Oppsummering Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret Møte 8/2016 Dato 13.10.2016 Referent Til stede Fraværende Observatør Gry Seland Annebeth Askevold (Direktoratet for e-helse) Jostein Ven (Direktoratet for e-helse) Gry Seland (Direktoratet for e-helse) Gro Wangensteen (Universitetssykehuset i Nord-Norge) Rut Naversen (St. Olavs hospital) Susanne Prøsch (Legeforeningen) Anne Marit Rennemo (Oslo kommune) Egil Rasmussen (Stavanger kommune) Mette Herstein Monsen (Helse Vest) Rut Naversen (St.Olavs Hospital), Atle Betten (Kristiansund kommune), Irene Henriksen Aune (Arendal kommune), Kjell Åge Tingstad (Norsk helsenett), Bente Thorsen (Oslo Universitetssykehus) Mari Jonassen (Direktoratet for e-helse)
Godkjenning av agenda og oppsummering av møte forrige møte Agenda for dagens møte og oppsummering av møte 18.08.2016 ble godkjent 9/16 Registrering av felles KAD for flere kommuner Diskusjon av utkast til beskrivelse av ulike alternativer for bruk av felles EPJ for KAD. Beskrivelsen skal benyttes for å innhente informasjon fra leverandører om hva de har støtte for. Visualisering av alternativ 1 der tre kommuner samarbeider om felles KAD; vertskommune (VK), Kommune A og kommune B Vertskommunen benytter et EPJ-system til å dekke pleie- og omsorgtjenesten og KAD Alle tre kommunene registrerer tre kommunikasjonsparter under sin kommune med egen kommunes virksomhetssertifikat - Legetjeneste, pleie- og omsorg - Sykepleietjeneste, pleie- og omsorg - Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Vertskommunen (VK) har egen edi-adresse til KAD Kommune A og kommune B registrerer vertskommunen sin edi-adresse Diskusjon Det framlagte forslaget ble diskutert og det var enighet om at Direktoratet for e- 2
helse utarbeider et notat som sendes til leverandørene. EDI-adresse Det ble diskutert hvorvidt man har en egen EDI-adresse til KAD. Bruk av EPJ på KAD løses ulikt og er styrende for valg av EDI-adresse. Eksempel: Når kommunen bruker samme EPJ-system for KAD og pleie- og omsorgstjenesten er det ikke behov for en egen EDI-adresse. Når det brukes to ulike system vil det være behov for det. Samme EPJ-system kan benyttes til ulike tjenester, f.eks. pleie- og omsorgstjeneste og helsestasjonstjeneste. Dette betyr at EPJ-systemet må ha støtte for ulike EDI-adresser basert på tjenestetypen. KAD psykisk helse og rus Det ble tatt opp at disse vil kunne organiseres separat fra somatisk KAD. Dette perspektivet må ivaretas når man spør leverandørene. Det må vurderes om man må ha en egen tjenesteadresse for KAD psykisk helse og rus. Adresseregisteret Kan legge inn lenke i adresseregisteret slik at en melding routes riktig Må ha i navnet at det gjelder interkommunale samarbeid adressen bør publiseres under den enkelte kommune Virksomhetssertifikatet må fremgå av kontraktsforholdet mellom kommunene, og trenger ikke å være synlig for den som skal bruke tjenesten. Aksjon Direktoratet for e-ehelse utarbeider nye forslag til ulike scenarioer for tilbakemeldinger fra leverandørene. Det må lages forslag der man skisserer løsninger både med separat og felles EDI-adresse. Støtte for flere virksomhetssertifikater i samme EPJ må avklares med leverandørene og det må lages scenarioer for dette. Annet Bruk av benevnelsen KAD vs. ØHD: Det var noe diskusjon rundt benevnelsene KAD (Kommunial akutt døgnenehet) og ØHD (Øyeblikkelig hjelp døgnopphold). KommUT har gjennomført en kartlegging om meldingsflyt der det ble anbefalt å bruke ØHD. Dette vil følges opp i gjennomgangen av tjenestetypen i regi av FIA-prosjektet. Sak 10/16 Gjennomgang av tjenestekoder i regi av Fia Samhandling Orienteringssak Det blir arbeidsmøte på Gardermoen 7. november 10:00 15:00. 3
Møteinnkalling er sendt ut. Saksunderlag til møtet vil bli sendt ut i god tid slik at dere rekker å hente innspill fra deres nettverk. Viktig å tenke på adressering, og ikke synliggjøring av egne tjenester. Sak 11/16 Informasjonsskriv om endring av betegnelser på tjenestetyper Direktoratet for e-helse har sendt ut informasjonsskriv om tidligere beslutninger om endring av navn på tjenestetyper til kommuner, helseforetak og private sykehus 30. september 2016 med begrunnelse i at pleie- og omsorgstjenesten ikke har en egen legetjeneste. Tjenestetypen sykehjemslege er ment å også dekke legetjeneste ved andre heldøgnsinstitusjoner som ligger under pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Epikriser som fastlegen har ansvar for, og som pleie- og omsorgstjenesten får kopi av, skal sendes til Sykepleietjenesten, pleie- og omsorg. Det har kommet flere innspill knyttet til navneendringen på tjenestetypen Legetjeneste, pleie- og omsorg. Det har også kommet spørsmål om hvorfor dette informasjonsskrivet sendes ut samtidig som det er påbegynt et nasjonalt arbeid med gjennomgang av tjenestetypene. Diskusjon Endringene ble besluttet 7.01.2016, og drøftet med sekretariatet for referansekatalogen. Informasjonsskrivet ble sendt ut 30. september fordi beslutningen var tatt for flere måneder sider, og at det var etterspurt fra sektoren. Dagens navn på tjenestetypen (Legetjeneste, pleie- og omsorg) innebærer en risiko for forveksling med fastlegetjenesten i kommunen. Det er ikke behovet for å skille sykehjemslegetjenesten ut fra en annen legetjeneste i pleie- og omsorgstjenesten som har vært saken - dette oppfattes som synonymt - men å gi denne tjenesten et navn som gjør at den ikke forveksles med fastlegetjenesten. Navneendringen er ment som en presisering, ikke som en innholdsendring. Kommunene har også lege i tilknytning til fengselshelsetjeneste, helsestasjonstjeneste, legevaktstjeneste osv. Her er det er ikke et skille knyttet til om det er en lege eller annet helsepersonell som følger opp pasienten. Pasienter som bor hjemme har sin egen fastlege, og da blir det feil å sende epikriser til legetjenesten PLO for disse. Epikriser skal sendes til samarbeidende helsepersonell som har ansvar for å følge opp pasienten. For hjemmesykepleiens del skal epikriser sendes til Sykepleietjenesten. Utfordringer som har fremkommet: og omsorg benyttes ulikt i ulike - Et PLO-system benytter tjenestetypen til intern ruting i EPJ - Bekymret for at det vil kunne fremstå i noen PLO-system at en 4
person har hatt opphold på et sykehjem uten at dette er tilfelle. - At navnet på tjenestetypen kan insinuere at sykehjem har større rett til og behov for epikrise enn hjemmetjenesten. - Noen HF er skeptiske til å sende epikrise til sykepleietjeneste selv om det er denne gruppen i kommunen som i hovedsak vil følge opp hjemmeboende pasient/bruker. Helse Midt-Norge har tatt høyde for beslutningen som ble tatt i vår, og har hatt interne prosesser i det regionale KomUT midt. De har tilrettelagt sine rutiner og system for å håndtere dette. Det kan vurderes om det er tilstrekkelig med en adresse for pleie- og omsorgstjenesten som dekker både sykepleietjeneste og legetjeneste. Flere i utvalget mente at det ville være ønskelig å beholde to adresser da dette vil bidra til å få plassert oppfølging av mottatte meldinger i riktig arbeidsflyt på en god måte. Konklusjon Utvalget har vurdert fordeler og ulemper med endringen i betegnelsen fra Legetjeneste, pleie- og omsorg til Sykehjemslege, pleie- og omsorg og konkludert med at de ønsker denne presiseringen. 5