2017 Forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni 2017 Marine Harvest ASA Etter Norsk Standard NS 9410: 2016
ENDRINGSRAPPORT Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni 2017 Prosjekt nr.: 148-6-17B Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA Sandviksboder 77AB 5035 Bergen Prøvetakingssted: Kjølsøyvær, Rødøy kommune Dato for prøvetaking: 07.06.2017 Ansvarlig for prøvetaking: Aqua Kompetanse AS v/nasir El Shaikh Avvik/endringer til opprinnelig rapport: Hele rapporten er lagt inn i den nye malen for B-rapporter. Malen ble noe oppdatert og endret på etter at vi ble akkreditert for TEST 303. Lauvsnes, 21.08.2017 Aina Alice Olsen
Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Kjølsøyvær i Rødøy kommune, juni 2017 Dato for rapport: 15.06.2017 Dato for felt: 07.06.2017 Forfatter: Aina Alice Olsen Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA region nord Feltansvarlig: Nasir El Shaikh Referanseperson: Are Moe Prosjektnummer: 148-6-17B Antall sider uten vedlegg: 19 Antall sider totalt: 9 Fylke: Nordland Kommune: Rødøy Lokalitetsnummer: Ny lokalitet MTB-tillatelse: Ny lokalitet Kartkoordinater: Driftsleder: Ny lokalitet Antall merder: Ny lokalitet 66 o 46.534N, 12 o 40.125Ø Bakgrunn for undersøkelse: Ny lokalitet Merdomkrets: Ny lokalitet Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Denne undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse og er en referanse for sammenligning med senere B-undersøkelser. Alle elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer var gode, og forholdene på sjøbunnen er friskt med mye dyreliv. Strømbildet på lokaliteten indikerer en god vannskiftningsstrøm som bør kunne bidra til positiv spredning og nedbrytning av organisk materiale fra en eventuell produksjon. Totaltilstanden på Kjølsøyvær blir 1, med en indeksverdi på 0,08 poeng. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID 421-10 Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Aina Alice Olsen 14.06.2017 Kvalitetssikring: Nasir Elshaikh 15.06.2017 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 1
Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Sand og skjellsand Silt Fjellbunn, stein og grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 18/18 Tilstand 3 0/18 Tilstand 2 0/18 Tilstand 4 0/18 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert 1 2 3 4 Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 0,06 Gr. II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,11 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,08 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410:2016 1 Tabell 2: Resultat fra B-undersøkelse ved Kjølsøyvær. Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (tonn) Utfôret mengde (tonn) Produsert mengde (tonn) Lokalitetstilstand: 07.06.2017 Ny lokalitet Ny lokalitet Ny lokalitet Ny lokalitet 1 2
Innholdsfortegnelse 1. Metodikk... 4 1.1. Utstyr:... 5 1.2. Plassering av prøvestasjoner... 5 2. Resultater... 6 3. Oppsummering og konklusjon... 8 4. Referanser... 9 Vedlegg A: Kart over lokaliteten... 10 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling... 12 Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. 3
1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 3. Tabell 3: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 4
1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb med et volum på 250 cm 2, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS 9425-3-2003 og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. 1.2. Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av søkt MTB på Kjølsøyvær, som er 6 040 tonn (Figur 1). På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 18, og det er tatt totalt 18 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg mot nordvest, med en mindre returstrøm mot sør. Strømmen er antatt tidevannsbasert med hyppigste strømretninger mot 315-330, 330-345, 300-315 og 345-360 grader (Sivertsen, 2017). Strømhastighetene er vist i Tabell 4, og retningen spredningsstrømmen går i er markert i Figur A-2. Tabell 2. Strømmålinger ved Kjølsøyvær. Målingene for alle dyp er utført med Nortek profilerende doppler (66 o 46.547N, 12 o 40.016Ø). Målingene på alle dyp er utført i perioden 08.11.2016-22.12.2016 (Sivertsen, 2017). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 12 40 20 0,5 14 10 33 17 0,8 60 8 39 13 1,8 95 5 25 9 3,3 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 5. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A-2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 3. Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Pos. Nord 66 o 46.620.598.571.540.518.489.464.437.411.461 Pos. Øst 12 o 40.759 642.531.403.286.163.046 39.920 39.808 39.482 St. nr. 11 12 13 14 15 16 17 18 Pos. Nord 66 o 46.494.520.543.565.595.620.645.670 Pos. Øst 12 o 39.617.748.868.996 40.111 40.226 40.349 40.475 5
2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 6 og 7). Tabell 6: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Prøveskjema B.1 Firma: Marine Harvest Nord Dato: 07.06.2017 Lokalitet: Kjølsøyvær Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 B B B B B B B B B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 ph Målt verdi - 7,71 7,90 7,80 7,73 7,75 7,61 7,72 7,65 7,78 7,55 7,77 7,82 7,56 7,74 7,64 7,71 7,68 Eh (mv) Målt verdi - -185 45 111 102 62 93 99 100 143 103 134 121-11 93 51 98 135 II "+ ref. verdi 32 262 328 319 279 310 316 317 360 320 351 338 206 310 268 315 352 ph/eh Poeng 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,06 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ph sjø: 8,05 Eh sjø: 173 Ref.elektrode: 217 Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Brun/sort = 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Konsistens Noe= 2 Sterk = 4 Fast = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 III Myk = 2 Løs = 4 Grabbvolum v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ¼ - ¾ = 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 v > ¾ = 2 Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe III 1 10 C Sjøtemp: 10,3 C Sedimenttemp: SUM 0 1 1 0 1 0 0 1 1 1 0 1 0 1 0 0 0 1 0,00 0,22 0,22 0,00 0,22 0,00 0,00 0,22 0,22 0,22 0,00 0,22 0,00 0,22 0,00 0,00 0,00 0,22 0,11 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8,6 C Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 0,61 0,11 0,00 0,11 0,00 0,00 0,11 0,11 0,11 0,00 0,11 0,00 0,11 0,00 0,00 0,00 0,11 0,08 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6
Tabell 7: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Firma: Lokalitet: Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Marine Harvest Nord Kjølsøyvær Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Prøveskjema B.2 Dato: 07.06.2017 Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Prøvenummer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 123 129 128 124 122 118 110 97 86 64 69 84 93 98 106 109 120 134 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Leire Silt 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 Sand 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 Grus 1 Skjellsand 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 2 2 1 2 1 4 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 >30 >30 Ja Ja Ja 7 Ja Ja >10 >20 Ja Ja Ja Ja >10 Ja Ja 7
3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Lokaliteten Kjølsøyvær er tenkt plassert mellom Lyngværfjorden i sør og Valværfjorden i nord, sørvest for Valvær og nordøst for Kjølsøyvær. Topografien under tenkt anleggsramme er nokså jevnt (Figur A-3 og A-4), med en dybde som ligger mellom 65 og 135 meter. Havbunnen under anleggsrammen består i hovedsak av grovt sediment som skjellsand, iblandet litt finere sediment som silt og sand. Det ble også registrert noe fjellbunn nordvest i tenkt anlegg. Det ble observert et rikt dyreliv, med funn på sytten av atten stasjoner. Det ble observert en del pigghuder (Echinodermata), krepsdyr (Crustacea), skjell (Bivalvia), og børstemark (Polychaeta). Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca. -200 mv ifølge samme standard. Det ble utført elektrokjemiske målinger på sytten av atten stasjoner. En stasjon hadde for lite eller for grovt sediment til å utføre hensiktsmessige målinger. I de sytten stasjonene der det ble målt ph var alle verdiene godt over 7,1 (beste tilstand). Eh-målingene var positive, med unntak av stasjon 1 som viste negativ verdi. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,06 poeng. Sensoriske registreringer: Alle atten stasjoner ble registrert med sediment uten gassdannelse, lukt og slamlag. Fargen på sedimentet var lys/grå og konsistensen var fast i alle prøvene. Grabbvolumet var under ¼ i ni prøver og mellom ¼-¾ i ni prøver. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble 1, med en indeksverdi på 0,11 poeng. Bæreevne: Denne B-undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse og er en referanse for sammenligning med senere B-undersøkelser. Alle elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer var gode, og forholdene på sjøbunnen er friskt med mye dyreliv. Det er registrert god gjennomsnittsstrøm og hyppige strømakselerasjoner, samt lite strømstille, i alle undersøkte dyp, spesielt i spredningsdypet (60 m). Strømbildet på lokaliteten indikerer en god vannskiftningsstrøm som bør kunne bidra til positiv spredning og nedbrytning av organisk materiale fra en eventuell produksjon. Totaltilstanden på Kjølsøyvær blir 1, med en indeksverdi på 0,08 poeng. 8
4. Referanser Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Sivertsen, K. F. (2017) Vannstrømmåling ved Kjølsøyvær, Rødøy, november-desember 2016. Rapport 141-5- 17S levert av Aqua Kompetanse AS. 9
Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot nordvest og markeres med strømrose i Figur A-2. Figur A-1. Oversiktskart med tenkt plassering av anlegget (blått kryss, rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1:160 000. Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A-2. Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser hovedretningen for spredningsstrømmen (m 3/m2/dag) og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2016 (66o46.547N, 12o40.016Ø). Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (Tabell A-1). Kilde: Olex. 10
Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur A-3. Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-4. Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 11
Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B-1. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av noe strø av sand på fjellbunn. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-2. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og silt, iblandet noe sand. Det ble registrert flere arter børstemark denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-3. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert pigghuder og flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. 12
Figur B-4. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert pigghuder og flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-5. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert pigghuder og flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-6. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. 13
Figur B-7. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-8. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-9. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS.. 14
Figur B-10. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-11. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av sand, silt, grus og skjellsand. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-12. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. 15
Figur B-13. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-14. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 14 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-15. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 15 før og etter skylling Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. 16
Figur B-16. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 16 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-17. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 17 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand, skjellsand og stein. Det ble registrertskjell og flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. Figur B-18. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 18 før og etter skylling. Sedimentet besto av skjellsand og sand iblandet noe silt. Det ble registrert krepsdyr, skjell og flere arter børstemark i denne prøven. Foto: Aqua kompetanse AS. 17