Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
|
|
- Kamilla Jansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1
2 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har tilnærmet lik kjemisk sammensetting over alt. Det finnes en definert grense mellom en fase og omgivelsene. 2
3 Smeltekurve for vann Is, vann og damp er tre faser av H2O 3 Tenk deg en bøtte med vann som blir stående ute en kald vinternatt. Vannet fryser til is. Et termometer viser at temperaturen i isen er -20 C. 1. Tar vi bøtta inn i varmen, stiger temperaturen jevnt, siden vi tilfører isen varme. Etter en stund er det en blanding av is og vann i bøtta. Da viser termometeret 2. 0 C, som er smeltepunktet til is. Isen fortsetter å smelte så lenge vi tilfører varme. Temperaturen holder seg konstant helt til all isen har smeltet. 3. Fortsetter vi å tilføre vannet varme, stiger temperaturen inntil vannet koker. Da viser termometeret 100 C. 4. Mer varmetilførsel fører til mer damp. Setter vi lokk på bøtta, får vi en beholder med en blanding av vann og damp. Temperaturen holder seg på 100 C så lenge det er både damp og vann i beholderen. 5. Fortsetter å tilføre dampen varme etter at alt vannet har fordampet, stiger temperaturen til dampen. Kjøler vi av dampen igjen, reverseres prosessen. Når beholderen igjen inneholder en blanding av vann og damp, viser termometeret 100 C. Ved fortsatt avkjøling, blir det issørpe i beholderen. Igjen viser termometeret 0 C, som er frysepunktet til vann. Fortsatt avkjøling fører til at alt vannet fryser til is.
4 Størkningsdiagram for et rent metall Rene metaller størkner på tilsvarende måte som vann fryser til is. I et delvis smeltet rent metall regnes smeltet metall som en fase og størknet metall som en annen fase Et smeltet metall kalles ei smelte i støperisammenheng. Når metaller størkner, er det en overgang fra smelte til fast fase. Faseovergangen starter med at det kimdannes ørsmå krystaller i smelta. Deretter vokser krystallene inntil hele smelta er brukt opp (størknet). 4
5 Drivkraften i størkningprosessen Når temperaturen i en smelte synker til like under smeltepunktet, begynner størkninsprosessen fordi energien lagret i fast stoff er mindre enn energien lagret i smelta. Energiforskjellen kalles fri energi Gibbs frie energi: Entalpi varme G = h - TS Drivende kraft: Minimum Gibbs fri energi Konsekvens: Vann fryser ikke ved 0 ºC og fordamper ikke ved 100 ºC Det skjer heller ikke noe i smelta før det har foregått en viss underkjøling 5
6 Underkjøling av vann Vann kan eksistere under frysepunktet uten å fryser til is. Et eksempel på det er underkjølt regn, det vil si regndråper med lavere temperatur enn 0 C. Når dråpene treffer bakken, krystalliserer de momentant. Det kan vises at vann krever underkjøling ned til -40 C dersom det skal dannes is uten å ha en flate 6 å krystallisere på.
7 Legeringer Metaller blir nesten aldri brukt i ren form. Så godt som alle metallene rundt oss er legeringer En legering er en sammensmeltet eller sammensintret stoffblanding som inneholder minst ett metall og har metalliske egenskaper 7
8 Løselighet Olje og vann er ikke løselige i hverandre Vann og alkohol er fullstendig løselige i hverandre. Det samme er nikkel og kobber Salt er bare delvis løselige i vann. Dersom vi heller mye salt i et vannglass, får vi to faser; saltvann og salt. Blander vi mer enn 30 % sink i kobber, får vi to faser; en kobberfase som inneholder 30 % sink og overskytende sink. 8
9 Betingelser for fullstendig blandbarhet - legeringer Fullstendig blandbarhet fordrer lik gitterstruktur, omtrent lik atomstørrelse og like elektrokjemiske egenskaper. Gitteret inneholder begge atomslagene Den ferdige legeringen inneholder bare en fase 9
10 Størkningsdiagram for to fullstendig blandbare metaller Hva skjer når vi kjøler av en legering med 60 % kobber og 40 % nikkel fra flytende tilstand til romtemperatur? Rent kobber størkner ved 1083 C. Rent nikkel størkner ved 1453 C. I legeringen begynner størkningen ved 1282 C. Hele smelta er brukt opp ved 1211 C. I motsetning til rene metaller har legeringer et temperaturområde der det både eksisterer smelte og fast fase. Vi sier at legeringer har et størkningsintervall eller smelteintervall. Størkningsintervallet for legeringen er mellom 1282 C og 1211 C. Når temperaturen er lavere enn 1211 C, eksisterer det bare fast fase. Fasen er blandkrystaller der nikkelatomer er fast løst i gitteret til kobber. Fasen kalles α. 10
11 Fasediagram for legeringer Fasediagrammet viser hvilken tilstand en legering befinner seg i som funksjon av temperatur og sammensetting Ut fra fasediagrammet kan vi bestemme sammensettingen til de ulike fasene Vi bruker fasediagrammer for å forutse hvordan en legering vil bli og hvilke egenskaper vi kan forvente av den 11
12 Hvordan et binært fasediagram for to fullstendig blandbare elementer kan konstrueres Dersom vi endrer den kjemiske sammensetningen, får vi forskjellige avkjølingskurver. I tabellen nedenfor finner du størkningsintervall for 9 ulike kobbernikkel - legeringer samt smeltepunktene til kobber og nikkel. Legering Nr Blandingsforhold Størkningsintervall C Smeltepunkt C % Cu % Cu 10 % Ni % Cu 20 % Ni % Cu 30 % Ni % Cu 40 % Ni % Cu 80 % Ni % Cu 60 % Ni % Cu 70 % Ni % Cu 80 % Ni % Cu 90 % Ni % Ni
13 Fasediagram for NiCu 13
14 Størkning avkjøling av en Cu-Ni-legering med 40 % Ni til romtemperatur Ved temperaturen T 1 er legeringen helt smeltet. Ved temperaturen T 2 blir de første kimene dannet. Den kjemiske sammensettingen til det faste stovvet er 38 % Cu og 62 % Ni. Ved temperaturen T 3 har kimene vokst og konsentrasjonen av Ni i det faste stoffet har avtatt. Den kjemiske sammensettingen til det faste stoffet er nå 48 % Cu og 52 % Ni. Konsentrasjonen av Ni i smelta har avtatt. Den er nå 34 %. Ved temperaturen T5 har hele 14 smelta størknet.
15 Masseberegning med vektstangregelen Vi ser på den horisontale linjen mellom solidus og likvidus som en vektstang med vippepunkt på legeringens sammensetting. Skal vektstanga være i likevekt, gjelder: m L a = m fast stoff b Videre gjelder: m L + m fast stoff = 100 % Av ligningssystemet kan vi lage formlene: % fast stoff = a 100 a+b % smelte = b 15 a+b 100
16 Fasediagram for to metaller som ikke er blandbare 16
17 Eutektisk legering 17
18 Undereutektisk legering 18
19 Grense for løselighet Rent vann er en fase, rent sukker er en fase. Sirup, som er en homogen blanding av sukker og vann, må også kunne karakteriseres som en fase Det finnes en grense for hvor mye sukker sirup kan løse Løseligheten øker når temperaturen øker Slike grenser finner vi igjen i en rekke legeringer 19
20 Fasediagram for to metaller som er delvis løselige i hverandre Linjen ABC viser løseligheten av kobber i sølv Linjen FGH viser løseligheten av sølv i kobber 20
21 21
22 22
23 23
24 24
25 25
26 Faseomdanninger i fast tilstand Dersom en legering reduserer den frie energien ved å forandre fase, gjør den det. Drivende kraft: Reduksjon av fri energi G = H-TdS Den drivende kraften er proporsjonal med underkjølingen 26
27 Diffusjon Faseomdanning i fast tilstand krever diffusjon Diffusjon er forflytting av atomer mellom fasene. Atomene vandrer fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon. Diffusjon tar tid. Små, interstitielt løste atomer diffunderer lettere enn store, substitusjonelt løste atomer 27
28 Omdanningshastighet 28
29 Utskilling starter i korngrensene 29
30 Widmanstättenutskillinger Ved felles trekk i gitterstruktur vokser den nye fasen lettere i visse plan som smale skiver. 30
31 Eutektoid omdanning Eutektoid betyr Som ligner eutektisk Omdanningen ligner den eutektiske. Forskjellen er at her foregår omdanningen fra en fast fase til en annen 31
32 Danning av eutektoide kolonier 32
33 Proeutektoide utskillinger 33
34 Oppsummering Fullstendig blandbare metaller danner blandkrystaller som inneholder begge atomslag Ikke blandbare metaller danner eutektiske legeringer Delvis blandbare metaller danner legeringer med blandkrystaller og eutektikum Strukturer som bråkjøles til romtemperatur kan bevares evig Eutektoid ligner eutektisk, men faseomdanningen skjer fra en fast fase til en annen 34
Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerFASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER
FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER De fleste stoffer kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved passende valg av trykk og temperatur. De kan opptre i ulike AGGREGATTILSTANDER:
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 2
Oppgave 2.1 Definer begrepet fase. Nevn eksempler på at et metall kan opptre med forskjellig fase innen samme aggregattilstand. Definisjon fase: En homogen tilstand, når homogen refererer til atom- eller
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
DetaljerI Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)
Metaller og legeringer, 2 grupper: I Fe - legeringer II Ikke - Fe - legeringer I Fe - legeringer 1 Ulegerte stål, C - stål - hovedbestanddel: Fe + C < 2% - følgeelementer, små mengder: - P, S forurensninger
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.
Detaljer4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)
4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved
Detaljer10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt
10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er
DetaljerAnta at de fasene i det binære fasediagrammet under i Figur 1 har så lite fast oppløselighet at de kan representeres med linjer i fasediagrammet.
Sett 5 Kollokvieoppgaver nr. 2 Tema: Fasediagram Oppgavene er sakset fra tidligere eksamensoppgaver. Oppgave 1 Anta at de fasene i det binære fasediagrammet under i Figur 1 har så lite fast oppløselighet
DetaljerMetallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.
Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består
DetaljerFasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser
Side 1 av 6 Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser Alle stoffer kan opptre i gass- flytende og fast fase. Men stoffer og materialer kan også opptre på andre måter, som betegnes faser. For
Detaljer2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur
2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
Detaljerer at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1
KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i materialteknologi
Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi Emnekode: LO537M, Dato: 30. mai 2014 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern-jernkarbid, Fe 3 C. Figur 1a viser det komplette Fe-Fe 3
DetaljerEksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:
Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening
DetaljerØvelse 4. Fredrik Thomassen. Rapport: Woods metall eller faseoverganger. Naturfag
Rapport: Woods metall eller faseoverganger Webmaster ( 10.09.04 17:11 ) Videregående -> Naturfag -> Grunnkurs Karakater: 6 Referanse: Ø2.7 alt. 3, Studiebok s.71. Grunnkurs Naturfag Øvelse 4 Vi finner
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerMange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.
7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.
DetaljerDIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking
DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret
Detaljer59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.
59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger
Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring
DetaljerDen spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.
Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike
DetaljerDIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking
DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret
DetaljerAVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST
AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST 8 Recovery, recrystallization and grain growth (lectures notes) Eksempel kaldtrekking av tråd: Trådtrekking. Plastisk deformasjon i kald tilstand: - øker hardhet
DetaljerAluminium. Frey Publishing
Aluminium Frey Publishing 1 Dagsorden Klassifisering av aluminiumlegeringer Støpelegeringer og knalegeringer Herdemekanismer Partikkelherding Leveringstilstand 2 Noen nøkkeltall Egenvekt: 2700 kg/m 3 Smeltepunkt:
DetaljerElastisitet, plastisitet og styrking av metaller
Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene
DetaljerLØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.
DetaljerLøsningsforslag til Øvingsoppgave 6
Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt
DetaljerMange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.
7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerStøpejern. Frey Publishing
Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
DetaljerPreparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)
Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved
DetaljerEKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG
DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:
DetaljerLøsningsforslag til Ø6
Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 6
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 11.07 a) pv T = konstant, og siden T er konstant blir da pv også konstant. p/kpa 45 35 25 60 80 130 V/dm 3 1,8 2,2 3,0 1,4 1,0 0,6 pv/kpa*dm
DetaljerVeisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport
1 Veisaltingens virkning på snø og is Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 2 Hvordan virker vegsalt? Frysepunktnedsettelse steinsalt Kuldeblanding Restsalt Preventiv salting Hydrater Underkutting
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre
Detaljer(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning
Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4
DetaljerFuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71
Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerVarmebehandling av stål Frey Publishing
Varmebehandling av stål Frey Publishing Japanske sverdsmeder i arbeid. Gjennom generasjoner har kunnskaper om varmebehandling av metaller gått i arv fra far til sønn. Som eksempel kan vi nevne kunnskaper
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger
Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme
DetaljerLØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5
DetaljerLøsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015
Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Svarene er ikke utfyllende. Det henvises til læreboka Øivind Husø Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet
DetaljerLøs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez
Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen
DetaljerLaboratorium NA6011 Varmepumpe November 2016
Laboratorium NA6011 Varmepumpe November 2016 Hensikten med forsøket er å forstå hvordan varmepumper og kjøleskap fungerer. Bakgrunnsstoff ΔU Q W Varmemengden Q tilføres et system. Den tilførte varmeenergien
DetaljerLøsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø
Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBTEKD, 14HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBTEKD, 13HTEKDE TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerHøgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning
DetaljerFASIT til 2. UTTAKSPRØVE
Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)
DetaljerVedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø
Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø Målform: Bokmål Dato: 27.februar 2015 Side 1av 4 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern (Fe) jernkarbid (Fe 3 C). Figur 1a viser det komplette
DetaljerVarme innfrysning av vann (lærerveiledning)
Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water
DetaljerTM04: Tema i materiallære
Side 1 av 12 TM04: Tema i materiallære Fenomener ved fasetransformasjoner Anvendelse på herding av stål I forrige tema så vi på diffusjon og dens betydning for metallurgiske prosesser i aluminiumlegeringer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Eksamen, MEF3000 / MEF4000 Funksjonelle materialer, 9. desember 2005 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen: MEF 3000 / MEF 4000 Funksjonelle materialer Dag/tid: Fredag
DetaljerKrystaller, symmetri og krystallvekst. Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning.
Krystaller, symmetri og krystallvekst Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning. Krystallene sorteres i grupper med felles egenskaper eller oppbygning.
DetaljerObservert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.
Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBIMAS og 12HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerKorrosjon. Øivind Husø
Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerSAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00
SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr
DetaljerRetningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning
Retningen til Spontane Prosesser T. Gundersen 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning Inverse Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr og Energi i en eller annen
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning
www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato:? februar 2012 Tid: 3 timer Antall sider inklusive forside: 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
DetaljerVanlige varmebehandlings metoder for stål:
Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4 Tillatte
DetaljerMATERIALLÆRE for INGENIØRER
Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBIMAS og 1HBIMAS-F TID: timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:
DetaljerOversikt Forsøk Forsøk 1. Lag figurer av sjokolade Forsøk 2. Sjokoladelollipop Forsøk 3. Mal med sjokolade Forsøk 4. Sprø søtsaker
Oversikt Forsøk Forsøk 1. Lag figurer av sjokolade Forsøk 2. Sjokoladelollipop Forsøk 3. Mal med sjokolade Forsøk 4. Sprø søtsaker Forsøk 5. Hjemmelaget sjokoladeiskrem 3 3 5 5 6 7 Gjennom boken som følger
DetaljerKrystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre
Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Eksperiment 3 I forsøket ble det utført ekstraksjon av acetylsalisylsyre fra disprill, etterfulgt av omkrystallisering av produktet. Utbyttet ble beregnet
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
Detaljer0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,
Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerSammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven
Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer
DetaljerLAG DIN EIGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgåve LAG DIN EIGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE OMGREP: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FØREHANDSKUNNSKAP:
DetaljerGassikkerhet. Flytende gasser
Gassikkerhet Flytende gasser Luftgasser luft er vår viktigste råvare 78 % 1 % 21 % Nitrogen Oksygen Argon Date: 2004-04-27 - Page: 2 Luftgasser våre produksjonsanlegg Rjukan Sauda Date: 2004-04-27 - Page:
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 3. juni 2015 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4
Detaljer11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt
11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fe-C fasediagrammet gjelder bare under forutsetning av at avkjølingshastigheten er tilstrekkelig langsom
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerKjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår
Kjernen i kjerneelementet Energi og materie Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår Energi og materie Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover, modeller for og begreper
DetaljerFYS2160 Laboratorieøvelse 1
FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerTM03: Tema i materiallære
Inst. for bygg- drifts. og konstr. Side 1 av 11 TM03 TM03: Tema i materiallære Diffusjon og dens betydning ved fasetransformasjoner i teknologiske metaller. Diffusjon er en frivillig transport av stoff
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning
www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato: 01.03. 013 Tid: 3 timer/ kl. 0900-100 Antall sider inklusive forside: Antall oppgaver: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerTeknologi og forskningslære
Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen
DetaljerAKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5
AKEPOX 2030 Teknisk merkeblad 1/5 Karakteristikk AKEPOX 2030 er et kremaktig, fyllstoffholdig, løsemiddelfritt to-komponentlim på epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Produktet utmerker seg ved
DetaljerVARMEPUMPER OG ENERGI
FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 VARMEPUMPER OG ENERGI Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 Energi og energitransport Varme består i hovedsak
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Oppgave 1 LØSNINGSFORSLAG Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Fredag 18. desember 2009 Tid: 09 00-13 00 (a) (b) Karakteristiske
Detaljer