Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten, redusere fribord, forårsake glatte dekk og leidere, hindre bruken av vinsjer, kraner, antenner og dekksutstyr. Isen kan dekke vindu, redningsutstyr, brannslukningsutstyr, luker, ventiler, luftinntak og radomer. 1.2 Snø Figur 1 Sjøsprøytising Tørr snø er normalt ikke et problem for fartøy på åpent hav da det meste vil blåse over bord. Men når fartøyet er stasjonært inne i isen kan snø bygge seg opp og gjøre dekk glatte og hindre bruk og tilgang til utstyr. Snø kan smelte og fryse på nytt og forårsake fallende is som kan være en fare både for personell og utstyr. I tillegg snør det ofte under de forhold hvor man også har sjøsprøytising og dette kan bidra til å øke mengden av snø og is som bygger seg opp. Våt snø fester seg til lettere til dekk og overbygg enn tørr snø. Dersom temperaturen så faller under frysepunktet vil ferskvannet i den våte snøen gjøre at denne fryser godt fast og den kan derfor være vanskeligere å fjerne. Figur 2 Våt snø som har frosset på arbeidsbåt
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 2 av 6 1.3 Underkjølt regn Underkjølt regn vil fryse når det treffer fartøyet og danne et lag klar hard is. Gitterstrukturer som f.eks. master er spesielt utsatt for ansamling av slik is. Den glatte harde isen kan forårsake glatte dekk og leidere, hindre bruken av vinsjer, kraner, antenner og dekksutstyr. Isen kan dekke vindu, redningsutstyr, brannslukningsutstyr, luker, ventiler, luftinntak og radomer. Is fra underkjølt regn kan være vanskelig å fjerne mekanisk pga. sin hardhet og høye tetthet. Figur 3 Underkjølt regn på gitterstruktur 1.4 Rimis Rimis forårsakes av underkjølt tåke eller skyer. Gjenstander som vender mot vinden og med liten diameter slik som rekkverk, antenner, kabler og gitterstrukturer er spesielt utsatt for å samle opp rim. Disse strukturene kan delvis fylles igjen noe som øker overflaten og dermed vindlasten. Is som løsner og faller ned fra slike strukturer kan utgjøre en fare for personell. Figur 4 Rim på mastestruktur ( Ryerson 1990)
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 3 av 6 1.5 Rim Fuktighet i luften kan avsettes på kalde flater som rim. Dette vil fremstå som et tynt nålformet lag hvor nålene peker vekk fra overflaten. Rim kan gjøre dekksflater og leidere glatte. 2 Sjøsprøytising Figur 5 Rim som har dannet seg på et tau ( Ryerson 1990). Siden sjøsprøytising både er den vanligste og ofte også den farligste formen for ising vil dette bli gjennomgått mer detaljert i dette kapitlet. 2.1 Forutsetninger for å få sjøsprøytising Sjøsprøytising avhenger av vindhastighet, sjøvannets frysepunkt og lufttemperaturen. Følgende forutsetninger må være oppfylt for at sjøsprøyten skal fryse på fartøyet: 1. Lufttemperatur under -1,8º C (frysepunkt for sjøvann) 2. Vindhastighet over 9 m/s (vil kunne variere avhengig av fartøyets størrelse og form) 3. Sjøtemperatur lavere enn 7º C
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 4 av 6 2.2 Danning av sjøsprøyt Den primære kilden for sjøsprøytising er vann som spruter over baugen i møte med store bølger. Figur 6 Rekkefølgen i en typisk hendelse for generering av sjøsprøytis. Baugen treffer bølgen og sjøsprøyt sendes opp i lufta rundt baugområdet. Sjøsprøyten driver akterover hvor vind og tyngdekraft bryter den opp i mindre dråper som treffer dekk og overbygg hvor det kan fryse. Skum fra brytende bølger kan også være en kilde til sjøsprøytising. Skum dannes når vinden blåser toppene av brytende bølger. Danning av flygende skumsprøyt krever mye vind og vil normalt kun inntreffe ved vindhastigheter over 19 m/s. Figur 7 Skumsprøyt. Sjøsprøyt dannet av brytende bølger i sterk vind.
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 5 av 6 2.3 Intensiteten i sjøsprøytising Akkumulering av is deles vanligvis inn i fire intervall (Overland 1990): Intensitet Lett Moderat Sterk Ekstrem Isingsrate (cm/time) <0,7 0,7-2,0 2,0-4,0 >4,0 Figur 8 Isingsrater ved forskjellige sjøtemperaturer ( US Naval Postgraduate School)
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 6 av 6 2.4 Terskelhastigheter for vind Mindre fartøy vil være mer utsatt for sjøsprøytising pga. lavere fribord og kraftigere bevegelser i høy sjø og dermed mer danning av sjøsprøyt. Større fartøy vil derfor normalt kreve høyere bølgehøyder og høyere vindhastighet før sjøsprøytising inntreffer. Tabellen nedenfor viser typiske vindhastigheter som må til for at sjøsprøytising skal inntreffe for fartøy av forskjellig lengde. Parameter Skroglengde (m) 15 30 50 75 100 150 Signifikant bølgehøyde h 1/3 (m) 0,6 1,2 2,0 3,0 4,0 6,0 Vindhastighet (m/s) 5,0 7,4 9,8 12,5 15,0 20,0 Tabe11 1 Dette er kun en omtrentlig angivelse for fartøy som går mot vinden og bølgene. Isingspotensialet vil avhenge av fartøystype, last og sjøegenskaper. ( Guest 2005). 2.5 Fysiske egenskaper for sjøsprøytis All is som dannes ved at draper treffer en flate vil få lommer av luft og flytende vann, noe som gjør isen myk og svampaktig. Til å begynne med vil denne isen være myk og relativt lett å fjerne, men over tid vil den hardne og bli vanskeligere å få løs. På treflater vil isen dannes saktere, men når den først kommer vil den feste seg bedre til treverk enn til malte metalloverflater. Typisk tetthet for sjøsprøytis vil være mellom 0,7 and 0,9 tonn/m 3.