Innspill til sektorvis klimahandlingsplan for byggsektoren. Byggsektorens CO 2 -utslipp og energibruk



Like dokumenter
Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene?

Byggsektorens klimagassutslipp

Saksframlegg. Trondheim kommune

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Enovas industrisatsing

Treindustrien inn i framtida -Sirkulær økonomi

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Eierseminar Grønn Varme

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Energikilder og energibærere i Bergen

vegvesen Asfaltdagen 2015 Jørn Ingar Arntsen Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Miljødeklarasjoner for trelast

Mandat for Transnova

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

HVA KREVES FOR AT VI KAN LEVERE. Birte Almeland Veidekke Entreprenør 13.desember 2016

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

De fluorholdige* gassene i det farlige avfallet

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Hindrer fjernvarme passivhus?

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Retningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV

Miljøstrategi

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Høringssvar til Forslag til endring i byggteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Faktahefte. Make the most of your energy!

«Utredning av barrierer og muligheter for ombruk av byggematerialer og tekniske installasjoner i bygg» NHP-nettverket

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Lokal energiutredning

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Gode bygg for eit betre samfunn Stortingsmelding om Bygningspolitikk

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Politisk forankring - bærekraft

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Transkript:

Innspill til sektorvis klimahandlingsplan for byggsektoren Miljøverndepartementet har bedt om innspill til sektorvise klimahandlingsplaner. Byggemiljø som er Byggenæringens miljøsekretariat gir på vegne at Arkitektbedriftene, Rådgivende Ingeniørers forening (RIF), Byggenæringens landsforening (BNL), Tekniske entreprenørers forening (TELFO) og Statsbygg følgende innspill til sektorvis klimahandlingsplan for bygg. Byggsektorens CO 2 -utslipp og energibruk Byggemiljø har fått utarbeidet en rapport over byggsektorens samlede CO 2 -utslipp og energibruk 1. Rapporten tar utgangspunkt i SSBs statistikk 2004 1, 2. SSB benytter i sin statistikkberegning null CO 2 -belastning ved bruk av elektrisitet. Dette er derfor benyttet i rapporten og tabellen nedenfor. CO 2ekv utslipp [mill tonn] Rel andel av Norges utslipp [%] Produksjon av byggevarer 3,85 7,0 Transport av byggevarer 0,54 1,0 Bygg- og anleggsvirksomhet 0,67 1,2 Drift av bygninger 2,16 4,3 SUM CO 2ekv -utslipp fra byggsektoren 7,22 13,5 Byggsektorens klimagassutslipp mot Norges totale utslipp Byggsektorens fordeling av klimagassutslipp Andre 86,5 % Byggsektoren 13,5 % Produksjon av byggevarer, 3,85 mill tonn CO2-ekv Transport av byggevarer, 0,54 mill tonn CO2-ekv Bygg- og anleggsvirksomhet, 0,67 mill tonn CO2-ekv Drift av bygninger, 2,16 mill tonn CO2-ekv De største CO 2 -utslippene er fra Produksjon av byggevarer. Dette gjelder spesielt produksjon av sement, ferrolegeringer og aluminium. Byggenæringen har begrenset påvirkning på denne industrien, men vi vet at industrien arbeider seriøst med å få ned sin CO 2 -belastning. 1 Byggesektorens CO2-utslipp. Notat for Byggemiljø Byggenæringens miljøsekretariat des. 2006. 2 Tallene er hentet fra SSBs utslippstall og energiregnskap for 2004. Det er heftet noe usikkerhet ved noen av tallene for Produksjon av byggevarer og Transport av byggevarer. I følge treindustrien vil de kontakte SSB om å oppdatere tallene knyttet til Produksjon av trevarer. En vesentlig del av energibruk i treindustrien kommer nå fra bioenergi ved bruk av egen flis etc.. Side 1 av 5 14.02.07

Innspill til sektorvis klimahandlingsplan for byggsektoren Generelt Før man vurderer hvilke tiltak som skal gjennomføres for å redusere CO 2 -utslippene, bør man analysere hvilke tiltak inkl. generelle rammevilkår, som er mest kostnadseffektive å gjennomføre og som gir mest CO 2 -reduksjon pr krone. Energipolitiske rammebetingelser bør utformes teknologinøytralt, slik at konkurransen i markedet bidrar til kostnadseffektive utslippsreduksjoner som følge av teknologiutvikling og nytenkning på tvers av ulike bransjer og fagfelt. Når dette er utført, bør tiltak prioriteres og gjennomføres. Produksjon av byggevarer (7 % av Norges totale utslipp) Byggsektoren har størst CO 2 -utslipp fra produksjon av byggevarer. Følgende kan gjennomføres for å få ned CO 2 -belastningen: - Håndheve 6 i Lov om offentlige anskaffelser: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. - Klargjøre politisk at uttrykket miljømessige konsekvenser av anskaffelsen også omfatter konsekvenser ved produksjonsprosessen. - Håndheve 77, pkt. 2 i Plan- og bygningsloven: Produsent eller dennes representant skal sørge for at egenskapene til produktet dokumenteres. Miljøeffektive materialer - Informasjonskampanje om å etterspørre miljødeklarasjoner for byggevarer, spesielt for de byggevarene som har størst CO 2 -belastning ved produksjon. Her vil det også være til hjelp med tiltak/stimulans fra det offentliges side. (Ved å sammenlikne miljødeklarasjoner for ulike produkter/materialer vil man enklere velge produkter/materialer med lavest CO 2 - belastning. Se www.epd-norge.no for mer informasjon.). - I samarbeid med industrien utvikle produkter og løsninger med lavere CO 2 -utslipp. Redusere materialbruk - Mer ombruk og gjenvinning av materialer og produkter, spesielt av de materialene som har stor CO 2 -belastning ved produksjon. - Utvikling og produksjon av prekutt og demonterbare løsninger for bygningskomponenter/ bygningsdeler. Transport av byggevarer (1 % av Norges totale utslipp) Transport av byggevarer utgjør en liten del av byggsektorens samlede CO 2 -utslipp. Følgende er aktuelt: - Klargjøre politisk at uttrykket miljømessige konsekvenser av anskaffelsen i 6 av Lov om offentlige anskaffelser også omfatter konsekvenser ved transport. Side 2 av 5 14.02.07

- Bedre logistikk, både transport av byggevarer og bruk av servicebiler. - Mer bruk av lokalt tilvirkede materialer. - Bruk av CO 2 -nøytralt drivstoff 3. (Omtrent all transport av byggevarer foregår med kjøretøy som bruker diesel). - Overgang til kjøretøy som bruker mindre drivstoff pr km (etterspørre Euroklasse). - Overgang til mer transport av byggevarer til jernbane. 3 Det må gjøres en utredning om tilgang og konsekvenser ved en eventuell overgang til biodrivstoff. Dette er aktuelt for alle sektorer, transportsektoren spesielt. Bygg- og anleggsvirksomhet (1,2 % av Norges totale utslipp) Selve byggingen utgjør en liten del av byggsektorens samlede CO 2 -utslipp. Planleggingen og de kravene som stilles i den sammenheng derimot, kan ha stor innvirkning på den industrielle produksjon, transport og drift av bygningen, spesielt om det tas slike hensyn ved offentlige anskaffelser. Følgende er aktuelt: - Håndheve 6 i Lov om offentlige anskaffelser: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. - Klargjøre politisk at uttrykket miljømessige konsekvenser av anskaffelsen i 6 av Lov om offentlige anskaffelser også omfatter konsekvenser ved produksjonsprosessen og ved transport. - Konkretisere miljøkravene i forskriftene TEK til Plan- og bygningsloven gjennom kommende revidert veiledning til forskriften (REN), ev. utarbeide egen temaveileder på miljø for å øke kompetansen i næringen. - Effektive tiltak i ansvars- og tilsynsregimet, for å sikre at klimamål innfris. - Vurdere om nye statlige bygg skal bli pålagt å ta i bruk nye fornybare energikilder til oppvarming. - Sikre både klimahensyn og god arkitektur ved evalueringer i statlige plan- og designkonkurranser, gjennom bla. å standardisere minimumskrav til dokumentasjon, samt hvordan dette kan vektlegges i slike konkurranser. Krav til miljørettet planlegging - Tilrettelegge for bruk av CO 2 -nøytrale energikilder i arealplaner for nye og eksisterende kommuneplaner. - Arealplanlegge for å ivareta eksisterende vegetasjon og planlegge for ny vegetasjon for å binde CO 2. - Økt bruk og oppfølging av miljøprogram i prosjekter - Krav til miljøkompetanse ved valg av planleggere og andre aktører - Sterkere krav til integrert planlegging for å oppnå bedre bygningskropp, tekniske løsninger og mindre tilført energi. - Konsekvenser av klimaendringer tas med i planlegging, lokalisering og vurdering av transportløsninger for fremtidig bebyggelse. - Utvikle og formidle kunnskap om byggutforming, tekniske løsninger og materialbruk som er klimatilpasset. - Økt bruk av materialer som vil innebære CO 2 -binding. - Mer bruk av miljøvennlige materialer, prekutt og demonterbare løsninger for bygningskomponenter/ bygningsdeler. - Mer vektlegging av tilpasningsdyktighet overfor mulige klimaendringer ved planlegging av nye bygg. Side 3 av 5 14.02.07

- Mer ombygging og mindre riving av eksisterende bygg - Tilrettelegge for stedlig bruk/deponering av masser eller krav om massebalanse ved utbygginger. Bedre planlegging av byggeprosessen - Bedre logistikk. - Bedre utnyttelse av maskinparken. - Overgang til byggemetoder som er mindre energikrevende. - Bruk/innblanding av CO 2 -nøytralt drivstoff for anleggsmaskiner. - Krav til mer energieffektivt utstyr og anleggsmaskiner. Håndheve forbud mot deponi av organisk avfall fra byggsektoren 4 4 Byggenæringen har arbeidet aktivt for å få ned byggavfallsmengden. Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall ble utarbeidet i for perioden 2002-2005, og i løpet av våren 2007 vil revidert handlingsplan være utarbeidet. For mer informasjon se http://www.byggemiljo.no/category/nhp-nettverket/category.php?categoryid=133) Drift av bygninger (4,3 % av Norges totale utslipp) Mesteparten av energibruken og stor del av CO 2 -utslippene ligger i driftsfasen. Bygninger som oppføres etter at TEK 2007 er gjort gjeldende vil være lavenergibygg slik at CO 2 - belastningen fra dem vil være relativ liten. Derfor er det endret drift av eksisterende bygg som kan gi størst CO 2 -reduksjon. Eksisterende bygninger - Stabile, konkurransenøytrale og forutsigbare tiltak for økonomisk stimulering og låneordning som kan stimulere til raskere og mer energieffektiv rehabilitering av eksisterende bygninger. - Energi- og miljømessige rammebetingelser utformes teknologinøytralt, slik at konkurransen i markedet bidrar til kostnadseffektive utslippsreduksjoner som følge av teknologiutvikling og nytenkning på tvers av ulike bransjer og fagfelt. - Øke avskrivningssatsen for tekniske installasjoner i næringsbygg (fra dagens 2/4 % til 12 %), slik at det blir økonomisk lønnsomt å skifte til mer energieffektiviserende og miljøvennlige systemer/produkter. - Prioritere at en alment anerkjent energimerkeordning for bygg blir innført snarest, slik at byggets energimessige yteevne synliggjøres for kjøper/leier. Følgende tiltak er aktuelle for å redusere CO 2 -utslipp fra drift av bygninger: Erstatte olje og gass med CO 2 -nøytral energikilde 5 - Ombygge olje-/gasskjel, slik at de kan fyres med flis og/eller pellets. - Erstatte parafinovner med pelletskaminer. - Fjern-/nærvarme fra CO 2 -nøytrale kilder. - Bioolje som erstatning for fossil olje i fyranlegg - Varmepumpe. - Solfangere til oppvarming av varmtvann og ev. romoppvarming. - Vurdere obligatorisk CO 2 -rapportering for statlige bygg over en viss størrelse 5 Det må utredes hvilke konsekvenser CO2-nøytrale energikilder har på logistikk, transport og oppbevaring av energibærer og ombygging og vedlikehold av kjeler etc. Side 4 av 5 14.02.07

Energieffektivisere bygg som benytter fossile energikilder til oppvarming - Utvikle og gjennomføre systemer for energiledelse for eiendommer og forbedre kompetanse og prosesser. - Installere systemer for styring, samkjøring, regulering og automatisering av varmesystemer. - Etterisolere og tette bygg. Kommentar til bruk av elektrisitet i drift av bygninger Bruk av elektrisitet blir i Norge i dag vurdert som tilnærmet CO 2 -nøytral, men dette kan endre seg. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil redusert bruk av elektrisitet fremstå som et godt alternativ til utbygging av ny kraftproduksjon. Det finnes en rekke tiltak som kan bidra til redusert elektrisitetsbruk i bygninger. Disse tiltakene bør stimuleres på lik linje med tiltak for økt kraftproduksjon. Følgende tiltak kan være aktuelle CO 2 reduserende tiltak for drift av bygninger, både eksisterende og nye bygninger dersom elektrisitet blir CO 2 -vektet: - Erstatte elektrisk oppvarming med CO 2 -nøytral energikilde, med mindre det er særlig lavt varmebehov eller det fører til merkostnader over bygningens livsløp. - Etterisolere eksisterende bygninger med elektrisk oppvarming. - Installere systemer for styring, samkjøring, regulering og automatisering av energisystemer (varme, kjøling, belysning mv.). - Installere/skifte til energisparende utstyr. - Mindre bruk av glass i fasader, og dermed mindre behov for oppvarming og kjøling. - Mer bruk av passiv solavskjerming. Forskning, utvikling, utprøving og formidling Det vil være behov for mer forskning, utvikling, utprøving og formidling innenfor byggsektoren dersom vi skal klare å redusere CO 2 -utslippene betydelig. For eksempel er de nye krav til energiforskrifter for bygninger kun en nødvendig start på en vesentlig omlegging i mer energi- og miljøeffektiv praksis. Eksempler på innsatsområder er - Livssyklusvurdering av materialer. - Utvikle og prøve ut verktøy for klimavennlig planlegging og bygging. - FoU på materialer som bidrar til CO 2 -binding (eks. tre, karbonatisering av betong). - Endrede byggemetoder. - Nye produkter med høy isolasjonsevne. - Produkter med riktig levetid og bærekraft som lar seg enkelt demontere. - Utvikle brukervennlige styringssystemer som enkelt kan monteres i eksisterende bygg. Byggenæringen ønsker å etablere et flerårig Lavenergiprogram for bygg, i samarbeid med myndighetene. Programmet vil ha som hovedfokus å løfte kompetansen hos byggenæringen slik at vi kan planlegge, bygge og forvalte mer effektivt og redusere CO 2 -utslippene i tråd med politiske ambisjoner. Selv om hovedsatsingen vil være knyttet til formidling og opplæring, vil det også være nødvendig med FoU-innsats. Ingunn Marton Daglig leder Byggemiljø 14.02.07 Side 5 av 5 14.02.07