GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE
Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra sidan opplæringslova vart vedteken i 1998.Gratisprinsippet er no presisert til å omfatte leirskule på grunnskulenivå, og utvida til å omfatte læremiddel og nødvendig digitalt utstyr i vidaregåande opplæring. Stortinget stod samla bak endringane Ein skuletur kan vere ein verdifull del av opplæringa. Nettopp derfor må alle elevane få høve til å vere med, uavhengig av den økonomiske situasjonen til dei føresette. Den siste tida har det komme rapportar om avlysing av skuleturar. Utdanningsdirektoratet sende i november i fjor eit brev til alle fylkeskommunane der det vart presisert at elevar eller deira føresette ikkje kan bli pålagde å dekkje kostnader som gjeld skuleturar. Mange oppfatta dette slik at alle former for pengar frå elevane til skuleturar no var ulovleg, men dette er ei feiltolking. Frivillig betaling og andre pengetilskott til skuleturar som kjem alle elevane til gode, har vore, og er lovlege. Det er framleis høve til å samle inn pengar til ei klassekasse gjennom dugnad, kakelotteri og kronerulling. Ein kan òg samle inn pengar frå elevane så lenge dei ikkje blir pålagde å betale, men det er viktig at alle får vere med på den aktuelle turen uavhengig av betaling. Ved innsamlinga må ein syte for anonymitet så langt det er praktisk mogleg for å unngå at nokon oppfattar det som press til betaling. Reglane omkring skuleturar er ikkje endra i seinare år. Desse reglane er omtalte i Rundskriv F 14-03 om Ny lovbestemmelse om rett til gratis grunnskoleopplæring frå 2003. Sjå også brev frå Utdanningsdirektoratet om dei gjeldande reglane for vidaregåande opplæring.
Leirskole og andre turer Kommunene har hittil hatt en begrenset adgang til å ta betaling for utgifter til reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. Etter den nye lovbestemmelsen 2-15 i opplæringsloven vil det ikke lenger være lov å kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer som er en del av grunnskoleopplæringen. Mange foreldre har allerede betalt eller er blitt enige om å betale egenandeler til dekning av fremtidige leirskoleopphold eller andre slike turer. Den enkelte forelder avgjør selv hva disse pengene skal brukes til. De kan velge å gi pengene som gave til bestemte formål, for eksempel som tilskudd til den allerede planlagte leirskole eller andre turer. Pengene må da gå til hele klassen/gruppen og ikke til den enkelte elev. Se punkt 4 Gaver, dugnader m.m. Den enkelte forelder kan også be om å få pengene tilbakebetalt. Det er kommunene/skolene som bestemmer aktivitetene i grunnskoleopplæringen, herunder om det skal gis leirskoleopphold. Kommunene/skolene er ikke forpliktet til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen, men en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring, jf. opplæringsloven 2-3 første ledd. "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen" legger vekt på bruk av ute- og fritidsaktiviteter innenfor rammene av den vanlige undervisningen, der leirskole kan være ett alternativ. Kommunene/skolene står således relativt fritt til å velge ulike former for uteaktiviteter. Dersom kommunene/skolene velger å bruke en del av undervisningstiden til leirskoleopphold, skal kommunene/skolene dekke utgifter til reise, opphold og undervisning. Funksjonshemmede elever skal kunne delta på lik linje med funksjonsfriske, og kommunen/skolen må dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at funksjonshemmede elever skal kunne delta, f eks kostnader til assistent.
Statstilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring Det gis øremerket tilskudd til leirskoleopphold (reise, kost og losji) og til opplæringen ved leirskolene (lønn til lærer ved leirskolen), jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002 2003). Målet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av grunnskoletiden. Kommuner som sender klasser på leirskole, kan søke tilskudd til leirskoleopphold og leirskoleopplæring for de klassene som har leirskoleopphold med en varighet på minst 3 overnattinger. De kan søke om tilskudd for ett opphold per klasse. Departementet viser for øvrig til rundskriv F-06-03 om tilskuddssatsene og vilkårene for statstilskudd. Gaver, dugnader m.m. Opplæringsloven 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre. For at gaver og andre bidrag ikke skal komme i konflikt med retten til gratis grunnskoleopplæring, gjelder følgende: Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk. Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame. Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke. Ved eventuelle foreldrebidrag til klassekasser eller lignende må den/de som blir utpekt/valgt til å motta bidragene, sørge for anonymitet så langt det er praktisk mulig, slik at den enkelte forelders bidrag ikke blir kjent av de andre foreldrene/elevene. Bruk av klassekasse må være elev- og foreldrestyrt.
Departementet mener det er viktig at disse spørsmålene drøftes i skolenes rådsorganer og i samarbeid med foreldrene, slik at man kan bli enig om praktiske måter å håndtere dette på som er i samsvar med ovennevnte prinsipper. Departementet vil understreke at det overordnede prinsippet er gratis grunnskoleopplæring for alle, og at det gjelder alle sider ved grunnskoleopplæringen. Kommunene er forpliktet til å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven og forskriftene til loven. Kommunene/skolene må derfor også opptre med varsomhet overfor foreldrene, slik at disse ikke føler et press til å yte gaver som skal bidra til at kommunene oppfyller sine lovpålagte forpliktelser. Departementet ser positivt på foreldrenes interesse og engasjement i samarbeidet med skolen. Det er også viktig med et godt samarbeid mellom skolen og lokalsamfunnet og mellom skolen og næringsliv- og arbeidsliv. Retten til gratis grunnskoleopplæring sett i sammenheng med at skolene kan motta gaver og andre bidrag kan imidlertid føre til at det oppstår grensetilfeller. Departementet har tillit til at den enkelte kommune og den enkelte skole løser dette ved å utvise skjønn, fleksibilitet og sunn fornuft med utgangspunkt i presiseringene i dette rundskrivet. Spørsmål: Hamar Arbeiderblad retter den 25.1. fokus på at Hamar Katedralskole avlyser alle skoleturer. I Oppland Arbeiderblad den 23.1. sies det at "fylkespolitikerne fikk bakoversveis da de forsto at vgo-elever ikke skal betale egenandel...". Det beste kan lett bli det godes fiende i denne sammenheng. Vil Kunnskapsministeren ta opp de negative utslag som gratisprinsippet gir i forhold til utferder i skolens regi?
Begrunnelse: "Dette er helt vilt", sier elevrådslederen ved Hamar Katedralskole, "De (regjeringen - min presisering utifra sammenheng i artikkelen) vil at alle skal være med, men resultatet er at ingen blir med". Ved svært mange skole har det vært et stort engasjement for at alle skal kunne delta på utferder i skolens regi. Det er praktisert ordninger med dugnad og andre tiltak som har gjort at alle blir innkludert uavhengig av egen økonomi. Dette vil forsvinne, fordi det ikke er lov med egenandel. I et stramt skolebudsjett blir da løsningen for skolen å avlyse alle turene. Dermed får elevrådslederen rett, "alle skal med" blir til "ingen blir med". Det som imidlertid er enda mer betenkelig er at det fra flere hold kommer signaler om at det er en kraftig økning i foreldre- og egenarrangerte turer. Dette gjelder såvel i grunnskolen som i vgo. Premissene for slike turer har ikke skolen noen innvirkning på med mindre det går utover oppmøte. Arrangeres den i tilknytning til ferier etc. har skolen mistet styringen. Det beste kan raskt bli oppfattet som det godes fiende. En egenandel må være bedre enn at man skaper det skille som det å miste både kontroll med opplegg medfører og den oversikten over oppleggene dette gir. Svar: Den offentlige grunn- og videregående opplæringen skal være gratis for elevene. Dette er lovfestet i opplæringsloven 2-15 og 3-1. Begge bestemmelsene har siden opplæringslovens vedtakelse i 1998 vært endret, og retten til gratis opplæring har vært utvidet til å omfatte gratis leirskole på grunnskolen og til å omfatte gratis læremidler og nødvendig digitalt utstyr i videregående opplæring. Det er bred politisk enighet om retten til gratis grunnopplæring, og jeg oppfatter ikke at spørsmålet representerer en uenighet om
dette. Utdanningsdirektoratet sendte i november i fjor et brev til alle fylkeskommuner der det ble presisert at kostnader som gjelder skoleturer, ikke kan pålegges dekket av elever eller deres foresatte. Det er viktig å understreke at frivillig betaling og andre bidrag som kommer alle elevene til gode har vært, og er fremdeles, lovlige. Dugnad, kakelotteri og kronerulling inn til en klassekasse er det fortsatt full anledning til å organisere. En kan også samle inn penger fra elevene så lenge de ikke pålegges å betale, men tvert imot at alle får delta på den aktuelle turen uavhengig av betaling. Skoleturer kan være en verdifull del av opplæringen. Det er derfor viktig at alle får muligheten til å delta, uavhengig av de foresattes økonomiske stilling. Skoleledere, lærere, foreldre og elever har i dag et vidt spillerom til å organisere og ta frivillige initiativ som kan bidra til at skoleturer som medvirker til økt motivasjon og læring fortsatt kan avholdes. Medieoppslagene den siste tiden tyder på at det ikke har kommet godt nok frem at skoleturer der elever og foreldre bidrar på frivillig basis fortsatt er lovlige. Jeg vil derfor straks sørge for at dette blir tydelig kommunisert ut til fylkeskommuner, kommuner, skoler, elever og foresatte slik at ingen turer blir unødig avlyst.