Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra

Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra Krypsiv ved Bjørgum. Krypsivprosjektet på Sørlandet Limnolog Tom Arild Homme

2

Forord Krypsiv er en velkjent plante for de fleste som ferdes langs Otra. Store, iøynefallende forekomster med grønn plantemasse dukker fram på lav vannføring. Det er gjort enkelte forsøk opp gjennom årene på å fjerne krypsiv på avgrensede områder, bl.a. innfrysningsforsøk nedstrøms Brokke i 1991 (Rørslett 1991), klipping av krypsiv med Watermaster RS-2000 i Brokke i 1996 (Rørslett 1997), Aksjon Venneslafjorden i 1997 (Moe 1997), og fjerning med gravemaskin enkelte steder fra Østre Hodne og nedover i elva i 2003 og 2004. Arbeidet med Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra er gjort på oppdrag fra styringsgruppa for Krypsivfondet i Otra. Tom Arild Homme 1, Magne Haraldstad 2 og Edgar Vegge 3 har skrevet planen. 1 Limnolog Tom Arild Homme 2 Flerbruksplan for Mandalsvassdraget, Krypsivprosjektet på Sørlandet 3 Fylkesmannen i Vest-Agder, Krypsivprosjektet på Sørlandet 3

Innhold INNLEDNING... 5 AVGRENSNING... 5 OVERSIKTSKART... 6 KRYPSIVTILSTAND OG INTERESSEKONFLIKTER... 7 HARTEVANN BJØRNARÅ... 7 BJØRNARÅ UTLØP BROKKE KRAFTSTASJON... 7 UTLØP BROKKE KRAFTSTASJON TJURRMO DAM... 8 TJURRMO DAM UTLØP HEKNI KRAFTVERK... 9 UTLØP HEKNI KRAFTVERK OSE... 9 ÅRAKSFJORDEN OG BYGLANDSFJORDEN... 10 AKTUELLE METODER FOR FJERNING AV KRYPSIV... 10 STYRT INNFRYSNING... 10 MEKANISK RENSING... 11 BESKRIVELSE AV TILTAKSOMRÅDENE... 12 BJØRGUM NORD... 14 BJØRGUM SØR... 16 RYSSTAD V/ RYSSTAD FERIESENTER... 18 SORDAL... 20 SANDNES - ÅRAKSFJORDEN... 22 STYRT INNFRYSNING RYSSTAD OSE... 24 LOVVERKET OG VURDERING AV MULIGE SKADEVIRKNINGER... 25 FORHOLDET TIL LOVVERKET... 25 VURDERING AV MULIGE SKADEVIRKNINGER... 25 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID... 26 OVERVÅKING... 26 TILTAKSPLAN FOR HELE OTRA... 28 LITTERATUR... 30 VEDLEGG... 31 4

Innledning Krypsiv er en av de få plantene i norske vassdrag som skaper store problemer for friluftslivsaktiviteter. Den grasaktige, flerårige planten er nøysom og trives best på stilleflytende strekninger. Planten kan danne tynne, rikt forgreinede undervannskudd med vannrøtter som gir opphav til tette, sammenfiltrede bestander. Under gunstige vekstbetingelser kan planten vokse svært hurtig og fylle hele vannsøylen med ugjennomtrengelig plantemasse på 0,5-3,0 meters dyp. Slike bestander fungerer som sedimentfeller (Bogen og Wold 1990), og enkelte steder er det målt opp til 1 meter med mudder. Den tette plantemassen hindrer all form for bading og fisking. Dominansen av krypsiv påvirker også livsbetingelsene og konkurranseforhold for andre planter og dyr, og kan endre det biologiske mangfoldet i vassdragene (Johansen et al. 2000). Otra er ved siden av Mandalselva det vassdraget som har mest problemer med krypsiv. Flere steder er vassdragets karakter totalt forandret fra den opprinnelige lyse sand- og grusbunnen til store, gjenvokste områder med opptil 50 cm med mudder over grusen. Det har lenge vært ønskelig å fjerne krypsiv for å bedre forholdene for bl.a. fiske, båtliv og bading. Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i øvre Otra beskriver et utvalg av lokaliteter hvor krypsiv skal fjernes. Vårt utgangspunkt har vært at dagens kunnskap om problemomfanget er god nok til å lage en slik plan. Planen gir også en kort beskrivelse av tilstand og interessekonflikter, aktuelle metoder for fjerning, forholdet til lovverket, og forslag til videre arbeid. Avgrensning Tiltaksplanen omfatter Otra fra Hartevann ved Hovden og ned til utløpet av Byglandsfjorden. Tiltaksområdene går fram av oversiktskartet på neste side. 5

Oversiktskart (Kartgrunnlag: www.geonorge.no, topografisk_norgeskart_wms) Bjørgum nord og sør Rysstad Sordal Sandnes 6

Krypsivtilstand og interessekonflikter Hartevann Bjørnarå I Otra fra utløp av Hartevatn til Bjørnarå er det 24 terskelbasseng i tillegg til innsjøen Bykil. På denne strekningen av Otra er elva smal og dominert av mye grovt substrat. Vannføringen styres etter gjeldende konsesjonsvilkår. Fra Hartevatn skal det i perioden 15. juni til 15. september slippes en minstevannføring på 2 m³/s og resten av året minst 0,5 m³/s. Det må videre slippes nok vann slik at vannføringen ved Hoslemo vannmerke aldri kommer under 4 m³/s fra snøsmeltingens begynnelse til 15. oktober og 2 m³/s resten av året. Vannføringen forbi dam ved Bykil må aldri være mindre enn 0,2 m³/s. Tapping ved denne dammen skal sikre stabil vannføring ved Valle vannmerke. Til tross for at det finnes terkselbassenger og at strekningen har minstevannføring er det lite vannvegetasjon. Krypsiv ble i en større undersøkelse i øvre Otra registrert i små mengder i selve Hartevatn (Rørslett m. fl. 1981). I Otra fra Hartevatn til Bykil er det ikke utført registreringer. Ved befaring våren 2005 ble det påvist krypsiv på noen få lokaliteter og da kun som små enkeltstående rosetter. Krypsivet skaper dermed ikke noen konflikter med brukerinteresser i dette vassdragsavsnittet. I selve Bykil er det derimot noen mindre lokaliteter i vestre og sør-vestre del som har tette bestander av krypsiv der sivet når overflaten i løpet av sommeren. Dette er i de mer utilgjengelige delene av vannet og krypsivet er ikke noe stort hinder for bruk av innsjøen til aktiviteter som bading, fiske eller båtliv. I Floslivatnet i sidevassdraget Bossvassåi finnes massive forekomster av krypsiv som gjør at deler av vannet ikke kan brukes til fiske (Homme 2004). Tappeluke i terskel gjør at maskinelle renskingstiltak kan være aktuelle. Strekningen nedstrøms Bykil til Bjørnarå er ikke nærmere undersøkt, med unntak av bassenget ved Bjørnarå som ble undersøkt i 2002 (Johansen 2002). I de områdene med litt roligere strømningsforhold både på østsiden og vestsiden er det litt krypsiv som når overflaten. Utbredelse er derimot ikke så omfattende at det er snakk om å planlegge renskingstiltak. Når Bjørnarå blir innlemmet i Brokke nord-reguleringen kan en tenke seg at utbredelsesområdet til krypsivet kan endres som en følge av redusert vanngjennomstrømning. Det vil derfor være viktig å overvåke utviklingen framover. Bjørnarå utløp Brokke kraftstasjon På strekningen fra Bjørnarå til Flåren er det bygd 25 terskler. Disse danner i hovedsak mindre terskelbasseng, men det er 4 terskelbasseng av betydelig størrelse. Terskelbassengene har vist seg å være meget gunstige habitater for krypsiv. Den reduserte vannføringen som en følge av vassdragsreguleringen har også medført mer gunstige forhold for krypsivet (Johansen m.fl. 2000). På strekningen fra Bjørnarå til Brokke kraftstasjon er vannføringen bestemt av pålegg om minstevannføring på 0,2 m 3 /s ved dam i utløp til Bykil, og vinter- og sommervannføring på henholdsvis 3 m 3 /s og 2 m 3 /s ved Hallandsfossen i Valle. Det er registrert krypsiv på hele strekningen fra Bjørnarå til utløpet fra Brokke kraftstasjon. Det er utført mange vegetasjonsundersøkelser på denne strekningen (f.eks. Rørslett m. fl. 7

1981, Rørslett m. fl. 1990, Rørslett 1997 og Johansen 2002). Spesielt de litt større terskelbassengene Svortie, Harstadbassenget og Flåren har god historisk dokumentasjon. På den gitte strekningen er det spesielt i de to sistnevnte bassengene at krypsivforekomstene er svært omfattende. Dekningsgraden for all vannvegetasjon ble i 1989 bestemt til å være henholdsvis 48 % i Svortie, 77 % i Harstadbassenget og 57 % i Flåren (Rørslett m.fl. 1990). Ut fra utbredelsen av krypsiv i Harstadbassenget i 1993 ble krypsivmengden estimert til å være ca. 300 tonn våtvekt (Rørslett 1997). Renskingstiltakene med slamsuger i 1993 og klippemaskin i 1996 reduserte trolig biomassen av krypsiv i Harstadbassenget (Rørslett 1997). Det er likevel trolig at biomassen av krypsiv i terskelbassenget ligger over 300 tonn våtvekt i dag. Flotgras opptrer også i store sammenhengende områder og kan derfor også omtales som problemplante spesielt i Flåren og Harstadbassenget (Rørslett m.fl. 1990). Siste dokumenterte befaring i området er fra 2002 (Johansen 2002). Det ble da registrert at det i alle de undersøkte områdene generelt var mer krypsiv enn det som som ble beskrevet i 1989. Johansen (2002) uthevet spesielt Flåren som et av de områdene som synest å hatt spesielt stor økning i forekomst av tette bestander av krypsiv. Forekomsten av vannvegetasjon (i hovedsak krypsiv) i Flåren og Harstadbassenget er stedvis så stor at det er til hinder for bruk av innsjøene til fiske og båtliv. I Flåren er det spesielt området ved Sandnes at forekomsten av både krypsiv og flotgras kommer i konflikt med brukerinteressene i elva. Krypsiv finnes i store sammenhengende områder både nord og sør for Sandnes. Det er også et område helt nord i bassenget ved Bø med store forekomster av vannplantene krypsiv, flotgras og tjønnaks. I Harstadbassenget er størsteparten av den nordøstre delen utilgjengelig for fisking. På grunn av manglende muligheter for regulering av vannstand i terskelbassengene fra Bjørnarå til Brokke kraftverk er lokalitetene med problemvekster av krypsiv mindre egnet for renskingstiltak med gravemaskin. Siden rensking med gravemaskin er den mest sannsynlige tiltaksform i år blir ikke området prioritert. Utløp Brokke kraftstasjon Tjurrmo dam Krypsivforekomsten nedstrøms Brokke fra Bjørgum og Rysstad ned til Straume er svært massiv med store sammenhengede overflatematter. Krypsivforekomsten på denne strekningen er godt undersøkt og første registrering ble gjort i 1976-1977 (Rørslett m. fl. 1981). Ut fra flyfoto og feltregistreringer fra 1986 ble det utarbeidet et utbredelseskart for krypsiv i området fra Brokke kraftverk til rett nedstrøms Straume bru (Rørslett 1987). Kartet viser at utbredelsen for krypsiv er mer eller mindre sammenhengende fra Brokke til Straume bru. Dekningsgraden av tettvokst krypsiv ble da beregnet til 55 %. I 1995 ble dekningsgraden beregnet til å være 50,7 % (tett begroing) og 25,0 % (spredt vegetasjon) (Rørslett 1997). Ut fra denne dekningsgraden ble det videre beregnet at totalvekten av krypsiv var 6-700 tonn (tørrvekt). Ved renskingstiltak i 1996 ble det fjernet anslagsvis 70-140 tonn krypsiv (tørrvekt). Inntrykket til folk i området er at krypsivbestanden har økt i omfang fram til 2005 slik at dagens biomasse av krypsiv antakeligvis ligger betydelig over 700 tonn tørrvekt. Krypsiv begynner også å bli mer fremtredende på strekningen fra Straume til Hekni. Strekningen fra Helle og et stykke sørover var tidligere et grunt strykparti, men er nå en del av reguleringsmagasinet for Hekni. Befaring i området våren 2005 viser at krypsiv er i ferd med å dekke store sammenhengende områder med langskuddsplanter som når helt til overflaten. 8

Det er ikke utført konkrete undersøkelser som kan dokumentere dekningsgrad av krypsiv i denne delen av Otra. Hele strekningen er viktig for lokalbefolkningen både til fiske og båtliv. Bading er mindre aktuelt fordi tunnelvannet fra kraftstasjonen holder en stabilt lav temperatur om sommeren. Forekomsten av krypsivet er så omfattende at båtbruk og fiske er vanskelig på hele strekningen. Ved lav vannstand er det umulig å bruke båt i Straumebassenget. Vannføringen er i hovedsak styrt av driftsvannføring i Brokke kraftverk. Vannstanden kan endres mellom HRV 242 m og LRV 241 m ved regulering av luker i Tjurrmo dam. Dette kan utnyttes ved utføring av konkrete renskingstiltak. Tjurrmo dam utløp Hekni kraftverk På strekningen med minstevannføring fra dammen ved Tjurrmo og ned til utløpet av Hekni kraftstasjon (ca. 8 km) finnes 11 terskler som ble bygd i 1997. Vannføringen har variert fra 5 m 3 /s om sommeren og 3 m 3 /s om vinteren i perioden 1998-2001, til 3 m 3 /s om sommeren og 1 m 3 /s om vinteren i perioden 2001-2003. I forbindelse med en undersøkelse av oppvekst- og gyteforhold for fisk og utbredelse av krypsiv i 1999, fant Gravem (2004) enkeltstående rosetter av krypsiv de fleste steder der der vannhastigheten ikke var for høy. Tette bestander var etablert på 23 % av arealet. Utbredelsen av krypsiv økte fra 1999 til 2003. I flere av områdene som tidligere var uten krypsiv, var det kommet inn enkeltstående rosetter. I tillegg ble det registrert at enkelte områder som i 1999 kun hadde enkeltstående små rosetter, hadde fått tuer og til dels tette bestander. Totalt økte andelen av arealet med tette bestander fra ca. 23% til ca. 27% i løpet av perioden. Det foregår lite bading, fisking og båtliv på denne strekningen. Elva er viktig som gyte- og oppvekstområde for aure, men fisken preges langt på vei av næringskonkurranse, og det er lite ønskelig med tiltak som øker rekrutteringen (Arne Vethe, pers. medd.). Etter vår mening bør ikke denne strekningen prioriteres blant tiltakene i år. Bleka (relikt laksestamme med tilhold i Byglandsfjorden) gytte tidligere på denne strekningen (Barlaup m. fl. 2005). Dersom bleka etter hvert begynner å ta i bruk de gamle gyteområdene, kan det bli aktuelt å fjerne krypsiv i framtida. Utløp Hekni kraftverk Ose Nedenfor utløpet av kraftstasjonen blir elva bredere og flyter rolig ned til Ose. Store krypsivforekomster ble rapportert fra Tveit og nedover til Ose i 1976-1977 av Rørslett m. fl. (1981). Folk som bor langs elva opplyser at utbredelsen har økt i løpet av de siste 10-20 årene. Inntrykket bekreftes av enkelte bilder som er tatt på strekningen, og fra befaring våren 2005; massive forekomster av krypsiv finnes stort sett på hele strekningen fra Granheim og ned til Ose. Lokalbefolkningen har tradisjonelt sett brukt elva til båtliv og fiske, men krypsiv er med på å hindre aktivitetene. Fjerningstiltak vil kunne ha stor positiv betydning for bruken av elva lokalt. 9

Denne strekningen var tidligere et viktig gyteområde for bleka (Barlaup m. fl. 2005). Dersom bleka etter hvert begynner å ta i bruk de gamle gyteområdene, kan det bli aktuelt å fjerne krypsiv her i framtida. Vannføringen styres i hovedsak av driftsvannføringen i Hekni kraftstasjon. Ved full driftsvannføring går det 120-130 m 3 /s ut av stasjonen. Vannstanden kan senkes betydelig dersom stasjonen stanses. Dette forutsetter likevel at vannføringsmålene ut av Byglandsfjorden og ved Vigeland kan oppfylles (henholdsvis 15 og 50 m 3 /s). Åraksfjorden og Byglandsfjorden I både Byglandsfjorden og Åraksfjorden finnes spredte forekomster av krypsiv. I Åraksfjorden er det tidligere rapportert om krypsivvekst ved Frøysnes, Skomedal, og på østsiden fra Sandnes og sørover mot Storstraumen (Rørslett 1994). De største bestandene finnes utenfor beltet som tørrlegges årlig, bl.a. finnes et felt med massiv krypsivvekst ved Sandnes. På grunn av reguleringshøyden (5 meter) er likevel vekstforholdene ugunstige. Så lenge fjorden tappes ned om vinteren, og strandsona påvirkes av frost og tørke, vil massiv vekst av krypsiv trolig forhindres (Rørslett 1997). De samme forholdene gjør seg gjeldende i Byglandsfjorden som i Åraksfjorden. Krypsiv finnes i en del grunne bukter, men de store forekomstene hindres trolig av vannstandsendringene gjennom året. I Åraksfjorden foregår tradisjonelt fiske med bruk av båt og garn. Utenfor Sandnes er krypsivbestanden så tettvokst at det er problematisk å få ut båten. Fjerningstiltak vil gjøre det lettere å komme ut på fjorden. Byglandsfjorden er attraktiv for tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som bading, båtliv og fiske. Det foregår også næringsfiske i fjorden. Så langt vi har kunnet registrere eksisterer det imidlertid ikke store konflikter mellom krypsivvekst og de ulike aktivitetene i fjorden. Barlaup m. fl. (2005) observerte at krypsivet tydelig har redusert det tilgjengelige gytearealet for aure på gyteplassen ved Øyni. Foreløpig er det imidlertid ikke noe som tyder på at auren har problemer med rekrutteringen i fjorden, og vi anbefaler derfor ingen tiltak her i år. I Åraksfjorden og Byglandsfjorden er reguleringshøyden 5 meter, fra HRV 203 til LRV 198. Terskelen ved Storstraumen gjør at vannstanden i Åraksfjorden ikke kan komme ned på kote 198. Mellom vårflommen og 1. september skal vannstanden ligge over kote 202. Etter 1. september senkes vanligvis vannstanden for å ta hånd om vårflommen året etter. Aktuelle metoder for fjerning av krypsiv I dag har vi i hovedsak 2 aktuelle metoder for å fjerne krypsiv, nemlig styrt innfrysning og mekanisk rensing. Vi håper at det kan bli utviklet nye og mer effektive metoder når årsakssammenhenger for den eksplosive utviklingen av krypsivveksten i vassdragene våre blir mer avklart. Styrt innfrysning Innfrysing er en naturlig faktor som begrenser forekomsten av langskuddsplanter, bl.a. krypsiv. Dette har foregått til alle tider og foregår fremdeles, spesielt i vassdrag som ikke er 10

regulert. Vassdragsregulering endrer vannføringsregimet og temperaturforholdene, ofte kjennetegnet ved hyppigere vekslende vannstrøm og høyere vanntemperatur om vinteren. Vassdraget får mindre anledning til å fryse inn og bli rensket opp. I slike vassdrag er det aktuelt å senke vannstanden i en kuldeperiode slik at krypsivet fryser inn i isen. Etter noen dagers innfrysning kjøres en spyleflom for at isen skal løsne og rive bort krypsiv. I 1991 ble det gjennomført et styrt innfrysningsforsøk nedstrøms Brokke kraftverk. I løpet av en kuldeperiode (-10 til -20 C) i januar ble kraftverket stanset i 4 døgn slik at vannføringa kom ned på 3-4 m 3 /s. Vannstanden sank med ca. 70 cm og det dannet seg et 10-12 cm tykt islag (Rørslett 1991). En spyleflom skapte kraftig isgang som dro med seg store mengder krypsiv helt ned til Åraksfjorden. Forsøket hadde imidlertid ingen varig effekt. Etter 3 år var om lag halvparten av opprenskingseffekten gått tapt (Rørslett 1997). Liknende forsøk er også gjennomført i mindre skala i Mandalselva, men ugunstige forhold gav dårlige resultater. Forsøkene i Otra og Mandalselva viser likevel at så sant forholdene ligger til rette, kan metoden være god, trolig den beste metoden vi har for å begrense veksten over større områder. For å oppnå ønsket effekt må imidlertid innfrysingen gjentas med 2-3 års mellomrom, eller i praksis hvert år med gode fryseforhold. Mekanisk rensing De mest aktuelle metodene for mekanisk rensing er etter vår mening disse: Gravemaskin/dumper: På lav vannføring tas krypsiv og mudder opp med gravemaskin. Massene legges på elvebredden, eventuelt lesses på dumper og kjøres bort. Metoden fungerer der forholdene ligger til rette, dvs. i områder med fast bunn og når vannstanden er lav. Et forsøk med gravemaskin ble gjort ved Helle i 2004, og ca. 10 dekar krypsiv og mudder ble fjernet i løpet av ei uke. Med denne metoden får en rensket både plantevekst og mudder. Klipping med maskin (Watermaster RS 2000): Krypsivet klippes av, samles opp og legges på land. Erfaringene med denne metoden er vekslende. I Otra ble det gjort et forsøk i Harstadbassenget og ved Straume i 1996. Ved Straume var forsøket vellykket og 13-1400 m 3 krypsiv ble tatt opp (Espetveit 1996). I Mandalselva (Sveindal) ble maskinen brukt samme året, men på grunn av dårlig framkommelighet ble resultatet ikke like godt som i Otra (Brandrud og Johansen 1997). Denne metoden fanger opp plantematerialet mens mudderet stort sett blir liggende. Slamsuging: Krypsiv og mudder suges opp og deponeres på land via slange. Slamsuger ble brukt i Harstadbassenget i 1993 (Rørslett 1997), og maskinen brukes fremdeles i Selura (i Flekkefjorddistriktet). Metoden er interessant, men store flytteutgifter har til nå gjort metoden mindre aktuell. Både plantemateriale og mudder blir samlet opp. Annet: Det har vært spredte forsøk med annet utstyr, bl.a. en løsning som bygger på å blåse ned en blanding av luft og vann gjennom dyser for å løsne røttene på krypsivet og vaske ut mudderet. En metode med klipping i kombinasjon med harving har også vært lansert. 11

De metodene som er mest aktuelle i dag er etter vår mening innfrysning, fjerning med gravemaskin og slamsuging. Dersom nye løsninger skulle dukke opp bør disse testes for å skaffe erfaringer med ulike metoder. Beskrivelse av tiltaksområdene Vi har valgt å beskrive 5 tiltaksområder, samt et opplegg for styrt innfrysning. De enkelte lokalitetene er beskrevet i stikkordsform i tabeller: Lokalitet: Eierforhold: Interesse/bruk: Problemomfang: Grov stedfesting av lokaliteten. Lokalitetens midtpunkt er gitt med UTM-koordinater i koordinatsystemet wgs 1984, UTM sone 32N. Om lokaliteten er i privat eller offentlig eie. Om lokaliteten brukes til bading, fiske, båtliv, m.m. Enkel beskrivelse av mengden krypsiv: K=1: sjelden (< 5 forekomster) K=2: spredt K=3: vanlig K=4: lokalt dominerende K=5: dominerende på store deler av lokaliteten Kortvokste planter: Lange skuddvaser: Overflatematter: Kun rosettplanter på bunnen, 5-20 cm høye. Lange, sammenfiltrede skudd, men som ikke når opp i overflaten. Lange, sammenfiltrede skudd som når opp i overflaten og danner tette matter. Bunnforhold: Dybde: Aktuelle tiltak: Enkel beskrivelse av bunnforholdene. Dersom det finnes mudder er tykkelsen angitt i cm. Dybdeintervallet der krypsivet bør fjernes. Dybden vil avhenge av vannstanden. Beskrivelse av tiltak som kan være aktuelle. Betegnelsen Fartøy er en samlebetegnelse på annet utstyr enn gravemaskin. Areal tiltaksområdet: Størrelsen på området hvor det er aktuelt med tiltak. Adkomst: Deponering: Kostnad: Om lokaliteten er tilgjengelig for maskiner. Hvor avfallet skal deponeres. Å kalkulere tiltak er vanskelig fordi det lett oppstår uforutsette ting underveis, for eksempel usikre grunnforhold. I vassdragene hvor tiltak er gjennomført tidligere har vi skaffet noen erfaringstall som legges til grunn. I 2004 varierte prisene fra kr. 6 000,- til 30 000,- pr. 12

dekar inkl. mva. ved bruk av gravemaskin. Ut fra disse tallene regner vi med en pris på kr. 18 000,- pr. dekar inkl. mva. Bortkjøring og eventuelt siltskjørt kommer i tillegg. Ansvar for gjennomføring: Forslag til hvem som tar initiativ til, og organiserer gjennomføring av tiltaket. Hver lokalitet er gitt en kort, samlet vurdering. I tillegg har vi beskrevet ønsket vannstand ved gjennomføring. Det foreslåtte tiltaksområdet er tegnet inn på kart hentet fra www.geonorge.no, kartgrunnlag: fkb_wms. Målestokken er om lag 1:5000. 13

Bjørgum nord Lokalitet Eierforhold Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Dybde Aktuelle tiltak Areal tiltaksområdet Adkomst Deponering Kostnad Ansvar for gjennomføring Del av et større, sammenhengende område nedstrøms Brokke kraftverk Privat. Kontakt: Torleiv D. Bjørgum Fiske og båtliv. K=5, lange skuddvaser. Overflatematter. Grus og sand. Fast grunn. 0,5-1,5 m. Vannstand kan reguleres Brokke-Hekni UTM: 415719 6552195 Mekanisk fjerning med gravemaskin. Gravemaskinens effektivitet avhenger av vannstanden. Styrt innfrysning (se eget avsnitt) 14 da God. Adkomst fra gardstun Deponering langs land. 252 000,-. Ev. bortkjøring og siltskjørt kommer i tillegg. Krypsivfondet. Vurdering: Nytte: Vannstand: Gode forutsetninger for å redusere vannføring og vannstand i denne delen av Otra. Ved reduksjon av kraftproduksjon på Brokke og åpning av luker i dam på Tjurrmo kan en senke vannstanden. Lokaliteten er lett tilgjengelig og deponering kan skje langs land like i nærheten. Siltskjørt må vurderes brukt under utføring av tiltak for å begrense drift av mudder og planterester nedover elva. Området inngår i fiskekortordning. Forholdene for båtliv og fiske vil bli bedre etter renskingstiltak. Likevel finnes det så mye krypsiv i andre deler av elva at det fortsatt vil være vanskelig å fiske og kjøre båt. Innfrysning vil derfor være et viktig suppleringstiltak på denne strekningen. Forutsetning for vellykket gjennomføring av renskingstiltak med gravemaskin er at vannstanden reduseres så mye som mulig. Vanngjennomstrømningen gjennom Brokke kraftstasjon må reduseres og magasinet tappes til LRV. 14

15

Bjørgum sør Lokalitet Eierforhold Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Dybde Aktuelle tiltak Areal tiltaksområdet Adkomst Deponering Kostnad Ansvar for gjennomføring Del av et større, sammenhengende område nedstrøms UTM: 416210 6551941 Brokke kraftverk Privat Kontakt: Torleiv D. Bjørgum Fiske og båtliv. K=5, lange skuddvaser. Overflatematter. Grus og sand. Litt mudder (5-10 cm). Fast og solid grunn. 0,5-1,5 m. Vannstand kan reguleres Brokke-Hekni Mekanisk fjerning med gravemaskin. Gravemaskinens effektivitet avhenger av vannstanden. Styrt innfrysning (se eget avsnitt) 16 da God. Velteplass for tømmer ned mot elva Deponiplasser langs nyanlagt veg til Bjørgum minikraftverk. 288 000,-. Ev. bortkjøring og siltskjørt kommer i tillegg. Krypsivfondet. Vurdering: Nytte: Vannstand: Godt synlig fra vei på Bjørgum. Forutsetningene er gode for mekanisk rensking på denne lokaliteten. Vannføring og vannstand kan reduseres ved reduksjon av vannmengde fra Brokke kraftstasjon og åpning av luker i dam på Tjurrmo. Lokaliteten er svært lett tilgjengelig og deponering kan skje langs land like i nærheten. Siltskjørt må vurderes brukt under utføring av tiltak for å begrense drift av mudder og planterester nedover elva. Området inngår i fiskekortordning. I tillegg er området viktig båtplass for lokalbefolkningen. Forholdene for båtliv og fiske vil bli bedre enn tidligere. Likevel finnes det fortsatt så mye krypsiv i denne delen av elva at det fortsatt vil være vanskelig å fiske og kjøre båt. Innfrysning vil derfor være et viktig suppleringstiltak på denne strekningen. Forutsetning for vellykket gjennomføring av renskingstiltak med gravemaskin er at vannstanden reduseres så mye som mulig. Vanngjennomstrømningen gjennom Brokke kraftstasjon må reduseres og magasinet tappes til LRV. 16

17

Rysstad v/ Rysstad Feriesenter Lokalitet Eierforhold Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Dybde Aktuelle tiltak Areal tiltaksområdet Adkomst Deponering Kostnad Ansvar for gjennomføring Del av et større, sammenhengende område nedstrøms UTM: 416523 6551247 Brokke kraftverk Privat. Kontakt: Trygve Rysstad Fiske og båtliv. K=5, lange skuddvaser. Overflatematter. Sand. Forholdsvis fast grunn. Enkelte partier med løs sand. 0,5-2,0 m. Vannstand kan reguleres Brokke-Hekni Mekanisk fjerning med gravemaskin. Gravemaskinens effektivitet avhenger av vannstanden. Styrt innfrysning (se eget avsnitt) 12 da God. Veinett på campingplass fra riksvei 9 til elva Flere mulige deponiplasser langs land. 216 000,-. Ev. bortkjøring og siltskjørt kommer i tillegg. Krypsivfondet. Vurdering: Nytte: Vannstand: Gode forutsetninger for å redusere vannføring og vannstand i denne delen av Otra. Ved reduksjon av kraftproduksjon på Brokke og åpning av luker i dam på Tjurrmo kan en senke vannstanden. Lokaliteten er lett tilgjengelig og deponering kan skje på henviste plasser langs land. Siltskjørt må vurderes brukt under utføring av tiltak for å begrense drift av mudder og planterester nedover elva. Området inngår i fiskekortordning. Forholdene for fiske og båtliv vil bli bedre etter renskingstiltak. Det vil likevel være massive forekomster av krypsiv i området omkring tiltaksområdet som hindrer at hele elva kan brukes til båtliv og fiske. Innfrysning vil derfor være et viktig suppleringstiltak på denne strekningen. Forutsetning for vellykket gjennomføring av renskingstiltak med gravemaskin er at vannstanden reduseres så mye som mulig. Vanngjennomstrømningen gjennom Brokke kraftstasjon må reduseres og magasinet tappes til LRV. 18

19

Sordal Lokalitet Eierforhold Interesse/bruk Problemomfang Bunnforhold Dybde Del av et større, sammenhengende område fra Granheim UTM: 420096 6538981 til Ose. Privat. Kontakt: Dagfinn Andersen. Fiske og båtliv. K=5, lange skuddvaser. Overflatematter ved lav vannstand. Ikke krypsiv nærmest land. Sand og grus. Bunnen føles hard og jevn. Lite mudder. På sommeren senkes som regel vannstanden slik at området mellom land og krypsivet blir liggende delvis tørt. Aktuelle tiltak Mekanisk fjerning med gravemaskin. Gravemaskinens effektivitet avhenger av vannstanden. Styrt innfrysning (se eget avsnitt) Areal tiltaksområdet 14 dekar. Adkomst God. Adkomst fra nord, over jordene på Sordal på østsida av elva. Deponering Langs elvekanten. Kostnad 252 000,-. Ev. bortkjøring og siltskjørt kommer i tillegg. Ansvar for Krypsivfondet. gjennomføring Vurdering: Nytte: Vannstand: På lav vannstand vil lokaliteten egne seg godt for fjerning med gravemaskin pga. enkel adkomst og at sivet kan legges på elvekanten. Vil likevel bli noe arbeid med å lesse sivet innover mot land siden de store forekomstene finnes et stykke ut i elva. Siltskjørt må vurderes brukt under utføring av tiltak for å begrense drift av mudder og planterester nedover elva. Forholdene for båtliv og fiske vil bli bedre enn tidligere. Likevel finnes det fortsatt så mye krypsiv i denne delen av elva at tiltaket bør suppleres med innfrysning. Ved bruk av gravemaskin bør tiltaket gjennomføres når vannstanden er så lav som mulig midt på sommeren, eventuelt i forbindelse med stans av Hekni og det ellers går lite vann i elva. 20

21

Sandnes - Åraksfjorden Lokalitet Belte med krypsiv ca. 50 meter ute i fjorden ved Sandes UTM: 426376 6528344 Eierforhold Privat. Kontakt: Knut P Sandnes. Interesse/bruk Fiske og båtliv. Problemomfang K=5, lange skuddvaser. Overflatematter ved lav vannstand. Krypsiv finnes i et belte ca. 40 meter fra land og utover til 3-4 meters dyp, avhengig av vannstanden i fjorden. Bunnforhold Langgrunt. Sand og fin grus. Jevn bunn. Trolig egnet for gravemaskin. Dybde 0,5-4,0 meter avhengig av vannstand. Dersom tiltakene skal gjennomføres med gravemaskin må fjorden senkes. Aktuelle tiltak Mekanisk fjerning: Fartøy eller gravemaskin. Areal tiltaksområdet 13 dekar. Adkomst God. Kan komme ned til vannet flere steder. Deponering Massene kan legges langs skogsvei ca 800 meter kjørestrekning sør for tiltaksområde. Kostnad 234 000,-. Ev. bortkjøring og siltskjørt kommer i tillegg. Ansvar for Krypsivfondet. gjennomføring Vurdering: Nytte: Vannstand: Innsjø med rolig vann og enkel adkomst gjør lokaliteten godt egnet for et fartøy som flyter og som kan arbeide ned til 2-3 meters dyp. Ved bruk av gravemaskin må fjorden senkes så langt ned som mulig. Trolig må massene lastes på dumper pga. forholdsvis stor avstand til land. Uansett må massene transporteres til dumpestedet. Siltskjørt må vurderes brukt under utføring av tiltak for å begrense drift av mudder og planterester nedover elva. Tradisjonell fiskeplass. De fastboende vil lettere kunne komme ut med båten. Vannstanden i Åraksfjorden senkes vanligvis etter 1. september. Dersom tiltakene skal gjennomføres med gravemaskin, må vannstanden så langt ned som mulig (kote 199,5; Sandnes, K. P. pers. medd.). Dette er trolig mest aktuelt mot slutten av september. 22

23

Styrt innfrysning Rysstad Ose Fjerning av krypsiv nedstrøms Brokke og Hekni kraftverk bør suppleres med styrt innfrysning vinterstid. Et vellykket resultat vil kunne fjerne store menger krypsiv, både i Straumefjorden, minstevannsføringsstrekningen ved Hekni, og fra Langeid til Ose. For å få god effekt av et innfrysningstiltak må minst følgende forutsetninger være oppfylt: kaldt vær over flere døgn (helst kaldere enn 10 C) minimum 3 døgn med lav og stabil vannføring spyleflom i etterkant for å rive opp isen og krypsivet I tillegg må tekniske forutsetninger være oppfylt, bl.a. at ressurssituasjonen rundt det aktuelle tidspunktet tillater driftsstans. Det må legges en konkret plan og utformes avtaler mellom Krypsivfondet og regulanten om vannføring ved innfrysing- og utspyling, lengde på fryseperiode- og spyleperiode, ansvarsforhold ved gjennomføring osv. Vi foreslår at planen inneholder følgende: Strekning Gjennomføring Nedstrøms utløpet av Brokke kraftverk Ose Skal gjennomføres så fremt værforholdene ligger til rette for innfrysning, dvs. værmelding som antyder at temperauren vil ligge under -10 C neste 3 døgn. 3-4 døgn 1 døgn Brokke og Hekni stanses. Fryseperiode Spyleperiode Vannmengde fryseperiode Vannmengde Full drift. spyleperiode Kostnad Kostnader er i hovedsak knyttet til oppsamling av krypsivmassene. En gravemaskin i 5 dager vil koste ca. kr. 70-100 000,-. Eventuelle lenser kommer i tillegg. Avhengig av kraftprisen kan tiltaket også medføre tapte inntekter for regulanten. Ansvarsforhold Vannføring: Regulant Varsling på forhånd i aviser m.m.: Krypsivfondet Oppstart: En repr. fra fondet og en fra regulanten får fullmakt til å starte tiltaket. Opprydding: Regulanten/krypsivfondet. Eventuelle avvik Avtalen kan fravikes dersom tiltaket innebærer fare for skadeflom, det gis pålegg fra bestemmende myndigheter, eller andre forhold setter samfunnsikkerheten i fare. I forbindelse med innfrysningen i 1991 havnet mye av krypsivet i Åraksfjorden. For å unngå dette bør krypsiv samles opp underveis så langt det er mulig. Avhengig av tykkelsen på isen kan det være store krefter i sving under isgangen, og oppsamling vil by på tekniske utfordringer. Vi foreslår et forsøk med å legge ut lenser ved Ose. Her flyter elva relativt rolig og ismassene vil være knust og oppmalt. Lensa bør settes på skrå over elva for å lede isen inn mot land mens en gravemaskin tar massene opp på land. Krypsiv-is-massene bør ligge på land (over flommålet) til isen er smeltet og krypsivet har fått tørket inn, før de håndteres videre. 24

Lovverket og vurdering av mulige skadevirkninger Forholdet til lovverket Fjerning av krypsiv og muddermasser i vassdrag vil kunne omfattes av flere lovverk: Vannressurslovens bestemmelser om konsesjonsplikt ( 8) for tiltak som skader allmenne interesser, men samtidig relatert til 12 i den samme loven om gjenoppretting av løp. Lov om laks- og innlandsfisk m.v. 7 om anleggsvirksomhet som kan være til skade for fisken. Forurensningsloven 7 om plikt til å unngå forurensning og kap. 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør saker som kommer inn under 8 og 12 i vannressursloven etter innspill fra Fylkesmannen. De nevnte paragrafene i laks- og innlandsfiskloven og forurensningsloven håndteres av Fylkesmannen (mindre vassdragstiltak). Tiltak for fjerning av krypsiv vil i noen grad kunne omfattes av vannressursloven 12 om gjenoppretting av tidligere løp. Etter 12 bokstav b er det tillatt å renske opp inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden. Tiltak som gjøres for å reetablere en situasjon mer enn 5 år tilbake i tid, må vurderes i forhold til vannressursloven 8 om konsesjonsplikt. I de fleste tilfeller har krypsivsituasjonen en historikk som går mye lenger enn 5 år tilbake i tid. Det betyr at NVE må vurdere om tiltakene er konsesjonspliktig etter innspill fra Fylkesmannen. Når det gjelder laks- og innlandsfiskloven vil vanntransport av muddermasser m.m. kunne være konfliktfylt gjennom direkte skade på fisk, eller ved tilslemming av gyteområder. Faren for akutt forurensning vurderes etter forurensningsloven. I vurderingen inngår også om forurensningen kan gi midlertidig eller permanent skade på naturtilstand og bruksmulighetene i vassdraget. Prosjekter som forutsetter bruk av lekter, flåte eller tilsvarende krever tillatelse etter kap. 22 i forurensningsloven om mudring og dumping. Søknaden må bl.a. inneholde opplysninger om utrustning, mudringsmassene og -omfang (ikke minst volum), bunnforhold, deponeringsområde, samt andre relevante forhold. Vurdering av mulige skadevirkninger Elvebunnen Tiltakene tar sikte på å fjerne krypsiv og mudder for å få fram igjen sand- og grusbunn, som trolig har vært den opprinnelige naturtilstanden. Gjennomføringen vil kunne gi tekniske 25

skader ved kjørespor og graveskader i elvebunn og elvekant. Imidlertid viser erfaringer fra tilsvarende lokaliteter at dekklaget over elvebunnen oftest er meget solid, eller så dynamisk, at kjørespor og gravespor enten unngås eller raskt repareres av vannstrømmene. Forurensning Krypsivet vil så langt det er mulig bli tatt opp og deponert på land. Så langt vi kjenner til er ikke sedimentene forurenset. Drift av krypsiv og muddermasser bør samles opp ved hjelp av siltskjørt eller lignende. Dersom masser hoper seg opp på badeplasser eller fiskeplasser nedstrøms tiltaksområdene, må opprensking gjennomføres i etterkant. Bruksmulighetene av vassdraget vil reduseres under selve tiltaksperioden. Imidlertid forventer vi økt bruksverdi av vassdraget etter at tiltakene er gjennomført. Fisk og insekter Så lenge massene ikke er forurenset, forventer vi ikke skade på fisk. Opprenskingen vil føre til økt transport av muddermasser i vannmassene, men dette vil skje lokalt i et kort tidsrom, og fisken vil ha gode muligheter for å rømme unna. For å begrense avdriften mest mulig bør opprenskingen foregå på lav vannføring mens det meste av massene er blottlagt. Som nevnt ovenfor bør det settes opp siltskjørt nedstrøms tiltaksområdet for å ta hånd om drift av muddermasser. Det er lite trolig at gyteområder vil slemmes til av muddermassene. Auren gyter i hovedsak på hurtigstrømmende områder, og eventuelle avsetninger på lav vannføring vil vaskes bort når vannføringa og vannhastigheten øker igjen. Insekter og bunndyr i elva vil bli fjernet sammen med krypsivet og mudderet. Undersøkelser viser likevel at masseuttak sjelden har noen langtidseffekt på bunndyrfaunaen (Pearsen og Jones 1975). Rekolonisering skjer raskt fra omkringliggende områder. Forslag til videre arbeid Arbeidet framover bør konsentreres om å registrere og overvåke krypsivtilstanden i hele vassdraget. I tillegg bør det lages en mer omfattende tiltaksplan som gjelder hele Otra. Dermed kan tiltakene planlegges og samkjøres i en større sammenheng. Overvåking Overvåkinga skal i første rekke gi svar på om utbredelsen av krypsiv minker eller øker, og hvor fort endringene skjer. I tillegg bør vi vite om det er visse steder, eller områder med bestemte forhold, som peker seg ut med størst endringer. Forskning for å finne fram til årsakssammenhenger blir utført på et høyere fagnivå, men dokumentasjon av tilstanden bør også skje lokalt. Det er viktig at arbeidet lokalt skjer i nær kontakt med forskningsmiljøet slik at innsamlet grunnlagsmateriell kan brukes i forskningsarbeidet. 26

Det er naturlig å dele overvåkinga i to grupper: - Overvåking av tilstanden - Overvåking av tiltaksområder Overvåking av tilstanden I første omgang må dagens tilstand i vassdraget registeres. Det foreligger flere kartlegginger av deler av Otra, men den totalte oversikten mangler fortsatt. Deretter må arbeidet med å overvåke tilstanden settes i gang. Aktuelle metoder er: Fotografere fra helikopter Opprette og jevnlig undersøke faste prøveflater For å registrere tilstanden på de store områdene som det her er snakk om, bør elva fotograferes fra helikopter. Denne metoden er prøvd i Mandalselva og Tovdalselva med forholdsvis godt resultat. Deler av Otra er allerede fotografert opptil flere ganger, men vi foreslår likevel en ny runde med fotografering for å kunne relatere tilstanden til det samme tidspunktet for hele elva. Metoden har vist seg å ha noen svakheter, men disse kan begrenses med god planlegging. Følgende momenter vil ha betydning for hvor vellykket fotograferinga blir: Vassdragsstrekningen må defineres, og flyruta planlegges. Avvik fra planen (under fotografering) bør helst ikke forekomme da det lett kan føre til svakheter med fotomateriellet som ikke er gjennomtenkt. Gode siktforhold og vindstille vær er avgjørende for et godt resultat. Fotografering må skje med sola i ryggen (i motsetning til mot sola ) for å hindre refleks fra vannflaten. Passe hellingsvinkel inn mot området som skal fotograferes og nøye fokusering av fotoobjektet er viktig. Større innsjøer og brede partier av elva må fotograferes fra begge sider. Stor avstand og feil hellingsvinkel gjør at lokalisering av krypsiv på bildene på motsatt side av vassdraget er vanskelig. Dobbelt sett fotoutstyr bør brukes for å sikre et godt resultat. Videofilming er aktuelt i tillegg til fotograferinga. Erfaringene viser at videofilm er godt egnet for å registrere krypsivtilstanden. Fotografier egner seg trolig bedre for lagring for å kunne sammenligne med senere fotograferinger. Rengjør vinduene i helikopteret dersom det ikke fotograferes fra åpen dør. Ved filmskifte i fotoapparatet bør også videokameraet stoppes fram til helikopteret er i posisjon for å fortsette fotograferingen. Dataene fra bildene bør overføres til kart i målestokk 1:10 000. I noen tilfeller vil det være nødvendig med noe feltarbeid for å sjekke at det som er observert på bildene stemmer med virkeligheten. Etter at kartene er ferdige bør arealet med krypsiv beregnes for å få tallfestet mengdene. Hele området bør kontrollfotograferes hvert 5. år for å kunne vurdere store utviklingstrender. Dette opplegget gir god oversikt over totalsituasjonen, men nøyere kartlegging må til for å dokumentere mindre, lokale endringer. Det bør derfor etableres et nett av faste prøveflater som undersøkes flere ganger i året. Dette gir detaljert informasjon både om endringer gjennom året, og utviklingen over flere år. Prøveflatene bør være på 10x10 meter og legges ut i ulike vassdragsavsnitt, også der hvor det foreløpig ikke finnes krypsiv. Prøveflatene 27

undersøkes etter en fast metodikk med måling av dekningsgrad, muddertykkelse, vannhastighet m.m.. Vedlagt følger et forslag til registreringsskjema som er utarbeidet i samarbeid med Stein Johansen, NIVA. Overvåking av tiltaksområdene Forholdene på stedet bør dokumenteres før tiltak blir satt i gang. Etter at tiltak er gjennomført må området følges med registreringer for å dokumentere om og eventuelt hvor raskt krypsivet kommer tilbake. Dette er også viktig for å samle kunnskap om nytteverdien av tiltakene, valg av utstyr, og måten å gjennomføre arbeidene på. Overvåkingen gjennomføres etter samme metodikk som for de faste prøveflatene omtalt ovenfor. Ei prøveflate legges ut i hvert tiltaksområde i forkant av tiltaket. Den samme flata følges opp i etterkant. Er tiltaksområdet stort, kan det bli aktuelt å legge ut flere prøveflater. Når det gjelder innfrysning, bør resultatet følges opp med helikopterfotografering i etterkant siden tiltaksområdet blir for stort til kun å ta i bruk faste prøveflater. Registrering på flybilder ble gjort før og etter innfrysningen i 1991 med godt resultat (Rørslett 1991). Tiltaksplan for hele Otra I likhet med tiltaksplanen for nedre Otra (Vegge 2003) må denne planen som foreligger nå ses på som en foreløpig plan som er laget for å kunne gjennomføre noen tiltak i år eller til neste år. Nye tiltak ut over dette bør samordnes og prioriteres i en plan for hele Otra. Arbeidet bør starte så snart vassdraget er fotografert og dataene er registrert på kart. Ved utarbeiding av en tiltaksplan for hele vassdraget er det flere forhold som må vurderes. Det viktigste arbeidet er å bestemme hvor i vassdraget tiltakene skal settes inn. Innsatsen bør rettes mot problemområdene, dvs. områder hvor krypsivet oppfattes som et problem. Aktuelle problemområder kan være: badeplasser fiskeplasser gyteområder for fisk områder hvor det brukes båt områder hvor krypsivmassene endrer vannstrømmen slik at elvekanten graves ut i forbindelse med at krypsiv tetter inntakene til kraftstasjoner områder hvor krypsivmattene skjemmer landskapsbildet Tiltaksområdene vil variere i størrelse. Nytteverdien av å renske opp små områder må ikke undervurderes. Tiltak på en liten badeplass kan ha stor betydning for lokalbefolkningen. Små tiltak kan også være lettere å få gjennomført, både av praktiske og økonomiske hensyn. På den andre siden kan det være lønnsomt å samle tiltakene på få og større områder for å spare utgifter til flytting av utstyret. Det er viktig å snakke med fastboende i området under arbeidet med å velge ut tiltaksområdene. Grunneiere og andre kjente vet mye om elva og kan gi verdifulle opplysninger. Tiltakene bør prioriteres ut fra nytte, økonomi og eventuelt geografisk fordeling. 28

Hvordan arbeidet med rensking skal legges opp og hva slags utstyr som skal brukes må tilpasses i hvert tilfelle. Nytt utstyr kan endre både kostnader og tilgjengelighet. Plass i nærområdet for deponering av massene er ofte avgjørende for om tiltaket kan gjennomføres og prisen for arbeidet. Et godt forarbeid før tiltaket blir satt i gang er derfor viktig. Erfaringen andre steder viser at det som regel skjer overraskinger mens arbeidet pågår. En viss økonomisk buffer til å håndtere uforutsette ting kan være greit å ha. Det er viktig at de som følger opp arbeidet har nødvendige fullmakter for å takle det som måtte oppstå. En god dokumentasjon i anleggsperioden er nødvendig for å kunne dokumentere aktuelle hendelser i ettertid og for å skaffe erfaring for senere arbeider. 29

Litteratur Barlaup, B. T., Kleiven, E., Christensen, H., Kile, N. B., Martinsen, B O. og Vethe, A. 2005. Bleka i Byglandsfjorden bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering. DN-utredning. I trykk. Bogen, J. og Wold, B. 1990. Sedimentundersøkelser i terskelbasseng i Otra ved Valle. NVE, VHB-notat nr. 23/90. 31 s. Brandrud, T. E. og Johansen, S. W. 1997. Tiltak mot krypsiv. Vegetasjonsfjerning i Sveindalsområdet i Mandalsvassdraget 1996. NIVA-rapp. lnr. 3759-97. 26 s. Espetveit, G. 1996. Fjerning av krypsiv i Otra med Watermaster RS 2000 sumaren 1996. Rapport I/S Øvre Otra. 4 s. Homme, T. A 2004. Uttale om krypsivtiltak i Bykle kommune. VAFA-skriv. 3 s. Johansen, S. W. 2002. Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i Otra gjennom Valle kommune. NIVA-rapp. lnr. 4579-2002. 54 s. Johansen, S. W., Brandrud, T. E. og Mjelde, M. 2000. Konsekvenser av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus. NIVA-rapp. 4321-00. 67 s. Moe, E. 1997. Aksjon Venneslafjorden. Rapport, Vennesla kommune. 29 s. Pearsen, R. G og Jones, N. V. 1975. The effects of dredgin operations on the benthic community of a chalk stream. Biological Conservation, 8: 273-278. Rørslett, B. 1987. Tilgroing i Otra nedstrøms Brokke. Problemanalyse og forslag om tiltak. NIVA-rapp. lnr. 1997. 40 s. Rørslett, B. 1991. Krypsiv i Otra nedstrøms Brokke: Storskala innfrysningsforsøk 1991. NIVA-rapp. lnr. 2660. 11 s. Rørslett, B. 1994. Krypsivsituasjonen i Åraksfjorden. Notat. 6 s. Rørslett, B. 1997. Undersøkelser i samband med fjerning av krypsiv i Otra ved Valle og Straume. NIVA. Upubl. 10 s. Rørslett, B., Johansen, S.W. og Brandrud, T.E. 1990. Tilgroing i terskelbasseng i Otra ved Valle. Problemanalyse og forslag til tiltak. NIVA-rapp. lnr 2442. 117 s. Rørslett, B., Tjomsland, T., Løvik, J. E., Lydersen, E., Mjelde, M. og Grande, M. 1981. Undersøkelse av Øvre Otra. NIVA-rapp. lnr. 1263. 180 s. Vegge, E. 2003. Tiltaksplan for fjerning av krypsiv i nedre Otra. Rapport. 22 s. 30

Vedlegg Skjema for registrering av krypsiv Vannføring Vassdrag Lokalitet Rute Koordinater (midtpunkt) Dato Undersøkt av D-grad / muddertykkelse 0 m 2 m 4 m 6 m 8 m 10 m Linje 1 (0 m) Linje 2 (2 m) Linje 3 (4 m) Linje 4 (6 m) Linje 5 (8 m) Linje 6 (10 m) Vannstand 0 m 2 m 4 m 6 m 8 m 10 m Linje 1 (0 m) Linje 2 (2 m) Linje 3 (4 m) Linje 4 (6 m) Linje 5 (8 m) Linje 6 (10 m) Strømhastighet cm/s Dominerende vokseform Sett kryss Lengde årsskudd cm Enkelte rosetter på bunnen Rosetter i matter på bunnen Lange, sammenfiltrede skudd Overflatematter 31

- På hver lokalitet legges ut ei rute à 10x10 meter. På større lokaliteter (> 1 dekar) legges det ut to ruter. - Mål opp og merk rutene slik at vi finner dem igjen neste gang (knytt til landemerker på andre sida, ev. spraymale steiner som legges på bunnen). Dekningsgrad og muddertykkelse: - Gå 6 parallelle linjer ut fra land, ei for hver 2. meter - For hver 2. meter utover langs linja: Anslå i % hvor stor andel av bunnen som dekkes av krypsivet innenfor en flate på 1x1 meter. - Dersom det er mudder på bunnen, mål tykkelsen på mudderet i cm. Dekningsgrad anslås i hver rute à 1x1 m (totalt 36 målinger): Linje 1 0 m Linje 2 2 m Linje 3 4 m Linje 4 6 m Linje 5 8 m Linje 6 0 m 2 m 4 m 6 m 10 m 8 m 10 m Elvebredden Vannstand: Mål vannstanden (i cm) i alle punktene første gang feltet måles opp. Lengde årsskudd: Mål gjennomsnittlig lengde (i cm) av de 10 lengste skuddene. Strømhastighet: Måles ved å legge noe flytende (pinne e.l.) i øvre kant av ruta og se hvor lang tid den bruker til nedre kanten. Stille: 0-10 cm/s Sakte: 10-20 cm/s Moderat: 20-100 cm/s Sterk: >100 cm/s Vokseform: Anslå dominerende vokseform innenfor hele ruta (10x10 m) - Enkeltstående rosetter på bunnen: Kun rosettplanter på bunnen, 5-20 cm høye. - Rosetter i matter på bunnen Rosetter som danner matter på bunnen. Uten lange skudd. - Lange, sammefiltrede skudd: Lange, sammenfiltrede skudd som ikke når opp i overflaten. - Overflatematter: Lange, sammenfiltrede skudd som når opp i overflaten og danner tette matter. 32