Vanlige varmebehandlings metoder for stål:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vanlige varmebehandlings metoder for stål:"

Transkript

1 Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING og GLØDING (Normalize, Annealing) - C-stål kan styrkes ved å kontrollere størrelse, form og fordeling av Fe 3 C - Avkjøling austenitt perlitt: a) Langsom (luft) fin perlitt god styrke NORMALISERING b) Veldig langsom (i ovn) grov perlitt lav styrke, god duktilitet GLØDING undereutektoide stål C < 0,8%, temp. ca C over A 3 overeutektoide stål C > 0,8%, temp. ca C over A 1 hindrer Fe 3 C i å danne hard og sprø film rundt perlitt-kornene 3. BLØTGLØDING, SFÆRODISERING (Spherodize) - høyt C - innhold gir mye Fe 3 C dårlig maskinerbarhet - lang glødetid (2-20h) gir Fe 3 C som kuler i ferritt - prosessen benyttes også for herdet stål Henning Johansen side 1

2 Varmebehandlingstemperaturer Henning Johansen side 2

3 Anbefalte varmebehandlingstemperaturer for ulegert stål, avhengig av C-innhold. Process Anneal = SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING Normalize = NORMALISERING Annealing = GLØDING Spherodize = BLØTGLØDING, SFÆRODISERING Henning Johansen side 3

4 Effekten av C og varmebehandling på egenskapene til C - stål. (1 ksi = 6,9 N/mm 2 ) Henning Johansen side 4

5 T - T - T DIAGRAMMER - Fe - Fe 3 C fasediagrammet for langsom avkjøling LIKEVEKT STRUKTURER - Utnytter: C løselig i γ - jern, ikke i α - jern, til fremstilling av andre strukturer med andre egenskaper IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER - Først: AUSTENITTISERING - høy temp. over A 3 stor diffusjonskoeffisient kort glødetid - for høy temp. grovkornet austenitt redusert slagseighet TEMP. : C over A 3 GLØDETID : 5-25min. (høyeste verdi for legert stål p.g.a. langsom diffusjon av legeringselementer) Kartlegging av austenittens omvandling ved avkjøling: T id - T emperatur - T ransformasjon DIAGRAMMER (Time - Temperature - Transformation) Henning Johansen side 5

6 Omdannelse av austenitt ved konstant temperatur, I - T DIAGRAMMER Fremgangsmåte: I sothermal - T ransformation DIAGRAMMER Henning Johansen side 6

7 Eksempel: Eutektoide stål, C = 0,8% C - omdannelse ved C (og C) Austenitten omdannes til PERLITT Henning Johansen side 7

8 Isoterm omdannelse av austenitt til PERLITT. Henning Johansen side 8

9 Isoterm omdannelse av austenitt til PERLITT, prosessen: Skjematisk fremstilling av perlittomvandling: - et cementittkim, Fe 3 C, tar til å vokse på en austenitt-, γ, korngrense (f.eks. uoppløst Fe 3 C i austenitten) - C diffunderer frem til kimet - C - innholdet i austenitten faller reaksjon: austenitt ferritt - ferrittkorn innkimes på begge sider av cementittlamellen - ferrittkornene vokser (C 0) - C - innholdet i den tilgrensende austenitten øker reaksjon: austenitt Fe 3 C - prosessen fortsetter av seg selv, AUTOKATALYTISK - det dannes PERLITTKOLONIER - f. Henning Johansen side 9

10 I - T DIAGRAM for eutektoid stål. γ - Austenitt γ u - uomdannet austenitt P s - Perlitt start omdanning (1%) P f - Perlitt ferdig omdannet (99%) B - Bainitt M - Martensitt Henning Johansen side 10

11 GROV og FIN PERLITT. Vendepunkt kurve - PERLITTNESE. Når temperaturen faller: - øker kimdannelseshastighet og krystallenes veksthastighet (begge prosesser kontrollert av diffusjon) hurtigere omdannelse - samtidig faller diffusjonshastigheten langsom omdannelse VENDEPUNKT på kurven I - T diagram for eutektoid stål. Perlitt som dannes ved: - høy temperatur - grov-lamellær stor avstand mellom lamellene - lav temperatur - fin-lamellær liten avstand mellom lamellene, redusert diffusjonshastighet redusert diffusjonsavstand høyere flytegrense og bedre duktilitet Henning Johansen side 11

12 Isoterm omdannelse av austenitt til BAINITT - dannes ved temperaturer under ca C (eutektoid stål) - består av fasene ferritt og cementitt (samme som perlitt) - fasene er finfordelte og overmettede - diffusjonshast. er sterkt redusert ØVRE BAINITT: - krystalldannelsen starter på austenittens korngrenser - strukturbildet blir fjæraktig - grov struktur Bainitt på en austenittkorngrense x Henning Johansen side 12

13 Isoterm omdannelse av austenitt til BAINITT (forts.) NEDRE BAINITT: - krystalldannelsen starter ved at ferritt-krystaller dannes mange steder inne i austenitt-krystallene - strukturbildet blir nålaktig - fin struktur BAINITT er hardere enn perlitt, hardere jo lavere omdannelsestemperatur. Henning Johansen side 13

14 Omdannelse av austenitt til MARTENSITT - dannes ved hurtig avkjøling - C < ca. 0,2% kfs austenitt overmettet krs martensitt - C > ca. 0,2% kfs austenitt tetragonal romsentrert struktur, trs, martensitt Austenitt Martensitt - C-atomene blir fanget i sine plasser - består av ferritt overmettet på C, 1 fase, krs trs trs enhetscelle med mulige plasser for C-atomer. Bare få av plassene er fylt med C-atomer. - teoretisk c = 2 a og forholdet c a = 2 = 1, 41 - ved omdannelse endres gitterparameterene: c reduseres (ca. 18% for C = 0,9%) a ekspanderer (ca. 12% for C = 0,9%) ( c/a = 1,04) - forholdet c/a øker med C-innholdet - Prosessen uavhengig av diffusjon uavhengig av omdannelsestiden - veksthastighet ca. 1/3 av lysets hastighet ( 1/ m/s) Henning Johansen side 14

15 MARTENSITT (forts.) - krystallene som dannes i austenitten er nålaktige - M start og M ferdig faller når C-innholdet øker - Når C > ca. 0,6% er M f under romtemperatur RESTAUSTENITT Martensitt (mørk) og restaustenitt (lys). Sammensetningen er lik for begge. - MARTENSITT er hard og sprø ofte uønsket Henning Johansen side 15

16 MARTENSITT (forts.) - hardheten av Martensitt er avh. av: - C-innholdet - andelen av Martensitt er avh. av: - innholdet av legeringselementer utenom C - avkjølingshastigheten - indre spenninger p.g.a. volumforandring etter herding forkastninger og herdesprekker under avkjølingen - volumøkning austenitt martensitt er ca. 4% (C = 0,9%) - unngå skarpe hulkiler spenningskonsentrasjoner Henning Johansen side 16

17 MARTENSITT (forts.) - forkastninger og herdesprekker kan motvirkes ved STEGHERDING (Marquenching) - avkjøler i saltbad med temp. noe over M s - holdetid for temperatur utjevning - avkjøling i luft - martensitt dannes omtrent samtidig i hele volumet Henning Johansen side 17

18 I - T DIAGRAMMER for ikke-eutektoid stål - hvert stål har sitt karakteristiske I - T diagram Henning Johansen side 18

19 Omdannelse av austenitt ved tilnærmet konstant avkjølingshastighet, C - T DIAGRAMMER C ontineous - T ransformation DIAGRAMMER 11 Ferrous Alloys - Heat Treatments (lectures notes) - I - T diagrammer har liten anvendelse ved praktisk varmebehandling av stål - i praksis: - kontinuerlig avkjølingsforløp med tilnærmet konst. avkjølingshast. som i vann, olje eller luft - omdannelsen fører ofte til blandingsstrukturer av F, P, B, M - C - T diagram avviker noe fra I - T diagram Henning Johansen side 19

20 Forskjell mellom I -T diagram og C - T diagram: For mange stål, liten forskjell på C - T - og I - T diagram. I - T diagram benyttes ofte ved kontinuerlig avkjøling Henning Johansen side 20

21 Avkjølingshastigheten bestemmer strukturen: C - T diagram for stål med 0,2% C og 0,45% Mn Henning Johansen side 21

22 Kritisk avkjølingshastighet / herdbarhet KRITISK AVKJØLINGSHASTIGHET: Laveste avkjølingshastighet ( 0 C/s) som gir 100% martensitt Kritisk avkjølingshastighet - kurve 2 HERDBARHET: Bestemmes ved praktisk prøving. Måler tykkelsen av martensitt i en sylindrisk prøvestav Brukes ofte isteden for kritisk avkjølingshastighet Henning Johansen side 22

23 VIRKNINGEN AV LEGERINGSELEMENTER på T-T-T diagrammene Eksempel. 2 stål med samme C-innhold, men forskjellig legeringsinnhold: C = 0,42%, Mn = 1,58% C = 0,42%, Mn = 0,78%, Ni = 1,79%, Cr = 0,80%, Mo = 0,33% - Transformation diagr.(cct & TTT) SteelMATTER Henning Johansen side 23

24 VIRKNINGEN AV LEGERINGSELEMENTER på T-T-T diagrammene (forts.) - Alle legeringselementer (untatt Co) flytter kurvene mot høyre i diagrammet - Legeringselementene forsinker C-diffusjonen lengere tid for omdannelse VIRKNINGEN AV AUSTENITTISERINGS-TEMPERATUREN på T-T-T diagrammene - Økning av austenittiseringstemperaturen forskyvning av kurvene mot høyre - Høy austenittiseringstemperatur i forhold til A 3 senking av M f - linjen Henning Johansen side 24

25 NORMALISERING - Anvendes i første rekke for undereutektiske C- og lavlegerte stål - stål utsatt for temperaturer høyt over A 3 (eller A cm ) grovkornet γ - struktur Henning Johansen side 25

26 NORMALISERING (forts.) - ved avkjøling dannes såkalt WIDMANNSTÄTTEN - struktur - består av ferritt + perlitt med uheldig fordeling - gir lave fasthetsegenskaper, liten bruddforlengelse og lav slagseighetsstyrke - vanlig i stålstøpegods - kan forekomme i smigods og sveiseforbindelser Henning Johansen side 26

27 NORMALISERING (forts.) - normaliseringstemperatur: C over A 3 - holdetid for utjevning av konsentrasjonsforskjeller i γ - strukturen - rolig avkjøling i luft Henning Johansen side 27

28 BLØTGLØDING, SFÆRODISERING - Høyt C- og legerings-innhold i stål gir høyt cementitt- og karbid-innhold - Cementitt og karbider er plateformede og harde vanskelig å bearbeide ved kalddeformasjon og avsponing - Ved bløtgløding danner cementitt og karbider kuler R e og HB reduseres, A 5 øker lettere bearbeiding Henning Johansen side 28

29 BAINITTHERDING - Benyttes for tynne emner - Eks. : Verktøy og maskindeler utsatt for slitasje og slag - Prosess: - Austenittisering - Hurtig avkjøling i saltbad (må være liten forskjell mellom avkjølingskurvene overflate/kjerne) - Holdetid - Avkjøling i luft 11 Ferrous Alloys - Heat Treatments (lectures notes) Henning Johansen side 29

30 MARTENSITTHERDING - Herdbarheten avh. av C- og legeringsinnhold - Ulegerte stål med C < 0,2%, ikke herdbare - Prosess: - Austenittisering - Undereutektoide stål : C over A 3 - Overereutektoide stål : C over A 1 (samme som bløtgløding) - Hurtig avkjøling Henning Johansen side 30

31 ANLØPING av MARTENSITT - Martensitt er hard og sprø, og har indre spenninger (p.g.a. volumutvidelse) som kan føre til sprekkdannelser liten anvendelse Prosess: - Oppvarming til C - Ved diffusjon omdannes martensitt til nye faser - Hardheten faller - Fe-C-herding-anløping-diagrammer NTNU Henning Johansen side 31

32 SEIGHERDING Martensittherding etterfulgt av anløping til høye temperaturer - Gir bedre styrkeegenskaper enn i normalisert tilstand - R e blir høyre - Forholdet R e /R m blir større - Det dannes harde karbider som bremser dislokasjonsbevegelsen Henning Johansen side 32

33 SEIGHERDING (forts.) Anløpingsdiagrammer (eksempler): Henning Johansen side 33

34 SEIGHERDING (forts.) Anløpingsdiagram (eksempel): Henning Johansen side 34

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt 11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fe-C fasediagrammet gjelder bare under forutsetning av at avkjølingshastigheten er tilstrekkelig langsom

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6 Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt

Detaljer

Løsningsforslag til Ø6

Løsningsforslag til Ø6 Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt

Detaljer

Varmebehandling av stål Frey Publishing

Varmebehandling av stål Frey Publishing Varmebehandling av stål Frey Publishing Japanske sverdsmeder i arbeid. Gjennom generasjoner har kunnskaper om varmebehandling av metaller gått i arv fra far til sønn. Som eksempel kan vi nevne kunnskaper

Detaljer

I Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes)

I Fe - legeringer. Metaller og legeringer, 2 grupper: Fe - legeringer. II Ikke - Fe - legeringer. 10 Ferrous Alloys (lectures notes) Metaller og legeringer, 2 grupper: I Fe - legeringer II Ikke - Fe - legeringer I Fe - legeringer 1 Ulegerte stål, C - stål - hovedbestanddel: Fe + C < 2% - følgeelementer, små mengder: - P, S forurensninger

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

Støpejern. Frey Publishing

Støpejern. Frey Publishing Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBIMAS og 12HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Fredrik Haakonsen Metallurg 1 Fredrik Haakonsen, Metallurg Enkle herdeteknikker I essa hos smeden Propanbrenner Fungerer, men er svært avhengig av skikkeligheten

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBTEKD, 13HTEKDE TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 14HBTEKD, 14HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBTEKD, 14HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Metall-B 1 Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen Metall-B 2

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi

Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi Løsningsforslag til eksamen i materialteknologi Emnekode: LO537M, Dato: 30. mai 2014 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern-jernkarbid, Fe 3 C. Figur 1a viser det komplette Fe-Fe 3

Detaljer

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST 8 Recovery, recrystallization and grain growth (lectures notes) Eksempel kaldtrekking av tråd: Trådtrekking. Plastisk deformasjon i kald tilstand: - øker hardhet

Detaljer

TM04: Tema i materiallære

TM04: Tema i materiallære Side 1 av 12 TM04: Tema i materiallære Fenomener ved fasetransformasjoner Anvendelse på herding av stål I forrige tema så vi på diffusjon og dens betydning for metallurgiske prosesser i aluminiumlegeringer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

TM03: Tema i materiallære

TM03: Tema i materiallære Inst. for bygg- drifts. og konstr. Side 1 av 11 TM03 TM03: Tema i materiallære Diffusjon og dens betydning ved fasetransformasjoner i teknologiske metaller. Diffusjon er en frivillig transport av stoff

Detaljer

Stålfremstilling, Masovn

Stålfremstilling, Masovn Metall-A 1 Stålfremstilling, Masovn Malm (Fe 3 O 4 ) + kullpulver + slaggmineraler = pellets Pellets + mer kull + varm luft (800 C): C + O 2 = CO 2 CO 2 + C = CO CO + Fe 3 O 4 = CO 2 + Fe Temperaturen

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for

Detaljer

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1 KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 10. desember 2014 KLASSE: 14HBIMAS og 1HBIMAS-F TID: timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing Ulegerte og legerte stål Frey Publishing 1 Dagsorden Stålbetegnelser Vanlige konstruksjonsstål Sterke lavlegerte konstruksjonsstål (HSLA) Maskinstål Seigherdingsstål Settherdingsstål Automatstål Fjærstål

Detaljer

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Erlend Sølvberg Materialteknologi Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jan Ketil Solberg, IMTE Medveileder: Fredrik Haakonsen, Kverneland Group ASA Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer Fordypning: Offshore Konstruksjoner Forfatter: Lene M. Lithun Fagansvarlig: Vidar Hansen

Detaljer

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening

Detaljer

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE

GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE 6 Strengthening mechanisms of metallic metals (lectures notes) MATERIALSTYRKE, FLYTEGRENSE OG HARDHET - vanligvis KNYTTET TIL kriterier for begynnende og

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig

Detaljer

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Merking og fasthetsklasser Matador Bilverktøy for den kvalitetsbevisste 57 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Merking og fasthetsklasser

Detaljer

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015

Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Løsningsforslag i stikkordsform til eksamen i maskindeler og materialteknologi Tromsø Desember 2015 Svarene er ikke utfyllende. Det henvises til læreboka Øivind Husø Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø

Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø Løsningsforslag til eksamen i materiallære Tromsø Målform: Bokmål Dato: 27.februar 2015 Side 1av 4 Oppgave 1 Figur 1 viser fasediagrammet for jern (Fe) jernkarbid (Fe 3 C). Figur 1a viser det komplette

Detaljer

Sveisbare konstruksjonsstål

Sveisbare konstruksjonsstål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 HVA ER STÅL? 3 INNDELING AV STÅLTYPER 4 GASSER I STÅL 5 TETTING AV STÅL. DESOKSYDASJON 5.1 Utettet stål 5.2 Halvtettet- eller balansert stål 5.3 Tettet stål 6

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

Korrosjonsbestandige stål

Korrosjonsbestandige stål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 TYPER AV RUSTFRIE STÅL 2.1 Inndeling etter strukturtyper 2.2 Inndeling etter legering 2.3 Schaefflerdiagrammet 3 EGENSKAPER 3.1 Fysikalske egenskaper 3.2 Fasthetsegenskaper

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material)

6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material) 6 GENERELLE FREMGANGSMÅTER TIL Å STYRKE METALLENE (Strengthening mechanisms metallic material) Materialstyrke er vanligvis knyttet til kriterier for begynnende og i makroskopisk målestokk målbar plastisk

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 3. juni 2015 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4

Detaljer

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth)

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) 8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) Etter plastisk deformasjon av materialet i kald tilstand øker hardhet og flytegrense. Kontraksjonen og duktiliteten

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2 Oppgave 2.1 Definer begrepet fase. Nevn eksempler på at et metall kan opptre med forskjellig fase innen samme aggregattilstand. Definisjon fase: En homogen tilstand, når homogen refererer til atom- eller

Detaljer

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding. 7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG -

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG - EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, 200 - LØSNINGSFORSLAG - Oppgave 1. a) Fast løsningsherding er beskrevet på side 256-257 i læreboken. Fig. 9.6 gir en skjematisk fremstilling av

Detaljer

MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG

MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG Stål (lectures notes) MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG FORELESER HENNING JOHANSEN materialteknologi.hig.no Henning Johansen side 1 Stål (lectures notes) HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON

Detaljer

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER De fleste stoffer kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved passende valg av trykk og temperatur. De kan opptre i ulike AGGREGATTILSTANDER:

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning Kapittel 9 Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 91 Kapittel 9 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 9.1 Innledning Rustfrie stål og nikkellegeringer utgjør en meget stor og viktig

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2770 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2770 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 3/00 (06.01) C21D 6/00 (06.01) C21D 9/04 (06.01) C22C 38/00 (06.01) C22C 38/44 (06.01) Patentstyret

Detaljer

HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER

HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER Hovedbestanddel Tilsettes for å: 1. Uskadeliggjøre uønskede ledsagerelementer Øker: Reduserer: 2. Fremheve spesielle egenskaper

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding. 7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.:94896/93473 EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Fremgangsmåte for valg av sammensetning av stål og anvendelse derav

Fremgangsmåte for valg av sammensetning av stål og anvendelse derav 1 Fremgangsmåte for valg av sammensetning av stål og anvendelse derav 1 2 3 BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN [0001] Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for valg av sammensetning av lavlegert stål og for fremstilling

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato:? februar 2012 Tid: 3 timer Antall sider inklusive forside: 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES. 2011. Oppgave 1 i) Tilnærmet 100% Si ii) Flytende L og fast β med sammensetning på hhv: 12,6wt% Si og 99,83wt%Si. Andeler flytende L og fast primær (proeutektisk) β

Detaljer

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur. 3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen 1 Glidelinjer i stål

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 4

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser HI Institutt for bygg- drifts- og konstruksjonsteknikk RA 11.1.3 Side 1 av Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser Innledning Konstruksjonsstål

Detaljer

Henning Johansen. Titan

Henning Johansen. Titan Henning Johansen Titan 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 EGENSKAPER 3 FREMSTILLING OG PRODUKSJON 4 TITANLEGERINGER 4.1 Metallurgi 4.2 β-omvandilgstemperaturen 4.3 Ulegerte titantyper 4.3.1 Bruksområder for ulegert

Detaljer

Titan. Frey Publishing

Titan. Frey Publishing Titan Frey Publishing 1 Titan et fantastisk metall Titanlegeringer kan bli nesten like harde som diamant og ha strekkfasthet på opptil 1400 MPa. Titanlegeringer beholder styrken sin opp til 800 C E: 108

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner

10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner Kapittel 10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner 10-1 Kapittel 10 10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner 10.1 Innledning Av de metalliske materialene er stål uten sammenligning det mest

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ;

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ; Løsningsforslag eksamen TMT4185 ; 11.12.13 Oppgave1 a) i) Bindingsenergien E 0 tilsvarer minimumsenergien som finnes ved å derivere den potensielle energien E N mhp r og deretter sette den deriverte lik

Detaljer

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver Figur 1 viser strekkprøvediagrammet for to prøvestaver av metall. Kulepunktet i enden av hver kurve markerer bruddpunktene. Svar på hvert spørsmål under. Se på hvert spørsmål som uavhengig av foregående

Detaljer

Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål

Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål Jo Aunemo Materialteknologi Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Jan Ketil Solberg, IMTE Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Eagle måleverktøy som holder må l!

Eagle måleverktøy som holder må l! Hovednavn Kapittel Abcdefgh Teknisk informasjon Ijklnmn Rustfrie skrueprodukter Eagle måleverktøy som holder må l! 123 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Rustfrie skrueprodukter Generelt om

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i materialteknologi og tilvirkning www.hio.no Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i materialteknologi og tilvirkning Dato: 01.03. 013 Tid: 3 timer/ kl. 0900-100 Antall sider inklusive forside: Antall oppgaver: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

hvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving.

hvor: E = hellingen på den elastiske del av strekk-kurven Figur Spenning - tøyning ved strekkprøving. Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? En ikke varig formendring. Atomene beholder sine naboer. Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Hooke s lov: hvor: ε = relativ lengdeendring

Detaljer

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven.

Figur 1: Isoterm ekspansjon. For en gitt temperatur T endrer trykket seg langs den viste kurven. Fysikk / ermodynamikk åren 00 6. Gassers termodynamikk 6.. Ekspansjon av ideelle gasser vslutningsvis skal vi se på noen viktige prosesser som involverer ideelle gasser. isse prosessene danner i sin tur

Detaljer

- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER

- KALKULATOR (Som ikke kan kommunisere med andre) - SKRIVE- og TEGNESAKER LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 14. desember 2017 TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning Johnsen ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 TILLATTE HJELPEMIDLER:

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til romtemperatur. Bruk

Detaljer

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ 1 n sugekopp har tre sirkulære "skiver", hver med diameter 115 mm. Hva er sugekoppens maksimale (teoretiske) løfteevne ved normale betingelser (dvs lufttrykk 1 atm)? 252 kg 287 kg 322 kg 357 kg 392 kg

Detaljer