installasjoner / mottaksanlegg på fabrikkområdet Rørledningen - dimensjonering og trasé Gassrørledningen vil ligge på sjøbunnen og ha en lengde på omlag 160 km. Rørdimensjonen er foreløpig satt til 14" (37 cm i diameter). Rørledningen dimensjoneres for et arbeidstrykk på 80 barg. På sjøbunnen legges ledningen uten betongkappe eller annen påført beskyttelse. Det forutsettes ikke nedgraving eller tildekking av ledningen. Ved fremføring nær land og over land forutsettes nedgraving slik at det blir 1,0 m overdekning. Det etableres et sikringsfelt på 25 m til hver side fra rørledningen for landrørledningen. Her vil det være restriksjoner mht. gravearbeid, mens f.eks. vanlig jordbruksdrift vil være tillatt. Legging av sjørørledning Klargjøring av ledningstraséen kan kreve grusdumping noen strekninger for å understøtte ledningen eller ved kryssing av eksisterende ledninger og kabler. I landfallsområdene vil anleggsarbeidene innebære graving og eventuelt også noe sprengning. Sjøledningen vil bli installert ved hjelp av et leggefartøy. Figur 3.1 illustrerer hvordan leggingen vil foregå. Fartøyet vil legge 3-4 km. sjørørledning pr. dag. Anleggsperioden for sjørørledningen vil strekke seg omlag 2 måneder. Det vil være ferdselssrestriksjoner for sjøverts trafikk i området når legge fartøyet passerer. 3
Fig. 3.1 Legging av sjøledning. Foto: Øivind Hagen, Statoil. 4
Kartet under (fig. 3.2) viser rørledningstraséen fra Tjeldbergodden til Skogn. Endelig plassering av traséen vil bli avklart i den videre planlegging. Fig. 3.2 Rørledningstrasé Tjeldbergodden - Skogn. Ved landfall trekkes røret på land i en åpen grøft. I anleggsperioden vil et belte på 30-40 meter bli berørt ved fremføring over land. I det berørte området vil jorddekket fjernes i en bredde på 10-20 meter. I tillegg vil det være behov for et ca. 20 meter bredt belte for anleggsdriften og for transport / midlertidig lagring av masser og utstyr. Massene skal tilbakefylles for restaurering av landskapet. Overskuddsmasse fraktes bort. Tjeldbergodden Både nødvendige anlegg for gassbehandling samt rørtrasé vil ligge innenfor område som allerede er disponert til industriformål. Det vurderes ikke å være behov for endringer av arealplaner på landsiden. Kart / bilde under viser Tjeldbergodden og traséen for gassrørledningen. Fig. 3.3 Tjeldbergodden. 5
Fig. 3.4 Norske Skog Skogn. Skogn Det forutsettes bare mindre tilpasninger av arealbruksplaner og -bestemmelser i nærheten av industriområdet på Fiborgtangen. Figuren over viser eksisterende arealbruk og landfallsområde for gassrørledningen. Eventuelle behov for utarbeidelse eller endring av kystsoneplan for kystnære områder for hhv. Tjeldbergodden og Skogn vil bli vurdert underveis i planleggingen. 4 Prosjektkostnader Prosjektkostnaden er foreløpig estimert til ca. 700 millioner 1997-kr for sjørørledningen Skogn - Tjeldbergodden og modifikasjoner ved Tjeldbergodden. Driftskostnadene er anslått til ca. 12 millioner 1997-kr årlig. 5 Saksbehandling og tidsplan Meldingen med utredningsprogram for gassrørledningen fremmes iht. plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Rørledningsprosjektet hører inn under tiltak i forskriftenes Vedlegg I som alltid skal meldes og konsekvensutredes. Meldingen oversendes Olje- og energidepartementet (OED) for behandling. Departementet vil sende meldingen til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og samtidig legge den ut til offentlig ettersyn i kommunene hvor gassrørledningen vil bli lagt. Presentasjoner for høringsinstanser og allmennhet vil bli avholdt etter behov og i henhold til det departementet bestemmer. OED vil behandle høringsuttalelsene og på bakgrunn av disse og meldingen fastsette utredningsprogram for konsekvensutredningen. OED vil som nevnt, samordne dette mot tilsvarende aktiviteter for kraftvarmeverket og kraftledningen. Rørledningen etableres for å kunne forsyne kraftvarmeverket som Industrikraft Midt-Norge DA planlegger i Skogn med gass. Dette prosjektet fremmes iht. energilovens bestemmelser og NVE er delegert ansvar som tiltaksmyndighet. Det er lagt opp til at melding og konsekvensutredning for (1) kraftvarmeverk, (2) nye kraftledninger og (3) gassrørledning skal ha en samordnet hørings- og behandlingsprosess både knyttet til meldingsfasen, utredningsfasen og beslutningsfasen. Utredningsresultatene kan da sees i sammenheng og ligge til grunn for konsesjonsvedtaket for kraftvarmeverket. Detaljprosjektering av rørledningen vil skje etter at kraftvarmeverket har fått konsesjon og investeringsbeslutningene er tatt i 1999. Legging vil finne sted i sesongen 2000 eller 2001. Arbeidet med reguleringsplaner vil bli gjennomført i løpet av 1999 / 2000. Oppstart av kraftvarmeverket er planlagt i andre halvdel av år 2002. 6
1997 1998 1999 2000 AKTIVITET 1. Melding om igangsatt planlegging 2. Konsesjonssøknad for kraftvarmeverket med konsekvensutredninger for alle tiltakene 3. Konsesjonsvedtak for kraftvarmeverket 4. Byggestart 24.11.97 01.06.98 01.07.99 01.07.00 Forslag til tidsplan. 6 Nødvendige offentlige og private tiltak I forbindelse med arbeidene i landfallsområdene vil det bli etablert riggplasser. Det vil kunne bli noe tungtransport langs veg. Anleggsarbeidet vil medføre ferdselsrestriksjoner ved leggeområdene både langs sjøtraséen og over land over kortere eller lengre tid. Det forventes ikke å være behov for å etablere ny infrastruktur i form av veier eller andre tiltak. 7 Nødvendige tillatelser - offentlig planarbeid Landfallsområdene vil ligge innenfor områder disponert til industri både ved Tjeldbergodden og Skogn, og her blir det ikke nødvendig med endringer av arealbruken. Nødvendige tillatelser Nedenfor er gitt en oversikt over noen av de viktigste planer og tillatelser som må godkjennes av myndighetene i løpet av planprosessen. Behovet for andre tillatelser vil bli avklart underveis i prosjektarbeidet, bl.a. gjennom saksbehandlingen i forbindelse med melding og konsekvensutredning. Arbeidet med å gjennomføre nødvendige reguleringsendringer vil i størst mulig grad bli samordnet med konsekvensutredningsprosessen. Fullføring av konsekvensutredning etter planog bygningsloven. Olje- og energidepartementet er fagdepartement. Reguleringsplaner og byggesøknader etter plan- og bygningsloven. Kommunene styrer hørings- og behandlingsprosessen. Søknader til SFT om evt. utslipp i anleggstiden og i forbindelse med ferdigstillelse iht. forurensningsloven. Søknader til DBE om tillatelser iht. lov om brannfarlige varer etc. Forhåndsmelding etter arbeidsmiljøloven. Myndighet er Arbeidstilsynet. Søknader om tillatelser til arbeider i sjø iht. havneloven. Myndighet er Fiskeridepartementet. Underretning til Kystverket om bruk av farvann som kan skape hindringer eller ulemper for alminnelig ferdsel eller kan vanskeliggjøre annen bruk. Klarlegging av mulig konflikter med forsvarets interesser i området. Søknader om frigivelse av aktuelle arealer iht. kulturminneloven og gjennomføring av nødvendige registreringer som grunnlag for frigivelse. Fylkesarkeologene i de berørte fylkene er myndighet. 8 Foreløpig oversikt over konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn I konsekvensutredningen vil det bli redegjort detaljert for trasévalg, anleggsvirksomhet og drift av gassrørledningen. Konsekvensutredninger for hhv. kraftvarmeverk, kraftlinjer Skogn - Verdal og for eventuelle installasjoner i Trondheim ivaretas av tiltakshaver. Mht. fremskaffelse av gassen fra felt på kontinentalsokkelen er kilden ennå ikke valgt. Konsekvensutredningen for rørledningen vil bli samordnet med konsekvensutredninger for kraftvarmeverket og kraftledningen. 8.1 Konsekvenser for miljø Utslipp til luft Det vil ikke være utslipp til luft i normal drift fra rørledningen. I anleggsfasen vil det være utslipp til luft av CO 2, NO x og SO 2 fra leggefartøyer og annet maskinelt utstyr. Det vil også bli utslipp knyttet til klargjøringen av ledningen (drift av pumper mv.). Disse utslippene vil være begrenset til en kort tidsperiode, og vurderes ikke å medføre problemer i forhold til luftkvalitetskrav. Utslipp til sjø I forbindelse med klargjøring av rørledningen for drift kan det bli utslipp av vann som er tilsatt oksygenfjerner og evt. biocid eller lut. Ved bruk av biocid antas dette å bli glutraaldehyd. De blir av SFT regnet som det gunstigste mht. biologisk nedbryting og akkumulering i næringskjeden. Som oksygenfjerner brukes for tiden natriumbisulfitt. Valg av utslippspunkt vil bli nærmere redegjort for i konsekvensutredningen. 7
Det har tidligere vært foretatt etterundersøkelser etter tilsvarende operasjoner og funnet at utslippene har en sterkt avgrenset og kortvarig virkning på økosystemet. Direkte skadelig virkninger er få og svært lokalt avgrenset. Statoil har i de senere år gjennomført et omfattende utviklingsarbeid for å redusere kjemikaliebruken ved klargjøring av rørledninger så mye som mulig. Akutte utslipp Ved uhellsutslipp (eksempelvis ved rørledningsbrudd) fra rørledningen i drift vil mindre mengder hydrokarboner blandes inn i vannstrømmen. Det er imidlertid tale om små mengder, stor fortynning og hovedsakelig lette, flyktige komponenter. Gassutslippet vil kunne medføre akutt dødelighet for liv i vannsøylen lokalt, men utstrekningen er så liten at dette er ubetydelig i en større sammenheng. Disse problemstillingene er utredet for de fleste gassrørledningsprosjekter og det anses derfor ikke nødvendig å gjennomføre spesifikke utredningsaktiviteter for dette prosjektet. Utslipp på land Det forventes ingen utslipp på land fra rørledningen. Et eventuelt rørbrudd i driftsfasen vil kunne resultere i at tyngre hydrokarboner kan forurense jord i umiddelbar nærhet av rørledningen, mens lette hydrokarboner vil fordampe. Konsekvensutredningen vil redegjøre for aktuelle uhellsscenarier. Avfallshåndtering Anleggsvirksomheten vil generere noe avfall. Statoil vil pålegge aktuelle leverandører / entreprenører krav om systematisk håndtering av alt avfall som genereres i anleggstiden. Støy Det vil ikke bli støyvirkninger av betydning ved legging av sjørørledningen. Anleggsvirksomheten ved landfall vil kunne medføre noe støy, men det vil ikke berøre boligområder o.l.. Landskap, naturmiljø og friluftsliv I anleggsperioden vil inngrepene i landfallsområdene medføre godt synlige inngrep. Etter anleggsperioden vil det foretas opprydding og en landskapsmessig behandling av områdene. Både på Tjeldbergodden og i Skogn vil landfallsområdene være en del av industriområdene. Arkeologi og kulturminner Rørledningen følger hovedskipsleia inn mot Trondheim og videre innover Trondheimsfjorden. Det finnes flere områder hvor skipsvrak er påvist eller det er opplysninger om forlis. Det vil bli tatt kontakt med kulturminneforvaltningen / Fylkesarkeologen i de berørte fylkene for bistand i traséplanleggingen av sjøledningen. 8.2 Konsekvenser for naturressursene Fiskeri og fiskeressurser Det drives bl.a. reketråling, skolesttråling og garnfiske i Trondheimsfjorden / Trondheimsleia. Selve legging av gassrørledningen på sjøbunnen forventes kun å ha marginal betydning for fiskerivirksomheten siden leggefartøyene beveger seg 3-4 km pr dag. Tilstedeværelsen av gassrørledningen på sjøbunnen forventes ikke å skape særlige hindringer for fiskerivirksomheten. Det er foreløpig ikke avgjort hvilke leggefartøy som skal benyttes. Dersom leggefartøy uten dynamisk posisjonering blir benyttet, vil det kunne bli ankergroper i sjøbunnen en periode etter leggingen. I konsekvensutredningen vil fiskeriaktiviteten i de berørte områdene bli beskrevet og det vil bli redegjort for mulige virkninger av legging og tilstedeværelse av rørledningen. Oppdrettsnæringen Rørledningen vil passere flere lokaliteter hvor det drives oppdrettsvirksomhet. Konsekvensene for oppdrettsanlegg vil være knyttet til aktiviteten i anleggsperioden, spesielt ved eventuelt behov for å foreta sprengningsarbeider i landfallsområdene. Det er imidlertid ikke registrert oppdrettsanlegg i nærheten av landfallsområdene hverken ved Tjeldbergodden eller i Skogn. 8.3 Samfunnsmessige konsekvenser Virkninger for nasjonalt og regionalt næringsliv Virkningen av rørledningsprosjekter for norsk næringsliv er oftest lavere enn for andre utbyggingsprosjekter innen oljeindustrien. Dette kommer av at røret blir produsert i utlandet og at det nyttes utenlandske leggefartøyer. Norske leveranser er kartlegging og prosjektering, leveranser av kontrollsystemer etc.. Konsekvensutredningen vil redegjøre for mulighetene for og omfanget av norske leveranser til prosjektet i utbyggings- og driftsfasen og gi et anslag på sysselsettingsvirkningene. Utbyggingen vil også kunne medføre økte skatteinntekter for den norske stat og for berørte kommuner rørledningen går gjennom. Skipstrafikk Trondheimsleia og Trondheimsfjorden har en betydelig skipstrafikk. Tellinger viser i overkant av 15.000 skipsbevegelser årlig utenfor Tjeldbergodden. Ved innløpet til Trondheimsfjorden øker antall skipsbevegelser. I forbindelse med legging av rørledningen kan det bli aktuelt å innføre midlertidige ferdselssrestriksjoner, men farvannet er så åpent at en forventer ikke vesentlige hindringer for skipstrafikken. De trafikkmessige forholdene til sjøs vil bli redegjort for i konsekvensutredningen. 8
Sikkerhet Hensynet til sikkerhet for menneskers liv og helse er helt overordnet i planlegging og prosjektering av Statoils rørledningsprosjekter. Risiko- og sikkerhetsanalyser, dimensjonering av rør, materialkrav, sikkerhetssoner, plassering av avstengningsventiler m.v. vil følge de krav som er satt i DBE's regelverk mht. transport av petroleum i rørledninger. Risiko- og sikkerhetsanalysene vil belyse risikoen for og konsekvensene av eventuelle lekkasjer fra rørledningen. Hovedscenariene og -konklusjonene fra risiko- og sikkerhetsanalysene vil bli referert i konsekvensutredningen. Analysene vil danne grunnlaget for søknadene til DBE. 9 Forslag til utredningsprogram Foruten de aktiviteter som er nevnt nedenfor, tar en sikte på at konsekvensutredningen skal gi en grundigere beskrivelse av de tekniske detaljer ved prosjektet slik som f.eks. plasseringen av tekniske anlegg innenfor industriområdene på Tjeldbergodden og Fiborgtangen, lokalisering av riggplasser samt omfanget av eventuelle sprengnings- og gravearbeider og behovet for grusdumping i forbindelse med sjørørledningen. 9.1 Utredningsaktiviteter - miljø Under følger opplisting av foreslåtte utredningsaktiviteter innenfor miljøområdet. M1- Utslipp til luft Kvantifisere i den grad det er mulig, utslipp til luft fra leggefartøyer og maskinelt utstyr, samt utslipp til luft knyttet til klargjøring av ledningene. M2- Utslipp til sjø Redegjøre for kjemikalieutslipp til sjø i forbindelse med klargjøring av rørledningene, og vurdere de miljømessige virkningene i relasjon til resipientforholdene. Mulige avbøtende tiltak vil bli skissert. M3- Akutte utslipp Gjennomføre risikoanalyser som belyser sannsynligheten for rørledningsbrudd og eventuelt andre uhell. Vurderinger av hvilke miljømessige virkninger et akutt uhell kan ha, vil bli basert på tidligere utredninger og drøftet i forhold til det aktuelle influensområdet. Behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert. 9.2 Utredningsaktiviteter - naturressurser Under følger opplisting av foreslåtte utredningsaktiviteter knyttet til naturressursene. N1- Fiskeressurser og fiskeriene Konsekvenser for fiskerivirksomheten i Trondheimsfjorden / Trondheimsleia av legging og tilstedeværelse av rørledningene vil bli utredet. Problemstillinger knyttet til tilstedeværelse av rørledningen, eventuelle ankermerker og steindumping vil bli behandlet spesielt for de områder der det foregår fiskerivirksomhet. N2- Arealplanmessige konsekvenser Et eventuelt behov for reguleringsmessige tiltak i henhold til plan- og bygningsloven vil bli beskrevet, og eventuelle begrensinger i forhold til annen arealbruk vil bli utredet. 9.3 Utredningsaktiviteter - samfunn Under følger opplisting av foreslåtte utredningsaktiviteter knyttet til samfunnsmessige virkninger. S1- Leveranser og sysselsetting Gjennomføre beregninger og analyser av forventet leveranseomfang i utbyggings- og driftsfasen der man: beskriver Statoils kontraktstildelingsfilosofi utreder forventede leveranser til utbygging og drift analyserer mulighetene for nasjonale og regionale leveranser beregner sysselsettingsvirkningene direkte og indirekte via leveranser av varer og tjenester redegjøre for nye muligheter ved bruk av naturgass i regionen S2- Eiendomsskatt til kommunene Gi anslag over grunnlaget for evt. eiendomsskatt som rørledningene kan gi for de aktuelle vertskommuner. S3- Skipstrafikk Konsekvensene for skipstrafikken som følge av begrensingsområder og restriksjoner under legging av rørledningene vil bli utredet. M4- Avfall Redegjøre for Statoils avfallsfilosofi og avfallsplanene for virksomheten. M5- Arkeologi og kulturminner Det vil være aktuelt å foreta en vurdering evt. kartlegging av marinarkeologiske forekomster i de områdene som blir berørt av utbyggingen. 9