Miljøgifter fra plastprodukter hva skjer med helsa? Amrit K. Sakhi Avdeling for miljøeksponering og epidemiology Nasjonalt folkehelseinstituttet
Plasttyper Polyetylentereftalat (PETE) HD-polyetylen (HDPE) Polyvinylklorid (PVC) LD-polyetylen (LDPE) Polypropylen (PP) Polystyren (PS) Andre (polykarbonat, polyamid)
Kjemikalier i plast Mellom 40-50 ulike stoffer Plastmyknere (ftalater) Monomer (bisfenol A) Stabilisatorer (kadmium) Flammehemmere (Klorparafiner) Antioksidanter (bisfenol A) Fargestoffer (kadmium) Katalysator (kromium) Biocider (triklosan) Antimikrobielle midler (Bis(tributyltin)oxide)
Ftalater Finnes opptil 25 ulike ftalater. Plastmyknere. Mest brukt i PVC type plast. Matemballasje Medisinsk utstyr Plastleker Mer en million tonn produsert hvert år. Mest studerte ftalater: DnBP, BBzP og DEHP.
Ftalater - helse Hormonforstyrrende stoffer (antiandrogen effekt) Forstyrrer essensielle prosesser som er involvert i reproduksjon og utvikling. Forandringer i testikkelvevet Redusert testikkelvekt og antall kjønnsceller Påvirker utviklingen av kjønnsorganer hos hanndyr Ftalatsyndrom Epidemiologiske studier har vist sammenhenger mellom ftalateksponering og utvikling av astma, allergi og ADHD i barn. Mulig risiko/fare for kreft, diabetes og overvekt? Ftalater i blandinger kan ha additiv effekter. Lyche et al. J Toxicol Environ Health B Crit Rev. 2009. Martino-Andrade et al. Molecular Nutrition & Food Research. 2010 Meeker et al. Arch Pediat Adol Med. 2012 Bertelsen et al. Environ Health Perspect. 2013 Hoppin JA et al. Environ Health Perspect. 2013 Hoppin JA et al. Environ Health Perspect. 2004 www.fhi.no
Bisfenol A Monomer som brukes til å produsere hardplast som polykarbonat og epoksyharpiks. Tidligere i tåteflasker Sportsutstyr Medisinsk og odontologisk utstyr Elektronikk i husholdninger Beskyttende lag i hermetikk, drikkeflasker og vannrør
Bisfenol A - helse Fikk navn som «svak miljøøstrogen»: binder svak til østrogen-reseptorer i mus. Aktivitet er 10000 til 100000 svakere enn estradiol. Uenighet om helseeffekter av bisfenol A. EFSA har gjort 2 vurderinger (2012 og 2015). Generell helseskade, reproduksjon, fosterutvikling, nervesystemet, immunsystemet, hjerte og blodkar, metabolisme og overvekt, DNA skader, cellevekst og kreftutvikling. Sannsynlig effekt Økt cellevekst i brystvev. Generell helseskade i nyre og lever. Mest alvorlig effekt ved laveste dose var for nyrer.
Reguleringer Ftalater (DEHP, DBP og BBzP) er forbudt i leker og småbarnsprodukter i hele EU/EØS området fra 1. januar 2007. DiNP, DiDP og DnOP er også forbudt i leketøy for barn og småbarnsprodukter som kan suges eller tygges på. DEHP, DBP, BBP er også forbudt i kosmetikk, både i Norge og i EU. Det er forbudt å bruke plast med bisfenol A i tåteflasker.
Erstatning for regulerte ftalater Di(2-Propyl Heptyl) phthalate (DPHP) 1,2-Cyclohexane dicarboxylic acid diisononyl ester (DINCH) Nye bisfenoler Bisphenol (B, E, F, M, P, S, Z, AF, AP, FL) Tetrabromobisphenol A (TBBP A) Bis(2-hydroxyphenyl) methane DPHP Bisphenol S Bisphenol AF DINCH Bisphenol AP Bisphenol Z
Hvor mye er vi utsatt for slike stoffer? Biomonitorering i ulike populasjoner Det finnes data i ulike populasjoner både fra Norge og andre land i verden The Human Early-Life Exposome (HELIX) (https://www.fhi.no/studier/helix/helix/) Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) (https://www.fhi.no/studier/moba/) Internal Exposure to Bisphenol A and Phthalates Sources, pathways and relationship to effects (EXBISPHA) Flere andre studier (for eksempel NHANES) Studier viser at vi alle er utsatt for slike stoffer (nesten 100% deteksjon)
HELIX 32 000 barn 1300 prøver fra gravide Ca 1300 barn (alder: 6-12 år) 2014
Haug et al. Environment International, 2018. Ftalater (MEP og MEHHP)
Haug et al. Environment International, 2018. Bisfenol A
Urin konsentrasjoner (ng/ml) Mor-barn (EXBISPHA) Mothers Children 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 * * * * * * * * * Ftalatmetabolitter Sakhi et al. Science of total environment, 2017.
Ftalater Ftalater Bisfenol A Sakhi et al. Environment International, 2014.
Tolerabel daglig intak (ng/kg bw/day) Daglig inntak via mat i mødre (ng/kg bw/day) Daglig inntak via mat i barn (ng/kg bw/day) DEP 11 26 DiBP 10x10 3 29 82 DnBP 10x10 3 29 56 BBzP 500x10 3 12 35 DEHP 50x10 3 377 848 DiNP 343 941 DiDP 150x10 3 29 71 Bisfenol A 4x10 3 2.5 5.3
Bruk av data FHI samarbeider med andre etater både i Norge og EU land. FHI deler norske data med andre for å studere eksponeringen og helse effekter (JRC/IPCHEM). FHI deltar i Human Biomonitoring Initiative for Europe (HBM4EU).
HBM4EU
Til slutt Viktig å kartlegge farlige kjemikalier som lekker ut fra plast. Viktig å monitorere kjemikaliene i ulike populasjoner. For ftalater og bisfenol A Daglig inntak via mat er lavere enn TDI. Mindre enn 2% mødre og barn har høyere nivåer enn HBM verdi. Noen kjemikalier er faset ut/regulert men blir erstattet med nye.