Innst. 11 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)
Innhold 1. Regjeringens budsjettforslag... 5 2. Stortingets vedtak om budsjettramme 15... 9 3. Innledning... 9 3.1 Innledende merknader fra partiene... 10 3.1.1 Innledende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet... 16 3.1.2 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet... 21 3.1.3 Innledende merknad fra Kristelig Folkeparti... 27 3.1.4 Innledende merknad fra Senterpartiet... 29 3.1.5 Innledende merknad fra Venstre... 32 3.1.6 Innledende merknad fra Sosialistisk Venstreparti... 34 4. Merknader til de enkelte kapitler... 35 4.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet... 35 4.2 Kap. 701 Direktoratet for e-helse... 36 4.3 Kap. 702 Beredskap... 40 4.4 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid... 40 4.5 Kap. 710 Folkehelseinstituttet... 41 4.6 Kap. 712 Bioteknologirådet... 42 4.7 Kap. 714 Folkehelse... 43 4.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter... 45 4.7.2 Post 60 Kommunale tiltak... 48 4.7.3 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.... 50 4.7.4 Post 74 Skolefrukt mv.... 51 4.7.5 Post 79 Andre tilskudd... 52 4.8 Kap. 720 Helsedirektoratet... 55 4.8.1 Post 1 Driftsutgifter... 58 4.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter... 58 4.8.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 58 4.8.4 Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land... 58 4.8.5 Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler... 59 4.8.6 Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg... 59 4.9 Kap. 721 Statens helsetilsyn... 61 4.10 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning... 61 4.11 Kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten... 62 4.12 Kap. 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten... 63 4.13 Kap. 729 Pasient- og brukerombud... 63 4.14 Kap. 732 Regionale helseforetak... 64 4.14.1 Post 70 Særskilte tiltak... 78 4.14.2 Post 70 Særskilte tilskudd... 80 4.14.3 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester... 80 4.14.4 Post 79 Andre tilskudd... 81 4.15 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering... 82 4.16 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak... 84 4.16.1 Post 1 Driftsutgifter... 85 4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter... 85 4.16.3 Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket... 85 4.16.4 Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede... 86 4.16.5 Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus... 86 4.17 Kap. 750 Statens legemiddelverk... 86 4.18 Kap. 751 Legemiddeltiltak... 86 4.19 Kap. 761 Omsorgstjeneste... 87 Side
Side 4.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter... 90 4.19.2 Post 60 Kommunale kompetansetiltak... 93 4.19.3 Post 61 Vertskommuner... 94 4.19.4 Post 62 Dagaktivitetstilbud... 94 4.19.5 Post 63 Investeringstilskudd og post 64 Kompensasjon renter og avdrag... 95 4.19.6 Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene... 97 4.19.7 Post 67 Utviklingstiltak... 98 4.19.8 Post 68 Kompetanse og innovasjon... 98 4.19.9 Post 71 Frivillig arbeid... 98 4.19.10 Post 72 Landsbystiftelsen... 99 4.19.11 Post 73 Særlige omsorgsbehov... 99 4.19.12 Post 75 Andre kompetansetiltak og post 79 andre tilskudd... 99 4.20 Kap. 762 Primærhelsetjeneste... 99 4.20.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter... 101 4.20.2 Post 60 Forebyggende helsetjenester... 101 4.20.3 Post 61 Fengselshelsetjeneste... 105 4.20.4 Post 62 Øyeblikkelig hjelp... 105 4.20.5 Post 63 Allmennlegetjenesten... 107 4.20.6 Post 70 Tilskudd... 107 4.20.7 Post 73 Seksuell helse... 108 4.21 Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid... 109 4.21.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter... 112 4.21.2 Post 60 Kommunale tjenester... 112 4.21.3 Post 61 Kompetansetiltak... 113 4.21.4 Post 62 Rusarbeid... 113 4.21.5 Post 71 Brukere og pårørende... 113 4.21.6 Post 72 Frivillig arbeid mv.... 113 4.21.7 Post 73 Utviklingstiltak... 116 4.21.8 Post 74 Kompetansesentre... 118 4.21.9 Post 75 Vold og traumatisk stress... 118 4.22 Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.... 118 4.23 Kap. 770 Tannhelsetjeneste... 120 4.24 Kap. 780 Forskning... 121 4.25 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.... 123 4.26 Kap. 783 Personell... 124 4.26.1 Post 61 Turnustjeneste... 125 4.26.2 Godkjenningsordning for personell utdannet i land utenfor EØS og Sveits... 126 4.26.3 Alternativ behandling... 126 4.27 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.... 126 4.27.1 Post 70 Spesialisthjelp... 126 4.27.2 Post 71 Psykologhjelp... 126 4.27.3 Post 72 Tannbehandling... 126 4.27.4 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt.... 127 4.28 Kap. 2751 Legemidler mv.... 127 4.28.1 Post 70 Legemidler... 128 4.28.2 Post 71 Legeerklæringer... 130 4.28.3 Post 72 Medisinsk forbruksmateriell... 130 4.29 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling... 131 4.30 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.... 132 4.31 Kap. 2756 Andre helsetjenester... 132 4.32 Kap. 2790 Andre helsetiltak... 133 4.32.1 Post 70 Bidrag... 133 4.33 Driftskutt... 133 4.34 Oversikt over bevilgningsforslag... 133
Side 5. Forslag fra mindretall... 138 6. Komiteens tilråding... 139
Innst. 11 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 1 S (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) Til Stortinget K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 15. 1. Regjeringens budsjettforslag Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015 2016) Utgifter Helse- og omsorgsdepartementet 700 Helse- og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter... 207 965 000 701 Direktoratet for e-helse 1 Driftsutgifter... 181 991 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 254 628 000 70 Norsk Helsenett SF... 122 878 000 71 Medisinske kvalitetsregistre... 38 272 000 702 Beredskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70... 30 141 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21... 3 762 000 703 Internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 66 352 000 710 Folkehelseinstituttet 1 Driftsutgifter... 898 171 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 700 248 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 18 195 000
6 Innst. 11 S 2015 2016 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015 2016) 712 Bioteknologirådet 1 Driftsutgifter... 8 719 000 714 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79... 148 851 000 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21... 43 910 000 70 Rusmiddeltiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21... 123 728 000 74 Skolefrukt, kan overføres, kan nyttes under post 21... 35 602 000 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21... 56 137 000 720 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter... 1 110 144 000 21 Spesielle driftsutgifter... 46 090 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold... 4 108 000 70 Helsetjenester i annet EØS-land... 46 305 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter... 114 991 000 722 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter... 161 823 000 70 Advokatutgifter... 36 200 000 71 Særskilte tilskudd... 35 968 000 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 1 Driftsutgifter... 103 970 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 22 500 000 729 Pasient- og brukerombud 1 Driftsutgifter... 61 117 000 732 Regionale helseforetak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 19 322 000 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75... 776 020 000 71 Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres... 519 975 000 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres... 54 088 341 000 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres... 19 092 194 000 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres... 14 436 023 000 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres... 12 881 489 000 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning... 31 627 870 000 77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning... 4 086 562 000 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres... 1 103 523 000 79 Raskere tilbake, kan overføres... 584 157 000 82 Investeringslån, kan overføres... 1 229 992 000 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning... 37 000 000 733 Habilitering og rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79... 12 538 000 70 Behandlingsreiser til utlandet... 123 148 000 72 Kjøp av opptrening mv., kan overføres... 3 374 000
Innst. 11 S 2015 2016 7 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015 2016) 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21... 16 253 000 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak 1 Driftsutgifter... 49 519 000 21 Spesielle driftsutgifter... 14 299 000 70 Tvunget psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. 2 563 000 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede... 79 078 000 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus... 19 593 000 750 Statens legemiddelverk 1 Driftsutgifter... 273 886 000 751 Legemiddeltiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 10 681 000 70 Tilskudd... 69 769 000 761 Omsorgstjeneste 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79... 134 331 000 60 Kommunale kompetansetiltak, kan overføres... 114 150 000 61 Vertskommuner... 940 115 000 62 Dagaktivitetstilbud, kan overføres... 296 333 000 63 Investeringstilskudd, kan overføres... 2 533 206 000 64 Kompensasjon renter og avdrag... 909 600 000 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning... 156 000 000 67 Utviklingstiltak... 67 889 000 68 Kompetanse og innovasjon... 336 948 000 71 Frivillig arbeid mv.... 13 109 000 72 Landsbystiftelsen... 74 566 000 73 Særlige omsorgsbehov... 22 850 000 75 Andre kompetansetiltak... 11 040 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21... 100 962 000 762 Primærhelsetjeneste 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70... 61 459 000 50 Samisk helse... 5 511 000 60 Forebyggende helsetjenester... 50 182 000 61 Fengselshelsetjeneste... 150 545 000 63 Allmennlegetjenester... 136 904 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21... 48 096 000 73 Seksuell helse, kan overføres... 55 531 000 74 Stiftelsen Amathea... 19 302 000 765 Psykisk helse og rusarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72... 122 966 000 60 Kommunale tjenester, kan overføres... 383 171 000 62 Rusarbeid, kan overføres... 461 891 000 71 Brukere og pårørende, kan overføres... 132 918 000 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21... 216 378 000
8 Innst. 11 S 2015 2016 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015 2016) 73 Utviklingstiltak mv.... 120 540 000 74 Kompetansesentre... 297 094 000 75 Vold og traumatisk stress... 162 520 000 769 Utredningsvirksomhet mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70... 14 459 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21... 2 780 000 770 Tannhelsetjenester 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70... 27 073 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21... 236 606 000 780 Forskning 50 Norges forskningsråd mv.... 357 888 000 781 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79... 86 879 000 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21... 56 518 000 783 Personell 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79... 39 023 000 61 Turnustjeneste... 141 661 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21... 24 894 000 Folketrygden 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. 70 Spesialisthjelp... 1 872 400 000 71 Psykologhjelp... 266 000 000 72 Tannbehandling... 2 451 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt... 880 600 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler... 10 015 500 000 71 Legeerklæringer... 5 000 000 72 Medisinsk forbruksmateriell... 1 956 500 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Egenandelstak 1... 4 470 000 000 71 Egenandelstak 2... 169 000 000 2755 Helsetjenester i kommunene mv. 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71... 340 000 000 70 Allmennlegehjelp... 4 607 000 000 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62... 1 880 000 000 72 Jordmorhjelp... 55 000 000 73 Kiropraktorbehandling... 145 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling... 118 000 000 2756 Andre helsetjenester 70 Helsetjenester i annet EØS-land... 13 000 000 71 Helsetjenester i utlandet mv.... 395 000 000 72 Helsetjenester til utlandsboende mv.... 215 000 000 2790 Andre helsetiltak
Innst. 11 S 2015 2016 9 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015 2016) 70 Bidrag... 180 000 000 Sum utgifter rammeområde 15 184 997 823 000 Inntekter Inntekter under departementene 3701 Direktoratet for e-helse 2 Diverse inntekter... 100 000 3710 Folkehelseinstituttet 2 Diverse inntekter... 254 559 000 3 Vaksinesalg... 98 111 000 3714 Folkehelse 4 Gebyrinntekter... 1 285 000 3720 Helsedirektoratet 2 Diverse inntekter... 49 384 000 3 Helsetjenester i annet EØS-land... 46 028 000 4 Gebyrinntekter... 39 531 000 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.... 64 935 000 3721 Statens helsetilsyn 2 Salgs- og leieinntekter... 389 000 4 Diverse inntekter... 2 352 000 3722 Norsk pasientskadeerstatning 2 Diverse inntekter... 1 393 000 50 Premie fra private... 18 181 000 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 50 Premie fra private... 2 469 000 3732 Regionale helseforetak 80 Renter på investeringslån... 388 000 000 85 Avdrag på investeringslån fom. 2008... 405 000 000 86 Driftskreditter... 4 350 000 000 3750 Statens legemiddelverk 2 Diverse inntekter... 14 971 000 4 Registreringsgebyr... 112 005 000 6 Refusjonsgebyr... 2 971 000 Sum inntekter rammeområde 15 5 851 664 000 Netto rammeområde 15 179 146 159 000 2. Stortingets vedtak om budsjettramme 15 Ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto sum for ramme 15 fastsatt til 179 133 862 000 kroner. 3. Innledning Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag 185 mrd. kroner fordelt med om lag 155 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og om lag 30 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Samlet foreslås om lag 11 mrd. kroner, eller 6,3 prosent, mer enn i saldert budsjett 2015. Forslaget tar
10 Innst. 11 S 2015 2016 høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter, samt økte pensjonskostnader ved de regionale helseforetakene. Sett bort fra dette, samt flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, herunder overføring av vel 1,2 mrd. kroner til programområde 10 til kommunenes frie inntekter i forbindelse med at kommunene fra 1. januar 2016 får lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 6,7 mrd. kroner, eller om lag 3,8 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2015. Realveksten fordeler seg med om lag 4,7 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,9 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Den underliggende utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Utgiftene til legemidler forklarer dermed en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30. Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningen til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven med 200 mill. kroner neste år. Videre foreslås de kommunale tjenestene til personer med rusproblemer og helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med til sammen 600 mill. kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter. 3.1 Innledende merknader fra partiene Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 15 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 H, FrP, KrF, V A Sp V SV Utgifter rammeområde 15 (i tusen kroner) 700 Helse- og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter 207 965 207 755 (-210) 701 Direktoratet for e-helse 1 Driftsutgifter 181 991 181 991 21 Spesielle 254 628 254 316 driftsutgifter (-312) 70 Norsk Helsenett 122 878 124 758 SF (+1 880) 71 Medisinske kvalitetsregistre 702 Beredskap 21 Spesielle driftsutgifter 703 Internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter 38 272 38 272 30 141 30 111 (-30) 66 352 66 286 (-66) 710 Folkehelseinstituttet 1 Driftsutgifter 898 171 897 284 (-887) 21 Spesielle driftsutgifter 700 248 699 623 (-625) 207 965 181 991 404 628 (+150 000) 122 878 38 272 33 141 (+3 000) 66 352 898 171 700 248 197 965 (-10 000) 171 991 (-10 000) 229 628 (-25 000) 122 878 39 572 (+1 300) 30 141 66 352 873 171 (-25 000) 700 248 207 965 181 991 264 628 (+10 000) 134 878 (+12 000) 38 272 34 141 (+4 000) 66 352 898 171 700 248 207 965 181 991 254 628 122 878 38 272 30 141 66 352 898 171 700 248
Innst. 11 S 2015 2016 11 Kap. Post Formål 712 Bioteknologirådet 1 Driftsutgifter 8 719 8 711 (-8) 714 Folkehelse 21 Spesielle 148 851 151 676 driftsutgifter (+2 825) 60 Kommunale 43 910 43 910 tiltak 61 Egen tilskuddspost der friluftsråd og frivillige org kan søke midler til friluftsliv for grupper med særlige behov 70 Rusmiddeltiltak Prop. 1 S med Tillegg 1 0 0 123 728 130 728 (+7 000) 74 Skolefrukt 35 602 35 602 79 Andre tilskudd 56 137 61 137 (+5 000) 720 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter 1 110 144 1 108 937 (-1 207) 21 Spesielle driftsutgifter 46 090 46 030 (-60) 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter 114 991 114 859 (-132) 722 Norsk pasientskadeerstat-ning 1 Driftsutgifter 161 823 161 662 (-161) 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 1 Driftsutgifter 103 970 103 887 (-83) 729 Pasient- og brukerombud H, FrP, KrF, V A Sp V SV 8 719 148 851 43 910 0 138 728 (+15 000) 35 602 56 137 1 090 144 (-20 000) 46 090 114 991 161 823 103 970 8 719 158 851 (+10 000) 63 910 (+20 000) 25 000 (+25 000) 129 728 (+6 000) 28 402 (-7 200) 56 137 1 040 144 (-70 000) 46 090 104 991 (-10 000) 161 823 101 970 (-2 000) 8 719 158 851 (+10 000) 43 910 0 128 728 (+5 000) 35 602 63 637 (+7 500) 1 110 144 46 090 114 991 161 823 103 970 8 719 148 851 43 910 0 123 728 35 602 65 137 (+9 000) 1 110 144 46 090 114 991 161 823 103 970
12 Innst. 11 S 2015 2016 Kap. Post Formål 1 Driftsutgifter 61 117 61 056 (-61) 732 Regionale helseforetak 21 Spesielle 19 322 19 303 driftsutgifter (-19) 70 Særskilte tilskudd 776 020 750 543 (-25 477) 71 Kvalitetsbasert 519 975 519 466 finans- (-509) iering 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF 76 Innsatsstyrt finansiering 77 Poliklinisk virksomhet mv. 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester 84 Utvide tilbudet om stamcelletransplantasjon av Multippel Sklerose pasienter ved Haukeland US 733 Habilitering og rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter Prop. 1 S med Tillegg 1 54 088 341 54 037 454 (-50 887) 19 092 194 19 074 231 (-17 963) 14 436 023 14 422 443 (-13 580) 12 881 489 12 869 307 (-12 182) 31 627 870 31 598 179 (-29 691) 4 086 562 4 082 931 (-3 631) 1 103 523 1 102 399 (-1 124) 0 0 12 538 12 526 (-12) H, FrP, KrF, V A Sp V SV 61 117 119 322 (+100 000) 1 206 020 (+430 000) 519 975 54 088 341 19 092 194 14 436 023 12 881 489 31 627 870 4 086 562 1 130 023 (+26 500) 0 17 538 (+5 000) 66 117 (+5 000) 19 322 776 020-509 (-520 484) 54 844 964 (+756 623) 19 343 576 (+251 382) 14 581 897 (+145 874) 13 043 094 (+161 605) 31 627 870 4 036 562 (-50 000) 1 103 523 50 000 (+50 000) 12 538 61 117 19 322 826 020 (+50 000) 519 975 53 558 341 (-530 000) 18 904 894 (-187 300) 14 294 623 (-141 400) 12 755 189 (-126 300) 31 627 870 4 086 562 1 118 523 (+15 000) 0 42 538 (+30 000) 71 117 (+10 000) 19 322 776 020 0 (-519 975) 71 173 659 (+17 085 31 8) 25 121 354 (+6 029 160 ) 18 994 758 (+4 558 735 ) 16 947 585 (+4 066 096 ) 0 (- 31 627 870) 4 086 562 1 096 523 (-7 000) 0 12 538
Innst. 11 S 2015 2016 13 Kap. Post Formål 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak 1 Driftsutgifter 49 519 49 469 (-50) 21 Spesielle 14 299 14 285 driftsutgifter (-14) 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 79 078 69 078 (-10 000) 750 Statens legemiddelverk 1 Driftsutgifter 273 886 273 646 (-240) 751 Legemiddeltiltak 21 Spesielle driftsutgifter 761 Omsorgstjeneste 21 Spesielle driftsutgifter 62 Dagaktivitetstilbud 63 Investeringstilskudd 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene 67 Utviklingstiltak 68 Kompetanse og innovasjon 71 Frivillig arbeid mv. 762 Primærhelsetjeneste 21 Spesielle driftsutgifter Prop. 1 S med Tillegg 1 10 681 10 671 (-10) 134 331 134 116 (-215) 296 333 296 333 2 533 206 2 533 206 156 000 156 000 67 889 67 889 336 948 336 948 13 109 16 109 (+3 000) 61 459 63 419 (+1 960) 50 Samisk helse 5 511 5 506 (-5) H, FrP, KrF, V A Sp V SV 49 519 14 299 79 078 273 886 10 681 140 331 (+6 000) 296 333 2 546 206 (+13 000) 78 000 (-78 000) 67 889 339 248 (+2 300) 15 409 (+2 300) 46 459 (-15 000) 5 511 49 519 18 299 (+4 000) 79 078 273 886 10 681 102 331 (-32 000) 366 333 (+70 000) 2 533 206 0 (-156 000) 267 889 (+200 000) 351 948 (+15 000) 22 109 (+9 000) 41 459 (-20 000) 5 511 49 519 14 299 79 078 273 886 10 681 119 331 (-15 000) 296 333 2 533 206 0 (-156 000) 67 889 336 948 13 109 61 459 5 511 49 519 14 299 79 078 273 886 10 681 134 331 296 333 2 533 206 0 (-156 000) 67 889 336 948 23 109 (+10 000) 61 459 5 511
14 Innst. 11 S 2015 2016 Kap. Post Formål 60 Forebyggende helsetjenester 62 Dagaktivitetstilbud for demente 50 182 155 182 (+105 000) 0 0 62 Legevakt 0 0 63 Allmennlegetjenester 136 904 128 904 (-8 000) 70 Tilskudd 48 096 48 096 73 Seksuell helse 55 531 57 031 (+1 500) 74 Stiftelsen 19 302 19 302 Amathea 765 Psykisk helse og rusarbeid 21 Spesielle 122 966 122 847 driftsutgifter (-119) 60 Kommunale 383 171 383 171 tjenester 62 Rusarbeid 461 891 461 891 71 Brukere og 132 918 136 918 pårørende (+4 000) 72 Frivillig arbeid 216 378 262 378 mv. (+46 000) 73 Utviklingstiltak 120 540 132 540 mv. (+12 000) 769 Utredningsvirksomhet mv. 21 Spesielle 14 459 14 441 driftsutgifter (-18) 70 Tilskudd 2 780 2 780 770 Tannhelsetjenester 21 Spesielle 27 073 27 049 driftsutgifter (-24) 780 Forskning 50 Norges forskningsråd mv. 781 Forsøk og utvikling mv. Prop. 1 S med Tillegg 1 357 888 357 551 (-337) H, FrP, KrF, V A Sp V SV 52 182 (+2 000) 78 500 (+78 500) 0 136 904 28 096 (-20 000) 57 031 (+1 500) 16 302 (-3 000) 122 966 383 171 461 891 132 918 226 378 (+10 000) 128 540 (+8 000) 14 459 80 780 (+78 000) 27 073 357 888 50 182 0 50 000 (+50 000) 136 904 48 096 55 531 19 302 122 966 783 171 (+400 000) 461 891 133 218 (+300) 217 778 (+1 400) 120 540 24 459 (+10 000) 2 780 27 073 347 888 (-10 000) 60 182 (+10 000) 0 0 136 904 48 096 59 531 (+4 000) 19 302 122 966 433 171 (+50 000) 466 891 (+5 000) 135 918 (+3 000) 236 378 (+20 000) 140 540 (+20 000) 14 459 2 780 27 073 357 888 50 182 0 0 136 904 48 096 55 531 19 302 122 966 383 171 461 891 132 918 226 378 (+10 000) 120 540 14 459 2 780 27 073 357 888
Innst. 11 S 2015 2016 15 Kap. Post Formål 21 Spesielle driftsutgifter 86 879 86 794 (-85) 79 Tilskudd 56 518 58 518 (+2 000) 783 Personell 21 Spesielle driftsutgifter 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. 70 Spesialisthjelp 39 023 38 994 (-29) 1 872 400 1 872 400 72 Tannbehandling 2 451 000 2 451 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler 10 015 500 10 015 500 72 Medisinsk forbruksmateriell 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Egenandelstak 1 71 Egenandelstak 2 2756 Andre helsetjenester 71 Helsetjenester i utlandet mv. Sum utgifter rammeområde 15 1 956 500 1 929 500 (-27 000) 4 470 000 4 470 000 169 000 169 000 395 000 395 000 39 023 1 872 400 2 451 000 10 015 500 1 965 000 (+8 500) 4 515 000 (+45 000) 213 000 (+44 000) 395 000 184 997 823 184 984 925 185 905 423 (-12 898) (+907 600) 39 023 1 782 400 (-90 000) 2 451 000 10 050 500 (+35 000) 1 956 500 4 470 000 169 000 370 000 (-25 000) Inntekter rammeområde 15 (i tusen kroner) Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 3710 Folkehelseinstituttet 2 Diverse inntekter 254 559 254 335 (-224) 3 Vaksinesalg 98 111 98 012 (-99) 3720 Helsedirektoratet Prop. 1 S med Tillegg 1 H, FrP, KrF, V A Sp V SV 86 879 86 879 86 879 86 879 71 518 56 518 98 518 56 518 (+15 000) (+42 000) 39 023 1 872 400 2 451 000 10 015 500 1 956 500 4 200 000 (-270 000) 169 000 395 000 39 023 1 872 400 2 546 000 (+95 000) 11 184 500 (+1 169 000 ) 1 956 500 4 470 000 169 000 395 000 186 162 623 183 869 323 185 729 287 (+1 164 800) (-1 128 500) (+731 464) H, FrP, KrF, V A Sp V SV 254 559 98 111 254 559 98 111 254 559 98 111 254 559 98 111
16 Innst. 11 S 2015 2016 Kap. Post Formål 2 Diverse inntekter 3 Helsetjenester i annet EØS-land 4 Gebyrinntekter 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv. 3721 Statens helsetilsyn 4 Diverse inntekter 3722 Norsk pasientskadeerstatning 2 Diverse inntekter 50 Premie fra private 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 50 Premie fra private 3750 Statens legemiddelverk 2 Diverse inntekter 4 Registreringsgebyr 6 Refusjonsgebyr Sum inntekter rammeområde 15 Sum netto rammeområde 15 Prop. 1 S med Tillegg 1 49 384 49 366 (-18) 46 028 45 983 (-45) 39 531 39 528 (-3) 64 935 64 870 (-65) 2 352 2 350 (-2) 1 393 1 392 (-1) 18 181 18 163 (-18) 2 469 2 466 (-3) 14 971 14 956 (-15) 112 005 111 900 (-105) 2 971 2 968 (-3) 5 851 664 5 851 063 (-601) H, FrP, KrF, V A Sp V SV 49 384 49 384 49 384 49 384 46 028 46 028 46 028 46 028 39 531 64 935 2 352 1 393 18 181 2 469 14 971 112 005 2 971 5 851 664 179 146 159 179 133 862 180 053 759 (-12 297) (+907 600) 39 531 64 935 2 352 1 393 18 181 2 469 14 971 112 005 2 971 5 851 664 39 531 64 935 2 352 1 393 18 181 2 469 14 971 112 005 2 971 5 851 664 39 531 64 935 2 352 1 393 18 181 2 469 14 971 112 005 2 971 5 851 664 180 310 959 178 017 659 179 877 623 (+1 164 800) (-1 128 500) (+731 464) 3.1.1 Innledende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester i hovedsak er god. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. OECD-rappor-
Innst. 11 S 2015 2016 17 ten Health at a Glance 2015, som nylig ble lagt frem, viser at Norge gjør det bra på en rekke indikatorer sammenlignet med andre land. D i s s e m e d l e m - m e r mener dette er gledelig og bekrefter at Norge har gode behandlingsresultater sammenliknet med andre OECD-land, for eksempel når det gjelder kreft, etter hjerteinfarkt og slag. Andre indikatorer, som ventetider, viser at vi bør bli bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus og kommuner vitner om potensial for bedring. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig med et løft for pasienter som ikke har blitt prioritert i tilstrekkelig grad gjennom historien. Personer innenfor rus og psykisk helse har altfor lenge vært en nedprioritert pasientgruppe når tidligere regjeringers budsjetter har vært lagt frem. D i s s e m e d l e m m e r er glad for at regjeringens forsterkede innsats for mennesker med rus- og psykiske helseproblemer fortsetter med dette budsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs i synet på samarbeid mellom det offentlige og private, ideelle og frivillige aktører. D i s s e m e d l e m m e r mener mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. D i s s e m e d l e m m e r mener at å skape pasientens helsetjeneste handler om å sikre et godt møte med helse- og omsorgstjenestene; enten man er pasient, bruker eller pårørende. Det er en målsetting at pasienter og brukere i større grad enn i dag skal være aktivt deltakende i beslutninger om egen helse og behandling. D i s s e m e d l e m m e r er glad for at regjeringen med sitt budsjett for 2016 prioriterer tiltak som styrker disse målsettingene. Disse medlemmer mener det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres, og viser til at regjeringen jobber for å styrke pasientens rettigheter. Regjeringen har som mål å flytte makt fra systemer til den enkelte, og d i s s e m e d - l e m m e r mener dette budsjettet gjenspeiler konsistensen i regjeringens politikk på helsefeltet nemlig at alle prioriteringer og tiltak gjøres med formål om å skape pasientens helsetjeneste. KORTERE VENTETID OG ØKT PASIENTBEHANDLING Disse medlemmer mener altfor mange venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Selv om mye er bra i norsk helsetjeneste og vi har svært gode resultater på mange områder, er lange ventetider for mange pasienter en stor utfordring. Det er påpekt at norsk helsetjeneste er god på overlevelse, men mindre god på opplevelse. For mange pasienter er opplevelsen av å vente en tilleggsbelastning i møtet med helsetjenesten. At for mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, er dårlig ressursbruk som kan holde folk unødvendig utenfor arbeidslivet, svekke tilliten til den offentlige helsetjenesten og i verste fall forverre tilstanden for enkelte pasienter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det derfor er et hovedmål for regjeringens helsepolitikk å redusere ventetidene og gi pasientene raskere behandling. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er svært positivt at nye tall fra Norsk Pasientregister tyder på at regjeringens politikk virker. Nye tall viser at ventetiden fortsetter å gå ned og at pasientene får behandling raskere. Særlig innen rusbehandling går ventetiden ned. Ruspasienter ventet per 2. tertial 2015 i snitt 13 dager mindre enn på samme tid i fjor; nesten to uker. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at budsjettforliket innebærer en styrking av pasientbehandlingen med 2,7 mrd. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2015. Veksten på 2,7 mrd. kroner legger til rette for en økning i all pasientbehandling på 2,5 prosent. Regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine tre budsjetter, sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte. Ved å satse på og prioritere sykehusene viser regjeringen at den prioriterer pasientene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at 1. november i år trådte regelverket for ordningen fritt behandlingsvalg i kraft. Reformen skal redusere unødvendig venting, styrke pasientens rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 400 mill. kroner til formålet i 2016. Dette utgjør 0,3 prosent av den samlede veksten i pasientbehandling. I tillegg til den nye valgfrihetsordningen i fritt behandlingsvalg innebar reformen også to andre grep: Regjeringen har fjernet det statlig bestemte aktivitetstaket som begrenset sykehusenes mulighet til å behandle flere pasienter. Fra 2014 økte den innsatsstyrte finansieringen til 50 prosent. Det betyr at sykehus som har økonomi til å behandle flere pasienter for den kompensasjonen, får gjøre det. I tillegg har regjeringen bedt helseregionene om å kjøpe flere behandlingsplasser hos ideelle og private aktører, så pasientene kan få raskere hjelp der det finnes ledig kapasitet. D i s s e m e d l e m m e r peker på at samme dag, 1. november, trådte også nye pasientrettigheter i kraft. Det betyr bl.a. at pasientens mulighet til å få ivaretatt sine rettigheter ved fristbrudd styrkes, ved at sykehuset får plikt til å varsle Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ved fristbrudd. HELFO vil da kontakte pasienten med tilbud om utredning eller behandling et annet sted. Dette er endringer Høyre og Fremskrittspartiet har kjempet for lenge.
18 Innst. 11 S 2015 2016 BEDRE TILBUD TIL KREFTPASIENTER Disse medlemmer mener kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. D i s s e m e d l e m m e r er svært tilfreds med at tall fra de fire første pakkeforløpene tyder på at resultatene er svært gode, og utgjør en forskjell for pasientene. I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen 3 mill. kroner til en forskningsbasert evaluering av pakkeforløp for kreft over tre år. Det ble innført 28 pakkeforløp i 2015. D i s s e m e d - l e m m e r vil fremheve at det ikke er pasienten som er en pakke, men pasienten får en pakke. Målsettingen er å hindre ventetid på utredning og behandling som ikke er medisinsk begrunnet, og gi kreftpasienter god kvalitet, rask oppfølging og et forutsigbart pasientløp. Som et ytterligere løft i regjeringens kreftsatsing vil d i s s e m e d l e m m e r fremheve at regjeringen foreslår 16,3 mill. kroner til å planlegge et tilbud om protonbehandling for kreftpasienter. Etablering av protonbehandling vil bidra til en mer brukerorientert kreftomsorg, og til at flere vil overleve og leve lenger med kreft. VEDLIKEHOLD AV SYKEHUS FOR ARBEID, AKTIVITET OG OMSTILLING I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. D i s s e m e d l e m m e r viser til at som en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, gir regjeringen tilskudd til å gjennomføre viktig vedlikeholdsarbeid ved sykehus i de regionene som er hardest rammet av endringer i arbeidsmarkedet. Innsatsen skal rettes mot områder som har særlige utfordringer, og derfor er helseforetak på Sørlandet, Vestlandet og Nord-Vestlandet prioritert. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at mange helseforetak har utfordringer med etterslep når det gjelder investeringer og vedlikehold. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn et ettårig tilskudd til helseforetakene på til sammen 300 mill. kroner. Som følge av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er denne bevilgningen foreslått redusert med til sammen 25 mill. kroner. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at regjeringen gjennom lånebevilgninger i statsbudsjettet legger til rette for igangsetting av oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer for 1,8 mrd. kroner ved Oslo universitetssykehus. kroner. Tiltakene gjelder bygg med omfattende klinisk aktivitet, og vil derfor ha stor betydning for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. ET LØFT FOR KVINNEHELSEN D i s s e m e d l e m m e r viser til at livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år, og den tredje vanligste kreftform som rammer kvinner generelt. I Norge får ca. 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og rundt 3 000 kvinner blir operert for alvorlige forstadier til livmorhalskreft for å unngå videre utvikling til kreft. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det lenge har vært en tydelig faglig anbefaling for et opphentingsprogram for å tilby kvinner opp til 26 år HPV-vaksine. Vaksinen beskytter mot HPV-relaterte kreftformer og reduserer risikoen for livmorhalskreft med 70 prosent. Disse medlemm e r er opptatt av at kvinners helse skal prioriteres, og er derfor svært glad for at regjeringen foreslår å bevilge 72 mill. kroner for at kvinner opp til 26 år skal gis tilbud om HPV-vaksine gjennom et opphentingsprogram i 2016 og 2017. ØKT KAPASITET OG KVALITET I OMSORGSTJENESTEN D i s s e m e d l e m m e r mener det er riktig og viktig å fokusere på å bedre kvaliteten, kapasiteten og valgfriheten i omsorgstjenestene, og at det derfor er foreslått en samlet netto styrking på 641 mill. kroner i 2016. D i s s e m e d l e m m e r er derfor også svært tilfredse med at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser med 205 mill. kroner, for å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen er på 4 100 mill. kroner. Ifølge Husbanken ble det i første kvartal 2015 gitt tilsagn til 246 boenheter, fordelt på 173 omsorgsboliger og 73 sykehjemsplasser. I samme periode har det kommet inn forespørsler om tilskudd til totalt 1 159 boenheter. Prognoser tyder på at Husbanken i løpet av året vil ha gitt tilsagn om tilskudd til bygging og modernisering av i alt 12 000 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger siden tilskuddets oppstart i 2008. Dette er i tråd med målet i Omsorgsplan 2015. Dette viser at regjeringens politikk virker stimulerende på kommunene som ønsker å øke kapasiteten. Som en del av Kompetanseløft 2020 foreslås det videre å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning for ansatte i omsorgssektoren med 30,7 mill. kroner. FORSØK MED STATLIG FINANSIERING AV OMSORGSTJENESTENE D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens mål om å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste med kapasitet og kvalitet. Et forsøk med statlig finansiering vil gi mer informasjon om hvordan tjenestene kan organiseres på andre måter, og hvordan dette påvirker tilbudet til brukerne. Formålet med ordningen er å avklare om
Innst. 11 S 2015 2016 19 statlig finansiering av oppgavene bidrar til økt likebehandling på tvers av kommunegrenser. Alle pasient- og brukergrupper omfattes av ordningen, og midlene kan gå til økt innsats på ensomhet, bemanning, aktiviteter for både hjemmeboende og personer i institusjon, fysio- og ergoterapitjenester der dette behøver å styrkes eller ivaretas. BPA- BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE Disse medlemmer påpeker at det over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2015 ble bevilget 300 mill. kroner til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Endringen gir rett til BPA for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Rammetilskuddet for 2016 er varslet i kommuneproposisjonen å økes med ytterligere om lag 205 mill. til oppfølging av endringen i pasient- og brukerrettighetsloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er retten til BPA et viktig verktøy for likestilling. Det handler om at funksjonshemmede også skal ha muligheten til å leve fullverdige liv. Det handler om å kunne oppleve ting, komme seg ut, være likeverdige deltakere i utdanning, arbeid, familieliv og samfunnet for øvrig, med de muligheter BPA gir. Ved å rettighetsfeste BPA som regjeringen har gjort, bedrer vi hverdagen for mennesker med behov for assistanse og deres pårørende. ET LØFT FOR PERSONER MED DEMENS Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å skape brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste. Brukerne har derfor hatt en sentral rolle i utviklingen av Demensplan 2020. Planen har vært på bred høring. De fem strategiske grepene i denne er forebygging diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose aktivitet, mestring og avlastning pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud involvering og deltagelse Disse medlemmer mener tiltaket regjeringen gjør i lys av oppfølging av Stortingets behandling av Dokument 8:53 S (2014 2015), jf. Innst. 221 S (2014 2015) å fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020 er et svært viktig tiltak for en stadig økende gruppe mennesker. Tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens vil videreføres og skal stimulere til utbygging av tilbudet fram mot 2020. MOBILISERING MOT ENSOMHET D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen tar utfordringen om ensomhet på alvor, ved at det foreslås bevilget 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet. 20,8 mill. kroner er en videreføring av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014 2015). Ensomhet er et alvorlig folkehelseproblem, som rammer alle aldersgrupper, og særlig de som sliter med andre utfordringer som redusert fysisk eller psykisk helse. Innsatsen handler om å fremme sosialt fellesskap, møteplasser og deltagelse. Tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge ensomhet er derfor en viktig del av folkehelsepolitikken. Regjeringen vil utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring. Gjennom for eksempel gågrupper og seniordans skal eldre aktiviseres fysisk og sosialt, og det er avsatt 4 mill. kroner til formålet. Videre skal frivilligheten gis midler til kampanje for fellesskap og sosial støtte (6 mill. kroner), frivillige skal brukes som besøks- og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten og ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende skal tas i bruk (6 mill. kroner). Det er også en bevilgning til aktivitet blant seniorer og eldre på 18,8 mill. kroner; i tillegg til 2 mill. kroner til regjeringens arbeid med å fremme aktive eldre. NYE APOTEKTJENESTER Disse medlemmer påpeker at departementet har sendt på høring forslag til regelverksendring som opphever dagens begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek. Det tas sikte på at endringen skal gjelde f.o.m. 2016. Det må videre gjøres tilpasninger i e-reseptordningen for å legge til rette for effektive nettapotekløsninger som samtidig ivaretar sikkerheten rundt helseopplysninger om enkeltpersoner. Norske apotek vil da kunne etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. Det er viktig å påpeke at en av begrunnelse for et slikt apotek er økt tilgjengelighet i distriktene. Med bakgrunn i dokumentasjon som viser at over 50 prosent av pasienter med astma/kols bruker medisiner feil, foreslås det gjennomført veiledning av farmasøyter i apotek i hvordan inhalasjonsmedisinene skal brukes. Det foreslås at det i en prøveordning skal tilbys veiledning av førstegangsbrukere, som er anslått å koste 5 mill. kroner i 2016. Total er det foreslått 30 mill. kroner til nye apotektjenester for 2016.
20 Innst. 11 S 2015 2016 OVERVÅKING AV LEGEMIDLER OG KLINISK UTPRØVING Disse medlemmer påpeker at det i Meld. St. 28 (2014 2015) Legemiddelmeldingen Riktig bruk-bedre helse, fremkommer at Statens legemiddelverk er fagetat for legemidler og har ansvar knyttet til godkjenning av legemidler, herunder å vurdere søknader om markedsføringstillatelse og vurdere søknader om klinisk utprøving av legemidler. Legemiddelverket har ansvar for å forvalte regelverket for forsyningskjeden for legemidler, herunder gi tillatelse til tilvirkning, import, grossistvirksomhet, inn- og utførsel, samt omsetning av legemidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 10,9 mill. kroner til implementering av nytt system for bivirkningsmeldinger, og til lisenskostnader både for Statens legemiddelverk og for Relis-sentrene. Det er sentralt for legemiddelovervåkningen med et velfungerende system som omfatter både registrering og oppfølging. Nytt EU-regelverk for klinisk utprøving av legemidler stiller nye krav til godkjenningsprosedyrene. Totalt er det foreslått 18,7 mill. kroner på området for 2016. HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE Disse medlemmer viser til at helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen og er tilfreds med at styrking av helsestasjonsog skolehelsetjenesten er et prioritert tiltak også i 2016. Å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Å investere i barn og unges helse er avgjørende; en bærekraftig samfunnsutvikling fordrer en oppvoksende generasjon med god helse. Å forebygge, avdekke og avverge helseutfordringer tidlig, og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er et nødvendig mål. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil bedre det forebyggende og helsefremmende tilbudet til barn og unge i kommunene, og med at barns rett til medvirkning blir oppfylt. Ett av målene beskrevet i primærhelsemeldingen er at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver. Disse medlemmer viser til bevilgningene i budsjettet med 200 mill. kroner til kommunene og 100 mill. kroner i øremerkede tilskudd. Tilskuddsordningen gjør det mulig for kommuner som vil satse enda sterkere enn midlene over kommunerammen tillater, å realisere sine ambisjoner om de kan dokumentere at veksten begrunnet i formålet er brukt på tjenesten. Regjeringen vil belønne de kommunene som satser. Det gjøres ved å legge til et øremerket tilskudd på toppen av de frie inntektene i kommunerammen. D i s s e m e d l e m m e r påpeker viktigheten av regjeringens arbeid med utarbeidelse av en ungdomshelsestrategi. Det finnes mye kunnskap om helsetilstanden blant unge, men relativt lite systematisert kunnskap om helse- og omsorgstjenestetilbudet til ungdom og unge voksne. PSYKISK HELSE OG RUSTILTAK D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker satsing på helse- og omsorgstjenester på psykisk helse- og rusområdet, og viser spesielt til opptrappingsplanen for rusfeltet 2016 2020 som er fremmet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, og sosialt liv og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen. D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes på psykisk helseog rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige. D i s s e m e d l e m m e r er spesielt fornøyd med at regjeringen tar barn og unge på alvor og styrker det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. Dette vises blant annet gjennom å legge om og styrke rekrutteringstilskuddet til opprettelse av 150 nye psykologårsverk. Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp folkehelsemeldingen og viderefører satsing på tiltak for psykisk helse i skolen, og at satsingen på rask psykisk helsehjelp videreføres for utprøving og evaluering. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at regjeringen ønsker å utvide og etablere Narkotikaprogram med domstolskontroll permanent, videreutvikle mottaks- og oppfølgingssentre og etablere flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i
Innst. 11 S 2015 2016 21 opptrappingsplan for rusfeltet gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon. IKT OG DIGITALISERING Disse medlemmer støtter opp om regjeringens satsing på IKT. Regjeringen vil skape pasientenes helsetjeneste. Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å få til dette. Mer åpenhet, brukervennlighet og pasientmedvirkning flytter makt fra systemet til pasienten. En moderne helsetjeneste krever gode og brukervennlige IKT-løsninger og vil bidra til bedre pasientsikkerhet, kvalitet, informasjonssikkerhet og informasjon. Disse medlemmer viser til regjeringens tydelige mål for IKT-satsingen, hvor ett av hovedmålene er én innbygger én journal. Innbyggerne skal enklere få kontakt med helsetjenesten og større mulighet til å delta i tilretteleggingen av egen behandling. Helsepersonell skal ved behov ha tilgang til relevante opplysninger. Kvalitetsmessig gode og oppdaterte helsedata skal være grunnlag for forskning, utvikling, styring og kvalitetsforbedring. Arbeidet med målsettingen er allerede godt i gang. Nasjonale produkter som sentrale helseregistre, kjernejournal og e-resept samordnes, og videreføres og videreutvikles. Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov som trådte i kraft 1. januar 2015, gir økte muligheter for digital informasjonsutveksling mellom virksomheter og mellom helsetjenesten og innbyggerne. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for å styrke pasientenes mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Disse medlemmer er videre fornøyd med at regjeringen prioriterer å styrke en modernisering av den tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger (epikrise, henvisning, mv.), og for arbeidet med en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. 3.1.2 Innledende merknad fra Arbeiderpartiet GOD HELSE FOR ALLE Komiteens medlemmer fra Arbeid e r p a r t i e t mener god helse handler om muligheten for hver enkelt av oss til å leve gode liv. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse for alle. Arbeiderpartiet mener forebygging blant barn og unge og tidlig innsats er en av de viktigste helseinvesteringene vi som samfunn kan gjøre. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av å føre en politikk som bekjemper sosial ulikhet i helse. D i s s e m e d l e m m e r understreker at det viktigste vi gjør for helsa til folk, er det vi gjør før folk blir syke. Det som skjer utenfor sykehus og legekontorer i familien, i barnehagen, på skolen, på arbeidsplassen der vi bor og lever våre liv. D i s s e m e d l e m m e r viser til at primærhelsetjenesten er grunnmuren i vår helse- og omsorgstjeneste. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at pasientene skal kunne forvente seg et helhetlig helsetilbud, der de selv blir involvert og har tilgang til rett kompetanse til rett tid. De skal ha oversikt over hva de selv kan gjøre og utviklingen i behandlingstilbudet. Disse medlemmer er spesielt opptatt av disse dimensjonene for kronikere, personer med psykiske lidelser, rusavhengige og det økende antallet multisyke. Som en del av primærhelsetjenesten er legevakttilbudet avgjørende for å ha god akuttmedisinsk beredskap i kommunene. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å styrke denne tjenesten. Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at du får den beste behandlingen ved norske sykehus. Og du skal få behandling raskt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet vil investere i raskere behandling, nye sykehusbygg, forskning, og mer moderne utstyr. Målet er at norske sykehus skal skåre enda bedre på nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet, og ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk helsetjeneste. Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. D i s s e m e d l e m m e r understreker at for Arbeiderpartiet handler framtidas eldrepolitikk om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen. D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at regjeringen på tross av rekordhøy oljepengebruk, i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 ikke har funnet rom for helt nødvendige investeringer i helse. D i s s e m e d - l e m m e r viser til at regjeringen hverken leverer i satsingen på forebygging og folkehelse, eller i den foreslåtte bevilgningen til sykehusene. D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en langt tydeligere satsing på helse i budsjettet, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått følgende satsinger: