Fakultetsstyret Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSSTYRET FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA (UH) TIRSDAG 5. DESEMBER 2017, kl. 12.15 15.30 i Hagbard Line-huset: HL A-214. Møte: 2/2017 FS-UH 09/17 FS-UH 10/17 FS-UH 11/17 FS-UH 12/17 FS-UH 13/17 FS-UH 14/17 INNKALLING OG SAKSLISTE STRATEGI 2018-2020 FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA SØKNADER OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING - FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD (Unntatt offentlighet Offl. 23 førsteledd) ORIENTERINGSSAK: SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR NYTT MASTERGRADSSTUDIUM I SCENEKUNST FOR BARN OG UNGE (SAMARBEID MED FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG) UiS-STYRESAKER ORIENTERINGER OG DISKUSJON FS-UH 15/17 MØTEPLAN FOR FAKULTETSSTYRET FOR 2018/19 FS-UH 16/17 MØTEBOK FRA FAKULTETSSTYRETS MØTE 17.10.2017 FS-UH 17/17 FS-UH 18/17 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER EVENTUELT FS-UH 09/17 INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, godkjenner innkalling og sakliste. Sak FS-UH 16/17 Møtebok fra Fakultetsstyret UH 17.10.2017 behandles som første sak etter innkalling og sakliste. Innkalling - Fakultetsstyret UH 05.12.2017. Side 1 av 4
FS-UH 10/17 STRATEGI 2018-2020 FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av 10.10.17, med følgende vedlegg: 1. Utkast til fakultetsstrategi pr. 27.11.17 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret UH vedtar Strategi for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 2018-2020. FS-UH 11/17 SØKNADER OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Vedlegg: - Saksframlegg fra dekan av 27.11.2017. - Innstilling av søknadene fra dekan av 27.11.2017. - Retningslinjer for programområder for forskning ved UiS av 1. juli 2015. - Oversikt over etablerte programområder forskning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (fra 01.01.2016 tom. 2018). - Søknader om etablering av programområder for forskning: 1) The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative. Leder: Dolly Jørgensen/Finn Arne Jørgensen. 2) The Quality of Classroom Interaction/Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK). Leder: Sigrun Ertesvåg. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, slutter seg til dekanens innstilling og godkjenner opprettelse av følgende programområder for forskning fra 01.01.2018: Programområde for forskning The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative/Drivhuset: Et tverrfaglig, humanistisk miljøforskningsinitiativ The Quality of Classroom Interaction/Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK) Programområdeleder Dolly Jørgensen/Finn Arne Jørgensen Sigrun Ertesvåg FS-UH 12/17 OPPNEVNING AV EKSTERNE MEDLEMMER I INSTITUTT-/SENTERRÅD (Unntatt offentlighet Offl. 23 førsteledd) Innkalling - Fakultetsstyret UH 05.12.2017. Side 2 av 4
FS-UH 13/17 ORIENTERINGSSAK: SØKNAD OM UTREDNINGSTILLATELSE FOR NYTT MASTERGRADSSTUDIUM I SCENEKUNST FOR BARN OG UNGE (SAMARBEID MED FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG) Vedlegg: - Saksframlegg fra dekanen av 28.11.17 med følgende vedlegg: Søknad fra Kirsten Halle (IBU) og Siri Dybwik (UK) vedlagt anbefalinger. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved UH-fakultetet tar søknaden om utredningstillatelse for mastergradsstudium i utøvende scenekunst for barn og unge til orientering. FS-UH 14/17 UiS-STYRESAKER ORIENTERINGER OG DISKUSJON Vedlegg (elektronisk): - UiS-styret har hatt møte den 24. november 2017. Innkallinger/sakspapirer og møtebøker finner dere her: http://www.uis.no/om-uis/organisasjonen/universitetsstyret/ FS-UH 15/17 MØTEPLAN FOR FAKULTETSSTYRET FOR 2018/19 Vedlegg: - Forslag til møteplan fra dekanen av 21.11.2017. - Møteplan for UiS-styret til orientering. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, fastsetter følgende møteplan for 2018/19: Høst 2018: Tirsdag 16. oktober 2018 Tirsdag 4. desember 2018 Vår 2019: Tirsdag 12. mars 2019 Tirsdag 4. juni 2019 Møtetidspunkt alle møtedager: kl. 12.15 15.30. FS-UH 16/17 MØTEBOK FRA FAKULETSSTYRETS MØTE 17.10.2017 Vedlegg: - Møtebok fra Fakultetsstyret UH 17.10.2017. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret UH godkjenner møtebok fra Fakultetsstyrets møte 17.10 2017. Innkalling - Fakultetsstyret UH 05.12.2017. Side 3 av 4
FS-UH 17/17 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER Orienteringer (muntlig): 1. Studiebarometeret internt arbeid for å opprettholde/øke svarprosenten 2. Innsendte forskningsprosjektsøknader inneværende semester 3. Refordeling av stipendiatstillinger 4. Meld.St.21 og status for arbeidet i de 3 regionene i Rogaland Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora tar referat- og orienteringssakene til orientering. FS-UH 18/17 EVENTUELT Hilde Sollid (sign.) styreleder Elaine Munthe (sign.) dekan Innkalling - Fakultetsstyret UH 05.12.2017. Side 4 av 4
STRATEGI FOR FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA 2018-2020 Til behandling i fakultetsstyret 5.12.17. 1
Innholdsfortegnelse Forord... 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder... 4 Beskrivelse av Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora... 5 Faglige satsingsområder for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 2017-2020... 6 DEL II: Mål og strategiske føringer... 7 Mål og strategiske føringer for UTDANNING... 7 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID... 9 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT... 10 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER... 11 DEL III: Måleparametere for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 2017-2020... 12 Strategi for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora gjelder for perioden 2018-2020. Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi 2017-2020, som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 2
Forord Årene fram mot 2020 blir spennende år. Våre utdanninger og vår forskning er gjenstand for store forventninger fra både Kunnskapsdepartementet, samfunnsaktører og samarbeidspartnere. Kunnskapsdepartementet har lansert «Lærerutdanning 2025» som skisserer en strategi for lærerutdanningene som omfatter rekruttering, studieprogrammenes forskningsforankring, internasjonalisering, tverrfaglighet og praksisnærhet. I mars 2017 ble Meld. St. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge offentliggjort. I denne meldingen drøftes humanioras rolle i løsninger på samfunnsutfordringer og humanioras egenverdi. Både humanistisk forskning og utdanningsvitenskapelig forskning er / blir evaluert. Evalueringen av humaniora ble lansert den 23. juni 2017 og rapporten om evaluering av utdanningsvitenskapelig forskning ventes i februar 2018. Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen varsler nye samarbeidsforventninger til UH-sektoren. Både i denne meldingen og i «Lærerutdanning 2025» er det tydelige forventninger om tett samarbeid mellom lærerutdanninger og barnehage / skole, om tettere koblinger mellom utdanning og praksis, om nye former for praksisopplæring som også omfatter klinisk praksis eller forskningsbaserte og utforskende praksiser, og utvikling av universitetsbarnehager / universitetsskoler. Meld St 19 (2015-2016) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen gir også innspill til områder det kan være viktig å styrke i barnehagelærerkompetanse, og i september 2017 lanserte KD «Kompetanse for framtidens barnehage», en revidert strategi for årene 2018-2022. Nasjonalt råd for lærerutdanning har tatt til orde for å styrke og fremme mastergradsutdanninger for barnehagelærere, og har et klart siktemål om at barnehager bør ha minimum 20 % ansatte med mastergradskompetanse. Vår strategi skal også målbære strategien som gjelder for hele UiS og som er vedtatt av UiS-styret. I tillegg til et tydeligere fokus på universitetets samfunnsengasjement, vektlegger Strategi for Universitetet i Stavanger 2017-2020 særskilt to tverrgående satsingsområder: Internasjonalisering og digitalisering. UiS har inngått utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet hvor UH-fakultetet har spesifiserte mål innen internasjonalisering og profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er to områder som handler om faglig utvikling både for ansatte og studenter, og som vil reflekteres tydeligere i alle studier. Forskning innen profesjonsfaglig digital kompetanse er viktig for utdanningene, og det Didaktisk Digitale Verkstedet (DDV) vil gi rom for ulike forskningsprosjekter. Internasjonalisering innebærer et stort faglig arbeid som må prioriteres sterkt i perioden 2017-2020 gjennom utvikling av faglige tilbud, emnerevisjoner og nyutvikling, mobilitet, og forskning. Vi må både fortsette på vår vei og utforske nye muligheter for å fremme det som har betydning for studenter, for samarbeidspartnere og for kunnskapsutvikling innen våre fagfelt. I årene fram mot 2020 vil det være mange områder som vi alle må bidra til utvikling av. Utviklingen vil kreve tverrfaglighet på tvers av og innen administrasjon og vitenskap og det vil kreve velvillig og konstruktiv samarbeid. Vi har de beste forutsetninger for å få dette til! Hagbard Line-huset DATO 2017 Elaine Munthe dekan 3
DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. 4
Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. Beskrivelse av Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UH-fakultetet) er ett av seks fakulteter på Universitetet i Stavanger. Fakultetet er organisert i følgende enheter: Fakultetet tilbyr utdanning for lærere i barnehage og i grunnopplæring, humaniorastudier og idrettsfag. Fakultetet tilbyr to ph.d.-programmer, i henholdsvis utdanningsvitenskap og lesevitenskap. To nasjonale kompetansesentre er viktige bidragsytere til forskning og innovasjon, utdanning og samfunnsengasjement. 5
Faglige satsingsområder for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 2017-2020 Praksisnær forskning og utvikling Forskere ved UH-fakultetet er opptatt av å bidra til utvikling av praksis i barnehager og skoler, og til å styrke kunnskapsutvikling for utdanningssektoren. I denne tre-årsperioden vil flere samarbeide tett med barnehager og skoler i etterutdannings- og utviklingsprosjekter, og knytte både studenters og forskergruppers / programområders arbeid til dette. Forskning på tidlig barndom, barnehage og begynneropplæring I følge NIFU, er UiS den institusjonen i Norge som bruker mest ressurser på forskning om tidlig barndom og barnehage. Sammenlignet med andre universiteter og høgskoler, har UH-fakultetet den høyeste konsentrasjonen av forskere og stipendiater på dette området. I denne perioden vil vi styrke forskning på begynneropplæring og støtte forskning på barnehage og tidlig barndom videre gjennom synliggjøring og fortsatt innsats i form av stipendiatstillinger. UH-fakultetet har som mål å være nasjonalt ledende på dette området. Forskeropplæring og tverrfaglig samarbeid Fakultetet vil arbeide for et nytt ph.d. program i humaniora for å styrke forskningen på feltet og bedre kunne følge opp Humaniorameldingen og Forskningsrådets evaluering av humanioraforskning. Fakultetet vil ta de nødvendige initiativ til å utrede et slikt ph.d.-program med bred humanistisk profil i samarbeid med andre fakulteter og eventuelt andre institusjoner med tanke på etablering av nytt program i gjeldende strategiperiode. 6
DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Samfunnsutvikling og innovasjon Våre utdanninger utdanner lærere og personer til andre yrker i offentlig og privat sektor som kan kritisk analysere og vurdere eksisterende praksis og utvikle og prøve ut nye praksiser på systematiske og forskningsbaserte måter. Vi vil: Samarbeide med arbeidslivet om å identifisere problemstillinger som studenter kan utforske teoretisk og praktisk Utvikle undervisningsmetoder som ivaretar studentenes læringsutbytte innenfor alle fag Utvikle og tilby relevante, erfaringsbaserte mastergradsprogrammer for lærere som allerede er i arbeid Internasjonalisering Vi arbeider bredt med internasjonalisering i våre studier og det skal vi fortsette med i denne perioden også. Men i denne perioden er utgående mobilitet for våre studenter prioritert. Vi skal tilby forhåndsgodkjente emner/semesterprogram og praksismuligheter i utlandet innen alle studieprogram og fag kommunisere klare forventninger til studenter på norskspråklige programmer har et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. ha flere utvekslingsavtaler med ledende universiteter som sikrer studentene god opplæring og god oppfølging Digitalisering Våre studier skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette omfatter både kunnskap om digitale muligheter og kritisk vurdering av bruk av det digitale, inkludert etiske spørsmål knyttet til bruk. Vi skal: ha lærere med kunnskap om profesjonsfaglig digital kompetanse, og om hvordan mulighetene og begrensninger med læringsteknologi fremmer studentenes engasjement og læring vektlegge digitale løsninger særskilt i utvikling av nye studietilbud og videreutvikling av eksisterende studieportefølje for å nå en nasjonal / internasjonal studentgruppe utvikle nettressurser til bruk for studenter og lærere 7
tilby studieprogrammer med høye ambisjoner for studenters profesjonsfaglige digitale kompetanse Læringsmiljø Studenter og ansatte skal oppleve et inspirerende og felles faglig fellesskap. I denne strategiperioden vil vi vektlegge: læringsarealer og arbeidsarealer skal ha høy standard og muliggjøre nye samarbeidsformer og læringsformer videreutvikling og styrking av studentmedvirkning gjennom jevnlige møter og ved å legge til rette for gode arbeidsforhold for studentenes linjeforeninger inkludering og involvering av studenter i konferanser og annen faglig virksomhet styrke det internasjonale læringsmiljøet gjennom å skape bedre integrering mellom norske og internasjonale studenter og ansatte forberede studenter til samarbeid om læring og utforsking i arbeidslivets Kommentert [FNS1]: Midthassels innspill basert på Holbeks høringsinnspill Kommentert [FNS2]: Bygget på innspill fra Jørn Pedersen. Rekruttering UH-fakultetet skal innen 2020 ha minimum 2.4 primærsøkere til hver studieplass på alle fakultetets utdanninger. For å oppnå dette vil fakultetet: profilere programmenes innhold og undervisningsmetoder bruke studentambassadører og studentassistenter mer systematisk i rekrutteringsarbeidet videreutvikle allerede godt fungerende rekrutteringsstrategier 8
Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Fakultetet vil fortsette arbeidet med programområder og støtte til utvikling av forskningsprosjekter. I denne perioden vil vi spesielt arbeide med å posisjonere forskergrupper til samarbeid innen EUprosjekter og støtte opp om forskergrupper som vil ta på seg å lede EU-prosjekter. Vi vil: arrangere målrettede workshops og samarbeidsmøter i forbindelse med utvikling av nye programmer og utlysning av aktuelle forskningsområder fra EU og NFR prioritere ressurser til posisjonering for å bli partnere i EU-forskningsprosjekter prioritere ressurser til ansatte som utvikler EU-søknader arrangere søkerkurs for potensielle Marie Curie-stipendiater (både inn- og utreisende) arrangeres i samarbeid med Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) prioritere midler til økt antall forskningsterminer inkludere planlagt internasjonalt opphold i minimum tre måneder som ett av tildelingskriteriene for forskningstermin Fakultetet har i dag to ph.d-programmer som ivaretar forskerutdanning innenfor områdene utdanningsvitenskap og lesevitenskap. I løpet av strategiperioden 2017-2020 vil vi utrede og iverksette tiltak som kan styrke forskerutdanning betraktelig og ivareta våre utdanninger innenfor humaniora: muligheter for en ny ph.d- utdanning på tvers av fakulteter ved UiS og som ivaretar humaniora skal utredes samarbeid med UH-nett Vest om forskerskole innenfor utdanningsvitenskap 9
Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Meld. St. 21 (2016-2017) varsler nye måter å arbeide med barnehage- og skolebasert utvikling som forutsetter tett samarbeid med lærerutdanninger/sentre. Nasjonale myndigheter skal ha en tydelig rolle som pådriver og tilrettelegger, men det er kommuner og fylkeskommuner som skal stå for gjennomføringen av tiltak, i samarbeid med universiteter og høgskoler. Midler til slik utvikling vil kanaliseres gjennom fylkesmannsembetet. Modell for kompetanseutvikling omfatter tre ordninger: a) En desentralisert ordning for skolebasert kompetanseutvikling, b) En oppfølgingsordning der det over tid er svake resultater på sentrale områder, og c) En innovasjonsordning med utlysninger gjennom NFR. I perioden 2017-2020 vil fakultetet være en ettertraktet samarbeidspartner for barnehager og skoler regionalt - og for kompetansesentrene også nasjonalt. Vi skal: organisere samarbeid med sektoren som gir forutsigbarhet og langsiktighet utvikle samarbeid med sektoren som stimulerer til og utvikler studenters muligheter for FoUdeltakelse utvikle nettressurser innenfor sentrale og etterspurte fagfelt øke praksisnær forskning gjennom vårt samarbeid med sektoren bidra til å sette Rogaland på kartet som utdanningsregion 10
Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora vil bidra til å nå universitetets mål om at vi skal være en åpen, brukerorientert og lærende institusjon. Vi vil arbeide aktivt og fremtidsrettet med dette ved å: implementere ny faglig og administrativ organisasjonsstruktur implementere nye lederfunksjoner og råds- og utvalgsstruktur på fakultet og i institutter og sentra styrke koblingen mellom fakultetsstyret og universitetsstyret Digitalisering Vi vil: utvikle pedagogisk bruk av Didaktisk Digitalt Verksted (DDV) og nye læringsrom i Hulda Garborgs hus planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak for ansatte knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse sette av tilstrekkelig med ressurser for oppgradering av digitale verktøy til bruk i undervisning og eksamen gjennomgå muligheter for digitalisering av arbeidsflyt i administrasjonen Kommentert [FNS3]: Netlands innspill Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Vi vil: videreutvikle gode løsninger for kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere styrket vektlegging av undervisningskompetanse ved rekruttering og tilsetting av undervisningspersonale tilby felles veiledningsordning for førstelektor-, professor- og dosentopprykk Kommentert [FNS4]: Netlands innspill Bærekraftig økonomi og infrastruktur Vi vil: sikre god ressursutnyttelse både blant det faglige og administrative personalet gjennomgå behov for spesialrom til undervisning Innrede og utvikle tilbygget til Hulda Garborgs hus for undervisning, læring og samarbeid Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 11
DEL III: Måleparametere for Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 2017-2020 Måleparameter 2016 2020 Antall studenter totalt (snitt vår/høst) 2905 3120 Studiepoeng per student pr. år 41.4 45 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak (hovedopptaket) Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 4.1 % 10 % 2.2 2.4 45.9% 50 % 41.1 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFFstilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 79 500 115 275 22 % 25 % 0.61 1 Publisering på nivå 2 12.5 % 15 % Internasjonal sampublisering 18 % 20 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0 0.3 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 58.9 % 65 % 12
Andel kvinner i professorstillinger 35.7 % 40 % Digital synlighet (indeksmål) 100 200 Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway) 1272 1500 13
Prosess og tidsramme for strategiarbeidet 2017 Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Følgende prosess og tidsplan ble vedtatt av fakultetsstyret fredag 9. juni 2017 Et nytt utkast til strategi sendes ut til alle enheter innen utgangen av august 2017. Dette utkastet vil kunne ha spørsmål innbakt og kan også ha områder som er forholdsvis åpne nettopp for å invitere til tenkning og drøfting på enhetene. Enhetene bruker enhetsmøter i september til å drøfte strategi og tiltak for å nå mål. Enhetsrådene eller andre relevante representative grupper eller organer drøfter og sender innspill til saksbehandler innen 5. oktober. Det vil være viktig å få tilbakemeldinger på bl.a. hvilke områder fakultetet bør prioritere, hva som er relevante mål, og hvilke faglige satsinger fakultetet bør ha. Fakultetsstyret får et revidert strategiutkast til drøfting i fakultetsstyremøtet den 17. oktober. Styret gir innspill til videre utvikling av den reviderte strategien. Relevante spørsmål som drøftes her er: Hvilke områder vurderes som spesielt viktige for fakultetet å gripe fatt i? Hvilke områder mener fakultetsstyret at vi er såpass godt på vei at vi ikke trenger å prioritere disse i de neste tre årene? Hva vil være relevante måltall for fakultetet å sette? Hva slags faglige satsinger mener fakultetsstyret at fakultetet bør ha? Ledergruppen drøfter strategien videre i møte 7. november og kommer med innspill til revidert strategi før denne legges frem for fakultetsstyret Fakultetsstyret vedtar ny revidert strategi den 5. desember http://ansatt.uis.no/aktuelt/hf-aktuelt/article119723-3020.html
UiS, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, 27.11.2017 Innstilling av søknader om programområder for forskning ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (fra 01.01.2018) Retningslinjene for programområde for forskning ved UiS (jf. vedlegg) spesifiserer at «hovedformålet med ordningen er å videreutvikle flere uformelle forskergrupper til å jobbe sammen i programområder, samt å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS» og at «et delmål er at et programområde kan på sikt utvikle sin forskning på et så høyt nivå at de kan være kandidater til å søke de nasjonale ordninger for fremragende forskningsmiljøer (SFF, SFI, FME, ol.)». Videre presiserer dokumentet at «gjennom programområdet forplikter fagfolkene seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid, og vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i programområdet de neste tre til seks årene.». Kriterier for å kunne opprette et programområde er definert som følger: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst syv vitenskapelig ansatte ved UiS som medlemmer. Minst fem bør ha sin hovedstilling ved UiS. Dette utgjør kjernen ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. En kopling til IRIS og SUS sine fagfolk er ønskelig der hvor det er naturlig. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av Ph.d.-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer. I forbindelsen med etablering av nye programområder eller videreføring av eksisterende programområder sies det at «alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Forskningsdirektøren skal involveres for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyrene godkjenner søknader om programområder. Forskningsutvalget (FU) orienteres om oppretting av nye programområder.» Begge søknadene har vært sendt til Forskningsdirektør Troels Jacobsen for vurdering jf. retningslinjene, og Forskningsdirektøren støtter etablering av begge søknader (epost av 01.11.2017). Vurdering og innstilling av søknadene om opprettelse av programområder for forskning: The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative. Leder: Dolly Jørgensen/Finn Arne Jørgensen.
Oppsummering: 1. Sammenhengende forskningsprogram: Programområdet det søkes om å få opprette er et tverrfaglig program samlet om humanistisk miljøforskning, som er et relativt nytt felt her til lands. Det er et innovativt, nybrottsorientert initiativ dette representerer, som også er høyst relevant og aktuelt. 2. Medlemmer: Mer enn 10 med førstekompetanse, mest fra IKS, men også fra andre enheter ved UiS, samt internasjonale partnere/medlemmer. 3. Faglig kompetanse/kompetanseutvikling/veiledning phd-kandidater: Meget høy faglig kompetanse, med to nytilsatte professorer i miljøhistorie, som står som ledere av progromområdet, og som allerede har fått samlet et solid faglig miljø rundt seg. 4. Potensial/planer for ekstern finansiering: En rekke søknader er levert, og flere er i prosess, både til EU og NFR. Tidligere søknader har fått tildelinger. Potensialene for videre tildelinger må regnes som gode. 5. Kobling til master-/phd-programmer: Medlemmene har allerede utstrakt erfaring i undervisning på master og doktorgradsnivå innen feltet, og vil engasjere seg aktivt i planene for å utvikle et doktorgradsprogram inne humaniora, som fakultetet har satt som et hovedpunkt i strategiplanen for de nest to årene. Vurdering: The Greenhouse framstår som et spennende nytt programområde som vil kunne ha gode utviklingsmuligheter, og som vil kunne tilføre vesentlige impulser til samarbeid og faglig innovasjon ved fakultet. Det er helt klart å anbefale at det opprettes som programområde. Anbefaling: Søknaden godkjennes. The Quality of Classroom Interaction/Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK). Leder: Sigrun Ertesvåg. Oppsummering: 1. Sammenhengende forskningsprogram: Programområdet det søkes om å opprette har en klar forskningsmetodisk tilnærming tematisk knyttet til klasseromsinteraksjon, og sikter mot å styrke kompetanse innen systematisk observasjon av interaksjoner mellom lærer og elever i klasserommet, og å se dette i sammenheng med andre datakilder 2. Medlemmer: Det er 9 aktive deltakere fra UiS med førstekompetanse, samt en professor II og to stipendiater, og internasjonale partnere/medlemmer. 3. Faglig kompetanse/kompetanseutvikling/veiledning phd-kandidater: Medlemmene representerer et sterkt forskningsmiljø som har ledet flere større forskningsprosjekt, og har som erfaring med veiledning på doktorgradsnivå. 4. Potensial/planer for ekstern finansiering: Konkete planer for flere søknader om ekstern finansiering er spesifisert, og en regner at opprettelsen av programområdet til styrke arbeidet med dette. 5. Kobling til master-/phd-programmer: og programmet framstår som svært relevant for særlig metodeundervisning både på maser og phd-nivå. Side 2 av 3
Vurdering: Programområdet er klart beskrevet og tydelig fokusert. Det er også godt dokumentert. Medlemmene skulle ha gode forutsetninger for samlet å kunne bringe fram dette forskningsfeltet ved fakultet, både på et høyt faglig nivå, og med tydelig relevans for virksomheten ellers innenfor utdanningsvitenskap. Anbefaling: Søknaden godkjennes. Oppsummering: Programområder som foreslås opprettet på UH f.o.m. 01.01.2018: Programområde for forskning The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative/Drivhuset: Et tverrfaglig, humanistisk miljøforskningsinitiativ The Quality of Classroom Interaction/Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK) Programområdeleder Dolly Jørgensen/Finn Arne Jørgensen Sigrun Ertesvåg Elaine Munthe (sign.) dekan Rudy Garred (sign.) prodekan for forskning Side 3 av 3
RETNINGSLINJER FOR PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING VED UIS Gjeldende fra 1. juli 2015 Hovedformålet med ordningen er å videreutvikle flere uformelle forskergrupper til å jobbe sammen i programområder, samt å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Et annet mål med ordningen er å øke den eksterne finansieringen ved UiS, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Et delmål er at et programområde kan på sikt utvikle sin forskning på et så høyt nivå at de kan være kandidater til å søke de nasjonale ordninger for fremragende forskningsmiljøer (SFF, SFI, FME, ol.) eller etablere et forskningssenter ved UiS med eksterne partnere. Et programområde defineres som en gruppe som har utviklet et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter. Gjennom programområdet forplikter fagfolkene seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid, og vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i programområdet de neste tre til seks årene. OPPRETTELSE I. Kriterier for å kunne opprettes som programområde (se for øvrig også søknadsmal). Gruppen: 1. har utviklet et sammenhengende forskningsprogram 2. har en minstestørrelse på minst syv vitenskapelig ansatte ved UiS som medlemmer. Minst fem bør ha sin hovedstilling ved UiS. Dette utgjør kjernen ved UiS, men det kan gjerne være stipendiater, eksterne deltagere og masterstudenter med i tillegg. En kopling til IRIS og SUS sine fagfolk er ønskelig der hvor det er naturlig. Deltagerne forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i programområdet. Man kan ikke delta i mer enn to programområder. 3. har faglig kompetanse i dybde og bredde innenfor programområdet eller har konkrete planer for kompetanseutvikling, herunder veiledning av Ph.d.-kandidater 4. har et betydelig potensial for ekstern finansiering, ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde 5. støtter opp under UiS prioriteringer med hensyn til master- og doktorgradsprogrammer II. Godkjenningsprosedyre og rapportering: 1. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Forskningsdirektøren skal involveres for å sikre at søknad er i tråd med retningslinjene før denne innstilles til fakultetsstyret. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyrene godkjenner søknader om programområder. Forskningsutvalget (FU) orienteres om oppretting av nye programområder. 2. Programområdene godkjennes i utgangspunktet for en treårsperiode. 3. Resultatene mht publisering og ekstern finansiering målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året, rapporteres årlig. Det er ønskelig med minst et møte mellom programområdene, forsknings- og 1
innovasjonsavdelingen, institutt og fakultet i løpet av programområdeperioden. Forskningsog innovasjonsavdelingen vil ta initiativet til å gjennomføre disse møtene i samråd med aktuelt fakultet og institutt. 4. Forskningsdirektøren vil forestå den årlige rapporteringen av aktivitet i programområdene til forskningsutvalget og til styret. III. Finansiering og drift: 1. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. Programområdene disponerer midlene ut fra egne faglige prioriteringer. 2. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr 100.000 pr programområde. 3. Ved bytte av ledere i programområdene må det gis formell beskjed til ledelsen ved institutt/fakultetet og til forsknings- og innovasjonsavdelingen. VIDEREFØRING ELLER NEDLEGGELSE AV EKSISTERENDE PROGRAMOMRÅDE IV. Kriterier for å kunne videreføres som programområde er de samme som under opprettelse, pkt I. De følgende første to punkter blir tillagt særlig vekt: 1. Den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Omfang av søknader og tilslag med ekstern finansiering. Ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. Løpende utvikling over de siste 2 år skal også vise progresjon. 3. Programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater 1 gjennom sine årsrapporter kan foreslås avviklet. Slikt forslag fremmes av dekan eller prodekan for forskning før det innstilles til fakultetsstyret. Forskningsdirektøren skal informeres, som igjen orienterer forskningsutvalget. V. Godkjenningsprosedyre: 1. Søknad om opprettelse eller videreføring programområder fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er) innen 3 måneder før utløp av godkjent periode. Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Fakultetsstyret vedtar endelig godkjenning av programområder. 2. Forskningsutvalget (FU) orienteres om godkjenning eller videreføring av programområder. 1 Det må vises til at den faglige produksjon opprettholdes og at det er en klar progresjon hvis utgangspunktet ved opprettelsen er lavt. 2
UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 23.11.2017/mtr Oversikt over programområder ved UH-fakultetet 2016 tom. 2018: Programområde for forskning Religion, kultur og globalisering (RKG)/Religion, culture and globalization Læringskulturer i barnehagen (LiB)/ Learning cultures in early childhood education Literacy og læring (L&L)/ Literacy and Learning Læringsmiljø og psykisk helse/ Learning environment and mental health Grensesnitt i lesing og skriving/ Interfaces of reading and writing Læreres profesjonsutvikling/ Professionalization of Teachers Nye Literacy-praksisar (NYLIT)/ New Literacy Practices (NEWLIT) Kritisk kulturell literacy (KKL)/ Critical Cultural Literacy (CCL) Leder Anne Kalvig Eva Johansson Per Henning Uppstad Edvin Bru Anne Mangen Nina Helgevold Anne Håland Magne Drangeid
A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative at University of Stavanger SØKNAD OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING 1. Navn på programområdet (engelsk og norsk) The Greenhouse: A Cross-Disciplinary Environmental Humanities Initiative We will mainly use the English title for the program area. An equivalent Norwegian title is: Drivhuset: Et tverrfaglig, humanistisk miljøforskningsinitiativ 2. Aktive deltakere The Greenhouse has been jointly founded by Dolly Jørgensen (Professor of History) and Finn Arne Jørgensen (Professor of Environmental History). They will share the responsibility of leading of the program area. As of August 2017, the UiS-based members of the Greenhouse are: Lene Bøe, PhD student (Literacy Studies), Department of Cultural Studies and Languages Ingvil Førland Hellstrand, Associate Professor (Gender Studies), Department for Media, Culture, and Social Science Eva Jakobsson, Associate Professor (History), Department of Cultural Studies and Languages Dolly Jørgensen, Professor (History), Department of Cultural Studies and Languages Finn Arne Jørgensen, Professor (Environmental History), Department of Cultural Studies and Languages Ole Kallelid, PhD student (Literacy Studies), Department of Cultural Studies and Languages Anne Kalvig, Professor (Religious Studies), Department of Cultural Studies and Languages Oluf Langhelle, Professor (Political Science), Department for Media, Culture, and Social Science May-Brith Ohman Nielsen, Professor II (History), Department of Cultural Studies and Languages and Professor of History at University of Agder. Kristin Armstrong Oma, Associate Professor (Archeology), Archeological Museum Eric Dean Rasmussen, Associate Professor (English Literature), Department of Cultural Studies and Languages Morten Tønnessen, Associate Professor (Philosophy), Department for Social Studies Barbara Maria Sageidet, Associate Professor (Pedagogy), Department of Early Childhood Education 1
External participants and international cooperative partners Hannes Bergthaller, Associate Professor (American Studies), National Chung Hsing University, Taiwan. Marianna Dudley, Lecturer (Environmental Humanities), Co-Head of the Centre for Environmental Humanities, University of Bristol, United Kingdom. Wilko Graf von Hardenberg, Senior Research Scholar, Max Planck Institute for the History of Science, Germany. Ulrike Plath, Professor (Environmental History), Head of the Estonian Centre for Environmental History (KAJAK), Tallinn University, Estonia. The participants on this list all research on topics related to environment and humanities. Some are more oriented towards social science research, and the Greenhouse is intended to create cross-disciplinary conversations about methods and approaches in environmental studies. The external partners are scholars with which we are pursuing systematic cooperative initiatives as part of the Greenhouse, and this list will grow and evolve over time. 3. Sammenhengende forskningsprogram The Greenhouse is a new Environmental Humanities Initiative at the University of Stavanger to support and grow a community of academics using history, literature, media, religion, philosophy, and art to understand how humans relate to environments. As an intellectual meeting place, we want to build connections between academics, museums, interest groups, and the public who are interested in environmental issues. The Greenhouse represents both the environment as an object of study and the ways to cultivate a scholarly environment to study it. The overarching challenge The Greenhouse will address is how humanities scholarship can contribute to environmental challenges such as global climate change and living sustainably in the Anthropocene. The overarching research questions that The Greenhouse will be tackling are: how can teams of humanistic scholars articulate and mobilize environmental knowledge across disciplines? How can individual environmental humanities scholars draw upon work outside of their own home discipline in order to explain the environmental phenomena they are studying? While individual researchers and groups active in and allied with The Greenhouse will have their very specific research questions that they are directly engaging with in, as a group we will encourage cross-disciplinary fertilization. This program area, The Greenhouse, will serve as an arena for developing best practices in environmental humanities. Background Environmental humanities is a new, emerging field that has gained interdisciplinary recognition in the last decade. In the words of leading environmental historian Libby Robin, environmental humanities refers to the human sciences that contribute to global change which include environmental concerns such as climate change, global ocean system change, biodiversity and extinctions, and atmospheric carbon. It is an interdisciplinary area that 2
considers the moral and ethical relations between human and non-human others. 1 Scholars who are engaging with questions about how humans relate to and have interacted with their environment over time using any standard humanities-based approach, including history, literature, media studies, philosophy, etc., are contributing to the field of environmental humanities. While more discipline-specific approaches to environmental themes have had their own journals for decades, a cross-disciplinary journal dedicated to the environmental humanities was only established in 2012. Environmental humanities centers have recently been established at world-leading universities across the world, including Ludwig- Maximillians Universität (Germany), KTH Royal Institute of Technology (Sweden), Bath- Spa University (United Kingdom), University of Wisconsin Madison (USA), and Vrije Universiteit Amsterdam (Netherlands). The overall picture is one of a young discipline in rapid growth, with a potential to contribute to addressing contemporary global environmental challenges. Environmental humanities has yet to be established in any significant way in Norway, though there has been some discipline-specific activity. In 2009, Finn Arne Jørgensen established a Nordic network for environmental history with considerable support from a Nordforsk grant. This initiative was very successful in building up a Nordic community of environmental historians, and resulted in numerous publications including the edited volume Northscapes (ed. Dolly Jørgensen and Sverker Sörlin, University of British Columbia Press, 2013). The two leaders of this program area, Dolly Jørgensen and Finn Arne Jørgensen, have both been very active in this field while employed in Sweden. Now, with the establishment of our professorships at UiS, we believe that the time is right to establish the first environmental humanities-specific thematic area at any university in Norway. Research topics As an object of humanities inquiry, the environment exists at the junction of nature, technology, social structures, and cultural meaning. We have chosen The Greenhouse as a name for the program area because of the way it symbolizes and expresses the wide range of processes taking place at this junction. In the greenhouse, plants sprout and grow. Plants are part of nature, potentially existing outside of human control and modification, yet using technologies of glass, fertilizer, buildings, breeding, genetic modification, and more, humans brings those plants into our social and cultural worlds. Through methods and techniques, humans select particular breeds of plants and create new natures inside the greenhouse that allow plants to live in places that they could not otherwise survive. The greenhouse generates new social and cultural connections with nature, from gardening clubs, mediated images and meanings in on- and offline communications to homegrown cucumbers. The greenhouse is a space that encapsulates the Anthropocene as a time of deep and wide human modification of the Earth. A greenhouse serves as a place of growth and creation of a harvest. This is an apt metaphor for what a scholarly community is called to do. Young researchers need to be tended like seedlings in order for them to grow and bear fruit, and senior researchers also need feedback and support. The produce of our collective labors can nourish the community. We want to support a broad group of academics and others generating knowledge and engagement with environmental issues from a humanistic perspective. The greenhouse as metaphor extends from our individual gardens to the planetary, reminding us that we are sitting in a greenhouse 1 Quoted in Nye et al., The Emergence of the Environmental Humanities (Stockholm: Mistra, 2013), p. 6. 3
that risks overheating. We are called upon as scholars to be leaders in positive knowledgebased environmental change. The program area would address a direct organizational challenge at University of Stavanger: Although work is being done in the environmental humanities at UiS, it is dispersed and does not take into consideration methods and approaches outside of the researcher s own subject expertise. In short, people are doing their work in disciplinary silos. In the environmental humanities, we create synergies by collaboratively exploring the theories, methods, and approaches of disciplines other than your own. The Greenhouse and the activities that we are going to organize are specifically designed to allow for conversation and knowledge-sharing across the disciplinary boundaries in order to strengthen both the individual research projects and the potential for future team-based projects that cross disciplinary boundaries in environmental humanities. The recent humanities evaluation by the Norwegian Research Council concluded that the historians at UiS had no clearly identified thematic research areas. While the Greenhouse is not restricted to historians, a sizable group of the historians in IKS are associated with the Greenhouse. The hiring of Finn Arne Jørgensen and Dolly Jørgensen represents a considerable investment in environmental history at UiS, and thus provides an opportunity to call out environmental humanities as a key focus area within UiS. The Greenhouse also provides a platform for humanities scholars that wish to contribute to the larger environmental-themed initiatives operating within UiS, including the Sustainable Energy research network and the Energy, Environment, and Society Master s program. Humanities perspectives are underrepresented in these initiatives. One of the key goals of The Greenhouse as a program area is to forcefully position humanities research as a necessary and critical component of interdisciplinary environmental programs at UiS. The Greenhouse will take a leadership role in shaping the future of environmental humanities research in Norway, which is just beginning to grow. We want to position UiS as the best place to work on environmental humanities in the country. An active social media presence featuring a blog, a Facebook page, and a mailing list will ensure that the program area has a public presence also beyond University of Stavanger. The Greenhouse should be the go-to place for environmental humanities news and information in Norway, for scholars, students, journalists, and the general public. The group co-organizers have long experience with building research networks and promoting research in social media. Activities Weekly group meeting: The Greenhouse meets every week for 45 minutes over lunch in order to strengthen the network and support each other s developing environmental humanities work. Greenhouse members share the status of ongoing projects, develop future project ideas, and brainstorm problem solutions. The group will actively support members publication work. Not all members are expected to participate every time, but we consider it critical for the development to the research area to have a standing, regular meeting. Monthly reading group: Once a month, the Greenhouse will organize a 45-minute reading group discussion. The readings and schedule are published at the beginning of each semester 4
(fall and spring). The readings will span the range of environmental humanities scholarship. The reading group is intended to create dialog among the different disciplines about methodologies, approaches, and subject matter that can be pursued under the label environmental humanities. This will raise awareness of differences and similarities among scholarly fields. Monthly external speaker series: Once a month, the Greenhouse will organize a 2-hour seminar with an external speaker in the environmental humanities field. Any Greenhouse member can suggest persons to be speakers. The seminars can be done in collaboration with internal or external partners such as funded research projects, other university centers, local museums, etc. In many cases, the external speaker will also be available for internal workshops and/or mentoring sessions with PhD students and post-doctoral fellows. The first year of the seminar series is designed to show the full breadth of the environmental humanities as a field of inquiry. For the fall semester 2017, we have (with separate funding from IKS), confirmed the following speakers: Sverker Sörlin (KTH Stockholm), Libby Robin (Australian National University), and Kate Rigby (Bath Spa University). All are senior scholars engaged with cross-disciplinary environmental humanities. The spring semester 2018 will have four more speakers. 4. Forskergruppens faglige kompetanse* The current members of the group range from senior professors to Ph.d. students, and cover a wide range of research areas within the environmental humanities. We consider this a strength of the team, as the concrete challenge we are tackling within the program areas is to create a collaborative dialog between different disciplinary approaches to the environment. Yet, certain thematic areas are particularly strong in the group: the interplay of nature and technology in making environments; the role of the digital in creating new natures; the use of history, culture, and religion in framing environmentalist action; and posthuman/more-thanhuman worlds. We will use these areas to focus our discourse in the program area. The co-organizers have previously published two edited volumes that are both foundational works in the field of exploring different humanities-based approaches to the environment: Dolly Jørgensen, Finn Arne Jørgensen, and Sara B. Pritchard, eds. 2013. New Natures: Joining Environmental History with Science and Technology Studies. Pittsburgh University Press. Dolly Jørgensen and Sverker Sörlin, eds. 2013. Northscapes: History, Technology, and the Making of Northern Environments. University of British Columbia Press. The co-organizers are also involved in key leadership positions in their fields. Dolly Jørgensen recently finished serving two terms as president of the European Society for Environmental History. She is an editor in the book series Environment in History: International Perspectives, with Berghahn Press, as well as Editorial Board member for the journals Agricultural History and Environment and History. Finn Arne Jørgensen is Digital Content Editor for Environmental History, a founding editor of the book series Intersections: Histories of Environment, Science, and Technology in the Anthropocene with Pittsburgh University Press, and a contributing editor with Technology and Culture. Five recent publications in this field by organizer Dolly Jørgensen are: 5
Jørgensen D. (2017) Endling, the power of the last in an extinction-prone world. Environmental Philosophy 14, 119-138. DOI: 10.5840/envirophil201612542 Jørgensen, D. (2017) Artifacts and habitats. In The Routledge Companion to the Environmental Humanities, ed. Ursula Heise, Jon Christensen, and Michelle Niemann, 138-143. Routledge. Jørgensen D. (2017) Presence of absence, absence of presence, and extinction narratives. In Nature, Temporality and Environmental Management, ed. Lesley Head, Katarina Saltzman, Gunhild Setten, and Marie Stensek, 45-58. Routledge. Roberts P. and Jørgensen D. (2016) Animals as instruments of Norwegian imperial authority in the interwar Arctic. Journal for the History of Environment and Society 1: 65-87. http://dx.doi.org/10.1484/j.jhes.5.110829 Jørgensen D. (2015) Migrant muskoxen and the naturalization of national identity in Scandinavia. In The Historical Animal, ed. S. Nance, 184-201. Syracuse University Press Five recent publications in this field by organizer Finn Arne Jørgensen are: Fallan, Kjetil; Jørgensen, Finn Arne (2017). Environmental Histories of Design: Towards a New Research Agenda. Journal of Design History 30(2): 103-121. DOI: https://doi.org/10.1093/jdh/epx017. Jørgensen, Finn Arne (2017). Walking with GPS: An Object Lesson, In Methodological Challenges in Nature-Culture and Environmental History Research. Routledge, 284-297. Jørgensen, Finn Arne; Jørgensen, Dolly (2016). The Anthropocene as a History of Technology: Welcome to the Anthropocene: The Earth in Our Hands, Deutsches Museum, Munich. Technology and Culture 57(1): 231-237. Jørgensen, Finn Arne (2015). Why look at cabin porn?. Public Culture 27(3): 557-578. DOI: 10.1215/08992363-2896231. Jørgensen, Finn Arne (2014). The Armchair Traveler s Guide to Digital Environmental Humanities. Environmental Humanities 4: 95-112. Some recent works by other members of the team include: Drotz, Markus K., Eva Jakobsson, Sten-Åke Wängberg, Eva Gustavsson, and Lars Göran Nilsson (2015) Lake Vänern, A Historical Outline, in Aquatic Ecosystem Health & Management 17(4): 323-330. Hellstrand, Ingvil Førland (2015) Passing as human. Posthuman worldings at stake in contemporary science fiction. PhD Thesis, University of Stavanger. Kristoffersen, Berit; Langhelle, Oluf (2017). Sustainable Development as a Global- Arctic Matter: Imaginaries and Controversies, In Governing Arctic Change: Global Perspectives. Palgrave Macmillan, 21-41. Nielsen, May-Brith Ohman (2015). Bugs and Borders in historical studies, In Boundaries of History. Scandinavian Academic Press, 109-183. Nielsen, May-Brith Ohman (2015). Små paradiser. Hager gjennom et århundre. Portal forlag. Oma, Kristin Armstrong (2017) The Sheep People. The ontology of making lives, building homes and forging herds in Early Bronze Age Norway. Sheffield, Equinox Publishing. 6
Tønnessen, Morten; Oma, Kristin Armstrong; Rattasepp, Silver, eds. (2016) Thinking about Animals in the Age of the Anthropocene. Lexington Books. Sageidet, Barbara Maria (2015). Bærekraftig utvikling i barnehagen bakgrunn og perspektiver. Norsk pedagogisk tidsskrift 2: 110-123. 5. Planer for ekstern finansiering* We aim for the Greenhouse to cultivate environmental humanities scholarship at UiS. We have a three-pronged approach to funding future activities: 1. We will create research projects relevant to the Greenhouse scope and apply for funding from the Norwegian Research Council, the European Research Council, Horizon 2020, and other relevant programs. Three grant proposals to the Norwegian Research Council have been submitted in 2017 by the co-organizers, and at least three more are planned for the fall deadlines. Each of these proposals range from 7,5 to 10 million kroner, and would include hiring multiple postdoctoral fellows at UiS (future grant proposals would also involve Ph.d. student funding). We will not only seek funding for environmental research from traditional humanities programs, but also promote humanities perspectives in interdisciplinary programs such as Miljøforsk. 2. We will actively pursue funding for guest researchers, including through the Fulbright (US) and Marie Skłodowska-Curie Individual Fellowship (EU) schemes. For the fall 2017 deadline, we have already identified two Marie Skłodowska-Curie candidates that we are working closely with. These are Sarah Elkind (professor of history, San Diego State University, USA) and Carl Zimring (professor of sustainability studies at Pratt Institute, USA). 3. We will actively pursue funding for workshops, conferences, and other events through Norwegian, Nordic, and other funding bodies. In 2017, the co-organizers have applied for funding for a workshop on Animals, Space, Technology at Fudan University, Shanghai and a NOS-HS Nordic workshop series titled New Natures: Environment and Technology in the Anthropocene in Stavanger, Oulu, and Umeå. We will develop strategic partnerships with museums and other public interest groups to put environmental humanities scholarship into action. The Archeological Museum is an obvious such partner since we have museum staff on our member list, but we have also already approached Vitenfabrikken in Sandnes. Dolly Jørgensen is currently partnering with Elvarheim museum in Åmli to develop an exhibit on the history of the beaver in Scandinavia, to be shown in 2021. We have strong connections to leading environmental humanities institutions in Europe and beyond that we seek to leverage into strong strategic partnerships, co-organizing of events, and joint grant proposals. These include the Rachel Carson Center for Environment and Society, Munich; Environmental Humanities Research Cluster, Bristol; and the Environmental Humanities Laboratory, KTH Stockholm. In a longer time perspective, we also hope to organize a major international conference in Stavanger, most likely the European Society for Environmental History conference in 2021. This would be a major effort that requires long-term systematic work to develop local capacity. A program area in environmental humanities would go a long way towards that goal. 7
6. Forhold til MA- og Ph.d.-programmer* The research area members contribute to several MA and Ph.d. programs at University of Stavanger, including both Ph.d. programs at the Faculty of Educational Science and Humanities. We also aim to actively participate in discussions of the future of the humanities Ph.d. education at UiS. Several of the team members have organized international Ph.d. courses and we aim to arrange an environmental history summer school in Stavanger in 2018 with outside funding. The Historiedidaktikk MA course has one course dedicated to environmental history (Miljøog vannhistorie Et historiografisk perspektiv), and several MA students write environmental history-related theses every year. The lektor program also includes courses with environmental perspectives, such as the urban history course (Byens historie). One goal is to develop new courses in the environmental humanities. We have started a dialogue with the new international MA program in Energy and Society to include more humanities perspectives, for instance. Dolly Jørgensen has a background as an environmental engineer who worked with the oil industry, and would be particularly well-suited for this course. Finn Arne Jørgensen has previously taught a highly successful online course on the history of the Anthropocene (at Umeå University, 2015 and 2016), and this course has great potential to be a flagship interdisciplinary environmental humanities course at UiS. Sammendrag på norsk (maks 300 ord) The Greenhouse (Drivhuset) er et tverrfaglig humanistisk miljøforskningsinitiativ som skal støtte og utvikle et fellesskap av akademikere som bruker historie, litteratur, medieforskning, religion, filosofi og kunst, til å forstå hvordan mennesker forholder seg til natur og miljø. Den overordnede utfordringen som The Greenhouse retter seg mot er hvordan humanistisk forskning kan bidra til miljøutfordringer som global klimaendring og bærekraftige livsstiler i Antropocen. Mens individuelle forskere og grupper i The Greenhouse har spesifikke forskningsspørsmål som de utforsker, vil vi som gruppe oppfordre til tverrfaglig utveksling. De overordnede metodologiske spørsmålene som The Greenhouse vil takle er: hvordan kan tverrfaglige team med humanistiske forskere artikulere og mobilisere miljøkunnskap? Hvordan kan individuelle humanistiske miljøforskere dra veksler på forskning utenfor sin hjemdisiplin for å få en dypere forståelse av sine forskningstema? Gjennom ukentlige nettverksmøter, månedlige lesegrupper og en ekstern forelesningsrekke vil vi utvikle et område for tverrfaglige diskusjoner om den rollen humanistisk miljøforskning kan spille ovenfor dagens miljømessige utfordringer. Forskningsgruppen vil utvikle forskningsprosjekt som støtter seg på en eller flere humanistiske disipliner for å belyse både hva vi vet om forholdet menneske-natur og hvordan vi vet dette fra et metodologisk ståsted. Vi vil også være verter for internasjonale forskere på kortere eller lengre opphold, med mål om å styrke forskningsgruppens internasjonale kontakter og å skape et dynamisk intellektuelt miljø. 7. Sammendrag på engelsk (maks 300 ord) The Greenhouse is a cross-disciplinary environmental humanities initiative to support and grow a community of academics using history, literature, media, religion, philosophy, and art, to understand how humans relate to environments. The overarching challenge The 8
Greenhouse will address is how humanities scholarship can contribute to environmental challenges such as global climate change and living sustainably in the Anthropocene. While individual researchers and groups in The Greenhouse will have their very specific research questions that they are directly engaging with in, as a group we want to encourage crossdisciplinary fertilization. The overarching methodological questions that The Greenhouse will be tackling are: how can cross-disciplinary teams of humanistic scholars articulate and mobilize environmental knowledge? How can individual environmental humanities scholars draw upon work outside of their own home discipline in order to explain the environmental phenomena they are studying? Through networking meetings, monthly reading group, and external speaker series, we will cultivate a space for cross-disciplinary discussion about the role environmental humanities can have in facing today s environmental challenges. The research team will develop research projects that rely on one or more humanistic disciplines to both illuminate what we know about the human-nature relationship as well as how we know it from a methodological point of view. We will also host international scholars on short- and long-term stays in order to strengthen the international connections of the research group and create a dynamic intellectual environment. UiS, 21. august 2017 Godkjent ved institutt/fakultet dato: Odd Magne Bakke Finn Arne Jørgensen Dolly Jørgensen Instituttleder Ledere for programområdet Kopi: ansvarlig fakultet/fakulteter 9
From: Odd Magne Bakke To: Marianne Trå Cc: Elaine Munthe Subject: Programområdesøknad Date: 21. august 2017 15:12:32 Attachments: Søknad programomrade - The Greenhouse.docx Hei Marianne, Her kommer søknad om etablering av et nytt programområde for forskning. Jeg støtter søknaden. Hilsen Odd Magne
Til Fakultet for Utdanningsvitskap og Humaniora v/dekanen Dato: 28.08.2017 Søknad om oppretting av programområdet Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK) Vedlagt er søknad om oppretting av programområdet Kvalitet i klasseromsinteraksjon (KVIKK) frå 1.1. 2018. Programområdet samlar forskarar ved Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret kring vidareutvikling av forskingsmetodisk kompetanse kring systematisk observasjon i klasseromet. Fleire prosjekt ved fakultet nyttar, eller vil nytte, systematisk observasjon og vi ynskjer å styrke forsking som nyttar denne metodiske tilnærminga. Vi har mål om at delar av aktiviteten i programområdet (skildra som aktivitet 3 side 4) skal vere open også for andre interesserte og såleis kunne bidra til å auke kompetansen kring systematisk observasjon på fakultetet. Professor Marja-Kristiina Lerkkanen er nyleg tilsett som professor II ved Læringsmiljøsenteret for ei periode på to år. Ho er og knytt til Two Teachers prosjektet ved Lesesenteret. Professor Lerkkanen er ein av dei mest erfarne forskarane kring systematisk observasjon i Europa, og programområdet vil medverke til at vi kan utnytte hennar kompetanse til å styrke kompetanse ved fakultet. Søknaden er støtta av senterleiarane ved Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret (sjå vedlegg 2). Vi vonar at fakultet også vil støtte dette initiativet. Venleg helsing, Sigrun K. Ertesvåg. Professor, Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Org.nr. 971564679 Telefon: Telefaks: E-post: www.uis.no
UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora 21.11.2017/khh Til: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora FS-UH 15/17 MØTEPLAN FOR FAKULTETSSTYRET UH 2018/19 Nedenfor er et forslag til møteplan for Fakultetsstyret UH for 2018/19. Forslaget tar utgangspunkt i frister for aktuelle saker iht. fakultetsstyrets mandat. Det legges opp til 4 ordinære møter i året, 2 om høsten og 2 om våren. Møteplan for UiS-styret ligger som sak til US styret 24. november 2017. Forslag til møteplan for Fakultetsstyret UH 2018/19: Høst 2018: Tirsdag 16. oktober 2018 Tirsdag 4. desember 2018 Vår 2019: Tirsdag 12. mars 2019 Tirsdag 4. juni 2019 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, fastsetter følgende møteplan for 2018/19: Høst 2018: Tirsdag 16. oktober 2018 Tirsdag 4. desember 2018 Vår 2019: Tirsdag 12. mars 2019 Tirsdag 4. juni 2019 Møtetidspunkt alle møtedager: kl. 12.15 15.30. (Lunsj for de som ønsker det fra klokken 12.00). Elaine Munthe (sign.) dekan Karoline H. Høibo (sign.) fakultetsdirektør Side 1 av 1
Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 102/17 Møteplan for høsten 2018 og våren 2019 Saksnr: 16/00906-4 Saksansvarlig: Jorunn H. Barka, kontorsjef Møtedag: 24.11.2017 Informasjonsansvarlig: Jorunn H. Barka, kontorsjef Det er viktig å få fastsatt møtetidspunkt for styret høsten 2018 og våren 2019 både av hensyn til styrets medlemmer og til den interne saksbehandlingen. I forslaget er det fulgt samme møtefrekvens som i tidligere år. Forslag til vedtak: Det fastsettes følgende møtedager for styret ved Universitetet i Stavanger: 6. september 2018 18. oktober 2018 6. desember 2018 7. februar 2019(styremøte og strategiseminar) 7. mars 2019 9. mai 2019 (reserve) 13. juni 2019 Stavanger, 14.11.2017 Ole Ringdal Universitetsdirektør Jorunn H. Barka kontorsjef 1