Kommuneplanens arealdel 2015 26

Kommuneplanens arealdel 2015 26 Planbestemmelser med retningslinjer Snillfjord kommune Høringsforslag i hht. FSK-sak 55/15, 05.05.15

Innledning Kommuneplanens arealdel består av en planbeskrivelse med konsekvensutredning, ett hovedplankart og ett delplankart, bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelser og plankartene har juridisk virkning og avklarer krav til arealbruken i kommunen for bruk i planprosesser, og ved vurdering av byggesak. Planbeskrivelsen kan bidra til å bedre forståelsen av plankart og bestemmelser. Retningslinjene er kommunestyrets instruks som gir nærmere avklaring av hvilke hensyn og forhold som skal dokumenteres og vurderes ved plansaksbehandling og ved byggesaksbehandling. Bestemmelser i dette dokumentet er plassert i grå tekstbokser, og er på den måten adskilt fra retningslinjene. 1. Generelle bestemmelser (pbl. 11-9) 1.1 Kommuneplanens forhold til eksisterende planer (pbl 11-9. pkt 1) Tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal fortsatt gjelde. Kommuneplanen skal gjelde foran eldre reguleringsplaner som ikke framgår av vedlegg 1. Kommuneplanen skal likevel legges til grunn ved motstrid mht. følgende tema: Der reguleringsplanen er i strid med hensynssoner i arealdelen. Der reguleringsplan ikke har bestemmelser om antall boenheter, bygg og bebygd areal på den enkelte eiendom. Kommuneplanen vil gjelde foran reguleringsplanene for Tannviktrø (planid: 1613 1972001), Rønnes/Skjevik (planid: 1613 2002003 og Fossdal (1613 1979001). For informasjon om hvilke regulerings- og bebyggelsesplaner som er videreført i ny kommuneplan se egen liste i vedlegg 1. 1.2 Plankrav (pbl 11-9 nr. 1) For alle nye områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur, forsvaret, samt bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone er det krav om reguleringsplan for tiltak, jfr. plan- og bygningslovens 1-6. I alle eksisterende regulerte områder for disse formålene kan det kreves ny reguleringsplan ved endring, eksempelvis fortetting, endring av bygningenes karakter osv. Oppramsingen favner alle arealformål i planen jfr. plan- og bygningslovens 11-7, med unntak av LNFR og grønnstruktur. Med fortetting menes å bygge mer innenfor allerede utbygd område. Fortetting omfatter all byggevirksomhet innenfor vedtatte utbyggingsområder som fører til høyere arealutnyttelse. Ved oppstart av reguleringsplanarbeid og byggeprosjekt skal det avholdes forhåndskonferanse/oppstartsmøte mellom utbygger og kommunen.

Når ny plan kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal planprogram utarbeides jfr. pbl. 12-9. Ved behandling av planforslag for detaljregulering vil foreslått avgrensing av planområdet bli konkret vurdert av kommunen. Søknad om dispensasjon fra plankravet, vil bli behandlet etter politisk vurdering. Det forventes at enhver søknad om utbygging uten at plankravet er oppfylt, vil bli møtt med en streng vurdering jfr. plan- og bygningsloven kapittel 19. Vi minner om muligheten for parallell behandling av reguleringsplan og byggesøknad, jfr. pbl. 12.15 denne bestemmelsen kan benyttes der utbygger har «tidsnød». Denne prosedyren kan bare benyttes der både kommunen og tiltakshaver mener dette er hensiktsmessig. 1.3 Utbyggingsavtaler (PBL 11-9, pkt. 2 og 17-2) Det kan stilles krav om utbyggingsavtale etter plan- og bygningslovens kap. 17 eller annen form for gjennomføringsavtale for alle nye reguleringsplaner. Hensikten med avtalen er å sikre: - en best mulig teknisk og sosial infrastruktur i tråd med samfunnsutviklingen. - at anlegg og eiendom som kommunen skal overta har den standard som kommunen krever. - At anlegg og arealer som skal eies og vedlikeholdes i fellesskap av områdets beboere (tomteeiere) opparbeides og har den standarden som kreves. - at eventuelle krav fra statlig myndighet utløst av- og fremsatt i forbindelse med det private reguleringsplanforslaget, blir oppfylt og bekostet av den private utbygger/grunneier. Ved utforming av utbyggingsavtaler skal kommunens retningslinjer for utbyggingsavtaler legges til grunn, jfr. vedtak i sak 44/12. Forhandlinger om, og inngåelse av, utbyggingsavtaler er strengt regelbundet, og medfører betydelige kostnader blant annet til publisering. Departementet har utarbeidet en veileder som vil bli benyttet ved forhandlinger om utbyggingsavtaler: http://www.regjeringen.no/upload/krd/vedlegg/boby/utbyggingsavtaler/281000- veileder_utbyggingsavtaler_bm2.pdf Dersom kommunen på bakgrunn av bestemmelser i reguleringsplanen ønsker å forhandle med utbygger om planens oppfyllelse, og dette er knyttet til kommunens vurdering av søknad om tiltak, må forhandlinger og avtaleslutting følge de materielle og formelle krav som stilles til utbyggingsavtaler. Utbygger kan i unntakstilfelle tilbys innbetaling til fond, til avsetting til fremtidig oppfyllelse av rekkefølgekrav. Dette bør kun tilbys dersom realisering av alle krav fremstår som urimelig tyngende i forhold til utbyggingens art og omfang. Kommunen må øremerke slike innbetalinger slik at pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. Utbyggingsavtale skal bygge på reguleringsplan og slik avtale kan ikke inngås før reguleringsplanen for det aktuelle området er endelig vedtatt. 1-4 Krav til infrastruktur (pbl. 11-9 pkt. 3) 1.4.1 Vann- og avløp Ved all utbygging skal den til enhver tid gjeldende VA-norm legges til grunn. Kommunen kan kreve vann- og avløpsplan hvor det skal framgå hvordan vannforsyning, avløp og overvann skal løses. I vurdering av hvordan overvann skal håndteres skal konsekvenser overvannshåndteringen har for nærliggende vassdrag belyses.

Ved utbygging i nærheten av offentlig vann- og avløpsanledning kan det kreves tilkopling etter PBL. 27-1 og 27-2. Ved utbygging i områder uten offentlig avløpsnett skal den til enhver tid gjeldende avløpsforskrift legges til grunn. 1.4.2 Veg: Ved planlegging av veger skal Statens vegvesens vegnormal N100 legges til grunn. 1.4.3 Tilrettelegging for alternativ energi: I nye utbyggingsområder skal alternative energiløsninger vurderes og det skal framgå av planbeskrivelsen, event. søknad om tiltak hvordan energiforsyningen vil bli løst. Dersom grunnvann skal benyttes til energiforsyning, skal det før etablering foreligge en fagkyndig vurdering av eventuelle konsekvenser for eksisterende eller planlagt drikkevannsforsyning i området. Snillfjord kommune vedtok VA-norm i sak 18/12. Med konsekvenser for nærliggende vassdrag menes overvannets effekt på vassdragets økologiske tilstand. For mer informasjon om økologisk tilstand, se www.vannportalen.no. Ved vurdering av hva som er nærheten til offentlig vann- og avløpsledning vil stikkledninger på inntil 100 meter fra boligens yttervegg til tilkoplingspunkt være å anse som en nærhet hvor det kreves tilkopling, dersom dette ikke gir uforholdsmessige kostnader (over 1,5 g). I tillegg til vann- og avløp vil det være viktig å vurdere blant annet tema som for eksempel. barnehage, skole, helse- og sosialtjenester, grøntområder, idrettsanlegg, veger, gang- og sykkelveier, vannforsyning, avløp, overvann, elektrisitet og alternative energiløsninger. Vurderingene og forslag til løsninger for teknisk infrastruktur skal inngå i planbeskrivelsen. Det er liten hensikt i å igangsette større planarbeider, dersom det ikke er tilstrekkelig kapasitet i offentlig eller privat infrastruktur, og det ikke foreligger planer for utvidelse av denne. Oversikt over de viktigste grunnvannsbrønnene i framgår av grunnvannsdatabasen til NGU, http://www.ngu.no/no/hm/georessurser/grunnvann/ 1.5 Krav til videre reguleringsarbeid 1.5.1 ROS-analyse Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen skal danne grunnlag for reguleringsplanarbeidet, og inneholde som et minimum følgende tema: - fare for liv - helsemessige konsekvenser - miljøkonsekvenser (herunder konsekvenser for vann og vassdrag, biologisk mangfold, forurensing, landskap, kulturminner, kulturmiljø og friluftsliv) - klimatiske forhold (vind, ekstremnedbør, havstigning o.l.) - Infrastruktur - Materielle verdier

ROS skal knyttes til arealet slik det er fra naturens side, og forhold som kan oppstå som følge av planlagt utbygging. Der ROS-analysen viser at sikkerheten ikke er tilfredsstillende, at det er områder innen planens avgrensing og/eller influensområde der tiltak medfører redusert sikkerhet eller økt sårbarhet, skal planen dokumentere avbøtende tiltak som gir akseptabel sikkerhet eller avvises. I veilederen til TEK 10 er det gitt en beskrivelse av hvordan en skal forholde seg til utbygging i områder under marin grense. 1.5.2 Helsevurdering I alle reguleringsplaner skal de helsemessige konsekvensene av planforslaget beskrives. I planbeskrivelsen skal det gå fram hvordan forholdet til helse er ivaretatt i tiltaket/planen. Veileder Helse i plan med sjekkliste skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandlingen. 1.5.3 Kulturminner og kulturmiljø krav til bevaring Ved regulering skal det avklares om arkeologiske undersøkelser skal gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Kulturminner og bygninger med antikvarisk og kulturhistorisk verdi skal ivaretas i forbindelse med plan- og byggesaker. Ved byggesøknader og planbehandling skal eksisterende og planlagte forhold dokumenteres. Kjente kulturminner er registrert i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden http://askeladden.ra.no/sok/. 1.5.4 Landbruksinteresser Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for nye tiltak skal til bebyggelse og anlegg ikke tillates lokalisert på dyrka/dyrkbar mark eller skog av høy bonitet, jfr. temakart landbruk. Retningslinje: I kommuneplankartet kan det være områder som er avsatt til bebyggelse og anlegg, men det finnes dyrka/dyrkbar mark, eller skog av høy bonitet. Disse områdene skal normalt opprettholdes som dyrkamark/skog gjennom påkrevd reguleringsplanlegging. Det vises videre til kap. 5 bestemmelser/retningslinjer for tiltak i LNF-område. 1.5.5 Vann og vassdrag For alle byggeområder hvor vann og vassdrag blir berørt skal tiltakets effekt på vassdragets økologiske tilstand undersøkes og legges til grunn for tiltaket. Ett år etter at tiltaket er ferdigstilt skal tiltakets effekt på vassdragets økologiske tilstand vurderes. Har tiltaket hatt negativ effekt skal avbøtende tiltak vurderes og gjennomføres. Om økologisk tilstand se www.vannportalen.no.

1.5.6 Barn og unges interesser Planprosessen skal organiseres slik at synspunkt som gjelder barn som berørt part kommer fram og at barn og unge selv gis anledning til å delta. 1.6 Rekkefølgekrav (PBL 11-9, pkt. 4) 1.6.1 Samfunnsservice. Ved regulering av områder satt til bebyggelse og anlegg skal kapasiteten i offentlig og privat infrastruktur vurderes før reguleringsplanen kan tas opp til behandling. Med infrastruktur menes: - Barnehage - Skole - Helse- og sosialtjenester - Grøntområder, lekeplasser og idrettsanlegg - Veger og gang-/sykkelveger - Vannforsyning - Avløp - Elektrisitet Vurderingene skal inngå i plan beskrivelsen til reguleringsplanen. Planbeskrivelsen skal inneholde forslag til løsninger for teknisk infrastruktur. Områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke bygges ut før tekniske anlegg og samfunnstjenester er ferdig opparbeidet, med mindre avtales gjennom utbyggingsavtale, jfr. pkt. 1.3. Ved planarbeid for områder satt av til bebyggelse og anlegg skal kapasiteten i offentlig og privat infrastruktur vurderes. Dette gjelder både sosial og teknisk infrastruktur, som for eksempel barnehager, skoler, helsetjenester, sosiale tjenester, grøntområder, idrettsanlegg, veier, fortau, gangog sykkelstier, vannforsyning, avløp, elektrisitetsforsyning m.v. Vurderingene skal fremkomme av planbeskrivelsen. Ved behandling av reguleringsplan kan kommunen bestemme at området ikke kan bygges ut før nødvendig kapasitet i sosial infrastruktur er sikret. Sosial infrastruktur kan for eksempel være barnehage, skole, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie. Kommunen vil ved utarbeidelsen av alle nye reguleringsplaner vurdere hvilken infrastruktur som skal være på plass på hvilket tidspunkt. Rekkefølgekrav om sosial og teknisk infrastruktur kan også fremkomme for infrastruktur utenfor planområdet. Konkrete rekkefølgekrav knyttet til teknisk infrastruktur vil noen ganger fremstå som effektive hinder for igangsetting. Krav til teknisk infrastruktur vil regelmessig danne utgangspunkt for forhandlinger om utbyggingsavtale.

1.7 Byggegrenser (PBL 11-9 nr. 5) 1.7.1 100 m beltet langs sjø og vassdrag I hht. plan- og bygningslovens 1-8 er det forbud mot tiltak I 100-metersbeltet fra strandlinjen, med unntak for fasadeendring. Forbudet gjelder ikke der annen byggegrense fremgår av gjeldende reguleringsplan, eller av kommuneplanens arealdel. Mot sjø, strandsonen: Byggetiltak for å fremme friluftslivet kan for eksempel være etablering av benker og bord, gapahuk med bålplass m.v. Det generelle byggeforbudet jfr. pbl. 1-8 i 100- metersbeltet mot sjøen er i store deler av kommunen erstattet av inntegnet byggegrense mot sjø. Dette har først og fremst pedagogisk betydning ved at linjen her vil minne den enkelte på hvor «grensen» går. Der 100-metersgrensen er erstattet med byggegrense nærmere sjøen, har byggegrensen selvstendig juridisk betydning. Forvaltningspraksis tilsier at det skal svært lite til før tiltaksbegrepet i pbl. 1-6 er oppfylt i 100-metersbeltet. Ptatlige planretningslinjer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/lover_regler/retningslinjer/2011/differensiertforvaltning-strandsonen.html?id=636763 Forvaltningspraksis tilsier at det skal svært lite til før tiltaksbegrepet i pbl. 1-6 er oppfylt i 100-metersbeltet. Langs vassdrag: Driftsvei som er nødvendig i landbruket innenfor byggegrensen og på tvers av vassdragene kan tillates, men det skal tas hensyn til biotoper, erosjon, fisk, friluftsliv, viktige landskapstrekk og kulturminner. Det kan stilles krav om en fagkyndig vurdering av disse forholdene. Bergselva med tilstøtende vassdrag inngår i verneplan for vassdrag, og er gitt varig vern. http://www.nve.no/no/vann-og-vassdrag/verneplan/verneplanarkiv/sor-trondelag-arkiv/1191- Bergselva-Grytdalselv/ 1.7.2 Langs veg: Byggegrense mot riks- og fylkesveier 50 meter fra senterlinje, og byggegrense mot kommunal vei er 15 meter fra senterlinje i uregulerte område. Retningslinje Byggegrense måles fra midte veg. Gjennom reguleringsplan kan det fastsettes annen byggegrense. 1.7.3 Langs høyspent: Det er ikke tillatt å føre opp høyspent kraftlinje i luftkabel nærmere bolig, skole, barnehage eller institusjon enn: 420 kv 800 A = 150 m 300 kv 650 A = 105 m 132 kv 400 A = 60 m 66 kv 200 A = 30 m

Langs strømførende jordkabel med spenning 22 kilovolt og mer, skal minimum avstand fra senterlinje til bebyggelse for opphold av personer være minimum 6 meter. Det skal ikke være lekeareal innenfor denne byggegrensen. Retningslinje: Dersom høyspentlinjene kommer nærmere en overnevnte grenser kreves jordkabel. Strømførende jordkabel med en spenning på 22 kv eller mer, skal minimum plasseres 6 meter fra tiltak der folk skal oppholde seg. Dette gjelder særlig areal avsatt til lek og annet utomhusopphold. 1.7.4 Langs vann- og avløpsledninger: Byggegrense mot ledninger for vann og avløp er minimum 4 meter på hver side. Byggegrense mot fellesledninger for vann og avløp gjelder både kommunale anlegg og private anlegg. Det vil si for alle anlegg som eies og brukes av flere i fellesskap. Regelen er motivert av et ønske om at ledningsbrudd ikke skal medføre store skader, samt å legge til rette for bruk av liten gravemaskin for å komme til et eventuelt ledningsbrudd. Også ved prosjektering av eneboliger bør det planlegges med tilstrekkelig avstand til egen ledning, men disse ledningene kommer ikke inn under denne regelen. 1.8 Funksjonskrav (PBL 11-9 nr. 5) 1.8.1 Universell utforming: Ved all planlegging og utbygging skal prinsippene for universell utforming av bygninger og utearealer legges til grunn. Norsk standard for utforming av byggverk (NS11001) og tilgjengelighet i uteområder (NS11005) skal legges til grunn ved all planlegging av bygninger og uteområder, så langt naturgitte forutsetninger tillater dette. Dette er særlig viktig for bebyggelse for tjenesteyting, sentrumsnær boligmasse og sentrumsnære utomhusområder. 1.8.2 Uteområder for lek og opphold: I alle nye byggeområder for boligbebyggelse skal det avsettes minimum 250 m 2 areal som er egnet for lek. For byggeområde med mer enn 5 boenheter beregnes arealet som 50 m 2 pr. boenhet. Minimum 50 % av areal til lek og utomhusopphold skal være universelt utformet. Fellesareal for lek skal være opparbeidet, og klar til å tas i bruk, før første boenhet får brukstillatelse eller ferdigattest. Opparbeidelse forutsetter også et minimum av lekeapparater som sandkasse, huske, opparbeidet område for ball-lek og så videre. Retningslinje: For lekeplass i boligområder bør det i forbindelse med reguleringsplanleggingen utarbeides en uteområdeplan som viser hvordan uteområder for lek og opphold skal utarbeides. For planlegging av lekeplasser se: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.

http://www.regjeringen.no/upload/md/vedlegg/rundskriv/t-2-08.pdf I alt planarbeid skal behovet for fellesareal til lek og opphold for barn i alle aldre vurderes. Arealene bør vurderes med tanke på å kunne fungere som sosialt møtested for samhandling mellom barn, unge og voksne. Kommunen vil i sin byggesaksbehandling kreve prosjekteringsdokumentasjon for opparbeidelse av lekeplasser og andre områder for utomhusopphold. Det må leveres terrengsnitt, med minst ett tverrsnitt, og det må leveres en situasjonsplan som viser hvilke elementer for lek, opphold og rekreasjon som skal etableres. Det bør ved valg av elementer prioriteres apparater som utfordrer balanse, koordinasjon og styrke hos barna. Kommunen kan etter søknad om dispensasjon fra bestemmelsen i 4. ledd velge å gi midlertidig brukstillatelse for bolig, selv om fellesareal for lek ikke er ferdig opparbeidet. Søknad om slik dispensasjon for utsatt ferdigstillelse av lekeplass må være godt begrunnet, og den må ledsages av en forpliktende fremdriftsplan for ferdigstillelse. Slik søknad vil bli møtt med en streng vurdering, og det vil regelmessig bli krevd bankgaranti eller tilsvarende for oppfyllelse. Det vil som en del av planarbeid bli krevd bestemmelser om fremtidig eierskap til de areal som er avsatt til fellesareal for lek og utomhusopphold. Areal på altan, takterrasser eller lignende kan regelmessig aksepteres som fullverdig for utomhusopphold. Dette forutsetter at arealet ikke er overbygd, og at en grundig planfaglig vurdering ligger til grunn for konkrete bestemmelser om dette i vedtatt reguleringsplan. Vi legger til grunn av slikt areal kun kan erstatte deler av MUA. 1.8.3 Parkering (PBL 11-9, pkt. 5) Parkeringsbehov skal dekkes på egen tomt eller løses på annen måte som konkret anvist i reguleringsplan. Parkeringsplassene skal være opparbeidet før det gis om brukstillatelse/ferdigattest. Parkeringsareal inngår i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting(bya). Søknad om tiltak skal ha en utomhusplan der alle parkeringsplasser er inntegnet og målsatt. 1.9 Miljø og klima (PBL 11-9 nr. 6) 1.9.1 Støy Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T1442) og gitte grenseverdier gjelder. Støy skal utredes på alle planer og tiltak som berøres av en støysone. Kommunen legger støyveileder T-1442 til grunn for plan- og byggesaksbehandling av tiltak for støyende aktivitet, samt for tiltak i støybelastede områder. http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/regjeringen-bondevik-ii/md/lover-ogregler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741 1.9.2 Natur og biologisk mangfold I alle nye byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av det biologiske mangfoldet i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen skal vise hvordan hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt, jfr. lov om naturmangfold.

Naturmangfoldsloven http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2009-06-19-100 vil her være sentral. Registeringer i www.naturbase.no, og i www.artsdatabanken.no vil danne grunnlag for vurderinger av biologisk mangfold. 1.9.3 Grøntstruktur og landskap. I alle byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av grønnstruktur og landskap i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen skal vise hvor og hvordan hensynet til grønnstruktur og landskap er ivaretatt. Dette gjelder også ved fortetting av eksisterende områder. 1.9.4 Friluftsliv I alle nye byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av friluftsmulighetene i området. Vurdering skal inngå i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen skal vise hvordan hensynet til friluftslivet er ivaretatt. Friluftsliv og friluftsområder er nærmere beskrevet i temakart friluftsliv, jfr. www.naturbase.no. 1.9.5 Flomsoner Ved all saksbehandling, jfr. plan- og bygningsloven, skal det tas hensyn til aksomhetsområder for lavpunkter tilknyttet flomsoner ved at det stilles krav om dokumentasjon om tilfredsstiller sikkerhet. Retningslinje: Kommunen vil i utstrakt grad søke råd hos NVE ved arealplanlegging i områder som kan være utsatt for flom. Vi vil aktivt ta i bruk de digitale hjelpemidlene som finnes i dag og de som blir utviklet i åra som kommer. 1.9.6 Havstigning Nybygg skal legge topp gulvnivå i laveste etasje på minimum høydekote 3,0 meter (NN2000). Dette gjelder ikke bygg som er spesielt utrustet for å kunne ligge under havnivå eller grunnvannsspeil. Denne regelen er tatt med på grunn av forventet havstigning som følge av klimaendringer.

2. Bebyggelse og anlegg 2.1 Boligbebyggelse (PBL 11-10, pkt. 1) 2.1.1 Nåværende boligbebyggelse I alle bebygde områder kan fortetting i form av utvidelse og byggearbeid på bestående bygninger tillates, innenfor rammer gitt plan- og bygningslovens 20-1 og 20-3 og i SAK 3-1, 3-2 og 4-1. Nye bygninger skal tilpasses eksisterende bebyggelse med tanke på utforming og estetikk. Maksimal gesimshøyde skal ikke overstige 7,5 m, fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Garasje/uthus tillates oppført med bebygd areal på inntil 50 m 2, og mønehøyde opp til 5 m. Garasjen skal ikke ha høyere mønehøyde enn bolighuset. Utnyttelsesgraden settes til maks 35 % BYA. Ved omfattende fortetting skal det kreves detaljreguleringsplan Tiltak som går ut over første del av bestemmelsen vurderes som omfattende fortetting, jfr. også pkt. kommentar til plankrav i pkt. 1.2. Når det gjelder garasjer, er grensen på 50 m 2 satt ut i fra et ønske om å begrense garasjers størrelse i boligområder. Store garasjer kan medføre virksomhet som ikke er ønskelig i boligområder, både knyttet til næring og hobby. Bestemmelse om garasje/uthus på inntil 50 m 2 er ikke til hinder for at areal deles opp i for eksempel 2 x 25 m 2. 2.1.2 Framtidig boligbebyggelse Framtidig boligbebyggelse framgår av plankart. Det stilles krav om detaljregulering i alle områder for framtidig boligbebyggelse. Område Nye tomter Tot. ant. m/eks. Område Nye tomter Tot. ant. m/eks B02 Hemnskjela 5 6 B07 Berg 0 7 B03 Hemnskjela 3 3 B08 Vingvågen 4 12 B05 Krokstadøra 3 3 B09 - Valslag 0 1 B06 Snilldal 0 4 2.2 Fritidsbebyggelse (PBL 11-10, pkt. 1) 2.2.1 Nåværende fritidsbebyggelse I områder vist som nåværende fritidsbebyggelse, kan tiltak på eksisterende bebyggelse tillates, innenfor rammer gitt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-3, og i SAK 3-1, 3-2 og 4-1, under forutsetning av følgende: Eksisterende fritidsbebyggelse, beliggende i byggeforbudssone langs sjø og vassdrag tillates gjenoppbygd og restaurert. For bebygde eiendom innenfor byggegrense mot sjø og vassdrag skal tiltak plasseres på oversiden av eksisterende bebyggelse. Innenfor hver tomt kan det tillates 1 hytteenhet og 2 sekundærbygg. Samlet areal for fritidsbolig og sekundærbygg skal ikke overstige 150 m 2 bruksareal og 200 m 2 bebygd areal, jfr. NS3940. Nye bygninger skal tilpasses eksisterende bebyggelse med tanke på utforming og estetikk. På store tomter skal bygningsmassen plasseres innenfor samme tun/i tilknytning til eksisterende bygninger. Maksimal gesimshøyde skal ikke overstige 5 m målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå.

Bygninger skal legges naturlig i terrenget. Farge og materialvalg skal underordne seg naturpreget. Ved omfattende fortetting kreves reguleringsplan. Retningslinje: Med omfattende fortetting menes f.eks. økt BRA, økt antall fritidseiendommer, etablering av veger etc. 2.2.2 Framtidig fritidsbebyggelse Det stilles krav om detaljregulering i alle områder for ny fritidsbebyggelse innenfor områdene. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal generelle bestemmelser i kap. 1 samt bestemmelser for nåværende fritidsbebyggelse i pkt. 2.2.1 legges til grunn. Videre skal følgende rammer for omfang av utbygging legges til grunn: Område Nye tomter Tot. ant. m/eks. Område Nye tomter Tot. ant. m/eks FB1 Kamvika 5 15 FB20 Sagfjorden 0 9 FB2 Sundan 10 25 FB22 Berdal 0 13 FB4 Lian 5 5 FB23 Vågan 0 7 FB5 Rottem 4 5 FB24 Lian 0 8 FB6 - Storslettet 9 15 FB25 Rønnes 0 27 FB8 Hamnaholmen 2 2 FB26 Åsøya 0 7 FB10 Skogøy 1 1 FB27 Åsøya 0 10 FB12 Vennasetra 4 10 FB28 Rotnes 0 22 FB13 Vingvågen 7 22 FB29 Fenes 0 10 FB14 Rottemsvika 5 8 FB30 Butulsbugen 0 5 FB17 Kvernstad 2 5 FB31 Skrevikhalsen 0 12 FB18 Tannviktrøa 8 15 FB32 - Stålvika 0 8 FB19 Langdalen 6 10 FB33 Sagnesset 0 12 Retningslinje: I alle nye områder for fritidsbebyggelse forutsettes at det utarbeides en detaljreguleringsplan for området som viser den framtidige utnyttelsen av området. 2.3 Sentrumsformål 2.3.1 Nåværende sentrumsformål 2.3.2 Framtidig sentrumsformål Eksisterende og framtidig sentrumsformål framgår av plankartet. Ved utbygging innenfor disse områdene uten godkjent områdeplan, skal det kreves detaljplan for det enkelte byggeprosjekt før byggetillatelse gis. Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen. I reguleringsplan vil det i de fleste tilfeller være mer hensiktsmessig å benytte formålene boligbebyggelse, forretning, tjenesteyting og grønnstruktur hver for seg, eller i kombinasjon, enn å benytte sentrumsformål, jfr. veileder T1490 fra Miljøverndepartementet. 2.4 Offentlig og privat tjenesteyting: 2.4.1 Nåværende tjenesteyting 2.4.2 Framtidig tjenesteyting Eksisterende og framtidig tjenesteyting framgår av plankartet.

Ved omfattende fortetting eller utbygging i områder uten godkjent områdeplan, skal det kreves detaljplan for det enkelte byggeprosjekt før byggetillatelse gis. Omfattende fortetting omfatter all byggevirksomhet innenfor vedtatte utbyggingsområder som fører til at BYA økes mer enn 40 %. Tjenesteyting kan være kulturformidling, barnehage, undervisningsinstitusjoner, administrasjon (f.eks kommunehus), konsulentvirksomhet mm. Offentlig eller privat tjenesteyting inkluderer forretninger som driver med salg av tjenester som hovedgesjeft, men som også kan drive med salg av varer som bigesjeft. 2.5. Fritids- og turistformål (PBL. 11-10, pkt. 2) 2.5.1 Nåværende fritids- og turistformål Nåværende område for turistformål er vist i plankartet. I områder vist som nåværende fritids- og turistformål, kan tiltak på eksisterende bebyggelse tillates, innenfor rammer gitt i plan- og bygningslovens 20-1 og 20-3, og i SAK 3-1, 3-2 og 4-1. 2.5.2 Framtidig fritids- og turistformål (FT) Det stilles krav om detaljregulering i alle nye områder for fritids- og turistformål. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal generelle bestemmelser i kap. 1 legges til grunn. Videre skal følgende rammer for omfang av utbygging legges til grunn: Område FT02 Lian Innenfor området tillates etablert bryggehus/rorbu med tilhørende anlegg med inntil 5 boenheter. FT03 Rotnes Området tillates ikke bygd ut før Fv714 er lagt om. Området tillates da bygd ut med inntil 5 utleieenheter samt flytebrygge med inntil 25 båtplasser. FT04 Djupå Innenfor området tillates oppført utleiebolig/hytter med inntil 5 boenheter. FT05 Vingvågen Innenfor området tillates etablert campingplass. Området tillates ikke tatt i bruk til camping før nødvendig sanitæranlegg er ferdigstilt. Fritids- og turistformål er blant annet utleiehytter, campingplasser, fornøyelsesparker og lignende. Utleiehytter kan blant annet omfatte utlie av rorbu, komersielt leirsted m.m. Kommunens campingvognvedtekt setter bestemmelser med hensyn til camping både utenfor og innenfor campingplass, og om campingplassenes utnyttelse. 2.6 Råstoffutvinning (R) (pbl. 11-10 pkt. 1) 2.6.1 Nåværende råstoffutvinning 2.6.2 Framtidig råstoffutvinning Innenfor formålet kan det ikke finne sted råstoffutvinning eller fradeling til slikt formål, før området inngår i en reguleringsplan. Innenfor formålet kan det ikke finne sted utvidet bruk til råstoffutvinning utover det som er gitt i eksisterende tillatelser eller fradeling til slike formål, før området inngår i en reguleringsplan. Reguleringsplanen skal vise avgrensing av areal et for masseuttak. Uttaksvolumet skal vises og angis ved kotehøyde. Det kreves utarbeidet ROS-analyser for omåder som tas opp til regulering.

Områder for masseuttak er vist i plankart Det forutsettes gjennom bestemmelse at det foreligger reguleringsplan og driftsplan før brudd/uttak igangsettes eller utvides. Ved utforming må det legges opp til best mulig skjerming for støy og innsyn. Masseuttak utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning er ikke tillatt. Det er tidligere igangsatt utredning av et «gigantpukkverk» for uttak av stein fra Stokkafjellet. Planene har aldri blitt konkretisert, og kommunen har derfor valgt å ikke legge dette området inn i kommuneplanen denne perioden. Dersom uttak igjen blir aktuelt, vil tiltak være av en slik omfang at dette må konsekvensvurderes og det må utarbeides reguleringsplan for som avklarer arealbruken. 2.7 Næringsbebyggelse 2.7.1 Nåværende næringsbebyggelse 2.7.2 Framtidig næringsbebyggelse Nåværende og framtidig næringsbebyggelse framgår av plankartet. Ved omfattende fortetting eller utbygging i områder uten godkjent områdeplan, skal det kreves detaljplan for det enkelte byggeprosjekt før byggetillatelse gis. Omfattende fortetting omfatter all byggevirksomhet innenfor vedtatte utbyggingsområder som fører til at BYA øker med mer enn 40 %. 2.8 Idrettsanlegg 2.8.1 Nåværende idrettsanlegg 2.8.2 Framtidig idrettsanlegg I områder for nåværende idrettsanlegg tillates bygg og anlegg som har direkte tilknytning til formålet. Det stilles krav om detaljregulering for alle framtidige idrettsanlegg. Likeledes ved vesentlig endring av bruk eller utvidelse av nåværende områder for formålet. For nye anlegg, eller endring eller utvidelse av eksisterende anlegg med støyintensive aktiviteter (eks. skytebane, motorcrossbane) skal anleggseier sende støykart til kommunen. Med bygg og anlegg som har direkte tilknytning til formålet menes for eksempel klubbhus, støyskjermer, parkering, mm. Med endring av bruk menes annen bruk enn pågående aktivitet ved arealdelens vedtaksstidspunkt. Med utvidet bruk menes utvidet bruk, aktivitet og økt bygningsmasse. Ved planlegging av bebyggelse til bolig eller opphold i nærheten av eksisterende skytebaner må det dokumenteres at støynivå fra skytebanen er tilfredsstillende 2.9 Grav og urnelund 2.9.1 Nåværende grav og urnelund 2.9.2 Framtidig grav og urnelund Framtidig og nåværende områder for grav- og urnelund framgår av plankartet. Det stilles bl.a. krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette formålet se generelle bestemmelser pkt. 1.0.

2.10 Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (PBL 11-7, nr. 2) 2.10.1 Framtidig vindkraftanlegg For utbygging av vindkraft i områdene Geitfjellet, Remmafjellet, Svarthammaren forutsettes utbygging å skje i hht. konsesjon gitt etter energiloven. Tillatelse til utbygging til andre formål innenfor konsesjonsområdene skal ikke gis. Dersom utbygging av vindkraftanleggene ikke igangsettes, går områdene tilbake til LNF-formål. Olje- og energidepartementet ga den 28.06.13 konsesjon for utbygging av Geitfjellet, Remmafjellet og Svarthammaren vindkraftanlegg i Snillfjord, med frist for utbygging innen utgangen av 2020. Ved utarbeidelse av kommuneplan har konsesjonær opplyst at prosjektet på Svarthammaren/Pålifjellet ikke er aktuelt å videreføre pr. i dag. Dersom prosjektet på et senere tidspunkt likevel blir aktuelt å realisere, vil det måtte søkes kommunen om dispensasjon fra kommuneplan. Dersom utbygging ikke igangsettes innen gitte frist, eller forslagsstillere/rettighetshavere velger å ikke igangsette utbygging, går området tilbake til LNF-formål. 3.0 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 11-7 nr. 2) 3.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Framtidig og nåværende områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur framgår av plankartet. Det stilles krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette formålet, se generelle bestemmelser pkt. 1.0. Med formålet menes områder for ledningstraseer, pumpestasjoner og andre kommunaltekniske anlegg og installasjoner. Veg, bane, hovednett for sykkel, kollektivknutepunk og parkeringsplasser inngår også. 4 Grønnstruktur (pbl 11-7 nr. 3 og 11-10) 4.1 Grønnstruktur 4.1.1 Nåværende grønnstruktur I områder vist som grøntstruktur, herunder friområde, turdrag og park kan det ikke oppføres bygg eller anlegg eller gjøres terrenginngrep som reduserer områdets grønnstrukturverdi, eller sammenhengen mellom slike områder. Områdene skal ha et grønt preg. Trær og annen vegetasjon som etter kommunens skjønn er viktig for rekreasjon og lek eller naturmangfold skal tas vare på. Skjøtsel og pleie av grønnstruktur er tillatt. Jordloven gjelder.

4.1.2 Nåværende naturområde: Forskrift om vern skal legges til grunn for arealbruken i verneområdet Melvasslia. Forskrift kan finnes på www.lovdata.no 5 Landbruk, natur, friluftsformål - LNF (pbl 11-11): 5.1 Landbruks, natur og friluftsformål 5.1.1 Landbruks- natur og friluftsformål ( LNF) (pbl 11-11, pkt. 1) I LNF-områder tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er nødvendig for stedbunden næring. Oppføring av, eller fradeling til spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. I LNF- områder legges hensynet til landbruk, natur og allmenn rekreasjon til grunn for kommunens forvaltning. Det tas særlig hensyn til langsiktig forvaltning av natur- og kulturlandskap. Begrepet «stedbunden næring» er knyttet til bygninger og/eller anlegg som det av hensynet til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter, som f.eks. jakt, fiske, bærplukking og lignende som har preg av frilufts- eller fritidsaktiviteter, eller som utgjør ent naturaltilskudd til egen husholdning vil falle utenfor begrepet stedbunden næring. Stedbunden næring er nærmere omtalt i veileder T-1443 Plan og bygningsloven og Landbruket Plus og tilhørende brosjyre T-1444 fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Mindre tekniske installasjoner i tilknytning til vann- og avløpsnettet og energiforsyning for eksisterende bebyggelse kan tillates dersom tiltaket ikke er i konflikt med viktige landbruks- natur -, vilt-, frilufts- eller kulturlandskapsinteresser. Ved bygging av skogshusvære/koier i skog/utmark, skal det synliggjøres at eiendommen har behov for slik bebyggelse i forhold til landbruksdriften. Veiledende størrelse på skogshus/hvilebuer er inntil 25 m 2 bebygd areal. Ved plassering av ny bebyggelse i tilknytning til gårdstun, skal bebyggelsen tilpasses eksisterende bebyggelse mht. estetisk uttrykk. Snillfjord kommune har ikke avsatt områder til spredt boligbygging eller til spredt bebyggelse for næring eller fritidsbolig i LNF-området. I sum er det svært få antall søknader om ny bebyggelse i slike områder, og kommunen har ikke oversikt over hvor det vil bli aktuelt å bygge i planperioden, ut over det som har framkommet gjennom innspill til planarbeidet. Det må derfor påregnes noen søknader om dispensasjon. Følgende vilkår må oppfylles ved søknad om dispensasjon for deling/ bygging av bolig/fritidsbolig/ ervervsbebyggelse i LNF-områder: - Ny bebyggelse skal ikke lokaliseres i/på dyrkamark eller være i konflikt med viktige landbruks-, natur og friluftsinteresser. - Ny bebyggelse skal ikke lokaliseres på områder viktig for biologisk mangfold, vilt og naturmangfold. - Ny bebyggelse skal lokaliseres minst 50 meter fra gårdstun/driftsbygning.

- Ved plassering av bygninger, og adkomst til disse skal hensyn til terrenget tas, slik det ikke oppstår skjemmende skjæringer eller fyllinger. - Bebyggelsen må ikke avskjære eksisterende sti eller løypenett - Bebyggelsen må sikres tilfredsstillende adkomst, vannforsyning og avløp, og dokumenteres før deling/byggetillatelse gis. - Det skal foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket, og opplysninger om eventuelle tiltak som vil bli gjort for å redusere konsekvenser av hendelser. - Tomt for fritidsbolig i LNF-områder bør ikke overstige 1 da. - Utnyttelsesgrad og byggenes utforming bør tilpasses bestemmelsenes pkt. 2.1 boligbebyggelse og 2.2 fritidsbebyggelse. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl. 11-11) 6.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 6.1.1 Nåværende akvakulturanlegg Nåværende akvakulturanlegg framgår av plankartet. Ved søknad om vesentlig endring eller utvidelse innenfor området kreves detaljreguleringsplan for området. Innenfor disse områdene er det gitt konsesjon for etablering av akvakulturanlegg. Utskifting av eksisterende anlegg, eller mindre endringer i volum kan gjøres uten krav om reguleringsplan, men tillatelse må innhentes innenfor de prosedyrer og regler som gjeldende lovverk krever. 6.1.2 NFFFA-1 (Natur, Friluftsliv, Fiske, Fangst og Akvakultur) Område hvor akvakultur kan tillates, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om akvakulturanlegg må vike. 6.1.3 NFFF (Natur, Friluftsliv, Fiske, Fangst) Her tillates akvakulturanlegg for bunnkulturer og havbeite, så fremt en konkret vurdering av lovverk og andre interesser og hensyn ikke tilsier at ønsket om slike anlegg må vike. Ved søknad om etablering av oppdrettsvirksomhet innenfor området kreves reguleringsplan for tiltaket. Retningslinje: Innenfor disse områdene kan det tillates plassering av oppdrettsanlegg dersom det ikke foreligger særlige grunner for å avslå søknaden. Viktige fiskeområder, som gyte- og oppvekstområder og kaste- og låssettingsplasser er lagt ut som eget formål i planen. Innenfor disse områdene bør det ikke tillates etablering av akvakutturnanlegg uten at det foreligger fagkyndige vurderinger som tilsier dette. Anleggene må heller ikke være til vesentlig ulempe for friluftsliv og ferdsel på sjøen. Derfor bør hensynet til fiskerinæringen generelt tillegges vekt i konflikttilfeller.

Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor arealder for hoved- og bifarleder elleri havner, med mindre det er gitt tillatelse fra Kystverket. Likeledes kan ikke akvakulturanlegg etableres i områder avsatt til småbåthavner. Akvakulturanlegg må alltid etter akvakulturloven, havne- og farvannsloven og annet regelverk. Eksakt plassering og utstrekning for det enkelte anlegg må skje etter søknadsbehandling. 6.1.4 Fiske I fiskeområde og gyteområder har fiske prioritet. Tiltak og inngrep må ikke være i konflikt med fiskeriinteressene eller forringe områdenes kvaliteter som fiske-, gyte og oppvekstområde. Lokalisering av oppdrett eller dumping av masser på havbunnen tillates ikke i disse områdene. Retningslinje: Innenfor disse områdene avsatt til FFFNF foreligger det verdier/interesser som gjør at aktvakultur ikke tilrås. Eksempelvis viktige gyte og oppvekstområder for fisk, viktige områder for fiskerinæring, kasteog låssettingsplasser, farleder/havner for skipstrafikk, viktige områder i friluftsøyemed). 6.1.5 Drikkevann Det er ikke tillatt med tiltak etter pbl. 1-6 med mindre det har med drikkevannsforsyningen å gjøre. Retningslinje: Se også hensynssone Drikkevann. 6.1.6 Småbåthavn Nåværende småbåthavn Fremtidig småbåthavn Ved nyetablering og utvidelse av båthavner er det krav til at det utarbeides detaljreguleringsplan. I planen skal det avsettes tilstrekkelig areal for havnen, både land- og sjøareal. Eksisterende båtplasser, og brygger som ikke inngår i planen kan benyttes og vedlikeholdes, forutsatt at de er lovlig bygget. Oversikt over eksisterende båtplasser pr. 01.03.15, samt nye plasser i planperioden: Nr Område Eks. båtplasser Nye plasser Status regplan Nye plasser SB01 Terningen østre 22 18 Nei SB03 Myren 10 0 SB04 Abelvika 22 20 Nei SB05 Sørvågen 0 100 Nei SB07 Slavika 12 0 SB08 Ramvika 3 0 SB09 Skevika 3 0 SB10 Rønnes 10 40 Nei SB11 Fenes 8 40 Nei SB12 Kongensvoll 80 100 Forslag SB13 Bystingen 30 20 Nei SB14 Våberg 0 120 Forslag SB16 Vingvågen I 45 50 Nei SB17 Vingvågen II 20 0 SB18 Sørvingvågen 20 0

SB20 Vaslagvågen 30 0 Ja SB21 Røstviknesset 20 0 SB26 Sundebukta 30 120 Nei SB30 Hamnabukta 0 20 Under arb. SB32 Vollan 35 0 SB33 Hagabukta 20 10 Nei SB34 Vorpbukta 120 0 SB35 Klakken 20 35 Nei SB38 Stranden, Hemnskjela 30 15 Ja SB40 Yttervågen 12 0 SB41 Rottemsbukta 26 50 Ja SB42 Rottemsaune 8 0 SB43 Vågan 5 33 Nei SB44 Vågaviken 20 0 SB47 Stolpnes 5 0 SB48 Lian 5 5 Nei SB49 Vaslag 0 50 Forslag SB49 Bustlia 4 0 SB51 Stålvika 12 0 Ja SB52 Rauhammaren 3 0 Nei SB53 Tollvikbukta 0 40 Ja SB55 Mjønesbukta 25 40 Ja SB56 Rotnes 0 25 Nei SB58 Sagneset 20 0 SB59 Mjønesaunet 35 30 Ja SB60 Skjærbugen 35 20 Forslag SB61 Fætten 5 0 SB62 Heggstadbugen 5 20 Nei SB63 Båtvika 5 0 Ja SB64 Flesvika 10 0 SB65 Buvika, Tannviktrø 5 0 SB66 Tannvikvågen 0 60 Nei SB67 Krokstadøra 25 10 Nei SB70 Selnesbukta 50 0 SB71 Ven 50 0 SB72 Ven camping 46 0 SB73 Forrakaia 54 16 Nei SB74 Berdal 14 0 SB75 Kamvika 0 15 Ny SB78 Åsøynesset 0 20 Ny SB79 - Melkvika 0 10 Ny Det ble til kommunedeplanen for småbåthavner 2009 gjennomført en fullstendig gjennomgang av godkjente og framtidig småbåthavner i kommunen. Denne er i forbindelse med arbeidet med kommuneplanen gjennomgått, og supplert med endringer som er godkjent gjennom reguleringseller dispensasjonsbehandling. Videre har en innarbeidet nye småbåthavner som en har mottatt innspill på i arealplanprosessen. Disse er konsekvensvurdert i vedlegg «Innspill og konsekvensvurdering».

Det foreligger eget temakart som viser alle småbåthavner som omfattes av planen. Reguleringsplanen skal som et minimum redegjøre for følgende forhold: - Antall og type båtplasser. - Adkomst og parkering, samt båtutsettingsplass - Dersom havnen legger til rette for spyling/pussing/behandling av båter, skal reguleringsplanen redegjøre for oppsamling og håndtering av spillvann og avfall. - Utforming av anleggene skal skje på en mest mulig estetisk måte. Det skal legges stor vekt på effektiv arealutnyttelse og løsninger som begrenser nye tekniske inngrep. Dette gjelder både på land og i sjø. Det skal tas hensyn til natur-, miljø- og landskapsverdier. - Det skal legges vekt på universiell utforming for å gi flest mulig tilgang til småbåthavnen. - I småbåthavner skal det legges opp til følgende norm brukes i forhold til etablering av parkeringsplasser: Kort avstand mellom havn og boliger/fritidsboliger 0,15 parkeringsplass pr. båtplass Noe avstand mellom havn og boliger/fritidsboliger 0,30 parkeringsplass pr. båtplass - Behovet for gjestehavn må vurderes. - Bygg og anlegg, eksempelvis lagerbygg og parkering, skal søkes lagt utenfor strandsonen. - Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det tas hensyn til framtidig havstigning. - For småbåthavner og/eller innseilingstrase til havnen, hvor ledningsnett kan komme nær eller i berøring med anlegget må forskrifter for elektrisk forsyningsanlegg følges. 7. Hensynssoner (pbl 11-8) 7.1 Hensynssone der eksisterende regulerings- og bebyggelsesplaner fortsatt skal gjelde (pbl 11-8 nr. f) Nummer/plan-ID på den enkelte reguleringsplanen vises på plankartet. I tillegg til planer som framgår av plankartet, foreligger det godkjente reguleringsplaner for Fv714 på deler av traseen gjennom kommunen. Disse er fortsatt gjeldendende, men ikke vist i plankartet. For fullstendig oversikt se www.seplan.no og kommunens kartserver. Detaljer mht. plassering og bestemmelser framgår av den enkelte reguleringsplanen. 7.2 Nedslagsfelt drikkevann (pbl. 11-8, 3. ledd, bokstav a) Det tillates ikke tiltak som kan forurense drikkevannskilden. Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt, med mindre det har med drikkevannsforsyningen å gjøre. Sikringssonene omfatter områder med etablerte felles drikkevannsforsyningsanlegg. Hensynet til den løpende vannforsyningen og sikkerhet og fleksibilitet ved behov for reservekilder, gjør at disse vannkilden må sikres mot økt eller endret påvirkning fra tiltak og aktiviteter. Søknader om tiltak i disse områdene må forelegges vannverkseier. I tillegg til sikringen som hensynssone gjennom kommuneplan kan de enkelte områdene være sikret gjennom klausulering av kildene, hvor det er lagt begrensninger i forhold til arealbruken. Eksempelvis Våvatnet (Orkdal kommunale vannverk), Køysa (Sundan kommunale vannverk) og Ulvstubakken (Krokstadøra kommunale vannverk), samt de private vannverkene på Vennastranda og i Vingvågen. Det vises til klausuleringsbestemmelser for grunnvannsområdene.

Fasadeendringer, jfr. pbl 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser for drikkevannskilden. Riving, jfr. 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannskilden. 7.4 Kvikkleire (pbl. 11-8 3. ledd bokstav a): Innenfor hensynssonen er det registrert kvikkleieforekomst av en slik omfang at tiltak jf. 1-6 ikke kan settes i verk før geotekniske vurderinger/undersøkelser er foretatt i samsvar med NVE`s retningslinjer «Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag». Foreligger det slike grunnundersøkelser skal rapportens anbefalinger følges. Foreligger det ikke slike grunnundersøkelser og tiltakets omfang og art er av mindre betydning, kan krav om geotekniske undersøkelser eller vurdering frafalles. Dersom avbøtende tiltak ikke kan gjennomføres, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner, kapasitetsmessige grunner, estetiske hensyn eller lignende, skal tiltaket avslås. Nærmere orientering om kvikkleireområdet ved Bergskrysset framkommer av reguleringsplan for Berg Melvatnet, egengodkjent av Snillfjord kommune i sak 33/10. Det vises til NVE`s retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplaner». 7.5 Aktsomhetsområde for stein- og snøsskred: Sammen med forslag til reguleringsplan evt. sammen med søknad om tiltak skal det foreligge ROSanalyse. Faren for stein- og snøsprang skal være kartlagt og evt. avbøtende tiltak være vurdert. Retningslinje: Store deler av kommunen er gjennom aktsomhetskart for stein- og snøskred registrert som mulige utløsnings eller utløpsområder for slike hendelser. Disse fareområdene er ikke angitt på plankartene, men ved søknad om tiltak i disse områdene må risiko for stein- og snøsprang vurderes og dokumenteres før byggetillatelse kan gis. Dersom avbøtende tiltak ikke kan gjennomføres, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner, kapasitetsmessige grunner, estetiske hensyn eller lignende, skal tiltaket avslås. Kommunen vil i utstrakt grad kunne søke råd hos NVE ved arealplanlegging i områder som kan være utsatt for ras/skred og steinsprang. Nærmere om aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred: http://skredatlas.nve.no/ge/viewer.aspx?site=skredatlas 7.6 Områder båndlagt etter lov om kulturminner: Sonen angir viktig kulturminneområder. Hensynet til disse interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer interesser skal ikke tillates. 7.7 Høyspentlinjer Ved eksisterende og planlagte høyspentlinjer er det ikke tillatt å føre opp boliger, skoler, barnehager, institusjoner eller anlegg der det skal oppholde seg mennesker, jfr. byggeavstander i 2-8. Dersom det kommer søknader om tiltak i strid med dette, må det søkes om dispensasjon. Ved ønske om etablering av boliger, barnehager, skoler, lekeområder og andre rekreasjonsområder nærmere

enn dette må det foretas en utredning av virkningene dersom det elektromagnetiske feltet ved gjennomsnittlig årlig strømbelastning overstiger 0,4 µt. Utredningene må da foreslå avbøtende tiltak. 7.8 Grus/pukk forekomst: Sonen angir områder viktige for grus- og pukkforekomster. Hensynet til forekomsten skal være tungtveiende. Det bør ikke tillates tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 som kan vanskeliggjøre fremtidig uttak av ressursen. 7.9 Støy Innenfor område angitt som støysone tillates ikke etablert ny bolig, fritidsbebyggelse eller annen bebyggelse for opphold uten at konsekvens av støy er vurdert. Hensynssoner med retningslinjer: Friluftsliv (pbl 11-8, bokstav C): Sonen angir områder viktig for allmenhetens friluftsliv. Hensynet til disse interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer viktige friluftsverdier skal ikke tillates. Se også temakart friluftsliv. Biologisk mangfold/naturmiljø (pbl 11-8, bokstav c): Sonen angir områder viktige for naturmiljøet. Hensynet til disse interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer verdier for naturmiljøet skal ikke tillates. Det vises til kartlegging biologisk mangfold for ytterligere informasjon.

Vedlegg 1 Liste over reguleringsplaner som gjelder foran arealdel, jfr. bestemmelsene pkt. 1-1 PLANID PLANNAVN IKRAFT 1977001 Hyllberget boligfelt I 1977-07-14 1979002 Aune boligområde I, Krokstadøra 1979-09-20 1980001 Aa skole og boligområde, Krokstadøra 1980-05-15 1983001 Sunde Boligfelt 1983-10-31 1983002 Snillfjord kirkegård, gravlund og parkeringsplass 1983-06-02 1984001 Valen, hytteområde, gnr. 22 bnr. 5 1984-05-11 1984002 Aune boligområde II, Krokstadøra 1984-01-01 1985001 Hyllberget boligfelt II 1985-03-19 1986001 Kroknes, hytteområde, gnr. 25 bnr. 1 1986-04-30 1986002 Forretning og serviceområde Krokstadøra 1986-02-24 1987001 Moltun Nordre, hytteområde, gnr. 36 bnr. 1 1987-06-03 1989001 Klakken boligfelt, Hemnskjela - gnr. 4 bnr. 2 1989-02-14 1989002 Hytteområde Bustlia, gnr. 13 bnr. 1 1989-02-14 1991001 Flesvikøra, hytteområde, gnr. 24 bnr. 4 1991-07-01 1991002 Industriområde/gangveg Krokstadøra 1991-01-01 1991003 Rv714 Storvasshammertunellen 1991-04-27 1992001 RV714 - vegføring på Sunde 1992-12-14 1992002 RV714 - vegføring Sunde- Hemnskjela 1992-05-18 1992003 Våberget, hytteområde, gnr. 51 bnr. 1 1992-02-17 1994001 Utleiehytter/Camping Rottem Østre gnr. 7 bnr. 2 1994-09-13 1995001 Skorild hytteområde 1995-09-27 1995002 Skjærbugen camping, gnr. 21 bnr. 1 1995-09-06 1997001 Hytteområde Hamnaholmen, gnr. 4 bnr. 2 og 10 1997-08-25 1997002 Vingvågen, bolig og industri, gnr. 54 bnr. 2 1997-09-15 1998001 RV714 omlegging ved Sagholan i Snillfjord 1998-05-14 1998002 Hytteområde Vollan, gnr. 4 bnr. 3 1998-08-25 1999001 Malnesmyra boligområde - gnr. 3 bnr. 18 1999-09-09 1999002 Utleiehytter/hyter Stolpnes gnr. 11 bnr. 1 1999-12-16 1999003 Terningen Øtre, hytteområde gnr. 32 bnr. 2 1999-09-09 2000001 Hytteområde/utleiehytter Vorpbukt gnr. 4 bnr. 12 2000-12-14 2001001 RV714 Vaslag - Sunde, Pervikberga og Stomyra 2001-09-06 2001002 Båtvika hytteområde, gnr. 22 bnr. 1 2001-02-15 2001003 Sæternes, hytteområde gnr. 33 bnr. 3 2001-09-06 2001004 Abelvik,hytteområde, gnr. 35 bnr. 1 2001-05-15 2002001 Reguleringsplan for gnr. 1 bnr. 8 Vasag II 2002-06-27 2002002 Hytteområde/utleiehytter Hagen/Vorpbukt gnr. 4 bnr. 6 og 12 2002-02-14 2002004 Hytteområde Skagadalen, gnr. 7 bnr. 8 2002-06-27 2003001 Mjønesaunet camping, gnr. 15 bnr. 4 2003-09-11 2004001 Utleiehytter/hytter Vågeviken, gnr. 9 bnr. 2 2004-06-24 2004002 Kverndal hytteområde, gnr. 15 bnr. 2 2004-09-30 2004003 Fritidsbebyggelse, Indre Åstfjord, gnr. 18 bnr. 3 2004-05-13 2004004 Vingan, Sørvågen hytteområde, gnr. 54 bnr. 1 2004-02-12 2005001 Vasslag Vestre, gnr. 1 bnr. 1 2005-02-17