BALESTRAND KOMMUNE FØRESEGNER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ NESSANE Dato for siste revisjon av plankart : 19.01.16 Dato for siste revisjon av føresegnene : 25.01.16 Plan: Planid: DETALJREGULERINGSPLAN FOR Arkiv nr.: NÆRINGSOMRÅDE PÅ NESSANE Utarbeidd av: Asplan Viak AS 1 GENERELT 1.1 Føremål Målet med reguleringsplanen er å leggja til rette for næringsverksemd med tilhøyrande infrastruktur på Gunnargarden på Nessane. 1.2 Planavgrensing Det regulerte området er vist med plangrense på plankart i målestokk 1:1000, teikn. 534715. 1.3 Areala i planområdet skal nyttast til fylgjande reguleringsføremål: (Plan og bygningslova 12-5 og 12-6) Bygningar og anlegg (12-5, nr.1) Næring Energianlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5, nr.2) Køyreveg offentleg Gang/sykkelveg Annan veggrunn- tekniske anlegg Grøntstruktur (12-5, nr.3) Vegetasjonsskjerm Landbruks, natur- og friluftsføremål ( 12-5, nr.5) Friluftsføremål Bruk og vern av sjø og vassdrag ( 12-5, nr.6) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Omsynssoner ( 12-6) Sikringssoner (pbl. 11-8a) Frisikt Faresone Flaumfare Høgspenningsanlegg 1
2 FELLESFØRESEGNER 2.1 Kommunaltekniske anlegg Det kan etablerast kommunaltekniske anlegg som nettstasjonar, reinseanlegg, leidningsanlegg og liknande der det er tenleg innanfor heile planområdet - uavhengig av reguleringsføremål. 2.2 Handtering av overvatn 2.2.1 Ved søknad om tiltak skal det gjerast greie for handtering av overvatn 2.2.2 Innanfor planområdet skal det i størst mogeleg grad leggjast opp til opne løysingar for handtering av overvatn. Anlegga skal planleggjast og utførast på ein måte som sikrar at overflatevatnet vert ført til Nesselvi. 2.2.3 Forureina eller slamhaldig overvatn skal ikkje tilførast elva, verken i anleggsfase eller i driftsfase. 2.3 Utforming, terreng og landskap 2.3.1 Tiltak skal plasserast og utformast slik at området får ein god arkitektonisk og funksjonell heilskap i høve til omgjevnadane. Tiltak skal i størst mogeleg grad tilpassast eksisterande terreng. 2.3.2 Ved byggjetiltak skal det leggjast vekt på bruk av miljøvenlege kvalitetar i val av materiale, vegetasjon og belysning. Utvendig lyssetjing skal godkjennast av kommunen. 2.3.3 Alle synlege vegskjeringar, fyllingar og fyllingskantar skal murast med stein, plastrast eller jordslåast. 2.3.4 Terrenget i område for bygningar og anlegg mot friluftsområdet, kan ikkje senkast. Som ekstra sikringstiltak mot elva, bør terrenget heller hevast inn mot regulert friluftsområde langs elva, eller det kan byggjast voll mellom regulert friluftsområde og næringsområdet si byggjegrense mot elva. 2.3.5 Terreng (eller voll) inn mot friluftsområdet skal forsterkast med seinsetjing/plastring for å hindra utvasking i flaumsituasjonar. 2.4 Universell utforming/tilgjenge 2.4.1 Ved detaljplanlegging av inne- og utemiljø, skal prinsippa om universell utforming leggjast til grunn så langt råd er. Det skal sikrast god tilkomst til inngangsparti og bygg. 2.4.2 Saman med situasjonsplanar og i søknader skal det koma tydeleg fram korleis krava til universell utforming er ivareteke. 2
2.5 Støy 2.5.1 Tilgrensande bustader skal ikkje utsetjast for høgare støybelasting frå aktivitet i planområdet enn fastsett i retningsliner for SFT. Grensene for ekvivalent kontinuerlig lydnivå er: Område: Kvardagar 06-18 Kveld 18-22 Natt 22-06 Søn/Helg 06-22 Bustad 50dBA 45dBA 40dBA Høgaste lydnivå skal ikkje overskride grenseverdien for ekvivalentnivået med meir enn 3 dba. 2.5.2 Det er drivar av verksemda som er ansvarleg for at støygrensa ikkje vert overskriden. 2.6 Automatisk freda kulturminne Dersom det under utbygging vert oppdaga kulturminne som ikkje tidlegare er registrerte, skal arbeidet stansast med ein gong, og regionale kulturvernstyremakter varslast, jamfør 8 i kulturminnelova av 9.juni 1978. 2.7 Skilt Skilt- og reklamebruk skal godkjennast av kommunen. All skiltbruk skal vera underordna fasadeuttrykk med omsyn til storleik, farge og materialbruk. Skilt som vert festa til bygg skal ikkje synast over gesims. 3 BYGNINGAR OG ANLEGG (Plan og bygningslova 12-5 nr.1) 3.1 Næring (N) 3.1.1 Byggjegrenser Bygningar skal oppførast innanfor byggjegrense som synt i plankart. Mindre tiltak jf. plan- og bygningslova 29-4, bokstav b, støttemura, vegar og parkeringsplassar kan plasserast utanfor byggjegrensene, sameleis sikringstiltak mot elva, jf. 2.3.4 over og 2.3.5 over. 3.1.2 Utnyttingsgrad Maksimal tillate bebygd areal er BYA = 50 % for området under eitt. Berekning av % BYA omfattar alle bygningar, konstruksjonar og overbygde areal. Naudsynte biloppstillingsplassar og manøvreringsareal mellom oppstillingsplassane skal ikkje gå inn i utrekning av % BYA. 3.1.3 Bygningshøgde, utforming Bygningane kan ha maks. 10 meter gesimshøgd og maks. 12 meter mønehøgd, rekna frå gjennomsnittleg planert nivå rundt bygget i samsvar med reglane i plan/bygn.lov med forskrifter. Tiltak skal plasserast og utformast slik at planområdet samla får ein god arkitektonisk og funksjonell heilskap. 3
3.1.4 Parkering Det skal opparbeidast parkeringsplass/biloppstillingsplass innafor området i samsvar med bygningsstyresmakta sitt krav for den enkelte verksemd. Minimum 1 parkeringsplass til rørslehemma skal setjast av i opparbeidd parkeringsareal eller biloppstillingsplass for kvar verksemd. 3.1.5 Samla situasjonsplan Saman med søknad om første tiltak skal det for delområde slik kommunen avgjer, liggja føre situasjonsplan som syner plassering og utforming av bygg, køyreveg, gangareal, biloppstillingsplassar, utforming og opparbeiding av terreng- både eksisterande og framtidig, støttemurar, og lagringsareal utandørs. Situasjonsplanen skal og omfatta hovudtrekk i leidningsanlegg og sameleis flaumsikring, jf. 2.3.4 og 2.3.5 over. Veg til anlegga i område E, skal takast med i samla situasjonsplan, sjølv om kraftverket først skal byggjast på eit seinare tidspunkt. 3.1.6 Støy Ved søknad kan kommunen krevje dokumentert at planlagd aktivitet ikkje overstig grenseverdiar for støy for nærliggjande bustader i høve til retningsliner i T- 1442. 3.1.7 Brannsikkerheit Byggverk skal plasserast slik at sannsynet for brannspreiing til andre byggverk vert låg. Det skal leggjast til rette for at brannvesenet skal kunna utføra effektiv redning- og sløkkeinnsats utan unødig risiko for skader på personell og utstyr, jf. krav til sikkerheit ved brann i Tek 10. 3.2 Energianlegg (E) Arealet kan nyttast til å byggja kraftstasjon. Vestre del er regulert i kombinasjon med friluftsområde. Dersom kraftstasjon ikkje vert bygd, skal arealet gå inn i grøntområde langs elva. Austre del er kombinert med område for næringsbygningar, og skal gå inn som del av område N viss kraftstasjon ikkje vert bygd. 4 SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (Plan og bygningslova 12-5 nr.2) 4.1 Køyreveg Tilkomstvegen inn i området kan ikkje vera brattare enn 1:16 (6,25%) på rettstrekningar og 1:18 (5,55%) i kurver 5 GRØNTSTRUKTUR (Plan og bygningslova 12-5 nr.3) 5.1 Grønstruktur Vegetasjonsskjerm (VS) VS skal vera buffersone og skal fungere som ei visuell skjerming mellom byggjeområde og omkring-liggande areal. 4
6 LANDBRUKS, NATUR- OG FRILUFTSFØREMÅL (Plan og bygningslova 12-5 nr.5) Friluftsområde langs elva: Det skal takast vare på terrenget og det kan ikkje gjerast tiltak som innsnevrar flaumlaupet for elva Området er kombinert med omsynssone flaumfare og delvis høgspenningsanlegg (jf.8.2) Det kan tillatast inngrep for å byggje kraftstasjon og røyranlegg. Bygning for kraftstasjon skal plasserast innafor omsynssone høgspenningsanlegg. 7 BRUK AV VERN AV SJØ OG VASSDRAG (Plan og bygningslova 12-5 nr.6) Dette er sjølve vass-strengen til Nesseelvi. 8 OMSYNSSONER (Plan og bygningslova 11-8, 12-5 nr.6) 8.1 Sikringssone frisikt I området mellom frisktline og vegkant skal det til ei kvar tid vera fri sikt på 0,5 meter over nivået til dei tilstøytande vegane. 8.2 Fareområde Flaumfare: Området langs elva i kombinasjon m.a. med friluftsformål Høgspentanlegg:. Rundt trafo skal det vera ei sikringssone på 5 meter. Det skal ikkje byggjast eller leggjast til rette for opphald innafor denne sona. 5