Velkommen til Engia. Energi for framtida

Like dokumenter
Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Modul nr Fossilt brensel

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA)

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Fornybare energikilder (ENGIA)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Modul nr Fornybare energikilder

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Gjenvinn spenningen!

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Årsplan i naturfag 9.klasse

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Kompetansemål: Læringsmål:

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Modul nr Solceller

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Modul nr Solceller og solfangere

LEGO NXT. Lærerveiledning

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Modul nr Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Modul nr Vannkraft - Energi i hver dråpe

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Naturfag 6. trinn

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR:

Modul nr Newton Engia - Risbjergskolen

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Modul nr Varmepumpe

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Modul nr Solenergi

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Naturfag 7. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Transkript:

Velkommen til Engia Energi for framtida

Newton-rom Teknologi- og realfagfokus Forankret hos skoleeier Newton-lærer med god realfaglig kompetanse Spennende utstyr som fremmer læring gjennom aktivitet Tilgjengelig for flere skoler i regionen

Newton Energirom Trondheim Samarbeidspartnere:

Newton-undervisningen

Tema og kompetansemål Tema Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Dag 1 Dag 2 Fornybar energi Ikke-fornybar energi Elektrisitet Fossile brensler forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på (undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder)

Nytt (?) siden sist Reviderte oppdrag og undervisning 2013 Nytt forarbeid i 2015, basert på masteroppgave fra NTNU Forsøksordning med større grupper på tvers av klasseinndeling Nyetablering av Newtonrommet og revidering av innhold (2020)

Rent praktisk Undervisning primært 9 til 2 (fem timer effektiv undervisning) Undervisningstart kan framskyndes ved behov, bl.a. for transport Benytt 9t2 minst én vei. Skolen legger ut for retur og får det refundert fra kommunen.

Må gjøres før besøk Gjør forarbeid! Vær tidlig ute med å bestille transport (særlig 9t2-buss) slik at dere får den bussen som er gunstigst Dersom dere har anledning til å la elevene møte f.eks. ved teatret og avslutte dagen på Newtonrommet sparer dere arbeid til organisering av buss Prøv så langt det lar seg gjøre å få til fem effektive arbeidstimer på Newtonrommet begge dagene. Hvis klassen f.eks. ankommer 0930 må undervisningsslutt settes til 1430. Beregn 20 minutters gange til nærmeste holdeplass (prinsen kinosenter eller prinsenkrysset) og bestill buss fra sentrum ca. 1450 Varsle oss (newton@vitensenteret.com) om når klassen ankommer Newtonrommet og når klassen må dra. Dette gjelder særlig dersom dere ikke rekker "kjernetida" fra 09001400 Dersom noen elever trenger tilrettelegging (stoler med ryggstø, store rullestoler, etc.) må vi varsles i god tid i forveien for å kunne imøtekomme dette

Forskningen på Engia 1 forskningsteam 5 ulike land Rapportering på Newton Læringsportal

Lærerens rolle Vi ønsker at læreren skal være aktiv sammen med elevene og hjelpe elevene med å se sammenhenger mellom aktivitetene og pensum veilede oppgave om fornybar energi veilede elevene i diskusjoner og rapportskriving oppmuntre elevene til å tenke utforskende og utradisjonelt gi hint der det kan synes nødvendig, oppfordre elevene til å lære av hverandre aktiviser alle på gruppa holde generelt ro og orden

Lærerens rolle Erfaringsmessig ser vi at klasser hvor naturfaglæreren følger klassen til Newtonrommet har et større faglig utbytte av undervisningen. Der læreren i tillegg deltar aktivt får elevene ofte et større mestrings- og trivselsutbytte i tillegg. Det er kun dere som er naturfaglærere som kan hjelpe elevene med å sette aktivitetene på Newtonrommet inn i skolesammenheng, og deres tilstedeværelse på Newtonrommet er avgjørende for elevenes læringsutbytte.

Forbered elevene på: Dagene på Newtonrommet er vanlige skoledager. Det som blir gjort der er relevant for prøver og er pensum Besøket på Newtonrommet blir avsluttet med en prøve Klassen blir delt i fem grupper, hver gruppe representerer ett land. Gruppene blir vurdert; praktiske oppdrag og rapporter vil gi poeng Klassen vil konkurrere med andre forskningsteam (andre klasser), og det er klassens sammenlagte poengsum og kollektive innsats som teller. Ekte forskere utveksler erfaringer og resultater ved å publisere rapporter. Åpenhet og deling av tanker er viktig for at forskningen skal gå fremover. Oppfordre gjerne elevene til å dele observasjonene sine med hverandre og til å snakke naturfag med hverandre.

Oversikt for- og etterarbeid Forarbeid (2 3 timer) Gjennomføring (2 dager) Etterarbeid (2 timer) Evaluering/Fagprøve (1 t, evt. hjemmearbeid) For- og etterarbeid er avgjørende for et vellykket resultat. Dere kan godt bruke eget forarbeid, så lenge elevene er forberedt på begrepene energi og effekt når de kommer

Elevenes forarbeid (arbeid med nøkkelspørsmål gruppevis) Elevene arbeider med 4 nøkkelspørsmål 1. Energibegrepet (5 min. + plenum) 2. Energikilder, gruppevis, hvilke og bruksområder (5 min. + plenum) 3. Energikilder fordeler og ulemper, landsvis (5 min. + plenum) 4. Elevene gjør seg kjent med ulike begreper og jobber med begrepslære 5. Lærer supplerer med evt. annet relevant pensum

Ulike innfallsvinkler Ikke alle læreverk omtaler energi på 9. trinn. Men det finner mange måter å tilnærme seg energibegrepet på: Begreper om energi Energibegrepet, energiloven, energibevaring Stillingsenergi, bevegelsesenergi Energikilder, energibærere, energiforbrukere, fornybare og ikke-fornybare energikilder Elektrisitetslære Grunnleggene elektrisitetslære, atom-modell, ladning, ladningsbærer Elektrisk krets Strøm og spenning Induksjon (elektrisk generator) Elektrisitet i huset vårt, i hverdagen og i naturen Kjemisk energi Atomer, molekyler, bindinger, fotosyntese omdanner lysenergi til kjemisk energi, kroppens anvendelse av kjemisk energi (mat), ulike stoffgrupper (karbohydrater, proteiner, osv) Kjerneenergi, atomkraft

Etterarbeid Refleksjon over besøket ved Newton energirom (diskusjoner) Svare på spørsmål fra elever Gjennomgå faglig prøve (valgfritt, på nett, krever pålogging) Evaluering (på nett) Elever og lærer. Krever ikke pålogging, lenker kan publiseres direkte på google classroom. Merk: vårt foreslåtte etterarbeid er enkelt og raskt, og muligens for enkelt og raskt. Dette er fordi vi vet at det er fristende å droppe etterarbeidet. Men ettersom etterarbeid er så utrolig viktig for å kvalitetssikre elevenes læring har vi valgt å foreslå et raskt etterarbeid. Men gjør gjerne mer enn vi foreslår ut fra egne vurderinger.

Innhold og læringsmål Dag 1: Fornybar energi Energioverføring i kulebane Generering av strøm Vann- og vindkraft Dag 2: Fossilt brensel Undersøkelse av sandstein (Geoseismikk) Stirlingmotor Karbondioksid (tørris)

Forarbeid Eleven skal kunne forklare hva en energikilde er, og gi eksempler på ulike energikilder kunne reflektere over muligheter og begrensninger når det gjelder produksjon og forbruk av energi bruke ulike begreper knyttet til energi, effekt og elektrisitet.

Kulebane Eleven skal kunne gjøre rede for begrepene stillingsenergi og bevegelsesenergi forklare hva en energikjede er, og gi eksempler på ulike energikjeder forklare hvordan energi overføres mellom ulike ledd i en energikjede

Induksjon, vind- og vannkraft Eleven skal kunne forklare turbinens og generatorens virkemåte forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi i vind- og vannenergiverk

Dannelse og opphenting av olje Eleven skal kunne beskrive hvordan råolje og naturgass er blitt dannet og gi eksempler på hvor forekomster av råstoffene finnes gjøre rede for hvordan vi kan hente opp råolje og naturgass beskrive hvordan sandstein ser ut og hvorfor denne kan lagre råolje og naturgass beskrive en metode for leting etter olje og gass

Anvendelse av fossilt brensel Eleven skal kunne forklare i korte trekk hva som skjer i et raffineri forklare hvordan et dampdrevet energiverk fungerer og hvilke brensler som brukes i produksjon av elektrisk energi forklare hvordan energien i fossilt brensel frigis

Stirling-motor Eleven skal ha kjennskap til stirlingmotorens virkemåte

CO2 Eleven skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom fossilt brensel og karbondioksid - CO2 beskrive egenskapene til gassen karbondioksid argumentere for fordeler og ulemper ved bruk av fossilt brensel

SPARK - Et dataloggesystem Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk

Tilbakemeldinger fra elevene