Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger Innlegg på møte for helseledere og kommuneleger i Telemark Vrådal 16. oktober 2018 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark
Tema: Hvilke rettsregler gjelder (om noen) for når en pasient innlagt på sykehus kan eller skal skrives ut? Spørsmål om når en pasient kan skrives ut fra sykehus, antas for en stor del knyttet til økonomi. 11-4.Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Kommunen skal fra og med dag én dekke utgifter for pasienter som er utskrivningsklare, men som oppholder seg i privat eller offentlig institusjon i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Kommunen skal inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak 1 om utskrivningsklare pasienter, jf. 6-1. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, herunder kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om utskrivningsklare pasienter, betalingssatser etter første ledd og om hvilken kommune som skal ha ansvaret for utgiftene for utskrivingsklare pasienter (Slik forskrift er gitt: Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter (2011-11-18))
Hva er spesialisthelsetjeneste Spørsmål om utskrivning fra sykehus knyttes gjerne til betegnelsen «spesialisthelsetjeneste» i motsetning til «primærhelsetjeneste». Vi tenker oss vanligvis spesialisthelsetjenesten som de virksomheter som yter tjenester i form av undersøkelse og behandling som krever spesialistkompetanse. Gyldendal rettsdata/gorm Grammeltvedt: Spesialisthelsetjeneste er et samlebegrep på den type helsetjenester man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå. Hva som er hensiktsmessig i denne sammenheng, vil kunne forandre seg over tid, både på grunn av den medisinske utvikling og endring i organisering av helsetjenestene. Oppgaver har i årenes løp blitt definert enten som spesialisthelsetjeneste eller som primærhelsetjeneste. Begrepene må derfor ses i sammenheng med den faktiske oppgavefordeling mellom nivåene.
Fordeling av oppgaver og ansvar mellom helseforetakene og kommunene Som utgangspunkt reguleres oppgavefordelingen i loven om spesialisthelsetjenesten og loven om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester er regulert i hol kap. 3, spesielt i 3-2. Sphl 2-1 a: RHF skal bl.a. tilby «sykehustjenester». Plikt til å inngå samarbeidsavtaler: Sphl 2-1 e og hol 6-1. De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler. (Sphl 2-1 e) Vi i tilsynsetaten hører lite om disse avtalene. Tegn på at de fungerer godt?
Fordeling av oppgaver og ansvar mellom helseforetakene og kommunene (forts.) Er fordelingen av oppgaver og ansvar mellom nivå 1 og 2 rasjonell og velfungerende slik dette er regulert i lov og avtaler? En prinsipiell betraktning: Når sykehuset skal definere sine oppgaver og sitt ansvar, og kommunens helse- og omsorgstjeneste tilsvarende skal definere sine oppgaver og sitt ansvar, vil meningsforskjeller lett kunne tenkes å gå ut over pasienten. Uansett hvor hensiktsmessig oppgaver og ansvar fordeles mellom nivåene, vil det derfor være behov for regler som sikrer pasienten mot å bli offer for uenighet om hvem som har ansvaret for å gi nødvendig helsehjelp.
Når blir en pasient skrevet ut? Noen vanlige utskrivningsgrunner er muligens: Pasienten er helbredet og kan reise hjem. Pasienten er ferdigbehandlet på sykehuset og følges opp i primærhelsetjenesten Andre begrunnelser kan kanskje være: Pasienten ønsker å bli utskrevet eller samtykker ikke i videre behandling Pasienten har ikke lenger behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, f.eks. fordi pasienten er døende, eller fordi den tilstand pasienten lider av ikke anses som en sykdom. Beslutninger om utskrivning kan i prinsippet påklages etter pbrl 7-2. Slik klage vil ofte være lite effektiv da pasienten normalt vil være ute av sykehuset før klagen blir behandlet. Dette kan oppfattes som et rettssikkerhetsproblem. Mulighet for utsatt iverksettelse (forvaltningsloven 42).
Mulige årsaker til konflikt Pasient/pårørende mener at fortsatt behandling på sykehus er nødvendig Kommunen mangler kompetanse til å gi pasienten forsvarlig oppfølging Kommunen mangler ressurser til å gi forsvarlig oppfølging Kommunen får ikke tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand Flytting av pasienten fra sykehuset er etisk utfordrende
Hvilke plikter overstyrer ansvarsfordelingen mellom behandlingsnivåene? Utgangspunkt: Pasienten anses ikke å skulle fortsatt ha behandling på sykehus. Kravet om forsvarlige tjenester, jf. sphl 2-2, hol 4-1 og helsepersonelloven 4, kan tilsi at utskriving ikke skal skje: En pasient kan ikke skrives ut dersom dette vil være brudd på forsvarlighetskravet, uansett om dette skyldes at kommunen ikke oppfyller sine plikter i henhold til lov eller samarbeidsavtale. Sykehuset må iaktta pasientrettigheter som rett til medvirkning og informasjon. Pbrl 3-1 gir pasienten rett til medvirkning ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. ( 2-4 tredje ledd: «Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå.») Pbrl 3-2 gir rett til informasjon. Pårørendes rett følger av 3-3. Sykehuset må i nødvendig grad informere og samhandle med kommunens helse- og omsorgstjeneste før utskrivning. Se sphl 3-15: Kommunen skal varsles «i god tid på forhånd». Sykehuset må ta hensyn til forhold som kan gjøre en flytting spesielt utfordrende for pasienten eller pårørende.
Landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen Tilsynet er omtalt i Helsetilsynets rapport 1/2016. Her nevnes noen aktuelle resultater: Store variasjoner med hensyn til pasienters og pårørendes rett til informasjon og medvirkning. Samarbeidsavtaler fantes, men ofte ikke innarbeidet i praksis. Fastlegene lite involvert i praktiseringen av samarbeidsavtalene. Epikriser ofte sendt for sent eller var mangelfulle. Varierende praksis ved overføring av legemiddellister. Rapporten finnes her: https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-frahelsetilsynet/2016/informasjonen-var-mangelfull-og-kom-ofte-for-sent-oppsummering-avlandsomfattande-tilsyn-i-2015/