Hvilke forbruksendringer må til for å klare 1,5-gradersmålet? Resultat fra klimaspill med 309 husstander i mellomstore byer i fire Europeiske land Karen Richardsen Moberg, Vestlandsforsking Sogndal, 26.4.2018
Parisavtalen Artikkel 2.1a: Holding the increase in the global average temperature to well below 2 C above pre-industrial levels and pursuing efforts to limit the temperature increase to 1.5 C above preindustrial levels, (UNFCCC 2015) Vi er langt unna å nå målet 1,5 C = et begrenset utslippsbudsjett vi har dårlig tid Kilde: United Nations Environment Programme (2017: xvii)
I=P*A*T
HOPE-casene 309 husholdninger tilsammen Norge, Bergen: 58 Tyskland, Mannheim: 107 Frankrike, Pays d Aix: 70 Sverige, Umeå: 74
Steg 1: Kartlegging av karbonfotavtrykk Steg 2: Klimaspill Steg 3: Dybdeintervju Forestill deg at du blir pålagt å redusere ditt karbonfotavtrykk med 50% innen 2030. 1. Hvilke tiltak kunne du tenke deg å gjøre for å nå målet? 2. Hvilke tiltak hadde du valgt hvis du ble tvunget til å nå målet? Ansvar Motivasjon Adferdsendring Barrierer
Utslippsreduksjon i Klimaspillet under frivillighet og tvang Kilde: Sköld et al. (publikasjon under forberedning).
Kilde: Sköld et al. (publikasjon under forberedning).
Vi må gjøre noe med de fire B ene: Biff, Bil, Boeing og Bolig
Hva sier husholdningene om dette? Personlige verdier Tidsbegrensning Vaner og komfort Økonomisk begrensning Strukturell begrensning Etiske dilemma Bekymring for framtiden Verdi/handling-gap Tilgjengelige alternativ Kunnskap Støtte fra myndigheter Kollektiv handling Forståelse av viktighet Behov for støtte Delt ansvar Myndigheter og industri må ta større ansvar Begrenset handlingsrom for enkelt-individ Barrierer Motivasjon Villighet til endring Ansvarsroller
Vi har kartlagt eksisterende forbruksorientert klimapolicy 250 stk. fordelt på de fire landene. Hvilke tiltak fant vi?
Fordeling land og forbrukskategori Små forskjeller mellom landene Mange tiltak rettet mot bolig og mobilitet Få tiltak rettet mot mat Få eller ingen tiltak rettet mot diettendring og flyreiser Kilde: Moberg et al. (publikasjon under forberedning). France Germany Norway Sweden Total Food 7 4 8 3 22 Diet change - - 1 2 3 - - 13% 67% 14% Promote local food 3-3 - 6 43% - 38% - 27% Promote organic food 4 4 4 1 13 57% 100% 50% 33% 59% Housing 31 25 14 15 85 Building design 16 7 4 5 32 52% 28% 29% 33% 38% Household appliances 2 - - 1 3 6% - - 7% 4% Energy supply 2 6 4 4 16 6% 24% 29% 27% 19% Energy use 11 12 6 5 34 35% 48% 43% 33% 40% Mobility 17 17 24 28 86 Air traffic - 1 2-3 - 6% 8% - 3% Cars 12 6 12 19 49 68% 35% 58% 43% 50% Cycling 2 5 1 3 11 16% 29% 4% 21% 18% Public transport 3 5 9 6 23 16% 29% 29% 36% 30% Other Consumption 11 17 15 14 57 Consumables 2 - - - 2 18% - - - 4% Diverse 7 13 2 6 28 64% 76% 13% 43% 49% Durable goods - - 4 1 5 - - 27% 7% 9% Waste 2 4 9 7 22 18% 24% 60% 50% 39%
Fordeling land og forbrukseffekt Effektivisering og substituering dominerer bildet Få rene reduksjonstiltak Større andel reduksjonstiltak i Norge og Sverige sammenlignet med Tyskland og Frankrike Efficiency Reduction Substitution % of Food - - 100.00% France - - 100.00% Germany - - 100.00% Norway - - 100.00% Sweden - - 100.00% % of Housing 59% 15% 26% France 72% 4% 24% Germany 68% 8% 24% Norway 33% 33% 33% Sweden 42% 29% 29% % of Mobility 45% 14% 41% France 65% 6% 29% Germany 29% 6% 65% Norway 54% 17% 29% Sweden 32% 21% 46% % of Other Consumption 35% 37% 28% France 18% 36% 46% Germany 29% 29% 42% Norway 47% 40% 13% Sweden 43% 43% 14% Overall % 44% 18% 38% Kilde: Moberg et al. (publikasjon under forberedning).
Fordeling forbrukskategori og tiltaksprofil Hovedsakelig markedsbaserte tiltak Kommander og kontroller baserte tiltak er likevel tilstede på de fleste områder Mulighetsrom for sterkere myndighetsinnblanding på de viktigste områdene Economic Instruments Information Policies Public Goods and Services Regulatory Approaches % of Food 36% 45% 5% 14% Diet change - 100% - - Promote local food 33% 33% - 33% Promote organic food 46% 38% 8% 8% % of Housing 41% 28% 8% 22% Building design 34% 19% 9% 38% Energy supply 50% 13% 13% 25% Energy use 44% 41% 6% 9% Household appliances 33% 67% - - % of Mobility 40% 17% 30% 13% Air traffic 100% - - - Cars 45% 16% 22% 16% Cycling 18% 27% 55% - Public transport 30% 17% 39% 13% % of Other Consumption 19% 42% 9% 30% Consumables - - - 100% Diverse 4% 71% 14% 11% Durable goods 100% - - - Waste 23% 18% 5% 55% Overall % 35% 29% 16% 20% Kilde: Moberg et al. (publikasjon under forberedning).
Hvilke forbruksendringer må til for å klare 1,5-gradersmålet, og hvordan gjør vi det? Husholdninger kan nudges et stykke på vei? men vi må (..fortsatt..) gjøre noe med de fire B ene: Biff, Bil, Boeing og Bolig: vi må endre forbruksmønsteret av disse. Ansvarsvakuum Privatpersoner trenger mer myndighetsinnblanding for å gjøre endringer i tråd med den tvungne runden Eksisterende politikk, med sin markedsbaserte profil, legger ansvaret for handling tilbake på privatpersoner Politikere må komme på banen i større grad for å redusere forbruksrelaterte klimagassutslipp Dagens tiltaksprofil bør endres og ambisjonsnivået heves; Markedsbasert strategi fungerer best når det er gode alternativer å styre folk mot Når alternativene mangler, er kanskje kommander og kontroller strategien nødvendig
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Karen Richardsen Moberg: krm@vestforsk.no