Hva bruker du den til?

Like dokumenter
barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

Nettvett. Bodø Bernt Barstad (kjempestolt vernepleier)

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

De unges sosiale verden

Barn og unges mediehverdag

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Internet Day 6. februar 2018

Barn og medierundersøkelsen åringer om medievaner og opplevelser

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Har du barn på sosiale medier? Dette trenger du å vite

Vett på nett. Tips og råd ved bruk av internett

BARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

Hvorfor er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier? Hvorfor valgte vi denne problemstillingen?

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng

Vedlegg til rapport Småbarn og medier Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Digital mobbing - sosiale medier

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Skal skal ikke. Barnet mitt på sosiale medier dette trenger du å vite

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett.

Personvern bare for voksne?

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge

BARN & MEDIER åringers bruk og opplevelser av medier

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Barn på smarttelefon og nettbrett

Kognitiv behandling av sinne hos personer med utviklingshemning. Hilde Wassmo/ Bernt Barstad Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag

SOSIALE MEDIER TRACKER

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Ung på godt og vondt

Hva er lov og hva er vett?

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Norske barn og hatefulle ytringer på nett Presentasjon av foreløpige funn fra EU Kids Online undersøkelsen 2018

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde» Forebygging av seksuelle krenkelser og overgrep mot barn

Hvordan holder vi oversikt over barn og unges nett og spillvaner?

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Folkemøte, Lillehammer november 2011

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

SOR Bergen

Det er så mye foreldre ikke forstår

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Mobbing? Til deg som er forelder

Barn og medierundersøkelsen åringer om medievaner og opplevelser

Månedsrapport Juni, juli, august 2014

BARN OG MEDIER BARN OG MEDIER åringers bruk og opplevelse av medier

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Prostitusjon, gråsoner og sårbarhet. Ulla Bjørndahl Pro Sentret Årskonferanse i NFSS «Seksualitet på mange arenaer»

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Mobil Hvor gammel bør barna være før de får egen mobil?

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Barn som pårørende fra lov til praksis

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

Prebz og Dennis

SOSIALE MEDIER TRACKER

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

Mobbing gjør du noe med det!

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Skoleundersøkelse om mobbing

Hovedfunn Medievaner Sosiale medier Aldersgrenser og regulering av mediebruk Nettmobbing Reklame og markedsføring...

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

BESTEMMELSE FOR ELEVENE BEGRUNNELSE Alle brudd dokumenteres i logg på Onenote

Sosiale medier og skolen. Der sosiale medier kræsjlander i ordensreglementet

Sosiale medier og deling

Barnet og oppmerksomhet

TRIVSELSUNDERSØKELSE Kvitsøy skole januar 2019

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Foreldremøte Herstad skole. Barns seksualitet.

ER DET OM ULOVLIG BILDEDELING BLANT UNGDOMMER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

Sosiale medier 11. mai

Oppfølgingsplan for arbeid med digital dømmekraft og digitale ferdigheter.

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Det gjelder livet. Lettlestversjon

-fordi nærmiljøet betyr mest

Ungdata junior Meløy kommune

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

En veiledning til sosiale medier

Transkript:

Hva bruker du den til? Røroskonferansen 2015 Bernt Barstad og Frode Dragsten Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag

Bakgrunn og fremdrift Vi har de senere år hørt flere episoder, hendelser hvor våre pasienter har rotet det til på nettet og sosiale medier. Samtale forsommeren 2015 om meldinger fra våre pasienter angående nettmobbing Vi fikk lyst til å se nærmere på fenomenet og hva annet de bruker nettet til I løpet av sommeren ble prosjektet drøftet med med Erik Søndenaa. Formål å lufte ideen og få tips. Videre ble det drøftet med Øyvind Røset (Personvernombud) får å sjekke om vi må innom REK Ferdig spørreskjema ble i august sendt Kim Berge (NAKU) og Jarle Eknes (SOR) for vurdering Datainnsamling i september/ oktober 6. november «Fokusgruppe» bestående av pasienter HAVO

Mediebruken vokser (Norsk mediebarometer) Internettbruken øker. I 2014 var andelen av norske internettbrukere på 88%. I 2014 brukte vi i gjennomsnitt 2 timer på nettet daglig. I 2014 hadde 1,32 milliarder mennesker Facebook, og de fleste er innom minst en gang daglig. I Norge er over 3 millioner på Facebook (over 80 prosent av disse sjekker Facebook daglig). Instagram har 200 millioner brukere, og det deles 60 millioner bilder daglig. To av tre nordmenn i alderen 18-29 år benytter Snapchat daglig. Youtube besøkes av 1 milliard unike brukere hver mnd. Det lastes opp videoer tilsvarende 100 timer hvert minutt. 57 % snakker mer over nettet enn i virkeligheten. Hva med personer med funksjonsvansker? - Internett til glede eller besvær..

Hva vet vi om mediebruken til personer med funksjonsvansker? Lite forskning Studie Kowalski og Fedina (2011). 42 personer med ADHD og/eller Aspergers syndrom i alderen 10-20 år deltok. Tidsbruk på internett daglig: 2.96 19 prosent oppgir at de ikke har diskutert nettsikkerhet med pårørende. Studie av Molin et al (2015) der foreldre og lærere ble spurt om bruk av internett og sosiale media blant personer med utviklingshemning. - Gir muligheter, får kontakt med andre samt søke informasjon. Samtidig fare for å bli utnyttet. - Jenter bruker nettet mer for å treffe andre (gutter), mens guttene bruker nettet mer for å søke informasjon. - Naivitet og at dette skaper problemer ved at de ofte ikke ser konsekvensene av egne handlinger.

Löfgren-Mårtenson (2005) har foretatt en undersøkelse om bruken av internett blant utviklingshemmede i Sverige. Informantene er mennesker med lett utvh i alderen 18-31 år. Yngste bruker internett mest. Språket som brukes, passer de utviklingshemmede, fordi det ikke er så nøye med rettskriving eller grammatikk, og følelser kan utrykkes med symboler. De som bruker internett har et relativt godt selvbilde. De er ærlige når de forteller om seg selv, men de fleste unnlater å fortelle at de er funksjonshemmet. På den måten skaper de seg en alternativ identitet som ikke er stigmatisert. De unge gir uttrykk for at de har en del kunnskap om nettvett. De vet at de kan bli lurt for penger og at de ikke bør møte ukjente. Mange av kvinnene har likevel handlet stikk i strid med det de sier. En årsak kan være at de lengter etter en partner og/eller at de ikke klarer å bedømme situasjonen og derfor ikke følger den regelen de selv forklarer.

Mobbing Studier har vist at personer med funksjonshemninger og spesielle behov har økt risiko for å bli mobbet. Generelt 44 prosent av barn med autisme ble utsatt for mobbing (Montes & Halterman, 2007). Barn med ADHD er mer utsatt for mobbing enn barn uten denne diagnosen (Taylor et al., 2010). Barn og voksne med Aspergers syndrom og autisme er mer utsatt for mobbing (Carter, 2009) - Selvrapportering 75 prosent (Little, 2001) - Rapportert av foreldre 65 prosent (Carter 2009). Nettmobbing 7 prosent av personer med utviklingshemning i alderen 12-19 år rapporter at de er blitt mobbet via nettet. 5 prosent sier de er mobbet via sms (Didden et al. 2009). 12 prosent av personer med ADHD og-/eller Aspergers syndrom er blitt mobbet de siste 2 mnd. - Flest er blitt mobbet på sms (67%) og sosiale medier (60%). (Kowalski og Fedina (2011)

Prosjekt: Hva bruker du den til? Hvorfor: Bli bedre kjent med pasientenes erfaringer med bruk av sosiale medier. Hvem: Pasienter ved HAVO med AS, lett/moderat utviklingshemning, ADHD eller kombinasjon av dette. Hvordan: Intervjue pasienter ved bruk av spørreskjema. Bakgrunnen for prosjektet er en mistanke om at svært mange av pasientene ved HAVO jevnlig bruker ulike former for sosiale medier og at ikke alle erfaringene er av det gode.

Demografisk data 42 informanter - 64 prosent menn - 36 prosent kvinner Alder: Antall Prosent 18-25 år 23 54,8 26-40 år 15 35,7 Over 40 år 4 9,5 Total 42 100,0 Diagnose: Antall Prosent Lett PU 16 38,1 Moderat PU 2 4,8 Autismespekter u/ PU 14 33,3 Annet 7 16,7 Total 39 92,9 Missing 3 7,1 Diagnose annet: Hyperkinetisk lidelse (ADHD)-3. CP-3

Type medier Kjønn: Tendens til at noen flere kvinner bruker nettbrett og at flere menn bruker PC. Alder: De eldste bruker nettbrett i større grad enn de mellom 26-40 Diagnose: PU bruker med nettbrett. Autismespekter bruker med pc.

Mobil, nettbrett eller data -brukes til.. Kjønn: Kvinner spiller og melder (sms)*. Menn mailer og chatter. Alder: De eldste skrive mer enn de mellom 26-40. Unge bruker sosial medier, musikk og Chatting mere enn de eldste. Diagnose: Autismespekter skriver mer og bruker mer e.post

Populære sosiale medier Kjønn: Flere kvinner på instagram. Flere menn ser på YouTube. Alder: Flere unge på FB og snap. Diagnose: Flere med utvh som bruker FB, Instagram og snap

Tidsbruk og kompetanse Timer daglig <1 Time: 4 1-2 Timer : 2 3-5 Timer :10 5> Timer: 12 De eldste samt de med autismespekter som opplever å bruke for mye tid. For mye tid: bruker mer tid på å skrive, e.post, skype og chatting God kompetanse: Mer tid på å søke etter informasjon, se film/serier eller mailutveksling

Mobbing Beskrivelser som: Litt mobbing, kommentarer på FB, trusler, ekle meldinger. Lenge siden. Kommentarer på utseende. Har opplevd at andre har blitt mobbet. HVEM er mest utsatt? De eldste. De med utvh.* De med lavest kompetanse. De som bruker sosiale medier. De som chatter

HVEM får hjelp? Flest menn Flest med utvh Flest av de som opplever å bruke for lite tid på nett HJELP Hvem får de hjelp av? Mest fra pårørende. Noen fra personalet.

Apper blir mest brukt til De med autsimesepkter u/ utvh. bruker apper mer til å søke informasjon eller som et hjelpemiddel

Positive og negative forhold Hva er bra: Kontakt med venner/ familie- prate, meldinger osv. Informativt. Kan høre på hvilken musikk, se på film og spille. Noe å finne på. Youtube. Hva er ikke bra: Kan bli sittende for lenge/vanskelig å slå av. Går ut over det sosiale. Mas At man kan bli lurt Det blir lettere å mobbe Dekningen At den går tom for strøm

Nettbruk og hotjl. Kap9 4.5.3.2 Nærmere om vesentlig skade Begrepet vesentlig skade i 9.5 omfatter ulike former for skade på legeme eller gjenstander av immateriell art, for eksempel krenkelse av personlig integritet og tap av sosial aktelse. «Overdreven bruk av Internett, dataspill og lignende vil kunne ha konsekvenser som forstyrret døgnrytme, manglende deltakelse på skole og sterkt redusert sosial deltakelse. Dette kan resultere i vesentlig skade i form av psykisk skade på egen person og hemming av egen utvikling, særlig når det gjelder barn og unge. Det vil videre kunne oppstå vesentlig psykisk skade dersom en tjenestemottakers atferd gjør vedkommende utsatt for seksuelle eller andre overgrep, eller å bli utnyttet på andre måter, for eksempel til å begå kriminelle handlinger».

Nettbruk og hotjl. Kap9 ved HAVO Kontroll på internettbruk; internettkabel og passord oppbevares på personalbase. Hensikt er å holde kontroll med internettbruk gjennom at personalet er tilstede når brukeren er på nettet. Begrunnelse: hindre bruker i å ta kontakt med mindreårige og oppsøke nettsteder med innhold som forsterker tenningsmønsteret hans. Regulering ved bruk av PC som begrenser seg til bruk ved personalets tilstedeværelse. Årsak, handler på kreditt. Begrunnelse: hindre at brukeren setter seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Regulering av tv tilgang. TV slåes av automatisk kl.2300 på ukedager. Person er glad i TV og så tidligere tv hele natta. Fikk alt for lite søvn, da hun ønsket å gå på jobb. Begrunnelse: fare for vesentlig skade pga stor sårbarhet for psykisk sykdom ved lite søvn over tid, noe fastlegen har dokumentert. Regulering av telefonbruk grunnet hyppige oppringninger til AMK sentralen. Styring av TV bruk gjennom eget tv rom. Begrunnelse: Ødelegger alle eiendeler. Har aldri hatt telefon eller nett tilgang. Låner tlf ved behov. Begrensninger knyttet til telefonbruk. Begrunnelse: forhindre avtale om salg av sex og skaffe seg rusmidler.

«Fokusgruppemøte» Samlet 5 deltagere fra studien til å diskutere resultatene Hva fant vi ut? Deltakerne mener mobbinga øker i omfang og blir verre (via chattekanaler) FB: Bruke filter, slette uønskede personer, rapportere uønskede hendelser, oppdateringer. FB brukes til.. Youtube: Musikk og serier, nedlasting, egne brukerprofiler

Oppsummering/ veien videre Nettet som sosial arena og til å søke informasjon God kompetanse og fornuftig tidsbruk Naivitet og negative opplevelser Muligheter Opplæring og kurs Behov for mer kunnskap Skrive en artikkel