Kjemikalier i produkter

Transkript

1 Kjemikalier i produkter Innholdsfortegnelse 1) Batterier 2) Elektriske og elektroniske produkter 3) Maling, lakk og lim 4) Byggevarer 5) Kjemikalier i tekstiler og klær 6) Vaske og rengjøringsmidler 7) Farlige stoffer i leker 8) Merking av produkter 9) Netthandel og helse og miljø Side 1 / 35

2 Kjemikalier i produkter Publisert av Miljødirektoratet Mange av de produktene vi omgir oss med i dagliglivet bidrar til utslipp av helse og miljøfarlige stoffer. Dette kan skje når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de havner i avfallet. Jo mer vi bruker av produkter som inneholder farlige stoffer, jo større mengder kan komme ut i miljøet. TILSTAND Mange produkter inneholder farlige stoffer En betydelig mengde av de produktene vi bruker til daglig inneholder farlige stoffer. Antallet importerte produkter fra land utenfor EU/EØS øker, og vi har ikke nok kunnskap om alle helse og miljøfarlige stoffer i disse produktene. Ulike farlige stoffer kan finnes i helt vanlige forbrukerprodukter som EE-produkter, tekstiler, plastprodukter, maling og lakk, vaskeog rengjøringsmidler og byggevarer. KONSEKVENSER Utslipp fra produkter kan skade helse og miljø Noen stoffer slippes ut i naturen når produktene brukes. Dette gjelder for eksempel løsemidler som fordamper, tungmetaller som slippes ut ved forbrenning av olje, begroingsmidler som lekker ut fra bunnstoff på båter og ulike stoffer i vaske og rengjøringsmidler. I mange tilfeller er forurensningsproblemet størst etter at produktene blir kastet. Stoffene kan da bli sluppet ut i miljøet gjennom kloakksystemet, ved avfallsforbrenning eller gjennom sigevann og avdamping fra avfallsfyllinger. Dette betyr at vi får "forsinkede effekter", fordi de mest skadelige effektene først oppstår en god stund etter at produktene er kastet. DRIVKREFTER Økt levestandard gir økt bruk av produkter Økt forbruk av produkter har sammenheng med økt levestandard, endringer i forbruksmønster og livsstil. Mer avansert teknologi, spesifiserte behov og nisjeprodukter gir økt antall produkter. Dette kan føre til økt miljøbelastning. PÅVIRKNING Jo mer vi bruker, jo mer slippes ut Produkter er i mange tilfeller en viktig kilde til forurensning. Utslippene kan skje når produktene blir laget, når vi bruker dem eller når de havner i avfallet. Jo mer vi bruker av produkter som inneholder farlige stoffer, jo større mengder kan komme ut i miljøet. TILTAK Side 2 / 35

3 Produktrettet miljøvern, regelverk og miljømerker Mange virkemidler har blitt tatt i bruk for å fremme omsetning og utvikling av mer miljøvennlige produkter. Noen er basert på frivillighet, andre på reguleringer i lover og forskrifter. Målet er at produkter skal utformes, produseres og brukes på en mest mulig miljøvennlig måte. Produktrettet miljøvern Miljøet kan påvirkes i alle stadier av et produkts livsløp fra råvareutvinning og produksjon til avfallshåndtering. Produktutviklingsfasen er viktig. Ved å ta hensyn til miljøet når blant annet materialer, produksjonsprosesser og innsatsstoffer skal velges, kan framtidige miljøproblemer forebygges. Gjøres de riktige valgene kan flere produkter bli gjenvunnet, få økt levetid og færre produkter vil inneholde farlige stoffer. Økt levetid, mulighet for reparasjon, ombruk og materialgjenvinning reduserer miljøbelastningen fra et produkt. Vi vil få lavere energi- og materialforbruk, mindre utslipp av farlige kjemikalier til jord, luft og vann og mindre farlig avfall. Når produkter utformes slik at de gir minst mulig miljøbelastning unngår man å måtte rydde opp i miljøproblemer i etterkant, noe som er dyrt og vanskelig. Lover og regler Enkelte stoffer eller produktgrupper er forbudt eller begrenset i forskrift, men det er en umulig og heller ikke ønskelig oppgave å regulere bruken av alle farlige kjemiske stoffer. Substitusjonsprinsippet er derfor sentralt. Det innebærer en plikt til å erstatte helseog miljøfarlige stoffer med mindre farlige alternativer hvis dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Hjelp til å velge riktig Miljømerkene Svanen og Blomsten gjør det enklere å gjøre miljøvennlige valg. I tillegg gir produktkontrolloven deg rett til opplysninger om innholdet av helse og miljøfarlige stoffer i produktene du vil kjøpe. Denne retten bidrar til at forbrukere, virksomheter og offentlige instanser kan velge produkter som ikke er skadelige for helse og miljø. Side 3 / 35

4 1. Batterier Publisert av Miljødirektoratet Noen batterier inneholder miljøgifter, som for eksempel kvikksølv, bly og kadmium. Forhandlere har plikt til å ta imot batterier av begge typer. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Fram til 1. november 2015 var det tillatt med inntil 2 prosent kvikksølv i knappcellebatterier. Foto: IStockphoto TILSTAND Noen batterier inneholder miljøgifter I batterier blir kjemisk energi omdannet til elektrisk energi. Batterier kan brukes til mye, og vi har alt fra høreapparatbatterier som veier under ett gram, til nødstrømbatterier på over ett tonn. Batterier kan være oppladbare eller engangsbatterier. I dag blir batteriene stadig mer effektive med mindre miljøskadelige stoffer. Engangsbatterier Den mest vanlige batteritypen er de alkaliske engangsbatteriene du kan kjøpe i dagligvarebutikker, som blant annet brukes i lommelykter og radioapparater. De inneholder ikke miljøgifter. De alkaliske batteriene er imidlertid snart i ferd med å bli erstattet av sylinderformede litiumbatterier som kan levere flere ganger så mye strøm som et tilsvarende alkalisk batteri. Knappcellebatterier brukes i små elektroniske apparater som klokker, høreapparater, spill og leker. De er sølvfargede og ser ut som knapper. Knappcellebatterier er som regel ikke oppladbare. Knappcellebatterier som er produsert før 1. november i fjor kan inneholde inntil 2 prosent kvikksølv, men nå skal knappcellebatterier ha samme nivå kvikksølv som andre batterier. Oppladbare batterier Side 4 / 35

5 Nikkelkadmiumbatterier (NiCd) er en type oppladbare batterier som inneholder det svært giftige tungmetallet kadmium. Store nødstrømbatterier er oftest NiCd batterier. I bærbare batterier er det bare tillatt med svært lave nivåer av kadmium, med unntak av batterier til nødlys og alarmsystemer, medisinsk utstyr og bærbart elektroverktøy. I stedet for NiCd-batterier kan andre typer oppladbare batterier brukes, for eksempel metallhydridbatterier (NiMH) og litiumbatterier. Disse batteriene er mindre miljøbelastende. Ettersom kadmiumfrie oppladbare batterier blir mer og mer tilgjengelige, er det bestemt at unntaket for bærbart elektroverktøy fra kadmiumbegrensningene bare skal gjelde fram til 31. desember Å bruke oppladbare batterier i stedet for vanlige engangsbatterier krever mindre ressurser, genererer mindre avfall og er derfor et godt miljøvalg. Blybatterier er også oppladbare. De brukes for det meste som startbatterier i biler og til drift av trucker. Litiumbatterier Litiumbatterier er i sterk fremgang innen alle kategorier batterier, og kan være både engangsbatterier og oppladbare batterier. Litiumbatteriene er basert på en relativt miljøvennlig teknologi og kan levere store strømmengder. De kan inneholde mye energi og bør derfor behandles med varsomhet når de kasseres for å unngå kortslutning. Man kan gjerne teipe over begge polene på slike batteriene før de leveres til gjenvinning. KONSEKVENSER Kan skade helse og miljø Noen batterityper kan inneholde tungmetallene kvikksølv, bly eller kadmium, som er blant de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Disse stoffene er både akutt og kronisk giftige. Kvikksølv utgjør en trussel både for miljøet og menneskers helse. Bly kan gi fosterskader og kadmium kan være kreftfremkallende. Tungmetallforbindelser er ikke nedbrytbare. Når de havner i naturen, vil de være skadelige i mange år. Planter og småorganismer i jord og vann tar dem opp, og de er giftige for planter og dyr også ved lave konsentrasjoner. Miljøgiftene går inn i næringskjeden, og på grunn av svært langsom utskillelse skjer det en oppkonsentrering. Miljødirektoratet har iverksatt flere tiltak for å redusere utslippene av disse miljøgiftene mest mulig. TILTAK Forbud, merking og innsamling av batterier Norge har strenge grenser for hvor høyt innholdet av miljøgifter kan være i vanlige engangs og oppladbare batterier. Batterier er regulert i produktforskriften og avfallsforskriften. Noen typer batterier er forbudt. Dette gjelder for eksempel kvikksølvbatterier og kvikksølvholdige sinkbatterier. Det er også forbud mot batterier med betydelige mengder kadmium, med visse unntak. Kommende endringer Som følge av teknologiutvikling på batteriområdet blir det funnet bedre alternativer til miljøskadelige batterier. Det er tillatt med kadmiumholdige batterier i bærbart elektroverktøy, men kadmiumfrie alternativer finnes nå tilgjengelige på markedet. Det er bestemt at fra 1. januar 2017 skal også batterier til bærbart elektroverktøy omfattes av strenge grenser for innhold av kadmium i EU. Merking Side 5 / 35

6 Alle batterier skal være merket med en overkrysset avfallsbeholder som viser at batteriene ikke skal kastes i restavfallet. Batterier med betydelige mengder av tungmetallene kvikksølv, kadmium eller bly skal også merkes med det kjemiske symbolet for det aktuelle metallet, henholdsvis Hg, Cd og Pb. Det er også krav til kapasitetsmerking av bærbare oppladbare batterier og bilbatterier. Du kan levere brukte batterier gratis De som selger batterier har plikt til å ta imot alle batterier av samme type som de selv selger. Dette gjelder både batterier med miljøgifter og helt vanlige batterier. Batterier kan også leveres til mottak for farlig avfall og kommunale miljøstasjoner. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Innsamling og behandling av brukte batterier Produsenter og importører har ansvar for å samle inn kasserte batterier og har etablert returselskapet Batteriretur. Batteriretur sørger for at kasserte batterier som er levert inn blir sendt til godkjente behandlingsanlegg. Systemet finansieres gjennom gebyr på import av batterier. Side 6 / 35

7 2. Elektriske og elektroniske produkter Publisert av Miljødirektoratet Elektriske og elektroniske produkter (EE produkter) inneholder mange ulike stoffer, og noen av dem kan være helse eller miljøfarlige. Stoffene kan havne i naturen hvis produktene ikke leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk. Elektroniske produkter skiftes oftere ut nå enn før de får stadig nye funksjoner og har blitt billigere. Foto: Jonas Tana, Flickr TILSTAND EE-produkter inneholder farlige stoffer EE produkter består ofte av mange ulike deler som inneholder mange forskjellige stoffer som tungmetaller og organiske forbindelser. Noen av stoffene kan være skadelige for helse og miljø. Plast og gummikomponenter som i for eksemple ledninger, deksler og kretskort kan inneholde bromerte flammehemmere og ftalater, vippebrytere og lysstoffrør kan inneholde kvikksølv, batterier kan inneholde tungmetaller, eller det kan være bly i loddetinn. Stor utskifting av EE-produkter Vi skaffer oss stadig flere og flere EE produkter, både fordi de er billigere enn før og fordi det raskere enn før utvikles produkter med nye funksjoner. Vi kvitter oss derfor også med dem mye oftere enn før, fordi de fort blir umoderne, eller fordi de går i stykker og det ikke lønner seg å reparere dem. Dette fører til at mengdene EE-avfall stadig øker. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan spres til omgivelsene De farlige stoffene i EE produktene kan påvirke oss og omgivelsene på mange måter. Dette kan gjelde helt fra produksjonsfasen til gjenvinning av materialer i produktene når de kastes. Side 7 / 35

8 Farlige stoffer i EE produkter vil i liten grad lekke ut under bruk, men kan likevel være en mulig kilde til spredning i innemiljøet. For eksempel vil en sparepære eller et lysstoffrør som knuses, slippe ut kvikksølv som vil ligge og dampe av i lang tid hvis det ikke blir fjernet. Et annet eksempel er funn av bromerte flammehemmere i husstøv. Det kan komme fra EE produkter. Hvis EE avfall havner på søppelfyllingene, vil de farlige stoffene etter hvert kunne vaskes ut og havne i naturen via sigevannet. TILTAK Mottaksordninger for EE-avfall og forbud mot farlige stoffer I Norge har private forbrukere kunnet levere EE-avfall gratis til forhandlerne helt siden EE-avfall kan leveres gratis i enhver butikk som selger tilsvarende produkter, og du behøver ikke ha kjøpt dem der. EU har tatt etter Norges krav om innsamling og behandling av EE-avfall. Miljødirektoratet arbeider for at forhandlere stadig skal få bedre mottaksordninger, og for at de skal informere bedre om ordningen med gratis innlevering av EE-avfall. Regulering av farlige kjemiske stoffer Sommeren 2006 ble noen farlige kjemiske stoffer i EE-produkter forbudt. Det gjelder bly, kvikksølv og kadmium, seksverdig krom og flere bromerte flammehemmere. Det er satt grenser for hvor mye produktene kan inneholde av disse stoffene. EU har nå vedtatt å utvide listen over forbudte stoffer med de fire ftalatene DEHP, BBP, DBP og DIBP. Endringene trer i kraft fra og med For noen produktområder trer bestemmelsene i kraft fra og med Bestemmelsene vil gjøres gjeldende i Norge gjennom produktforskriften. For noen produkter er det gjort unntak fra bestemmelsene, slik at de kan inneholde mer enn minstegrensen for stoffet. Det er for eksempel fremdeles tillatt med en viss mengde kvikksølv i sparepærer og lysstoffrør og bly og kadmium til helt spesielle formål. Unntakene er tidsbegrenset. EE-produkter > Omfattende og sammensatt gruppe produkter, som for eksempel støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger Når EE produkter kastes, får vi en sammensatt miks av materialer og komponenter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Disse må tas forsvarlig hånd om EE avfall inneholder også verdifulle ressurser, som for eksempel sjeldne metaller. Disse er viktig å ta hånd om, slik at de kan brukes om igjen i nye produkter Side 8 / 35

9 3. Maling, lakk og lim Publisert av Miljødirektoratet Maling, lakk og lim kan inneholde helse og miljøfarlige stoffer som kan medføre skade helse og miljø under produksjon og bruk av produktene, eller når produktene kastes. Maling, lakk, lim og løsemidler brukes både i bygge og anleggsvirksomhet og i industrien. I tillegg bruker private husholdninger relativt store mengder til oppussing og vedlikehold av bolig, hytte, båt og inventar. Foto: istockphoto TILSTAND Maling, lakk og lim kan inneholde farlige stoffer Maling, lakk og lim kan inneholde stoffer som kan være farlige for helse og miljø. De kan for eksempel inneholde miljøgifter som blykromater, blysulfater, kort- og mellomkjedete klorparafiner, ftalatet DEHP, bisfenol A, tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP) og nonylfenol og nonylfenoletoksilater. De kan også inneholde biocider. Noen av miljøgiftene er det forbudt å bruke i maling. Blant annet er flere blyforbindelser forbudt i EU, Norge og andre EØS land. For maling og lakk er det i tillegg begrensninger på innholdet av flyktige organiske forbindelser (VOC). Produkter som er behandlet med maling, lakk eller lim, og som er produsert utenfor EU/EØS, kan imidlertid inneholde stoffer som det ikke er tillatt å bruke i Norge. Maling og lakk deles gjerne inn i to hovedgrupper: vannbaserte og oljebaserte. I oljebasert maling er farge og fyllstoff blandet med organiske løsemidler, og tradisjonelt har det meste av dette vært VOC. Krav til lavt VOC innhold har medført at det har blitt vanlig med vannbaserte produkter, men også vannbaserte produkter inneholder noe VOC. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade helse og miljø Side 9 / 35

10 Maling, lakk og lim kan inneholde flere ulike miljøgifter. Miljøgifter er kjemikalier som er tungt nedbrytbare og som oppkonsentreres i næringskjeden. De kan i tillegg være giftige og gi langtidsvirkninger som kreft, skade på forplantningsevnen eller endring av arvestoffet. Når miljøgifter kommer inn i næringskjeden kan de havne i maten vi spiser. Mange av stoffene kan transporteres med luft og havstrømmer langt fra utslippskildene. Biocider er aktive stoffer som forstyrrer, uskadeliggjør eller som på andre måter forhindrer virkninger av skadelige organismer som sopp, insekter eller rotter. Mange produkter som inneholder biocider har betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø, siden det nettopp er produktenes giftige egenskaper som gir ønsket effekt overfor de skadelige organismene. Flyktige organiske løsemidler (VOC) er organiske forbindelser som lett damper av fra produkter og som kan være skadelig for helse og miljøet på flere måter. For de som bruker og arbeider med produkter som inneholder organiske løsemidler, kan den direkte eksponeringen forårsake svimmelhet, hodepine og irritasjon i øyne og luftveier. I tillegg kan gjentatt eksponering føre til langtidseffekter som skader på sentralnervesystemet. VOC kan også føre til økte nivåer av bakkenær ozon som dannes når nitrogenoksider (NOx) og VOC reagerer med hverandre kjemisk under påvirkning av sollys (fotokjemisk reaksjon). For høye nivåer av bakkenær ozon kan ha negativ påvirkning på menneskers helse, naturlig vegetasjon og avlinger og visse materialer. Den største kilden til utslipp av VOC i Norge er bruk av oljeholdige eller løsemiddelbaserte produkter fra maling og lakk.. Vannbaserte produkter generelt mest miljøvennlige Vannbaserte produkter er i hovedsak mer miljøvennlige enn produkter som inneholder organiske løsemidler, og medfører i mindre grad helseskader. Men også vannbaserte produkter kan inneholde stoffer som virker irriterende på øyne og luftveier, spesielt for personer som er sensitive. Vannbaserte produkter inneholder også ofte noe VOC. DRIVKREFTER Økt levestandard gir økt oppussing I takt med at levestandarden øker endres livsstilen og vi får flere muligheter, blant annet til å bygge på og pusse opp boligen og hytta. Dermed er også forbruket av maling og lakk relativt høyt i Norge. PÅVIRKNING Relativt stabilt forbruk av maling og lakk som inneholder farlige stoffer Til tross for høy aktivitet når det gjelder nybygg og oppussing og dermed et økende forbruk av maling og lakk totalt, viser tall fra produktregisteret at forbruket av maling med helse og miljøfarlige stoffer har holdt seg relativt stabilt de siste 10 årene. Vi ser derfor et skifte mot økt bruk av mindre skadelige produkter. Side 10 / 35

11 Forbruk av maling og lakk som inneholder farlige kjemiske stoffer Tonn Eksteriørmaling og lakk Interiørmaling og lakk Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Bruken av noen stoffer har gått ned. Dette gjelder først og fremst stoffer som kan gi kreft, reproduksjonsskader eller arvestoffskader (CMR). Ifølge opplysninger fra bransjen skyldes nedgangen at de vannbaserte maling og lakkproduktene har tatt over større deler av markedet. Farlige kjemiske stoffer i eksteriørmaling og lakk Tonn Allergifremkallende stoffer CMR Miljøfarlige stoffer Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 11 / 35

12 Farlige kjemiske stoffer i interiørmaling og lakk Tonn Allergifremkallende stoffer CMR Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Velg miljømerkede produkter Ved kjøp av maling, lakk eller lim er det best å velge et miljømerket produkt. Disse er vurdert etter strenge kriterier og tar hensyn både til miljø og helse ved at de inneholder mindre helse og miljøskadelige stoffer, bidrar til mindre farlig avfall og produseres med minst mulig utslipp av farlige stoffer og klimagasser. Du kan lese mer om dette hos Stiftelsen Miljømerking. Velg gjerne vannbaserte produkter når det er mulig. Forhandleren skal ha kunnskap om riktig bruksområde og framgangsmåte. Advarselsmerkingen på emballasjen skal gi informasjon om farer ved bruk av produktet. Det er også viktig å sørge for god utlufting ved bruk av maling, lakk eller lim. Rester behandles som farlig avfall Rester av maling, lakk og lim skal behandles som farlig avfall og leveres til kommunens mottak for farlig avfall. Du finner ditt nærmeste leveringssted for farlig avfall på Tom og tørr emballasje uten produktrester kan stort sett sorteres på vanlig måte, og leveres til materialgjenvinning sammen med annet husholdningsavfall. Emballasje i plast leveres sammen med annen plastemballasje, og emballasje i metall leveres til din lokale gjenvinningsstasjon. Side 12 / 35

13 Unntak fra dette er emballasje som er merket med symbol for akutt giftig, oksiderende, gass under trykk, eksplosjonsfarlig, brannfarlig, eller kroniske helsefare. Denne typen emballasje skal leveres til kommunale mottak for farlig avfall. Side 13 / 35

14 4. Byggevarer Publisert av Miljødirektoratet I byggsektoren brukes mange produkter som kan inneholde farlige stoffer, og det har vært jobbet lenge med å få bort de verste stoffene. Bygninger og byggevarer har lang levetid, og i eldre bygninger finnes det fortsatt stoffer som ikke er tillatt brukt i dag. Det er viktig å planlegge innkjøp av byggematerialer godt, slik at problemer for helse og miljø kan unngås i framtiden. Foto: istockphoto TILSTAND Mange byggevarer inneholder farlige stoffer Tidligere ble en del stoffer vi i dag vet er helse og miljøfarlige brukt i byggevarer på grunn av sine gode egenskaper. Disse stoffene gjorde for eksempel at produktene tålte vann, temperaturendringer og andre påvirkninger. Etter hvert ble det imidlertid klart at mange av dem hadde svært uheldige egenskaper, og mange er nå på vei til å bli faset ut. Noen eksempler på byggevarer og farlige stoffer som kan finnes i byggevarer: Bygningsplater kan inneholde oktyl- og nonylfenoler, bromerte flammehemmere, ftalater og tinnorganiske forbindelser. Polykarbonatplater kan inneholde rester av monomeren bisfenol A. Sparkel, fugemasse og fugeskum kan inneholde bisfenol A, ftalater, mellomkjedede klorparafiner, krom og oktyl- og nonylfenoler. Takbelegg kan inneholde ftalater, PAH og blyforbindelser. Gulvbelegg og tapeter kan inneholde bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater og mellomkjedede klorparafiner. Isolasjon som for eksempel grunnmurselementer og våtromselementer av ekstrudert polystyren kan inneholde bromerte flammehemmere. Vinduer og dører kan inneholde bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater, oktyl-og nonylfenoler og mellomkjedede klorparafiner.gamle isolerglassruter, fra før 1980, kan inneholde PCB. Maling, lakk og lim kan inneholde bisfenol A, ftalater, mellomkjedede klorparafiner, kadmium, bly, krom, nonyl- og oktylfenoler og tinnorganiske forbindelser. Side 14 / 35

15 Avfallet er en miljøutfordring I 2013 oppsto det 1,8 millioner tonn avfall i forbindelse med riving, rehabilitering og bygging av bygninger i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I en del byggevarer er det brukt stoffer som gjør at byggevarene må sorteres ut ved riving og behandles som farlig avfall når de kastes. I 2013 utgjorde mengden farlig avfall fra rehabilitering og riving ca. 17,5 tonn. Rivningsmaterialer kan inneholde disse miljøgiftene: PCB ble tidligere brukt i blant annet fugemasser, mørteltilsetning, maling, kondensatorer i lysarmatur og i isolerglassruter. PCB er enmeget farlig miljøgift. Det ble forbudt å bruke PCB i nye produkter i 1980, men fortsatt finnes det store mengder igjen i norske bygninger. CCA-impregnert trevirke inneholder tungmetallene krom, kobber og arsen. Det har i flere år vært forbudt å selge eller bruke CCA-impregnert trevirke, men slikt trevirke er fortsatt i bruk i eldre konstruksjoner. Mellomkjedete klorparafiner brukes først og fremst som myknere og brannhemmere og kan for eksempel finnes i produkter av gummi og PVC som kabler og gulvbelegg og i tette og fugemidler. Det er forbudt å bruke kortkjedete klorparafiner. Gamle jernbanesviller og telefonstolper er ofte impregnert med kreosot som inneholder PAH. Det er ikke tillatt å bruke kreosotimpregnerte produkter i hager og parker der barn kan komme i direkte kontakt med dem. Enkelte typer isolasjonsmaterialer som EPS (hvit isopor), XPS (fargede, trykkfaste isolasjonsplater) og cellegummi kan inneholde bromerte flammehemmere. Noen av de bromerte flammehemmerne (okta-, penta- og deka-bde) som tidligere ble mye brukt er det nå forbudt å bruke. Nye isolasjonsmaterialene kan inneholde bromerte flammehemmere som det fortsatt er tillatt å bruke (for eksempel HBCDD), men slike produkter skal leveres som farlig avfall når de kastes. Gulvbelegg og andre myke plastprodukter av PVC kan inneholde ftalater. De siste årene har DINP vært den mest vanlige ftalaten i gulvbelegg mens bruken av DEHP, BBP og DBP er kraftig redusert i slike produkter. Hvis gulvbelegg inneholder ftalater kan det medføre at gulvbelegget må leveres som farlig avfall når det skal kastes. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade helse og miljø Byggevarer kan inneholde stoffer som kan skade helse og miljø både akutt og på lang sikt. Miljøgifter fra byggevarer kan lekke ut i miljøet når materialene produseres, når de brukes til nybygg, under vedlikehold og oppussing, og tilslutt gjennom avfallet ved blant annet avrenning til grunnen. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgiftene spres i miljøet. Materialer i eldre bygninger kan inneholde stoffer som det er forbudt å bruke i nye materialer. PCB, asbest, krom, arsen eller kreosot er eksempler på slike stoffer. Byggematerialer som inneholder disse stoffene utgjør fortsatt et avfallsproblem. PÅVIRKNING Økt forbruk og byggeaktivitet fører til mer avfall Økt levestandard fører til endringer i forbruksmønster og livsstil. Større byggeaktivitet og hyppigere oppussing fører til at vi kjøper og kaster stadig større mengder byggevarer. Tall fra produktregisteret viser en nedgang i bruk av stoffer på den nasjonale prioritetslista innenfor bygg- og anleggsbransjen siden 2006 og fram til Fra 2010 til 2012 økte derimot bruken av slike stoffer med 25 prosent, uten at det alene kan forklares med tilsvarende økt aktivitet i byggebransjen. I 2013 var det igjen en liten nedgang. Side 15 / 35

16 Prioritetslistestoffer som brukes i bygg- og anleggsbransjen Tonn Lim Fargestoffer Fyllingsmidler Gulvbelegg Isolasjonsmaterialer Maling Konstruksjonsmaterialer Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Når det gjelder stoffer på den europeiske kandidatlista viser tall fra produktregisteret at mengden av disse stoffene i byggevarer ble redusert med ca. 60 prosent fra 2005 til Kandidatlistestoffer som brukes i bygg- og anleggsbransjen Tonn Bindemidler Konstruksjonsmaterialer Gulvbelegg Prosessregulerende midler Fyllingsmidler Lim Maling Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Reguleringer og valg av miljøvennlige produkter Reguleringer er det viktigste tiltaket for å få faset ut de verste miljøgiftene fra byggevarer. Flere av de farlige stoffene som tidligere ble brukt i byggsektoren er nå regulert gjennom produktforskriften eller det europeiske kjemikalieregelverket REACH. Mange av de mest miljøfarlige stoffene er også på ulike lister som den nasjonale prioritetslista, kandidatlista og lista over stoffer som krever godkjenning (REACH). Side 16 / 35

17 Det arbeides hele tiden med å få til en overgang fra de farligste stoffene til mindre farlige stoffer. Ett eksempel på dette er arbeidet med klorparafiner. Etter at kortkjedete klorparafiner ble forbudt i 2002 har fokuset blitt rettet mot bruken av mellomkjedete klorparafiner. I 2012 inngikk byggebransjen en frivillig avtale med myndighetene om å unngå bruk av mellomkjedede klorparafiner i fugeskum. Det forventes at dette vil gi en merkbar nedgang i bruken av disse klorparafinene. Farlig avfall skal håndteres forsvarlig Avfall som inneholder farlige stoffer over en viss grense defineres som farlig avfall. Hver enkelt er ansvarlig for å sortere eget avfall og levere det farlige avfallet til godkjent mottak. Når en bygning skal pusses opp eller rives, skal avfall som inneholder miljøgifter tas hånd om på forsvarlig måte. Eksempler på byggavfall som må vurderes om det skal håndteres som farlig avfall er gulvbelegg, isolerglassruter, impregnerte materialer, fugemasse og isolasjonsmaterialer. Plater med asbest er farlig avfall. Elektriske produkter og utstyr skal leveres til godkjent mottak. Før bygninger rives helt eller delvis, må det foretas en kartlegging av miljøskadelige stoffer og det må lages en avfallsplan. Hvis bygningen er over 100 kvadratmeter må det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Velg miljøvennlige produkter Ved innkjøp av byggematerialer bør du velge miljømerkede produkter dersom slike finnes. På Erdetfarlig.no kan du få tips om hvilke byggematerialer du helst bør velge. Velg materialer som har lang levetid og begrensede krav til vedlikehold. Vedlikehold bør fortrinnsvis skje med miljøvennlige produkter. Det er også viktig at vedlikeholdet skjer på riktig måte. God planlegging vil ofte resultere i mindre forbruk av byggematerialer. Dette vil både kunne gi økonomisk gevinst og medføre mindre avfall. Vurder om materialer uten miljøgifter kan gjenbrukes. Spør forhandleren om miljøinformasjon når du skal velge byggematerialer. Side 17 / 35

18 5. Kjemikalier i tekstiler og klær Publisert av Miljødirektoratet Tekstiler kan inneholde helse og miljøfarlige kjemikalier. Belastningen for helse og miljø avhenger av hvilke kjemikalier, materialer og produksjonsmåter som brukes. Klær, garn, gardiner og sengetøy er eksempler på vanlige tekstilprodukter. Kjemikalier brukes både i produksjon av råfiber og til behandling av ferdige tekstiler. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet når tekstilene produseres, når de brukes, eller etter at de er kastet. Foto: istockphoto TILSTAND Tekstiler inneholder mange kjemikalier Før tekstilene kommer til forbrukeren har de gjennomgått kjemiske prosesser blant annet for å få ønskede farger, mykhet og smussog vannavstøtende egenskaper. Ferdige tekstiler inneholder derfor alltid kjemikalier i form av fargestoffer, mykgjørere, rester av vaskemidler m.m. Mye importerte tekstiler i Norge Mesteparten av tekstilene som selges i Norge er importert. Tekstiler som er produsert i land utenfor Europa kan inneholde kjemikalier som er forbudt i Norge. Azofargestoffer, tungmetaller, organiske miljøgifter og bekjempningsmidler er eksempler på dette. Også kjemikalier som i dag ikke er forbudt kan være et problem. Noen kan for eksempel føre til allergiske reaksjoner hos enkelte. Kartlegginger har vist at importører og forhandlere ofte har for liten kunnskap om innholdet av kjemikalier i tekstiler. De senere årene har imidlertid flere importører begynt å ta dette på alvor, og arbeider nå mer systematisk med det kjemiske innholdet i sine produkter. Stor tekstilproduksjon i fattige land Side 18 / 35

19 Vi importerer mye tekstiler fra fattige land med lave produksjonskostnader. I en del av disse landene medfører tekstilproduksjonen betydelige helse og miljøbelastninger. Mange fattige land har svakere kjemikalieregelverk og dårligere kontroll med at regelverket følges enn for eksempel europeiske land. Bruk av svært skadelige kjemiske sprøytemidler i bomullsproduksjon, og helsefarlige arbeidsforhold i lokalene der klær produseres, er eksempler på dette. KONSEKVENSER Ulike tekstiler, ulike effekter på helse og miljø Helse og miljøbelastningen fra tekstiler er betydelig globalt sett. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet når tekstilene produseres, når de brukes, når de vaskes, eller etter at de har blitt kastet. I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask. Utslippene er størst når tekstilene er nye. Noen kjemikalier kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse Når tekstiler produseres brukes blant annet fargestoffer, vaskemidler, impregneringsmidler og mykgjørere for å gi tekstilene ønskede egenskaper og utseende. Noen kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Det gjelder blant annet: Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFASer) brukes blant annet til impregnering av tekstiler, ofte i sko, allværsklær og andre tekstilprodukter for fritids og sportsbruk. Kunnskapen om en del av disse kjemikaliene er begrenset, men det er påvist at flere kan være giftige og skade forplantningsevnen. Disse forbindelsene brytes i liten grad ned og hoper seg derfor opp i mennesker og miljøet. Noen PFASer er regulert. Bruk av PFOS i tekstiler og tekstilimpregneringsmidler har vært forbudt siden Siden 1. juni 2014 har det vært forbudt med PFOA i forbrukerprodukter i Norge. Norge jobber aktivt i internasjonale fora for ytterligere reguleringer av per- og polyfluorerte organiske stoffer. Triklosan er et miljøskadelig og allergifremkallende stoff som også mistenkes å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. Noen klær, for eksempel sykkelshorts, skoinnlegg og sokker, markedsføres som antibakterielle eller "hindrer lukt". Disse kan inneholde triklosan. Det er nylig innført forbud mot bruk av triklosan i noen andre produkter, blant annet i såpe. Det jobbes i EU for å begrense bruken ytterligere. Formaldehyd brukes blant annet som antikrøllmiddel og kan føre til sterk kontaktallergi. Regelverket krever at tekstiler ikke inneholder mer enn små mengder formaldehyd. Ftalater er en gruppe stoffer med mykgjørende egenskaper for plast, som blant annet kan finnes i regntøy av PVC og i PVCtrykk på tøy og tekstiler. Noen ftalater kan være skadelige for forplantningsevnen. Noen er derfor forbudt i leker og småbarnsprodukter. Andre er forbudt i produkter, eller deler av produkter, som er laget for at små barn skal suge eller tygge på dem, eller der det kan forventes at de gjør det. For eksempel er flere ftalater forbudt i de delene av regnjakker og votter som det er naturlig for barn å putte i munnen. Bly, krom og nikkel er eksempler på metaller som kan finnes i tekstiler. Bly er giftig og kromforbindelser kan være allergi og kreftfremkallende. I visse fargestoffer kan det finnes bly og krom. Nikkel er allergifremkallende, og kan finnes i metalldeler som knapper og glidelåser. Tekstiler er også en kilde til mikroplast i miljøet. Mikroplast er små plastbiter som løsner fra syntetiske materialer. Mikroplast fra tekstiler kommer ut i miljøet blant annet når tekstilene vaskes. Plasten kan inneholde stoffer som er helse og miljøskadelige. Dyr kan spise plastbitene i den tro at det er mat. Når mikroplast spises av dyr kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt. DRIVKREFTER Økt levestandard og billigere klær Samtidig med at levestandarden vår har økt vesentlig de siste årene, har klær relativt sett blitt billigere. Dette har ført til at nordmenn kjøper mer klær. En del brukte klær og andre tekstiler leveres til ombruk, men mye kastes også. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mengden tekstilavfall fra private husholdninger nesten fordoblet seg fra 1995 og fram til Side 19 / 35

20 Import av klær og tekstilavfall fra husholdninger Tonn Tekstilavfall fra husholdninger Import av klær og tilbehør til klær Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) PÅVIRKNING Økt forbruk av tekstiler gir økt utslipp av kjemikalier Jo mer tekstiler vi kjøper og bruker, desto mer kjemikalier slippes ut i miljøet. Av den store mengden produkter som er i omløp, utgjør tekstiler en betydelig mengde. TILTAK Regulering av farlige kjemikalier og bevisste innkjøp I Norge er det innført reguleringer som begrenser innholdet av en del farlige kjemikalier i tekstiler. Eksempler på kjemikalier som er regulert: noen perfluorerte forbindelser flere typer flammehemmere enkelte azofargestoffer tinnforbindelser som (TBT og DBT) formaldehyd PAH Tekstilbransjen, interesseorganisasjoner og myndighetene arbeider sammen for mer helse og miljøvennlige tekstiler og klær. Målet er at alle ledd, fra produsent, importør, forhandler og til forbruker, skal få mer kunnskap om bruk og innhold av kjemikalier og hvordan man kan unngå de farligste stoffene. De andre nordiske landene arbeider også med disse problemstillingene, og miljømyndighetene samarbeider på tvers av landegrensene. I regi av Nordisk Ministerråd er det laget en handlingsplan "Norden Velklædt i et rent miljø" for å fremme en utvikling med mindre farlige kjemikalier i tekstiler. Hva kan du gjøre? Færre og mer gjennomtenkte innkjøp er det viktigste du som forbruker kan bidra med. Skal du kjøpe nytt, finnes det flere nettsteder med tips om miljø og forbruk, inkludert hvilke type klær og tekstiler du helst bør velge. Erdetfarlig.no, er et slikt nettsted. Side 20 / 35

21 Se etter klær og tekstiler som er miljømerket. Produkter merket med Svanemerket eller EU-blomsten er blant de miljømessig beste på markedet. Merkene krever at minst mulig helse og miljøskadelige kjemikalier brukes under produksjonen og at innholdet av slike kjemikalier i de ferdige produktene er lavt. Det kreves også lavt innhold av allergifremkallende stoffer. Produkter merket med Svanen eller EU-blomsten tilfredsstiller i tillegg strenge krav til funksjonalitet. Klær som er merket med GOTS (Global Organic Textile Standard) er laget av økologiske fibre, og det stilles også strenge krav til hvilke kjemiske stoffer som kan brukes i produksjonen av klærne. GOTS merket er det nærmeste man kommer en verdensstandard for økologiske tekstiler. Flere butikker og kjeder har økt kolleksjonen av miljømerkede klær og tekstiler betydelig de siste årene, men utvalget er fortsatt noe begrenset. Tekstiler som du ikke vil bruke lenger bør du fortrinnsvis levere til ombruk eller materialgjenvinning. Hva skjer med tekstilene når de ender som avfall? I dag blir brukte klær og sko fra husholdninger som leveres til ombruk stort sett samlet inn av frivillige organisasjoner. Noen steder samler også de kommunale renovasjonsselskapene inn på gjenbruksstasjoner og andre mottak for avfall. Enkelte organisasjoner tar også imot brukte tekstiler som ikke er egnet for ombruk og sender dem til materialgjenvinning. Mye av tekstilavfallet som ikke går til ombruk, går i dag til forbrenning med energiutnyttelse. Det er mulig å samle inn mer tekstiler til ombruk og utnytte tekstilavfallet bedre, enn det som er tilfellet i dag. Husholdningene er den største kilden til tekstilavfall, og ved økt utsortering av brukte tekstiler vil mer kunne brukes på nytt eller materialgjenvinnes. Tidligere beregninger viser at det er et potensial for å øke innsamlingen av brukte tekstiler og tekstilavfall til ombruk og materialgjenvinning med tonn, og at 65 prosent av dette kan gå til ombruk, 25 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til forbrenning. Det er økende interesse for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler. Flere nordiske prosjekter skal blant annet bidra til økt ombruk og utvikling av teknologier for materialgjenvinning. Det arbeides også for å bedre innsamlingsmetodene. Les mer om tekstilavfall og hvordan tekstilavfall behandles Side 21 / 35

22 Tekstiler og miljø > Klær, håndklær, garn, gardiner, duker og sengetøy er eksempler på produkter som er laget av tekstiler. Også produkter som møbler, sko og biler kan inneholde tekstildeler. I tillegg inneholder produkter som heldekkende gulvtepper og tapet mye tekstilfiber. Tekstiler lages av mange forskjellige materialer, for eksempel silke, ull, polyester, viskose, bomull og lin.vasking, farging, overflatebehandling og annen behandling av tekstilfibrene kan gi innehold av helse og miljøfarlige kjemikalier i tekstilmaterialet. Den største miljøpåvirkningen skjer ofte når tekstilene produseres, særlig i land med dårlig regulering eller svak oppfølging av forurensende virksomheter. Her er også tekstilarbeiderne spesielt utsatt. Ved produksjon av tekstiler brukes ofte store mengder vann. Det har blant annet ført til senket grunnvannstand i noen områder. Utslipp av forurenset vann fra tekstilfabrikker ødelegger også vannkvaliteten i nærområdet. Side 22 / 35

23 6. Vaske og rengjøringsmidler Publisert av Miljødirektoratet Mange vaske og rengjøringsmidler regnes ikke som helse og miljøskadelige, men endel produkter kan inneholde kjemikalier som vanskelig brytes ned i naturen. I mange tilfeller er det mulig å velge bort produkter som inneholder farlige kjemikalier. Vaske og rengjøringsmidler med miljømerkene Svanen eller Blomsten inneholder minst mulig helse og miljøskadelige stoffer og produseres med minst mulig utslipp av farlige stoffer og klimagasser. Foto: istockphoto TILSTAND Stadig nye typer produkter på markedet Det kommer stadig nye produkter på markedet. I tillegg til vanlige eller "tradisjonelle" vaskemidler finnes det nå vaskemidler som er tilsatt bakteriedrepende stoffer, og mange vaskemidler har kommet i sprayform. Det samlede forbruket av faremerkede vaske og rengjøringsmidler var rundt tonn i Disse tallene inkluderer ikke rengjøringsmidler som brukes i industriprosesser. Tall fra produktregisteret viser at det årlige private forbruket av faremerkede rengjøringsmidler ligger på rundt tonn. Side 23 / 35

24 Forbruk av faremerkede rengjøringsmidler registert i Produktregisteret Tonn Hygiene (hånd og overflater) Oppvaskmidler Spesialmidler ( som avløpsrensemidler, avfetting og kalkfjerner) Bilpleiemidler Tekstilrengjøringsprodukter Rengjøringsmidler generelt Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade helse og miljø Vaskemidler kan inneholde stoffer som er farlige for miljøet på kort eller lang sikt. Produkter til enkelte spesielle formål kan inneholde stoffer som er kreftfremkallende eller kan påvirke forplantningsevnen. De fleste vaskemidler er ikke klassifisert som helseskadelige. Antibakterielle stoffer kan være farlige både for helse og miljø, og kan også gjøre bakterier motstandsdyktige mot antibiotika. Slike stoffer gjør ikke vaskemidlene mer effektive. Spesialrengjøringsmidler inneholder ofte flere og mer betenkelig kjemikalier enn de tradisjonelle vaskemidlene. Vaskemidler inneholder ofte tensider. Enkelte tensider er tungt nedbrytbare. Kationiske tensider er meget giftige for vannlevende organismer. De mest skadelige er ikke lenger tillatt brukt i norske og europeiske produkter, men de kan forekomme i produkter importert fra land utenfor Europa. Et eksempel på ikke ioniske tensider er nonylfenoletoksilat som brytes ned til nonylfenol. Nonylfenol er tungt nedbrytbart, bioakkumulerer og er meget giftig for vannlevende organismer. Det mistenkes for å være hormonforstyrrende og gi skade på foster og forplantningsevne, og er klassifisert som etsende. Nonylfenoler og nonylfenoletoksilater er ikke tillatt brukt i vaskemidler i Norge og Europa. Noen kjemikalier kan fremkalle allergiske reaksjoner, og sterke rengjøringsmidler kan være etsende. Vaskemidler kan inneholde fosfor (fosfat, fosfonat). Fosfor fører til gjengroing av innsjøer og vassdrag. Det er krav til maksimalt innhold av fosfor i vaskemidler i Norge. Produktene skal være merket med informasjon om de inneholder fosfat eller ikke. PÅVIRKNING Jo mer vaskemidler vi bruker, jo mer slippes ut Vaskemidlene blir ikke borte når du er ferdig med å vaske. Vaske og rengjøringsmidler inneholder kjemikalier som ved bruk vil havne i avløpet, og enten slippes direkte ut til vann eller tilføres kloakkslammet i renseanleggene. TILTAK Side 24 / 35

25 Bruk færre vaskemidler og dosér riktig Du kan redusere miljøbelastningen ved å bruke minst mulig vaske og rengjøringsmidler. Et alternativ kan være å bruke mikrofiberkluter. I mange tilfeller kan du da la være å bruke rengjøringsmidler, eller bruke færre produkter. Velg miljømerkede produkter Velg miljømerkede vaske og rengjøringsmidler når det er mulig. Mange produkter på markedet er merket med offisielle miljømerker som Svanen og EU blomsten. Det fins også andre miljømerker. Du kan lese mer om disse på nettsiden til Stiftelsen Miljømerking. Dosér vaskemiddelet riktig, og velg gjerne konsentrater. De har mindre emballasje og færre fyllstoffer. Vask kun ved behov og fyll opp vaskemaskinen. Flere tips for miljøvennlig vasking finner du på Erdetfarlig.no Les merkingen på emballasjen Det er viktig å lese merkingen på emballasjen for å unngå fare og dosere riktig. Vaskemidler og emballasje skal være merket med blant annet informasjon om dosering, fosfatinnhold, innhold av konserveringsmidler og parfymestoffer. Dette er merking som kommer i tillegg til eventuell merking som kreves i henhold til forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Regulering av vaske og rengjøringsmidler Farlige kjemikalier i vaske og rengjøringsmidler er regulert gjennom spesialregelverk i vaskemidelforordningen og produktforskriften, i tillegg til generelt kjemikalieregelverk som REACH og CLP. EUs vaskemiddelforordning, som også gjelder i Norge, setter krav til nedbrytbarhet av tensider og grenser for fosforinnhold i enkelte vaskemidler til forbrukere. Forordningen setter også krav til informasjon og merking. I Norge reguleres fosforinnhold i alle typer vaskemidler som ikke reguleres i vaskemiddelforordningen i produktforskriften. Nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater er strengt regulert i REACH og i produktforskriften. Det er deklareringsplikt til produktregisteret for alle faremerkede kjemikalier som omsettes i mengder på 100 kg eller mer per år. Det europeiske kjemikalieregelverket REACH gjelder i Norge gjennom EØS avtalen. CLP/merkeforskriften setter krav til merking og emballering av kjemikalier. Side 25 / 35

26 7. Farlige stoffer i leker Publisert av Miljødirektoratet Barn er spesielt sårbare for kjemikalier, og små barn kan være ekstra utsatt fordi de ofte putter ting i munnen. Innholdet av farlige stoffer i leker er derfor strengt regulert i Norge. Leker av plast og gummi kan være godt å tygge på! Foto: istockphoto Full konsentrasjon. Når du kjøper leker er det viktig å sjekke at lekene er CE merket. CE merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE merket. Foto: Istockphoto TILSTAND Leker kan inneholde mange kjemikalier Side 26 / 35

27 Leker lages av mange forskjellige materialer som ulike former for plast og gummi, tre, metaller og tekstiler. I tillegg blir mange leker overflatebehandlet med maling, lakk eller andre kjemikalier. Mange leker inneholder elektroniske komponenter eller trenger batterier for å fungere. Mye importerte leker strenge krav til importørene De aller fleste leker som finnes på det norske markedet produseres i land utenfor Europa. Der er ofte kravene til kjemikaliebruk og håndtering ikke like strengt regulert som i Europa, og det er dårligere kontroll med at regelverk følges. For å sikre at vi ikke importerer leketøy som er farlige stilles det strenge krav til importørene, både i Norge og EU. Leker i norske butikker skal derfor i utgangspunktet være trygge å kjøpe. KONSEKVENSER Små barn ekstra sårbare for helsefarlige stoffer Små barnekropper er ekstra sårbare overfor helsefarlige stoffer og har større risiko for å utvikle allergier enn voksne. Barn under tre år kan være ekstra utsatt fordi de ofte putter leker i munnen. Derfor er det ekstra viktig at leker som er beregnet for små barn, eller som det er sannsynlig at barn vil putte i munnen, ikke inneholder farlige stoffer. PÅVIRKNING Problemene størst når lekene produseres og kastes Kjemikalier i leker slippes hovedsakelig ut i miljøet når lekene produseres og etter at de har blitt kastet. Produksjon av leker kan gi miljøproblemer En rekke kjemikalier brukes i produksjonen av leker for å gi dem ønsket farge, funksjon og andre egenskaper. Miljøbelastningen knyttet til produksjon av leker avhenger både av hvilke materialer som brukes og hvordan lekene produseres. Her er noen eksempler på kjemikalier som kan brukes i produksjon av leker: tungmetaller som kvikksølv, bly eller kadmium (batteridrevne leker) tungmetaller og organiske forbindelser som for eksempel halogenerte flammehemmere (leker med elektriske eller elektroniske komponenter) herdere, katalysatorer, mykgjørere, fargestoffer og antioksidanter (leker av plast eller gummi) maling, lakk eller lim (overflatebehandling av leker) løsemidler, fargestoffer, mykgjørere og vaskemidler (leker som er laget av tekstiler) Noen av kjemikaliene kan slippes ut med avløpsvannet, og kan være en belastning for miljøet rundt produksjonsstedet. Andre kan slippes ut til lufta og transporteres over lange avstander, og dermed påvirke miljøet langt unna produksjonsstedet. Det kan også finnes rester av farlige kjemikalier, som er brukt i produksjonen, i de ferdige lekene. Farlige stoffer kan lekke ut når leker kastes Leker må være konstruert på en slik måte at barn ikke kommer i kontakt med farlige stoffer under vanlig eller forventet bruk. De verste stoffene er derfor strengt regulert i leker, men elektroniske og elektriske leker kan inneholde miljøgifter. Kastes de i vanlig søppel, kan miljøgiftene lekke ut. TILTAK Reguleringer, bevisste innkjøp, god avfallshåndtering Side 27 / 35