Forsøpling og ulovleg avfallshandtering Korleis kan kommunen førebyggje ulovleg avfallshandtering. Gøsta Hagenlund Kommunekurs, Skei 11.6.

Transkript

1 Forsøpling og ulovleg avfallshandtering Korleis kan kommunen førebyggje ulovleg avfallshandtering Gøsta Hagenlund Kommunekurs, Skei

2 Tema prinsipp og "dei store linene" miljøgifter kommunen sine roller og oppgåver for desse saksområda forsøpling førebygging, tiltak og deponering open brenning

3 Dei store linene Ressursknappheit Miljøgiftar Miljøfarleg avfall Brenning av avfall

4 Miljøgifter ny kunnskap om hormonforstyrrande stoff Frå rapporten "State of the Science of Endocrine Disrupting Chemicals 2012", utgitt av WHO og UNEP, kan vi m.a. lese om: Raskt aukande folkesjukdomar, men ingen eintydig medisinsk forklaring: Auka risiko for brystkreft, testikkelkreft og prostatakreft og diabetes, ADHD og fedme. M.a. synest det som om kjemikala verkar på skjoldbruskkjertelen, og med avbrotne graviditetar og for tidleg brystutvikling hos unge jenter. Dei kan også skade reproduksjonsevna ved å redusere sædkvaliteten eller føre til misdanningar i kjønnsorgan

5 Nokre døme på viktige miljøgifter Arsen: Tas opp og lagres i planter og dyr. Brukes i blant annet elektriske produkter, CCA-impregnert trevirke, messing, glassvarer, plass fugemasse tobakk. Bisfenol A (BPA): Hormonforstyrrende, skadelig for øyner, allergifremkallende og kan skade reproduksjonsevnen. Finnes i blant annet eletriske apparater, medisinsk utstyr, CD-plater, PVC og selvkopierende papir. Bly: Kan skade røde blodlegemer og nervesystem. Finnes blant annet i bilbatterier, fiskeredskap, ammunisjon, maling, plast, smykker. Bromerte flammehemmere: Kan være hormonforstyrrende, giftige for livet i vann, kan lagres og hope seg opp i mennesker og dyr. Kan finnes i elektriske og elektronisk produkter, isolasjonsmaterialer av plast og tekstiler. Ftalat: Kan skade reproduksjonsevnen og føre til skader på fosteret. Finnes i plast, gummi, maling og lim. Kadmium: Akutt og kronisk giftig for mennesker og dyr, kan være kreftfremkallende og skade reproduksjonsevne og foster. Finnes i blant annet batterier, smykker, plastprodukter, kunstnerfarger. Klorparafiner: Brytes langsomt ned, kan skade foster og er skadelig for liv i vann. Brukes blant annet i isolasjonsmaterialer, tapet, vinduer, plast Krom: Kreft og allergifremkallende, skadelig for reproduksjonsevne og kan skade liv i vann. Finnes blant annet i skinn og lær, ull og tetningsmidler. Kvikksølv: Kan føre til skader på nervesystem og nyrene og gi fosterskader og kontaktallergi. Finnes i lysttoffør, sparepærer, knappcellebatterier, emballasje og termometre. Oktyl-/nonlfenoler: Brytes sakte ned, farlig for liv i vann, kan muligens redusere reproduksjonsevnen og føre til fosterskader. Finnes i maling, beis, lakk, lim, importerte tekstiler og byggevarer og innredning. PFOS/PFOA: Brytes sakte ned, kan være giftig for liv i vann, gi fosterskader og øke kreftrisikoen. Finnes blant annet i impregneringsmidler, tekstiler (fritidstøy), tepper, maling og lakk, slipp-belegg i kjeler og stekepanner, mat og bakepapir, brannskum og skismøring.

6 Miljøvern, fokusområde Vern av viktig natur Kjemikal i maten Giftige gassar Klima Allergiar Drap på sjeldne dyr Ulovlege stengsel Forsøpling, ureina grunn Avfallsbrenning Leveområde øydelagt Artar forsvinn Invasjon av framande arter Vern av produksjonsgrunnlaget for vilt Vern av vill laks Giftige algar Oksygensvinn Vassforsuring

7 Utvikling frå 2005? Har klart uttalt omtale av ansvar og oppgåver på nettsidene: Ingen(?). Har klart skilje mellom forvaltning og drift: Mange har intern, men plassering kan vere personavhengig, og nokre gongar må same person "sjonglere" hattane. Har god oversikt over eiga myndigheit: Kjem ikkje fram på nettstadene, ved intervju har mange individuelt god oversikt. Vedteke forskrift om regulering av open brenning av avfall: 7 kommunar

8 Forsøpling/ulovleg avfallshandtering Den som har tømt, etterlate, oppbevart eller transportert avfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet er ansvarleg for opprydding. Dette gjeld også på eigen grunn. Dersom nokon forsøplar på annan grunn, og grunneigar ikkje kan lastast, eller på annan måte overtredaren ikkje er kjend, kan grunneigar berre gjerast ansvarleg for opprydding dersom det også er tale om (mogleg) ureining.

9 Lovgrunnlag Forsøpling er definert i og forbode etter 28, jf. 27 i ureiningslova. Kommunen er gitt direkte avgjerdsrett til å krevje opprydding m.m. etter 37 i same lov. Når kommunen har avgjerdsrett, har den også plikt til å føre tilsyn med forsøpling etter reglane i kap. 7 ( 48 51). Kommunen som tilsynsorgan har plikt å følge opp ulovleg tilhøve som vert oppdaga eller risikere å verte erstatningsansvarleg etter 55 ( sjå erstatningskapitlet i ureiningslova). Når kommunen har avgjerdsrett etter ureiningslova direkte eller gjennom forskrifter, kan den også fastsetje tvangsmulkt etter 73 i ureiningslova, jf. T-5/98. Kommunen kan også gjere opprydding sjølv ( 74 og 75), og sende krav om betaling ( 76) der det kan påvisast ansvarleg rettssubjekt.

10 Nærare omtalt i: TA 2710/2010 om ulovlege avfallsplassar TA 1824/2001 om open brenning og brenning av avfall i småomnar T-5/98 kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven (NB! Oppdatert på MD delegeringsbrev Fullmakt til å føre tilsyn med handtering av næringsavfall

11 Å gjere Forbod! Alle kan seie frå!! Førebygge!!! Kommunen skal føre tilsyn!!!!

12 Skal vi gripe inn? Er gjenstanden skjemmande eller til skade eller ulempe for miljøet? Er gjenstanden skadd? Fungerer gjenstanden slik han opphavleg var meint? Kor lenge har gjenstanden vore ute av bruk? Korleis er gjenstanden teken hand om? Har ein vist den omsuta for gjenstanden som ein kan vente ved handtering av produkt? Oppfyller gjenstanden dei krava som blir stilte til denne typen produkt? Kva verdi har gjenstanden? Vil framtidig bruk krevje store kostnader til reparasjon, slik at verdien av gjenstanden totalt sett blir negativ?

13 Når vert bilvrak til "avfall"? Utgangspunktet er lovteksten og omtale i forarbeid T.d. kan bil utan skilt vere omfatta av definisjonen. Gjenstanden kan då ikkje nyttast til sitt opphavlege føremål, og kan reknast som "kassert". Det har ikkje noko å seie om bilen/delar representerer ein verdi for eigaren Men det må også vurderast "noko meir". Kommunen sitt skjøn, innafor rammene til ureiningslova avgjer.

14 Førebyggande tiltak Tenleg avfallsordning Nok returpunkt Tilgjengeleg leveringsstad for storboss Aktiv informasjon! Særleg fokus på mottak av farleg avfall

15 Andre viktige tiltak Leveringshøve for EE-avfall, informasjon om dette Kommunen må føre tilsyn med at næringsavfall vert levert til godkjend mottakar Bidra til å sikre gode ordningar for materialgjenvinning Brei og open informasjonsutveksling FM kommunetilsette Null-toleranse for open brenning av avfall

16 Eit vanleg avfallsdeponi Kan etablere i samsvar med særskilte krav i avfallsforskrifta kap. 9 om deponering av avfall. Omfattar m.a. krav til oppbygging, sikring mot avrenning, drift og etterdrift tilpassa avfallet som vert tillate deponert. Mottakar må dokumentere samansetjinga og eigenskapar til avfallet som avfallsprodusent må skaffe. Krav til m.a. gjerde, port og mottakskontroll.

17 Avfallsbrenning Open brenning av avfall er forbode! Plikt å føre tilsyn: Kommunen skal stoppe all open brenning av avfall Kommunen kan skaffe seg styringsrom ved å vedta forskrift om open brenning

18 Brenning av avfall Sot, partiklar som kan trenge djupt ned i lungane Dels brenning med lite oksygen og låg temperatur: utslepp av PAH ar Brenning av klorhaldeg plast o.l.: dioksinsambindingar => På verdsbasis døyr om lag 2 millionar menneske av bålrøyk kvart år, som gjer dette til den 8. viktigaste dødsrisiko for menneske

19 Kvifor er bålrøyk farleg? Sot, partiklar som kan trenge djupt ned i lungane Dels brenning med lite oksygen og låg temperatur: utslepp av PAH ar Brenning av klorhaldeg plast o.l.: dioksinsambindingar => På verdsbasis døyr om lag 2 millionar menneske av bålrøyk kvart år, som gjer dette til den 8. viktigaste dødsrisiko for menneske.

20 Suksesskriteriar Ha klart uttalt omtale av ansvar og oppgåver - også på nettsidene. Ha klart skilje mellom forvaltning og drift. Ha god oversikt over eiga myndigheit. Skaffe seg kapasitet.

21 Viktige nettstader /veiviser-i-miljolovverket.html?id=

22 Spørsmål og kommentarar Gøsta Hagenlund. telefon: