Skogbruk og friluftsliv i bynære skoger

NORSKOG-rapport 2008-1 Skogbruk og friluftsliv i bynære skoger - hvilke ønsker har dagens brukere av utmark? Vegard Gundersen, Norsk institutt for Skog og Landskap Haaken M. Christensen, NORSKOG Januar 2008

NORSKOG Postboks 123, Lilleaker, N-0216 OSLO Tlf: +47 22 51 89 00 Fax: +47 22 51 89 10 www.norskog.no NORSKOG-rapport 2008-1 TITTEL Skogbruk og friluftsliv I bynære skoger Hvilke ønsker har dagens brukere av utmark? FORFATTERE Vegard Gundersen og Haaken M. Christensen UTGIVER NORSKOG Referanse: Gundersen, V. og Christensen, H.M. 2008. Skogbruk og friluftsliv i bynære skoger Hvilke ønsker har dagens brukere av utmark? NORSKOG-rapport 2008-1. 80 pp. ANTALL SIDER 80 DATO 31.01.2008 ISBN: 978-82-92442-08-1 SAMMENDRAG / ABSTRACT Prosjektet har sett på folks opplevelse av død ved i bynære skoger, samt folks opplevelse av ulike former for tilrettelegging, landskapselementer, hogstformer og infrastruktur. Resultatene er kommet gjennom web-undersøkelser. Rapporten ser på folks respons sett i forhold til Levende Skog standarden og dagens skogforvaltning. I diskusjonen diskuteres hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres i skogplanlegging og skogforvaltning i bynære strøk i Norge. STIKKORD / KEYWORDS Skogforvaltning Levende skog standarden Friluftsliv Landskapselementer Hogstformer Infrastruktur Tilrettelegging Død ved The project has focused on people s opinion of dead-wood in urban forests, in addition to their opinions on different forms of recreational arrangements, landscape elements, forest harvesting methods and infrastructure. The report discusses people s response in relation to the Living forest standard and present forest management. Finally, the authors discuss the consequences of this knowledge in terms of forest planning and forest management in urban areas in Norway. Forest management The living forest standard Recreation Landscape elements Forest harvesting methods Infrastructure Recreational arrangements Dead-wood Forsidefoto: Vegard Gundersen, Norsk Institutt for Skog og Landskap

Prosjektpartnerne: Postboks 115 1431 Ås Tlf: 64 94 80 00 Fax: 64 94 80 01 E-post: post@skogoglandskap.no PB. 123 Lilleaker 0216 Oslo Tlf: 22 51 89 00 Fax: 22 51 89 10 E-post: firmapost@norskog.no

Sammendrag Skogbruket har i løpet av de siste tiår gjennomgått store tilpasninger til tømmermarked, miljø og friluftsliv. Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk, nøkkelbiotoper og senere Miljøregistreringer i Skog danner mye av grunnlaget for miljøtilpasninger i dagens skogbruk. Effektene av disse tiltakene på biologisk mangfold har vært mye i fokus, men det er begrenset med kunnskap om hvordan brukere eller betraktere innen friluftslivet opplever endringer i skogbildet. Vi har i dette prosjektet sett på 1) hvordan folk opplever død ved og andre viktige biologiske komponenter, 2) folks preferanser for landskapselementer, hogstformer, samt ulike former for tilrettelegging og infrastruktur og 3) endringer i folks skogpreferanse over tid. Undersøkelsene er utført med fokus på bynære skoger. Vi har benyttet oss av webbaserte undersøkelser. Målpopulasjonen for studiene er den voksne urbane befolkningen (16+) i Norge. I alt har vi fått 3331 svar, derav 2892 bosatt i byer og tettsteder. Vi har testet utvalgets representativitet mot nasjonale statistikker og paneler fra Statistisk sentralbyrå, og funnet ut at utvalget vårt er representativt for målpopulasjonen. Vi har også inngående diskutert undersøkelsens styrke og gyldighet. Del 1 viser at folks preferanser for død ved og komplekse naturlige strukturer i skogen er sammensatt. Skogbilder med død ved er både blant de best likte og blant de dårligst likte. Generelt kan man si at mengde og nedbrytningsgrad har stor betydning for opplevelsen, og store mengder død ved eller ferskt dødt trevirke gir nesten alltid lav preferanse. Mindre mengder råtten død ved i en naturlig halvåpen skog gir høy preferanseverdi. Det interessante er at enten at å manipulere vekk død ved fra bildet eller å legge til økologisk tilleggsinformasjon til det opprinnelige bildet, alltid gir høyere preferanseverdi. Vi diskuterer i rapporten to viktige overordnede konklusjoner fra del 1: a) Det finnes ingen automatisk sammenheng mellom en økologisk riktig skog og en god opplevelsesskog for friluftslivet, og b) skogbruket kan skape økt forståelse og aksept for det de gjør eller ikke gjør av tiltak i skogen gjennom bedre informasjon til brukere og betraktere av skogen. I del 2 finner vi en del resultater som samsvarer med andre tidligere gjennomførte Nordiske undersøkelser. Åpne foryngelsesflater og skogsbilveger er ikke særlig godt likt blant friluftsbrukerne, selv om mye kan gjøres med en rekke tiltak knyttet til tilpasninger til stedets natur og landskap. Folk prefererer å se få eller ingen tegn etter menneskelige inngrep, enten dette er skogskjøtsel, veger, tilrettelegging eller andre tekniske innretninger i skogen. Vår undersøkelse støtter således opp om den tradisjonelle friluftsbruken av skogen, knyttet til enkel, naturvennlig, høstingsrettet og lite energikrevende bruk av naturen. Resultatene er diskutert i forhold til teorier knyttet til landskapsopplevelse. En viktig faktor for opplevelsesverdier i skog er knyttet til at elementet eller stedet står i en god sammenheng til omgivelsene og at skogen innbyr til videre utforskning. Både større inngrep som foryngelsesflater, veger og andre innretninger, samt komplekse biologisk strukturer er med på å bryte sammenhengen i skogen, og dermed redusere opplevelsesverdien. Friluftsliv i skog er mangfoldig med hensyn på bruk og preferanser. Det er overraskende store differanser i gjennomsnittverdier mellom de best likte og de minst likte skogsbildene, og det er overraskende liten variasjon innen hvert bilde. Dette viser at forvaltningen har mye å vinne på å konsentrere hensynene til friluftslivet i planer, skjøtsel og forvaltning av bynære skoger. Likevel, det er vanskelig, for ikke å si umulig, å ta hensyn til alle friluftsbrukere og betraktere overalt. - 1 -

Vår undersøkelse viser at Levende Skog standarder som omhandler friluftsliv er godt egnet til å ivareta friluftslivets generelle interesser på skogsmark. I bynære skoger kan standardene med fordel utvikles til å være enda mer direkte rettet mot friluftslivet; for eksempel ved å styre skogskjøtselen i henhold til folks preferanser, utvikle kombinerte veger for friluftsliv og skogsdrift, samt fortsette linjen med enkel naturvennlig tilrettelegging. Rapporten viser opplagte konfliktsområder mellom friluftsliv og biologisk mangfold, og det bør for fremtiden diskuteres hvordan disse to verdiene skal samordnes i bynære skoger. Prosjektet har vært støttet av Norges Forskningsråd, Skogtiltaksfondet og SkatteFUNN. Vegard Gundersen, Norsk institutt for Skog og Landskap, Fanaflaten 4, 5244 Fana, Norge. (vegard.gundersen@skogoglandskap.no) Haaken M. Christensen, NORSKOG, PB. 123 Lilleaker, 0216 Oslo, Norge. (haaken.christensen@norskog.no) - 2 -

Abstract The Norwegian forestry sector has over recent decades made major changes to its operations to reflect biological and recreational forest values its forest management plans (e.g. MIS) and programmes like the Living Forests. Biological concerns have received considerable attention in forest policy and management, with important forest habitats, structures and types being protected and enhanced to conserve their biodiversity interest. However, less is known about people s appreciation and attitudes to these management interventions and to the new forest structures and patterns that are being created. In this project we highlight 1) peoples preferences for forest types and structures, managed for biodiversity, 2) peoples landscape preferences, and attitudes to silviculture, as well as to different levels of recreational facilities and infrastructure provision, and 3) how people s preferences have changed over the last three decades. This research is based on urban woodlands. The target population for the web-survey is all residential adult people (age 16+) living in urban areas in Norway. We got in all 3331 respondents, compromise 2892 answers in urban areas. Description of research methods including both evaluation of measurement and representation are presented in detail, and compared with other methods as well as national statistics and panel. Our results are based on a representative sample of the target population. Section 1 concludes that people s attitudes to forest scenes that include dead wood and other natural forest structures are complex. Photos showing dead wood are among the most appreciated and less appreciated scenes in our study. In general, the amount of dead wood presented in the photograph and level of decomposition are important factors influencing people s preferences; a large amount of dead wood as well as fresh dead wood will in almost all cases automatically give low preference score. By comparison, a small amount of rotten dead wood in a natural forest setting receives a high score. It is interesting to note that the removal of dead wood from a photograph by digital editing methods or to present additional ecological information to support the photograph always results in a significantly higher preference score. Two important issues are discussed more in detail in the report: 1) the relationship between ecologically sustainable forests and peoples preferences for forest landscapes are not always the same, and 2) the forestry sector have much to win by engaging users in their management and conservation strategies. In the section 2, our findings correspond well with other standard preference surveys from across the Nordic region. Clear-cuts and forest roads are in general less appreciated by the public, but the preference score will increase if forest managers adopt standards and guidelines defined by Living Forests and others. Traces or signs of human activity, including silviculture, roads, facilities or other infrastructure are not appreciated, especially if they are prominently positioned in the photograph. To conclude, our findings are well in line with the Nordic friluftsliv traditions of simple use of the forest by foot or ski for the purpose to relaxation or harvesting in a natural forest setting. We also discussed our results in a more theoretical context, including discussions of different theories that may be used to predict peoples landscape preferences. An important factor in an individuals forest experience is the coherence of a given forest scene with the surrounding forest environment. If the forest scene doesn t blend with the surrounding landscape, it is less - 3 -

appreciated. Our survey indicates that significant human intervention including harvest methods, forest roads and other technical constructions, as well as complex biological structures; confuse the coherence of the forested landscapes. Forest recreation is diverse with respect to people s preferences and use. The recreational spectrum is described in both the data on people s use of the forests and with regard to preferences for forest scenes. Despite this, there is a surprisingly high level of agreement among respondents in their evaluation of photos. The most appreciated photos got a score higher than 6, and the less one less then 2, and the standard deviation are among 1,00 for all average preference values of the photos. This means that it is important to make distinct recreational adaptations in plans, silviculture and management of urban woodlands. Our results support the recreational guidelines and standards defined by the Living Forests for ordinary forest land with general recreational interests. However, these guidelines should be more specific for recreational purposes in urban woodlands; for example by outlining silvicultural practices and recreational infrastructure that is more in line with people s preferences, as well as maintaining the tradition of facilities that reflect Nordic values in design and being close to nature. The report pointed out some obvious conflicts between ecological and aesthetical values in forests, and different tools to integrate these two values in urban woodlands are discussed. Financial supports from the Research Council of Norway, Skogtiltaksfondet and Skattefunn. Vegard Gundersen, The Norwegian Forest and Landscape Institute, Fanaflaten 4, 5244 Fana, NORWAY. (vegard.gundersen@skogoglandskap.no) Haaken M. Christensen, NORSKOG, PB. 123 Lilleaker, 0216 Oslo, NORWAY. (haaken.christensen@norskog.no) - 4 -

Innhold Sammendrag... 1 Abstract... 3 Innhold... 5 1.0 Innledning... 7 2.0 Mål og delmål... 8 3.0 Bakgrunn... 8 Levende Skog standarden... 8 Miljøregistrering i skog... 9 Endringer i friluftslivet bruken av naturen... 9 3.1 Teori og kunnskap om landskapspreferanser... 11 3.1.1 Hvordan skal vi tilnærme oss kunnskap om landskapsverdier?... 11 3.1.2 Hvordan dannes landskapspreferansene hos individet?... 12 3.1.3 Teorier for å forutsi landskapspreferanse... 13 3.1.4 Tidligere gjennomførte preferansestudier i skog... 15 4.0 Metode... 22 4.1 Generelt om metodeopplegget... 22 4.1.1 Generelt om spørreundersøkelse 1... 22 4.1.2 Generelt om spørreundersøkelse 2... 23 4.2 Generelt om webbaserte undersøkelser... 23 4.3 Representativitet og gyldighet av undersøkelsen... 23 4.3.1. Representativitet... 23 4.3.2. Gyldighet... 27 4.4 Gjentakelse av Haakenstad 1972... 29 4.5 Referansegruppe... 29 5.0 Resultater... 30 5.1 Spørreundersøkelse 1... 30 5.1.1 Del 1: Identisk presentasjon per utvalg... 30 5.1.2 Del 2: Identisk bildepresentasjon ulik tekstforklaring... 31 5.1.3 Del 3: Naturtro bilde vs. manipulert bilde... 32 5.2 Spørreundersøkelse 2... 36 5.2.1 Infrastruktur... 36 5.2.2 Landskapselementer... 38 5.2.3 Tilrettelegging... 41 5.2.4 Hogstformer... 44 5.3 Haakenstad 1972 / 2007... 47 6.0 Diskusjon... 51 6.1 Våre resultater i forhold til standarder og retningslinjer i skogbruket... 51 6.1.1 Undersøkelse 1 - Død ved og andre viktige biologiske komponenter... 52 6.1.2 Undersøkelse 2: Skogstrukturer og tilrettelegging... 54 Tilrettelegging og infrastruktur... 56 Landskapselementer... 57 Foryngelseshogster... 57 6.2. Teori for landskapspreferanse og våre resultater... 58 6.2.1 Ferdselsårer i skog... 58 6.2.2 Foryngelseshogster... 59 6.2.3 Tilrettelegging og andre fasiliteter for friluftsliv... 61-5 -

6.2.4 Landskapselementer og landskapsutsnitt... 62 6.2.5 Naturlig skogdynamikk og biologisk mangfold... 63 6.2.6 Kunnskap om skogen er viktig for folks opplevelse... 64 6.2.7 Den enkelte scene sammenlignet med alle scener... 64 6.3 Hva er nytt i våre resultater?... 67 6.4 Utfordringer for forskningen... 69 7.0 Referanser... 70-6 -

1.0 Innledning Skogbruk i bynære og befolkningstette strøk har betydning for omlag 80 % av Norges befolkning. Samtidig dekker de bynære skogområdene kun 2-3 % av all skogsmark i Norge (Gundersen et al. 2005). Folk bruker nærområdene til tur og utendørs aktiviteter, og det er anslått at om lag halvparten av alle skogbesøk foregår i bynære skoger (Rydberg 1998, Gundersen 2004). I tillegg har undersøkelser vist at nærhet til skog og naturarealer er av de viktigste faktorene når folk velger hvor de skal bosette seg (Thoren et al. 1997). Bynære skoger er kort og godt svært viktig for befolkningens helse, trivsel og livskvalitet. Mange fremhever at skogbruket tilrettelegger for ferdsel gjennom å anlegge skogsbilveier, og ved at hogster åpner opp for utsikt og skaper et variert og interessant landskapsbilde (Tahvanainen et al. 2001, Silvennoinen et al. 2002). Et generelt trekk fra preferanseundersøkelsene i Norden viser at mange ønsker ryddige og velskjøttede skoger, og de fleste ferdes langs skogsbilveiene (Lind et al. 1974, Haakenstad 1975, Ribe 1989, Aasetre 1992, 1993, 1994, Gundersen & Frivold in press). Men det er et stort spekter utenfor gjennomsnittbrukeren, der mange også ferdes i områder som er mindre berørt av skogbruk og annen næringsutvikling. Skogbruket har i løpet av de siste tiår gjennomgått store tilpasninger til tømmer-marked, miljø og friluftsliv (Hellström 2001, Gundersen 2005). Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk og senere Miljøregistreringer i Skog danner mye av grunnlaget for miljøtilpasninger i dagens skogbruk. Effektene av disse tiltakene på biologisk mangfold har vært mye i fokus, men det er begrenset med kunnskap om hvordan folk opplever endringer i skogbildet (jfr. Tyrvainen et al 2003, Tönnes et al. 2004). Det legges en del steder opp til at skogene skal underlegges fri utvikling, noe som innebærer at skogene vil kunne bli tettere, inneholde mer død ved og døde trær, og muligens føre til redusert tilgjengelighet over større arealer. Skogens karakter, om den er mørk, tett eller uvant har avgjørende betydning for om folk besøker den eller ei. De 53 preferanseundersøkelsene fra Norge, Sverige og Finland har gitt noen gode retningslinjer for hvordan skogbruket bør drives i bynære områder (Gundersen 2005, Gundersen & Frivold in trykk). En del av studiene er fra 1970-tallet, og spørsmålet er om de har like stor relevans for dagens samfunn og skogsbilde? Noen undersøkelser indikerer at folks preferanser for skog ikke endrer seg så mye over tid (Kardell 1990, Lindhagen & Hörnsten 2000), men studiene gir ikke noe fullgodt svar på hvordan folk opplever de nye skogene og ei heller hvordan folk opplever konkrete endringer i skogene over tid. Man skulle kanskje forvente at befolkningen i dag har større kunnskap om skogskjøtsel og skogens økologi (Hoen & Winther 1993), og at dermed også folks preferanser for skog i dag er annerledes enn i 1970. Det kan jo også være slik at den oppvoksende generasjon har et annet syn enn det voksne folk hadde på 1970-tallet (jfr. Odden 2004). Har turfolket et statisk eller dynamisk syn på skogen? Har de større aksept for flatehogster og andre skogskjøtselstiltak i dag enn den gang? Har de det samme syn på vindfall og tørre trær i dag som den gang? Hvis det er slik at økt kunnskap gir større aksept/mer positive preferanser, vil skognæring/- forvaltning ha stor nytte av å informere om aktiviteten til befolkningen. Vi vil i dette studiet forsøke å finne svar på disse spørsmålene. - 7 -

2.0 Mål og delmål Dagens skogbruk i Norge er preget av mange hensyn. Hensyn til miljø og friluftslivsinteresser er to elementer som preger planlegging og drift av norske skoger. I dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på følgende: Hovedmål: Hovedmålsettingen for prosjektet er å skaffe til veie kunnskap om folks preferanser og ønsker for skog. Skogeiere i by og tettstednære kan nyttiggjøre seg kunnskapen innenfor to områder: 1) Utvikle gode friluftsskoger for et spekter av brukere, 2) utvikle utmarksprodukter knyttet til naturopplevelse, turisme eller andre spesielle aktiviteter. På punkt 1) er det et langsiktig mål at de offentlige myndigheter skal kunne bidra økonomisk til skogeier for å videreutvikle bynære skoger til befolkningens beste. Delmål: Teste befolkningens preferanser for død ved og andre viktige strukturelle endringer som følge av et mer miljørettet skogbruk. Avdekke om kunnskap om skogskjøtsel og skogens økologi har effekt på folks preferanser og opplevelse av skog. Avdekke om Levende Skog standardene som ble innført i 1998 tilfredsstiller de krav som de ulike brukerne stiller til et godt friluftslivsmiljø i bynære marker. Teste om turfolkets skogpreferanser i Oslo har endret seg siden 1972. 3.0 Bakgrunn Måten skogbruket drives på er i stadig endring. Tilpasninger i tradisjonelle driftsmetoder og nye målsettinger i skogen knyttet til biologisk mangfold og friluftsliv medfører endringer i skogens utseende. Endringer i samfunnet har også betydning for skogbruket, der befolkningen blir stadig mer konsentrert i byer og tettsteder, og der befolkningens behov og ønsker for skog er i endring. Dette setter store krav til hvordan skogbruket drives; det handler om livskvalitet og helse til store deler av befolkningen. Selv om det finnes en hel del kunnskap om folks ønsker og preferanser for skog, har vi avdekket to felt med stor kunnskapsmangel. Det ene er hvordan folk reagerer på nye strukturer i skogene som død ved, livsløpstrær, tette skoger, kantsoner og andre elementer som ofte vil være resultat av Levende Skog standarder og MiSregistreringer for biologisk mangfold (se tabell 12). Det andre kunnskapshullet er knyttet til om og eventuelt hvordan folks skogpreferanser endrer seg over tid. Mange av preferanseundersøkelsene er fra 1970-tallet, og friluftslivets karakter og utøvelse har endret seg betydelig siste 30 år. Spørsmålet er om skogpreferansene har endret seg i takt med endringene i skogbruket, friluftslivet og samfunnet ellers. Levende Skog standarden Levende Skog standarden er en enighet / samarbeidsavtale mellom skogbruk, skogindustri, fagbevegelse, friluftslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner for å fremme et bærekraftig skogbruk med god balanse mellom de tre aspektene skogproduksjon, miljøvern og sosiale interesser. - 8 -

Levende Skog som begrep ble etablert i 1998. Gjennom prosjektet Levende skog ble det enighet om standarder for et bærekraftig norsk skogbruk. Dette var en historisk begivenhet. Aktører innen skogbruk og skogindustri, miljø- og friluftslivsorganisasjoner, fagbevegelse og forbrukerinteresser kom til enighet om et sett standarder for bærekraftig forvaltning av skog. Denne enigheten er i dag grunnlaget for miljøsertifisering av skog i Norge. I 2006 ble standardene lansert i en revidert utgave. Revisjonen ble gjennomført med representanter for følgende organisasjoner: Fellesforbundet, FRIFO, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, SABIMA, Statskog SF, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Treindustrien, WWF Norge. Standarden består i dag av 25 kravpunkt. Kravpunktene forteller hvilke krav som stilles til skogproduksjon, miljøhensyn og frilufts- og samfunnshensyn. Det ble i forbindelse med revisjonen av standarden opprettet et Levende Skog råd. Rådet for Levende Skog skal bidra til kommunikasjon og tillit mellom partene i perioden mellom revisjoner. I tillegg skal Rådet bidra til at en har et formelt forum for å avklare mulige uenigheter om tolking av kravpunktene i standarden. Overvåking av målsettinger knyttet til kravpunktene er en viktig oppgave for Rådet. Dersom det er behov for det, vil Rådet også kunne sette i verk tiltak for å nå målsettingene. Miljøregistrering i skog Prosjektet Miljøregistrering i skog (MiS) er et prosjekt som startet opp i 1997 på oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet (http://www.skogoglandskap.no/prosjekter/127001). Hovedmålsetting for prosjektet er å utvikle og utprøve et verktøy som kan nyttes i skogbruksplanlegging for registrering og eventuelt overvåking av miljøverdier for biologisk mangfold. MiS-registreringsmetoden ble publisert og tatt i bruk i 2001. Kort fortalt kan en si at det er 12 viktige livsmiljøer i skog (se tabell 12) som blir registrert gjennom befaringer i felt og bruk av kartverk og andre aktuelle informasjonsbaser og oppslagsverk. Registreringene foregår kun i skogbestand med hogstklasse IV og V, altså hogstmoden skog. Når registreringen på et areal er gjennomført, blir de registrerte MiS-områdene rangert og det foretas en utvelgelse av områder som skal få MiS-status. MiS-områdene kan være alt fra noen få dekar store, til større arealer. Registreringene foregår etter biologiske og strategiske prinsipper, og skal fange opp de viktige livsmiljøene for biologisk mangfold i skog, og som er regnet som sårbare for endringer på grunn av skogbruk. Norsk Institutt for Skog og Landskap har laget et interaktivt kart på internett som viser status for MiS-kartlegging i kommuner i Norge (http://kart4.skogoglandskap.no/karttjenester/splan/ ). Endringer i friluftslivet bruken av naturen I etterkrigstiden har friluftsliv vært en av de viktigste brukerinteressene i utmark. Det meste av denne utmarksbruken har foregått uten de store konflikter med andre brukerinteresser. Dette skyldes nok i første rekke at den tradisjonelle og naturvennlige bruken av utmarka har tatt de nødvendige hensyn til annen bruk, og at arealressursen for friluftslivet nærmest har vært ubegrenset i Norge. Det er bare på begrensete bynære arealer vi kan snakke om konflikter av betydning. Men likevel, det er flere tegn i tiden som tyder på at friluftslivet er i endring, der en del aktiviteter knyttet til den tradisjonelle bruken har måttet vike for nye og moderne aktiviteter. Det er jo slik at hvis man tenker seg utmarka som en ubegrenset - 9 -

lekeplass for barn og voksne, ville vi ha sett mange flere aktiviteter enn det som er tilfelle i dag. Men det tradisjonelle friluftslivet står sterkt i Norge, både blant friluftsbrukere og myndigheter. I løpet av de siste 50 årene har friluftslivet utviklet seg til en bred folkelig aktivitet som omfatter store befolkningsgrupper. Fotturer i skog og fjell omfattes i dag av 80 % av befolkningen og for skiturer tilsvarende om lag 50 % (Vaage 2004). Disse aktivitetene har hatt en jevn økning i hele perioden slik at det er langt flere som går på tur i dag enn det var for både 30 og 50 år siden (Vorkinn 1999, Vorkinn et al. 1997, Vaage 2004). Likevel for skiturer i skogen og for lengre skiturer er det nedgang, særlig blant de unge (Vaage 2004). Det vi kan kalle høstingsfriluftslivet står sterkt med en oppslutning på over 40 % for bær og soppsanking, om lag 40 % for innlandsfiske og 10 % for jakt (Vaage 2004). For bær og soppsanking har imidlertid utviklingen vært negativ de siste 30 årene (Vaage 2004). Terrengsykling og bruk av alpinanlegg har økt kraftig siste 20-30 år, særlig blant ungdom (Vorkinn et al. 1997, Vaage 2004). I tillegg har det kommet til flere nye aktiviteter som foreløpig har en oppslutning på under 2-3 %. Dette dreier seg om for eksempel fjell-/ isklatring, brevandring, juv-/ grottevandring, rafting, elvepadling, skiseiling m.v. (Vorkinn 1999, Bischoff & Odden 1999, Vaage 2004). Trenden med økende spesialisering og differensiering av aktiviteter innen friluftslivet, vil forsterke seg i fremtiden. Dette kan begrunnes ut i fra utviklingen i andre land, der friluftslivstradisjonene ikke er like sterke som i Norge. I fremtiden vil vi ikke velge vårt friluftsliv på bakgrunn av tradisjoner, men heller oftere velge uavhengig det vi har mest lyst til å gjøre her og nå. Friluftslivet har til nå vært en relativt homogen gruppe av mennesker, basert på en naturvennlig og enkel bruk av naturen, samt aktiviteter som er lite energi- og utstyrskrevende. I fremtiden vil nok friluftslivet i enda større grad enn i dag differensieres til spesialgrener, med sine særinteresser. Det stilles i dag også langt større krav til spesialutstyr og spesielle kunnskaper innen de ulike grener av friluftslivet. Det er ikke bare aktivitetsmønstrene som endrer seg. Friluftslivet har endret seg fra å være en uformell tradisjon til å bli et viktig politisk område for samfunnsnyttige formål. Friluftsliv er både helse- og trivselskapende, og kan være med på å utvikle økt miljøbevissthet og naturvennlige holdninger. Friluftsliv har blitt en viktig del av skoleverket, og kommersialiseringen av friluftslivet har gitt utslag i nye aktiviteter med et økonomisk potensial. Motivet for å drive friluftsliv handler i dag i større grad om ønsket om å komme seg bort fra stress og jag, ut i naturen og finne fred og ro, få rom til å slappe av, tenke og kanskje få litt perspektiv på hverdagen (Vaagbø 1993, Aasetre et.al 1994). Hvilke konsekvenser har trendene i friluftslivet for vår undersøkelse? I første rekke er det viktig å være klar over differensieringen i friluftslivet, og at ulike grener av friluftslivet eller grupperinger har forskjellige behov. Vi har derfor valgt å fokusere på bakgrunnsvariable som tar sikte på å fange opp både intensiteten i bruken og aktivitetsmønstre hos den enkelte respondent. - 10 -

3.1 Teori og kunnskap om landskapspreferanser 3.1.1 Hvordan skal vi tilnærme oss kunnskap om landskapsverdier? Siden dette studiet baseres på folks respons på fotografier av skogsmiljøer, er det viktig å plassere denne type forskning i forhold til annen type landskapsforskning eller tilnærmingsmåter til landskapet. Preferanser for eller persepsjon av landskapet involverer mange disipliner: estetikk (filosofisk), landskapsarkitektur, psykologi, geografi, ulike former for samfunnsforskning, skogbruk og andre (Gundersen 2004). Derav følger det at forskningsmetoder og tilnærmingsmåter til landskapet er mangfoldig og variert. Det kan kalles forskning bare det å forsøke å systematisere dette mangfoldet av disipliner og tilnærmingsmåter til landskapet. Zube m.fl. (1982) og Daniel & Vining (1983) er de mest refererte i litteraturen i så måte. De bruker begge en ganske lik klassifikasjon som innebærer 4 kategorier: økologisk og formgivende eksperttradisjon, psykologisk individuell respons på landskapet, kognitiv eller rasjonell fysisk respons på landskapet, fenomenologisk eller kontekstuell individuell respons på landskapet. En enklere inndeling kan være det visuelle (form), rasjonelle (betydning) og det kontekstuelle (funksjon) (Terkenli 2001). En enda enklere tilnærming er foreslått av Lothian (1999) og innebærer at forskning om landskapskvalitet kan deles inn i en subjektiv og en objektiv tilnærming. Den objektive tilnærmingen innebærer at estetisk kvalitet bor i det fysiske landskapet uavhengig av menneske (egenverdi i naturen), mens en subjektiv tilnærming mener at landskapskvalitet er et produkt av sansing og tanke (det kommer an på øyet som ser). Tilbake til den opprinnelige klassifiseringen ser vi her at den objektive tilnærmingen tilsvarer eksperttradisjonen innen økologi og form, men den subjektive tilnærmingen inkluderer de tre andre kategoriene. Landskapsforskning kan dermed deles inn i to hovedkategorier: ekspertvurderinger og vurderinger (inkl. preferanser) utført av befolkningen. Preferansestudier inkluderer enten 1) en psykologisk respons på det fysiske landskapet (menneske som mottager av informasjon) eller 2) en rasjonell / kognitiv respons på det fysiske landskapet (menneske som aktivt tolker og utformer landskapet). 1) Studier innen denne kategorien måler visuelle elementer i landskapet, for eksempel diameter på trærne, ut i fra fotografier eller ute i felt. Deretter blir respondenten spurt om å evaluere kvaliteten av det samme landskapet, for eksempel ved bruk av fotografier og en vurdering av hvor vakkert motivet er (scenic value, scenic beauty). Da har man sammenhengen mellom landskapets innhold og folks vurderinger og kan synliggjøre sammenhenger statistisk. Slike studier gir da kun en vurdering av hvilke landskap som er godt likt og hvilke landskap som er mindre godt likt (f. eks. Daniel & Vining 1983, Hull & Buhyoff 1983, 1986, Hull & Revell 1989a). Denne tilnærmingen er populær i Nord-Amerika, og er implementert i skogbrukets planlegging og forvaltningsmodeller siden 1970-tallet: the Scenery Management System of the US Forest Service, the Visual Resource Management of the US Bureau of Land Management, the Visual Resource Management of British Columbia, the Forest Landscape Design Guidelines of British Forestry Commission (Forest Landscape Design... 1994, Landscape aesthetics 1995, Visual Resource Management 2006). Svakheten med denne forskningen er at den fokuserer på enkeltelementer i landskapet, og ikke ser elementene i en større sammenheng. Likeledes har man ingen informasjon om hvorfor folk svarer som de gjør, og resultatene fra et sted er muligens i liten grad overførbare til andre steder (Brown & Daniel 1984). Med mer avanserte testmetoder, som blant annet inkluderer bildemanipulasjon, er man bedre i stand til å presisere effekten av det enkelte element, f. eks. død ved (Johnson m.fl. 1994). Dette til tross, (landskaps-) planlegging og forvaltning i Nord- Amerika er i ferd med å endre seg fra å være basert på rene universelle visuell analyser til i - 11 -

større grad å inkludere stedets egenskaper (som for eksempel stedets egenart og historie), altså fra den generelle til det spesielle. 2) Studier innen den rasjonelle / kognitive tilnærmingen involverer landskapets betydning for respondentene. Kognitiv tilnærming er opptatt av folks respons, og at den estetiske kvaliteten bare er en av flere dimensjoner i vår opplevelse av landskapet (Daniel & Vining 1983, Ruddel m.fl. 1989, Parsons & Daniel 2002). Undersøkelsene er ofte ikke så opptatt av de konkrete elementene i landskapet, men måler folks respons til landskapet gjennom ikke målbare faktorer som mystikk, enhetlig, sammenheng og kompleksitet. Studiene tar utgangspunkt i den psykologiske basis for landskapspreferanser. Denne type forskning er nok kommet nærmere forklaringer (utviklet teorier) på hvorfor folk responderer som de gjør på ulike landskap, men resultatene fra disse studiene er vanskelig å implementere i praktisk (landskaps-) planlegging og forvaltning. Folks forhold til skog og landskap er kompleks og inneholder som vi forstår mange dimensjoner, og vi vet ikke helt hvordan folks preferanser til landskapet dannes. Derfor er det mange forskere som de siste årene har fremhevet at landskapsforskningen bør baseres på en interdisiplinær plattform, slik at ulike teorier og forskningsmetoder til sammen kan gi et mer helhetlig bilde på folks preferanser. Vår undersøkelse innehar ikke en slik tilnærming, men følger en Nordisk tradisjon for preferanseforskning som innebærer evaluering av fotografier av skogsmiljøer. Metoden stemmer best overens med psykologiske responser på fotografier av landskapet (punkt 1 over), selv om det som oftest ikke er detaljert testing og måling av de enkelte elementene som presenteres. Vi har valgt denne metoden her for å kunne sammenligne med tidligere utført preferanseforskning i Norden, og for at resultatene skal kunne brukes i praktisk skogplanlegging og -forvaltning. 3.1.2 Hvordan dannes landskapspreferansene hos individet? De preferanseverdiene man får ut avhenger av hvordan preferansene dannes i individet. Hva er de bakenforliggende årsakene til at individet responderer som det gjør i forhold til ulike landskap? Betydningen av følelsesmessige og rasjonelle prosesser for dannelse av preferanser har vært et gjentagende tema i preferanselitteraturen, og vi skal ikke dykke særlig dypt ned i denne materien her (Lazarus 1982, Ulrich 1986, Bourassa 1990, Kaplan 1995, LeDoux 1995, Zajonc 2000, Daniel 2001b). Det er imidlertid klart at både de følelsesmessige sidene og de mer rasjonelle vurderingene inkluderes i en preferansevurdering, og det vil avhenge fra situasjon til situasjon hvilke av disse to prosessene som dominerer. Det er heller ikke så mye kunnskap om hvordan de følelsesmessige og de rasjonelle prosessene samvirker; er de separert eller sterkt koblet til hverandre under evalueringen? Dette vil også avhenge sterkt fra fotografi til fotografi. Det er for eksempel vanskelig å vite om en evaluering av en hogstflate tar utgangspunkt i følelsesmessige (det er en stygg slagmark!) eller det mer rasjonelle (hogstflater er ikke særlig bra for biologisk mangfold, men på den annen side; skogeier får jo inntekter). Det som synes klart er at en umiddelbar respons, for eksempel et fotografi som blir eksponert i 5 sekunder, fremkaller en respons som er dominert av det følelsesmessige. Hvis man har lenger tid til å vurdere fotografiet, og får tilleggsinformasjon, fremkalles mer de rasjonelle / logiske sidene av responsen. Man har da tid til rasjonelle vurderinger. Et annet sentralt spørsmål er om landskapspreferansene er genetisk (nedarvet) eller kulturelt betinget ved opparbeidelse av individuelle erfaringer over tid. Hvis preferansene er nedarvet, er det jo lite å gjøre med dette, og vi vet vel da nok i dag til at man kan stoppe hele preferanseforskningen. Men landskapspreferansene er influert av både nedarvete og lærte - 12 -

egenskaper. De som hevder at det nedarvete dominerer argumenterer ovenfor at folk prefererer nesten uten unntak det naturlige fremfor det urbane / konstruerte og at naturen viser seg å ha så sterke stressdempende effekter (Ulrich m.fl. 1991, Hartig 1993, Hartig m.fl. 2003, Herzog m.fl. 2003, Laumann m.fl. 2001, 2003). Det er også slik at enkelte landskapspreferanser er universelt like, uavhengig av kultur og nasjonalitet (Ulrich m.fl. 1991). På den annen side stemmer den nedarvete forklaringen heller ikke alltid; det er observert stor forskjell i landskapspreferanser mellom ulike kulturer og nasjoner, landskapspreferansen forandrer seg over tid, samt at enkelte menneskeskapte landskap gir høye preferanseverdier (Abello & Bernaldez 1986). Bourassa (1990) mener at både biologiske, kulturelle og individuelle kilder styrer landskapspreferansen. Bourassa (1990) mener videre at noen estetiske lover er nedarvet og er en del av horisonten vi har med oss siden fødselen, mens andre verdier er avhengig av kulturen, og atter andre velges på individuell basis (strategier interesser). Det hadde vært nyttig å vite hvilke verdigrunnlag som er utgangspunktet for de evalueringene respondentene har gjort, for eksempel om det er universelle (genetiske) vurderinger, eller om preferansene er avhengig av kultur, erfaringer og andre individuelle faktorer. Slik kunnskap må vi konkludere med at ikke finnes i dag. 3.1.3 Teorier for å forutsi landskapspreferanse Hvis vi kunne vite de bakenforliggende prosessene for folks landskapspreferanser hadde det vært lett å forutsi hvordan folk opplevde de enkelte landskapene. Appletons (1975) prospectrefuge forsøkte å predikere landskapspreferanse gjennom menneskets tilpasning til naturmiljøet, og selv om mange mener denne teorien har store svakheter, var likevel dette den første komplette teorien. Senere er det særlig tre andre teorier som har dominert scenen: affective theory (Ulrich 1983, 1986), knowledge acquisition theory (Kaplan & Kaplan 1989), og habitat selection theory (Orians & Heerwagen 1992). Et viktig fellestrekk er at alle disse teoriene tar utgangspunkt i at et landskap er preferert fremfor et annet fordi det har betydning for menneskets overlevelsesmulighet. Det har ingen hensikt her å presentere disse teoriene detalj, men vi skal raskt se litt nærmere på de elementene / faktorene i landskapet som disse teoriene setter fokus på. Dette vil da kunne være med på å lettere forstå de preferansemønstre som presenteres i denne undersøkelsen. Tabell 1: Definisjoner av noen sentrale begreper benyttet i teorier for å beskrive landskapspreferanse. Sammenheng Sier noe om hvordan de enkelte komponentene passer sammen. Et landskap med god sammenheng er lett å strukturere og å lese for observatøren. Et landskap med dårlig sammenheng gir et oppstykket preg for observatøren. Lesbarhet Landskap med god lesbarhet er enkelt å forstå og huske, gjerne inkluderte karakteristiske landemerker, og er derfor også lett å orientere seg i. Orienterbarhet Sier noe om muligheten for å kjenne seg igjen og vite hvor man skal gå. Mystikk Sier noe om forutsigbarheten i landskapet. Et forutsigbart landskap har lav mystikk. Et landskap med stor mystikk gir lovnad om at det er mer å oppdage hvis du blir med videre inn. Kompleksitet Sier noe om den totale variasjonen i elementer eller egenskaper i landskapet. Homogent Ensartede strukturer og lite sjiktning i skogen - 13 -

En oversikt over hovedkomponenter i landskapet i følge den mest refererte og testede teorien er innholdet av begrepene mystikk, sammenheng kontekst, kompleksitet og lesbarhet (Kaplan & Kaplan 1989, se tabell 1 for definisjoner). Folks preferanser er avhengige av at de forstår landskapet, at de ikke går seg vill og at de har mulighet til å utforske landskapet og få mer informasjon. Folk forstår best et landskap som er velorganisert og enhetlig. Landskapets kompleksitet (variasjon) og mystikk innbyr til utforskning. Det er mer å utforske i et komplekst landskap enn i et homogent landskap. Landskapets mystikk sier noe om forutsigbarhet, og et landskap med stor grad av mystikk lover deg at det er mer å oppdage hvis du beveger deg videre inn, enn det du direkte sanser. Dette kan være vegetasjon som skjuler bakenforliggende landskap, eller at stien slynger seg gjennom skogen. Kompleksiteten sier noe om den totale variasjonen i elementer eller egenskaper i landskapet. Landskapets sammenheng sier noe om hvordan de enkelte komponentene passer sammen. Dette betyr at et landskap med god sammenheng er lett å strukturere. Et landskap med god sammenheng kan enten være entydig og enkelt (søylehall av furutrær) eller rikt og strukturert (bledningsgranskog). Dette betyr at et landskap kan både være komplisert og ha en god sammenheng på samme tid (Kaplan & Kaplan 1989, Kaplan m.fl. 1998). Et landskap med god lesbarhet er enkelt å forstå og huske, gjerne inkluderte karakteristiske landemerker, og derfor også lett å orientere seg i. Det er mange studier som har testet disse fire opplevelsesvariablene, og mystikk er den variabelen som viser sterkest predikasjonseffekt (Ulrich 1977, Herzog 1984, 1985, 1987, 1989, 1992, Herzog & Bosley 1992, Kent 1993, Strumse 1994, Kaplan m.fl. 1998, Hagerhall 2000), og dernest er det landskapets sammenheng (Herzog 1984, 1985, 1989, 1992, Herzog & Bosley 1992, Kent 1993, Strumse 1994). I enkelte studier har kompleksitet vist seg å være en god variabel for å forutsi folks preferanser (Herzog 1985, 1992, Gimblett 1990, Kent 1993, Strumse 1994), mens i andre studier er den mindre egnet (Herzog 1984, 1989, Kaplan m.fl. 1989). Landskapets lesbarhet viser seg å være en variabel som i liten grad kan forutsi folks preferanser, men i en del tilfeller sammenfaller lesbarhet med landskapets sammenheng. Som konklusjon kan vi si at landskapets mystikk er den beste variabelen for å kunne forutsi folks preferanser for vedkommende landskap. De andre tre teoriene har ganske mange likhetstrekk, og variabelen mystikk går igjen i alle teoriene. Vi skal ikke her gå nærmere inn på de andre teoriene, men heller kort oppsummere den praktiske betydningen disse teoriene kan ha for vårt studie. Alle de fire teoriene har mange likhetstrekk. De er begge basert på evolusjonære perspektiver som baseres på at mennesket prefererer miljøer som øker deres overlevelse, og alle bygger på at enkelte egenskaper i landskapet er universalt viktige for folks preferanser. I tillegg er mulighet for utforskning av landskapet, og å enkelt kunne orientere seg i landskapet, viktige faktorer i alle teoriene. Følgende variable hentet fra de fire teoriene er relatert til folks landskapspreferanser; mystikk, sammenhengende, dybde og visuell tilgjengelighet, og fravær av trusler. Andre variabler av betydning er bakkens jevnhet, lett å bevege seg, og variert landskap. I tillegg viser enkelte av teoriene at elementer som vann, kuperthet og trær kan forutsi preferansene. Ulrich (1983) foreslår at variabler som død ved og artsmangfold kan være viktig for skogsmiljøets kompleksitet. Zube (1984) mener at et landskap som gir oversikt og skjulmuligheter, og landskap som er sammenhengende, variert, lesbar og mystisk, ofte refererer til samme type landskap; park lignende landskap som inkluderer både åpne arealer og skogholt. Alle de fire teoriene har sin styrke og svakhet. En felles svakhet er at ingen av teoriene inkluderer kulturell erfaring. Variabelen i alle teoriene er på et ganske generelt nivå, og inneholder sjelden konkrete elementer i landskapet. Det er jo da en fare for at en vid og - 14 -

generell definisjon av variable, også gir en sirkelslutning til at den er universell og allmenngyldig i ulike landskap. Mystikk vil være forskjellig avhengig av distansen til landskapet; for eksempel nærbilder av skogen i forhold til oversiktsbilder av store jord- og skogbrukslandskap. Det er klart at den operasjonelle verdien av disse teoriene er begrenset, nettopp fordi de er så generelle. De aller fleste empiriske preferansestudiene som er gjennomført i skog tar utgangspunkt i et praktisk konkret problem som skal løses med tilpasset forvaltning. Mange av de viktigste faktorene som er fremkommet fra de empiriske studiene er i liten grad direkte representert i teoriene; visuell og fysisk tilgjengelighet, sikt, glenne, stier, utsikt, skogbunnsvegetasjon, romfølelse, store trær og vann. Vi diskuterer det best likte og det dårligst likte fotografiet i vårt studie i forhold til teori for å forutsi landskapspreferanser. 3.1.4 Tidligere gjennomførte preferansestudier i skog I denne delen av rapporten tar vi for oss noen av de tidligere gjennomførte preferansestudiene, og ser på hvordan de har valgt metode og gjennomført sine studier. Dette har vært viktig bakgrunnsinformasjon for vårt valg av metode. Valg av metode Studier på landskapspreferanse kan enten være basert på evalueringer av virkelige scener ute i skogen, eller visualisering. De fleste studier er basert på ulike metoder for visualisering av landskapet, og oftest ved bruk av fotografier (Gundersen 2005). Andre former for visualisering er ved bruk av manipulerte bilder eller datasimulering av landskapet (Tyrväinen & Tahvanainen 1999). En enda enklere måte er å bare benytte beskrivende setninger om landskapet (verbale utsagn), men studier viser at slike preferanser ofte ikke stemmer overens med slik landskapet ser ut (Tahvanainen m.fl. 2001). Ett unntak kan være hvis utvalget av respondenter er kjent med skogbruk, og i slike tilfeller har bruk av fotografier eller verbale utsagn vist seg å gi samme preferanseverdi (Silvennoinen m.fl. 2002). Men det finnes faktorer og situasjoner i skogen som det er vanskelig å vise visuelt. Dette er gjerne relatert til sosiale faktorer som for eksempel betydningen av antall besøkende (besøkstetthet) og betydningen av de aktivitetene de andre besøkende utfører (forstyrrelse for eksempel bruken av snøskuter). Andre faktorer som har vist seg viktige for folk er betydningen av biltrafikk, samt betydningen av stillhet, ensomhet og ro i skogen. Vi har i denne undersøkelsen søkt å fremskaffe folks holdninger til en del påstander som tidligere undersøkelser har vist seg viktig for folks skogpreferanser. I alt omlag 20 av de totalt vel 50 preferanseundersøkelsene som er gjennomført i Fennoskandia har benyttet seg helt eller delvis av tekst (og ikke bilder) for å beskrive folks preferanser (for eksempel Haakenstad 1972, Lind et al. 1974, Tyrväinen et al. 2001). Særlig de eldre studiene har benyttet seg av tekst. Likevel er det i dag stor enighet blant forskerne at bare tekst ikke er så egnet til å kartlegge folks preferanser for visuelle egenskaper i skogen. Det er for eksempel vanskelig å forestille seg hvilken skog som respondentene ser for seg når de skal ta stilling til påstanden gå på en grønn mosedekt skogbunn (Aasetre 1993). Det er da bedre å benytte seg av direkte visning ute i skogen eller bruk av bilder (Tahvanainen et al. 2001). Fotografiet vil aldri kunne representere fullt ut de virkelige scenene ute i skogen. Skogen oppleves selvfølgelig mer variert, mer multidimensjonal og gir mer direkte relasjoner når man besøker den enn når man ser på fotografier. Opplevelsen av et fotografi kan i liten grad erstatte opplevelsen det innebærer å bevege seg gjennom et landskap eller for den slags skyld opplevelsen av elementer i bevegelse i skogen (bekk, trær som svaier) (Hetherington m.fl. 1993, Heft & Nasar 2000, Bishop m.fl. 2001). Likevel, en viktig fordel ved å bruke - 15 -

fotografier er at man har kontrollerte omgivelser og kan eliminere tilfeldigheter som vær- og lysforhold. Det er etter hvert mange studier som har testet preferansene ved bruk av fotografier mot preferanser fra virkelige scener ute i skogen, og alle studiene konkluderer med at fotografier fungerer godt for vurderingen av de fleste elementer og egenskaper i skogen (Shafer & Richards 1974, Daniel & Boster 1976, Shuttleworth 1980, Savolainen & Kellomäki 1981, Stewart m.fl. 1984). En analyse av 11 artikler viste en korrelasjonsfaktor på 0.86 (p<0.001) på preferanser ved bruk av fotografier og ute i skogen (Stamps 1990). Denne er senere utvidet med 8 nye studier som til sammen ga en korrelasjonsfaktor på 0.80 (Palmer & Hoffman 2001). Konklusjonen må her bli at fotografier kan brukes som erstatning for direkte evalueringer ute i skogen, selv om det finnes enkelte unntak (se Brown m.fl. 1988, Hull & Stewart 1992). Det er mange hensyn å ta når man skal velge fotografier for å angi landskapspreferanser. Manipulering av bilder er ofte brukt for å kartlegge landskapspreferanser, og gir mulighet for å studere romlige (og dermed temporære) endringer i det virkelige landskap (Karjalainen & Tyrväinen 2002), samtidig som man kontrollerer andre faktorer. Manipuleringer endrer fotografiet og det kan være vanskelig å forutsi hvordan fotografiene oppleves av respondentene. Slik sett vil manipulerte bilder ofte bare representere omtrentlige verdier for effektene av endringene (Gundersen 2005). Et annet mye diskutert problem er hvor mange bilder som er nødvendig for å evaluere et element eller en egenskap for å angi preferanseverdier. Noen ganger er det nødvendig med bare ett bilde, for eksempel ved nær scener av relativt entydige uttrykk i skogen (søylehall furuskog) (Savolainen & Kellomäki 1981). Det er vist at folk gir en høyere preferanseverdi hvis man føler at man er inne i skogen, enn om man står utenfor og betrakter den (Pings & Hollenhorst 1993). For å evaluere kjente utsiktpunkt av mer fjerntliggende landskap kan det også være nok med bare ett fotografi. Jo mer variert og komplekst et landskap er, desto flere fotografier må representere dette landskapet for å angi preferanser. Det er også vist at konteksten fotografiet presenteres i, altså hvilke andre fotografier som presenteres, har betydning for evalueringen (Brown & Daniel 1987, Hull 1989). Årstiden som presenteres i fotografiet har selvfølgelig mye å si på evalueringen. Mindre kjent er det at årstiden da undersøkelsen gjennomføres også har noe å si på preferansene, og de bør gjennomføres på samme tidspunkt som fotografiene representeres (Palmer 1990). Til slutt skal vi bare nevne at folks opplevelse og preferanse for skogsmiljøer også tar utgangspunkt i andre sanser enn synet, selv om det er synet som er viktigst for å erfare omgivelsene. Vi har forsøkt å ta hensyn til mange av disse faktorene under utvelgelsen av fotografiene. Det første vi gjorde var å forenkle problemstillingene, og sette opp en liste over de viktigste scenene vi ønsket representert i undersøkelsen. Dernest vurderte vi hvor mange bilder som var nødvendig for å representere den enkelte scene. Alle scenene skulle representere årstiden sommer (bortsett fra ett testbilde), men det var dessverre ikke mulig å gjennomføre undersøkelsen på sommerstid. Det er viktig å presisere at oppfatningene kunne ha blitt annerledes dersom bildene hadde vært fra andre årstider som f. eks vinter. Resultatene er derfor ikke dekkende for annet enn det bildene beskriver og det trengs tilsvarende undersøkelser fra andre årstider for å få et helhetlig bilde av friluftslivspreferansene. Vi ønsket videre at bildene skulle representere så like forhold som mulig; utsnitt, lys, farger etc. Vi har flest bilder av skoginteriør så respondenten skal ha følelsen av å være inne i skogen. I tillegg ble fotografiene presentert i en enhetlig kontekst for at de skulle være lett lesbare, representert med 5 temaer (infrastruktur, skogskjøtsel, tilrettelegging, biologisk mangfold, landskapselementer). Vi testet også om rekkefølgen til fotografiene hadde betydning for preferanseverdien. For at bildene skulle representere de elementene eller egenskapene ved - 16 -

skogen vi ønsket å teste, ble utvalget av fotografier evaluert av en ekspertgruppe og referansegruppe innen skog. Evaluering av fotografiene Det er mange forskjellige måter å evaluere fotografiene på (se Gundersen 2005); numerisk skala (skala 0-10), rangering (1. plass, 2. plass osv.), parvis sammenligning (2 foto sammenlignes og gis verdien 1 eller 0), og ulike semantiske skalaer. Innenfor disse hovedtypene av evalueringer finnes det en rekke ulike metoder og måleskalaer (Gundersen 2005), men det er ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på disse her. Vi valgte å bruke en numerisk skala fra 1 til 7, der 1 er skogsmiljøer som er dårligst likt og 7 er skogsmiljøer som er best likt. Nummer 4 er nøytral. Denne type evaluering er rask og lett å gjøre, men det er likevel noen svakheter ved bruk av denne metoden. For det første kan den individuelle evalueringen endre seg gjennom undersøkelsen, og fotografier man vurderte i starten kan få andre evalueringer enn de som er gjort på slutten. Man må med andre ord gjøre evaluering av ett fotografi uten at man har sett de andre. Det kan jo være slik at man har gitt verdien 7 til et fotografi tidlig, men at man finner fotografier som er enda bedre senere. Det er jo også alltid en fare at respondentene kan bruke skalaen forskjellig. Vi må kunne konkludere med at de ulike metodene som er brukt for å måle preferanseverdien gir ganske så like resultater (Daniel & Boster 1976, Buhyoff m.fl. 1980, 1982, Balling & Falk 1982, Dearden 1984, Hull m.fl. 1984, Tahvanainen m.fl. 1996, Nousiainen m.fl. 1998, Daniel 2001a). Metodene produserer hele tall (0,1,2,3,4,5,6,7) og ikke intervaller, og kan dermed strengt tatt ikke benyttes i ikke-parametriske statistiske tester. Det er tradisjon i landskapsforskningen at ordinale skalaer benyttes til ikke-parametriske tester, selv om dette er kontroversielt innen statistikken. Det er likevel enighet om at selv om man bruker sofistikerte transformasjonsmetoder så blir resultatene ganske så like (Daniel & Vining 1983, Schroeder 1984). Vi har i denne undersøkelsen valgt å bruke Likert skala, og med ikke-parametriske statistiske tester. Se kapittel 4 for mer informasjon om metode. Verdigrunnlag og evaluering I preferansestudier blir respondentene spurt om å evaluere ulike typer av kvaliteter i landskapet, slik som friluftslivsverdi, egnethet til aktiviteter, landskapskvalitet, liker eller liker ikke, og om man aksepterer det man ser i fotoet. Det er helt klart at resultatene av en slik evaluering vil avhenge av hva respondentene er i stand til å oppfatte i fotografiet. Hvis man blir spurt om å evaluere fotografiet i generelle termer som for eksempel, I hvilken grad liker du bildene som vises, så vil respondentene svare forskjellig avhengig av deres erfaringer og bakgrunn. Respondentene kan gi forskjellig svar alt etter som de vurderer fotografiene i bakgrunn i friluftsliv, turisme, bostedsmiljø eller for fortjeneste (Hull & Revell 1989b). Det er vist at om preferansene tar utgangspunkt i enten friluftsliv eller landskapets skjønnhet, vil dette gi forskjellige preferanseverdier (Brunson & Shelby 1992, Tahvanainen m.fl. 2001). Men det er også studier som ikke viser de store forskjellene (f. eks. Hull m.fl. 1984, Karjalainen 2000). Vi har i denne undersøkelsen valgt å ta utgangspunkt i friluftslivet i hvilken grad er landskapet på bildet egnet for ditt daglige friluftsliv?. Vi mener dermed å ha fanget opp både egnethet i forhold til det visuelle, det skjønne, og også i forhold til å gjøre friluftslivsaktiviteter. Vi utelater med dette vurderinger i forhold til tømmerverdi og andre funksjoner / verdier i skoglandskapet. - 17 -