Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3

Realistenes studentavis Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3 CERN - De klokes lekegrind Side 12 Diamanter i universet Side 18 Sex på TG Side 20 Bilde: Øyvind Hatleid

2 10 = 00010 2 = II R Redaksjonen Redaktør Kristine Wikan Foto og Layout Øystein Røysland «Paparazzi» Sørlie Lars Solem Tegner Even Amundsen Journalist Peter «Fyllefanten» Hoff Kristian «Preben» Heimdal Bent Lorentzen Isabell Johansen Jonathan «Jølle» Feinberg Elina Melteig Chloé Steen Kjersti Svenskerud Bækkedal Redaksjonelt Husbjørnen er en avis tilknyttet Realistforeningen ved Universitetet i Oslo. Avisen trykkes med støtte fra Realistforeningen og Kulturstyret ved Studentsamskipnaden i Oslo i 500 eksemplarer, og distribueres gratis over hele Det matematisknaturvitenskaplige fakultet. Distribusjon Husbjørnen kan plukkes opp på Vilhelm Bjerknes' hus, Sophus Lies auditorium, Kristine Bonnevies hus, ved fysikk-pendelen, ved IFIkantinen, ved Kjemikantinen og ved flere termstuer. Husbjørnen gratulerer Primtall har alltid vært noe mystisk og vakkert for oss realister. Man kan til og med få en pris på 100 000 dollar, hvis man finner et primtall med minst 10 millioner siffer. Realistforeningen fyller 149 år i år, mens Biørnelæs fyller 37. Primtallsbursdag for begge. Selv om både 149 og 37 er ganske ordinære primtall, man ikke får noen pris for å finne, så er det litt kult at både Biørneblæs og RF har primtallsbursdag i år. Husbjørnen gratulerer så mye! I forrige leder påsto jeg at lyger mye og at jeg rett er ganske uærlig, særlig når det kommer til ting som angår Husbjørnen. Jeg kan for eksempel si til folk at jeg kommer til å skrive om Big Bang, for så å skrive om noe helt annet. Denne gangen skal jeg utvikle min egen ondskap et steg videre ved å begynne å stjele i tillegg til å lyge. Ikke ved å stjele de store tingene selvfølgelig. Enhver god tyv begynner ved å stjele de små og ubetydelig tingene, for eksempel en sjokolade eller pakke tyggis. Jeg skal ikke gå så langt som å stjele i butikker. Men jeg vil heller satse på å stjele ideer. Det er på langt nær så alvorlig som å stjele en sjokolade. Likevel finnes mange likhetstrekk mellom å stjele en sjokolade og en idé. Personen som stjeler sjokoladen føler kanskje et sterkt behov for sjokolade der og da, så i stedet for å ta fram penger som han ikke har, velger han å stjele i stedet. Å stjele ideer går ut på det samme. Der og da føler man et sterkt behov for en idé til en for eksempel en lederartikkel, så i stedet for å lete i hodet etter ideer som man ikke har, velger man å stjele ideer fra andre typer magasiner og aviser. Og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. En rask titt i bladbunken i hylla mi, viser at jeg har veldig få magasiner, men til gjengjeld er de forskjellige. Jeg drar fram et Det Nye (kvinnfolkblad) et Vi Menn (mannfolkblad som jeg ikke aner hvorfor jeg har) og et Illustrert Vitenskap. En rask titt i Det Nye viser at det viktigste er å ta vare på seg selv, samt å kjøpe mye. Blant annet er det en oversikt over parfymer man «må ha» hvis man vil at mannfolk skal elske deg. Men Ikke for å skuffe noen: Jeg nekter å skrive om parfyme! Jeg tenker at jeg tar en titt i Vi Menn i stedet. Vi Menn handler på lik linje som Det Nye, mye om kvinnfolk. I tillegg går det mye i mannfolk som har gjort «utrolige» ting, bl.a. var det en mann som ble sugd inn i jetmotoren på et fly. Jeg har ikke gjort noe tilsvarende «utrolig», bortsett fra en del fyllehistorier som ikke egner seg på trykk, så jeg tror jeg forkaster ideene fra Vi Menn også. Mitt siste Leder Husbjørnen håp gjenstår: Illustrert Vitenskap! Kan jeg få en idé til en lederartikkel der? Hovedsakene i nummeret jeg holder foran meg er mange. Bl.a. kan jeg lese om at roboter skal lære seg å vise følelser, og at lyset har endret hastighet i løpet av årene. Interessante artikler begge to, men det blir altfor en altfor lang lederartikkel hvis jeg skal stjele en av ideene. Dessuten kan jeg ikke så mye om roboter, annet enn at det eksisterer mange kule filmer om dem. Konklusjonen er at å stjele ideer til en lederartikkel er en langdrøy affære som egentlig ikke fører noen steds. Det eneste jeg sitter igjen med er vage minner fra sakene i de ulike bladene. Blant annet vet jeg nå at hvis alle mannfolk skal elske meg, så lønner det seg å kjøpe parfymen «Jennifer Lopez Live», fordi den dufter frisk frukt. Jeg har lært noe: Heretter skal jeg slutte å stjele ideer, i alle fall til lederartikkelen. Men å lyge kommer jeg nok ikke til å slutte med med det første! Innholdsfortegnelse 2 Leder 3 Hjemme hos en foreleser 4 Billig mat! 5 Jentene på Cuba 6 Ekskursjon 7 Universitas nytteverdi 8 Facebook 10 Rundt π 11 Hvor datanerd er du? 12 CERN 15 DJ-panelet 16 Cuddly 17 Institutthierarki 18 Diamanter fra oven 20 Sex på TG 21 Ut i den harde virkelighet 22 Trening, hva er det? 23 Semesteroversikt «Sterkt øl gir store ord.» - Ukjent

Ekslusivt intervju med SV-foreleser Janne Haaland Matlary, bare i Husbjørnen. I påskeferien bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, gjøre noe utenom det vanlige. Jeg hadde ikke råd til å reise bort, men hadde allikevel lyst å bli kjent med en ny kultur, og møte folk som tenker på en annen måte. Derfor tok jeg en tur utenfor Matnat for å se hva som finnes på den andre siden av øvre Bindern. Jeg ville finne ut om stereotypene om våre kjære naboer statsviterne stemte eller ikke. Jeg ville bryte fordommer og vise at de faktisk kan litt om realfag og at de ikke bare snakker om «krig og fred og sånt». Siden det var påskeferien og Blindern var stengt, inviterte jeg meg selv hjem til en av deres forelesere, Janne Haaland Matlary, som er professor i Internasjonale studier. I tillegg til gratis middag, fikk jeg et eklusivt intervju. Chloé: Tusen takk for at Husbjørnen ble invitert hjemme hos deg. Først og fremst så lurer jeg på om du vet du hva Husbjørnen er? Janne: Nei, det vet jeg ikke. C hloé: Det er realiststudentenes egen avis. Chloé: Hva er favoritt realfaget ditt? Janne: Hmmm...Ja... Vi kan bare eliminere alle som jeg ikke liker. Jeg var ikke så verst i kjemi og kom opp i det faget på artium, men jeg var syk. Legen sa jeg var for syk til å ta eksamen, men jeg hadde pugget så mye at jeg absolutt ville ta eksamen og fikk 5. Jeg hadde ganske mye statistikk mens jeg studerte statsvitenskap i USA. Da jeg kom hjem i juleferien og de spurte hvordan det gikk med studiene, fortalte jeg om statistikken og begynte å grine. Hjemme hos en foreleser Chloé: Realister mener de jobber veldig mye med studiene, mer enn studenter på SV, hva synes du? Janne: De på SV jobber ikke noe særlig mye, 30-35 timer i uken. Men jeg vet ikke hvor mye de jobber på Mat.Nat. De studentene jeg kjenner til jobber hardt, spesielt på internasjonale studier. Men da jeg studerte i USA var biblioteket åpent til ganske sent på natten og studenter var der helt til stengetid. Chloé: Hva er mest unødvendig gjenstand du eier hjemme hos deg? Janne: Jeg eier en Tchernobylskje, jeg har kjernefysisk utladning på kjøkkenet. Det er et mysterium hvordan den ble til. Hun viste en skje som var bøyd i en litt rar vinkel. Etter at det spørmålet ble besvart, kom den eldste datteren til Matlary inn på kjøkkenet og forklarte at hun hadde servert is med skjeen, og den hadde blitt bøyd fordi isen var for hard. Mysteriet ble løst. Chloé: Hvor glad er du i å lage mat? Janne: Jeg liker ikke å lage mat. Jeg syns ikke det er noe gøy, og jeg får det ikke til. Men en gang iblant klarer jeg å lage en god middag. Det er veldig hyggelig å sitte hele familien samlet og spise middag. Chloé: Hvor nødvendig mener du matematikk er hos en statsviter? Janne: Det er veldig viktig, vi har et 30 poengs metodekurs om kvantetativsmetoder. Det er et helt semester, og studentene mener det er veldig vanskelig. Det er svært viktig å kunne det for å lese fagartikler. Chloé: Hva skal man spise til frokost for å bli like smart som en professor? Janne: Jeg spiser det samme hver eneste dag: Toast med engelsk marmelade, Cappuccino og jus. Chloé: Hvor mye kaffe drikker du? Janne: Jeg drikker altfor mye kaffe. Chloé: Det er ganske mange informatikere blant realistene. Hvor flink er du til å bruke en datamaskin? Janne: Jeg kan bare Word, Powerpoint og internett. Jeg kan ikke bruke regneark engang. Jeg kunne godt lære meg å lage tabeller bedre. «Gud skapte de naturlige tallene. Resten er menneskets verk.» - Leopold Kronecker III R = 00011 2 = 3 10 Tekst/foto: Chloé Chloé: Hva driver egentlig en SVprofessor med på fritiden? Janne: Jeg pleier å gå på ski, svømme på Domus, gå på klassisk konsert, skrive og lese. Chloé: Tror du samfunnet kunne fungere uten oss realister? Janne: Nei, det vet jeg at det ikke kan. Chloé: Har du noen gang vært medlem av Realistforeningen? Janne: Jeg er realist, men i statsvitenskap og filosofisk forstand. Så var intervjuet over. Denne samtalen fikk meg til å innse at statsviterne er ikke så veldig forskjellige fra oss. Ja, de liker å lese, og gjør storsett det mesteparten av tiden, men de må av og til regne litt matte og for å forstå samfunnet. Dessuten så jobber de nesten like hardt som realistene gjør. I tillegg så fant jeg ut under middagen at vi har ganske like spisevaner og matkultur. De spiser også pasta med bolognesesaus og Bruker kniv og gaffel, akkurat som oss. Hjemmebesøket ble en stor suksess: jeg ble bedre kjent med en statsviter samtidig som jeg fikk god (og gratis) mat.

4 10 = 00100 2 = IV R Som fattig førsteårsstudent vet jeg alt om hvordan det er å prøve å legge Budsjettkabalen. Og en av de største utgiftspostene, i hvert fall hos meg er mat. Det er ikke alltid like lett å skaffe seg et godt, billig og sunt måltid. Men fortvil ikke når gode råd er dyre og du har kommet til den uka rett før stipendutbetalingen, kommer jeg deg til unnsetting! For å minke pengeforbruket på mat er det lurt å planlegge litt. I løpet av semesteret holdes det en rekke infomøter og lignende av ulike student foreninger. Spesielt i begynnelsen av semesteret. Disse er det lurt å få med seg. Her er det gode muligheter for at det dukker opp pizza og brus, eventuelt ost og vin. Det som i tillegg er bra med disse møtene er at man får oversikt over en del av studentforeningene på Blindern, og det helt uten at man må forplikte seg til noe (i hvert fall i teorien...). Kanskje blir du til og med kjent med noen hyggelige mennesker. Selv om pizza kanskje ikke er det sunneste alternativet, så er det jo ofte litt grønnsaker og kjøtt, som jo både gir vitaminer og proteiner, sammen med pizzabunnen, som er rik på karbohydrater utgjør jo dette et ganske næringsrikt måltid. Det er jo forståelig hvis pizza etter hvert blir litt kjedelig, men man blir overasket over hvor forskjellig pizza kan være fra sted til sted. Etter at man har vært på diverse infomøter, valgallmøter, orienteringsmøter osv. og har blitt ganske lei pizza, enda det er gratis, så er det på tide å velge ut en, eller helst flere foreninger å engasjere seg i. Det å engasjere seg medfører nemlig gode muligheter for billigere og gratis mat. Mange arrangerer middager og fester for sine medlemmer. Bare ved å bli med i Husbjørnen får jeg nå en gratis middag og har økt sjansene mine for et utenlandsopphold med 10 %. Er du intern i en forening vanker det også ofte internpriser og kanskje til og med gratis jobbebrus, eller sterkere saker... en annen positiv ting med å være med i foreningene er jo at du Billig mat! faktisk kanskje er så heldig at du kan velge hvor pizzaen skal bestilles fra til neste møte... etter noen semestre på universitetet regner jeg med at man vet hvilke pizza leverandør man foretrekker... Et annet spare tips er å dra på de dyre matbutikkene, som Meny og Ultra. Hva? tenker du kanskje, men her er det mye å hente. Det er nemlig svert ofte smaksprøver av alle mulig ting som ost, fiskekaker, ny type kjeks osv osv. Går du litt rundt her og later som du handler kan du klare å komme ut av butikken mett og uten å ha brukt en krone... Da kan du dra videre til en innvandrersjappe som selger billigere mat. Dette er det to fordeler med; maten er billigere og du er mett. Man blir ikke like fristet til å hamstre mat på butikken hvis man er mett. Bruk dette som en gyllen regel når det kommer til mathandling. Gå aldri aldri sulten inn på butikken for å handle, selv om det er den 15 i måneden og du tenker at du for en gangs skyld kan unne deg noe god mat. Du kommer til å ende opp med for mye god mat som du ikke klarer å spise opp og bare må kaste! Andre ting man kan benytte seg av på matbutikker er jo for eksempel Kiwis kampanje med 25 % rabatt på frukt og grønt, Coop Megas kampanje som går ut på at hvis man ikke er fornøyd med varen kan man komme å få pengene tilbake eller ny vare. Ingen vet vel om du er fornøyd eller ikke, kjøp et brød, spis et par skiver, finn på noe du er misfornøyd med og få pengene tilbake... Det samme kan du gjøre med de fleste matvarer. Kjøper du en pose potetgull og det er svidd, så ring til leverandør og si i fra. Da får man ofte en god del produkter som plaster på såret. Men husk at du må vite hvor og når varen ble kjøpt og det kan hende du må sende inn innholdet i posen. Det samme gjelder hvis du finner skruer, hår eller andre ting i produkter. Og mens vi er inne på gratis mat og smaksprøver, så har Husbjørnen Tekst: Kjersti, tegning: Even man jo store muligheter til å hamstre studentposer på begynnelsen av hvert semester. Det er jo mest papir i de posene, men det er jo litt sjokolade, rett i koppen, sukkertøy og tyggis. Tar du nok poser kan du kanskje leve på de et par dager. Det er definitivt ikke så sunt, men har man lite penger, så har man lite penger... Hvis nøden er stor og du virkelig ikke har verken penger eller mat, kan det være lurt å dra hjem på en aldri så liten helgevisitt. Der får du alle måltidene og mammaen din er sannsynligvis så glad for å se deg at hun sender med deg litt rester hjem. Hvis du er riktig heldig får du kanskje litt penger av besteforeldre som er innom mens du er hjemme også. Orker du ikke dra hjem, eller kan ikke fordi du er blakk, har du kanskje noen slektninger i nærområdet som det går an å ta kontakt med. Kanskje inviterer de deg på middag? Er du helt desperat og virkelig ikke har mat og ikke råd til å dra hjem og ingen av vennene dine har penger å låne bort, er siste utvei å dra til Sognsvann og fiske. Eller hva med å dra til Nordmarka og prøve å få has på et eller annet dyr? Jeg sier ikke at dette er en sikker og helt trygg måte å skaffe seg mat på, helt lovlig er det ikke heller, men det er jo kanskje verdt forsøket hvis det står om livet. Deg eller rådyret? Jeg anbefaler at du kan å sløye fisk og slakte eventuelle dyr før du begir deg ut på denne turen da «Hvis vi sprengte hverandre i luften, ville verden være trygg.» - George W. Bush

Mye av det jeg har nevnt til nå er tiltak som kan være lure å gjøre når man har dårlig råd, er desperat eller vil sjekke om man faktisk får pengene tilbake når man bytter et brød man ikke er fornøyd med. Men sånn jevnt over vil jeg anbefale å prøve å få til spleisemiddager med venner, da blir det billigere enn å bare lage mat til seg selv. Det går an å lage mye til seg selv og spise det samme hele uken, det er også økonomisk. Det er også lurt å holde øyne og øre åpne om tilbud i matbutikkene. Har du fryser kan du kjøpe kjøtt og fisk på tilbud og fryse ned så har du til senere. Det er også ganske billig å bake sitt eget I forrige utgave klaget et par av vaktene av responsen på kontaktannonsenederes. De mente at jentene på fakultetet vårt er for kresne og kravstore. Er det virkelig så? Er jentene på Mat. Nat. for kravstore? Husbjørnen vet ikke helt om den er overbevist. Jeg dro derfor til Cuba for å ha noen jenter å sammenlikne med. Etter en lang flytur og en kortere busstur kom jeg fram til hotellet. Dette var ikke et hvilket som helst hotell, dette var et «all inklusive -hotell». For de av dere som ikke er kjent med begrepet, betyr det at vi får gratis mat, og enda viktigere: Gratis alkohol. Dette er noe som kan varme leveren på mang en fyllefant. Ulempen er selvfølgelig at det er dårlig tilgang til lokale jenter. De eneste lokale jentene jeg fikk sjekket var de som jobbet på hotellet. Jeg styrte fort unna vaskepersonellet, og fant fort fram til et par jenter i underholdningsgruppen. Jeg husker at hun ene hadde et navn som begynte å José, og det sluttet på «a» etter noen stavelser til. Det er stort sett det. Det begynte med at jeg og lillebroren min spilte ball i vannet. Hun gikk Billig mat! forts. brød, eventuelt rundstykker. Det kan man spare litt på, også smaker det mye bedre. Det er også lurt å prøve å planlegge så du slipper å handle mer enn en til to ganger i uken. For jo mer man er på butikken, jo mer blir man fristet til å handle. Generelt er fisk og «Deg eller rådyret?» Jentene på Cuba forbi, og virket ikke så opptatt. Hun smilte søtt, så jeg vinket henne uti. Det kom ei jente til etter hvert (hun med brillene på bildet) så spilte vi alle fire. Broren min stakk etter hvert, så ble det i stedet brytekamp om ballen. Det var veldig gøy. Det var for så vidt etter det bildet ble tatt. Solen sto nok en gang opp dagen etter, og med den, mengden rom jeg stiftet bekjentskap med. Det ble tid til litt mer bading, men det var litt utpå dagen det ble spennende. José a kom bort til meg, litt usikker. Hun etter mye peking og gestikulering fant jeg ut at hun ville jeg skulle bli med på å lære salsa. Nølende sa jeg ja. Jeg fant senere ut at jeg kunne trengt mer «Flere leger tror at jeg rett og slett er immun mot kjønnssykdommer.» - Rune Rudberg V R = 00101 2 = 5 10 Fortsatt av Kjersti grønnsaker både sunne og ganske billige matvarer, så sats på det. Lag mest mulig mat hjemme og unngå å spise ute. Kaffe kan man ta med på termos, så sparer du noen kroner på det. Lykke til med sparingen! Tekst/foto: Fyllefanten Tekst: Fyllefanten, foto: Paparazzi rom. José a plasserte meg heldigvis rett bak seg, så det funket. Det hjalp med en del oppmuntrende blikk. Det var dessverre den siste dagen vi var på det hotellet, så jeg fikk ikke omgås de to jentene mer enn det. De resterende dagene fant jeg også ut at cubanske jenter ikke kler seg like konservativt som mange realistinner. I tillegg smiler de til deg hele tiden. Det jeg har funnet ut om cubanske jenter er: De smiler mye, de kan ikke engelsk, de tar folk på rumpa, de liker bryting og de er lettkledde. De er også veldig glad i å danse salsa, i likhet med meg, må jeg innrømme. Ut i fra denne undersøkelsen kan jeg konkludere med at væremåten til jentene på Cuba er ganske annerledes fra den vaktene opplevde som respons på artikkelen. Det må sies at jeg ikke opplever realistjentene noe særlig annerledes, bortsett fra lettkleddheten, salsaen og brytingen selvfølgelig. Jeg tror grunnen til den dårlige responsen ligger i kontaktannonsene, ikke hos jentene. Beklager gutter, men det er en tøff verden der ute!

6 10 = 00110 2 = VI R Det er selveste meg, skaperen. Jeg har skapt alt, universitetet, RF og studenter; følgelig også lesere og denne blekka. Siden jeg også har skapt lov og orden skal jeg nå fortelle dere originalhistorien bak skrøna som mye senere vil bli kalt «Legenden om realistene som forvirret seg til Frokostkjelleren, og kom seg tilbake med stor heder og skatter, og skrøt hemningsløst av det i umenneskelige tider etterpå.» Ekskursjon: Frokostkjelleren Husbjørnen Tekst: Preben, foto: Paparazzi Det var rett før påske, redaksjonen i den lille studentavisen Ursus Domesticus hadde bestemt seg for å se hvordan våre fremtidige jurister feiret Jesu død og oppstandelse. Den oppstasede redaksjonen ankom sammen, på gråten av skam og tilgjort av åndelighet. Gleden var til å ta og føle på, og til å spy av! «OK gutta, hold en lav profil her inne. Ikke se noen i øynene eller skap kvalm. Disse gutta skal leve av å saksøke dritten av folk». Dette var den siste advarselen vi fikk av redaktøren før hun gikk inn. Men dårlig stemning stopper ikke gode realister i å ta i et tak, så vi andre fulgte etter. Vi bestemte oss for å bruke dekknavn denne gangen også, da faren, som sagt, var stor for at vi kunne bli saksøkt. Preben hadde i anledningen tatt med seg en støttekontakt som kunne gi kos hvis det skulle butte som verst. Vi hadde, etter nøye planlegging, kommet frem til at det var lurt å stille opp litt tidlig, slik at vi kunne avklimatisere oss. Samt at det helt sikkert ville ta en stund før juristene ble vant til å ha en gjeng med realister hengende og slenge på sitt dommene. Dette viste seg å være lurt, for selv om det var et stort og trendy lokale med høy takhøyde, var vaktene sure og grinete med å slippe inn folk sånn utover kvelden. De gikk også tom for toalettpapir i nitiden, så hvis man skulle ta seg et møte, måtte man nok ta seg en tur på en familierestaurant. Det var godt at vi allerede hadde vært en tur inne på «MickeyD» folkelig prat med kjente. Nei, på Frokostkjelleren mingler mann. Da står man oppreist og sirkulerer mellom forskjellige grupper men man prøver å anskaffe seg nye facebook-venner og baksnakker Lars, som ikke hilste tilbake da man møtte ham på byen. Redaksjonen gjorde en stygg feil ved å finne seg et bord i starten. Dette gjorde at folk så litt rart på oss, og det tok litt tid før enkelte av oss turte å prøve seg på minglingen. Det endte forresten med at de fleste minglet seg opp til RF. Det høres kanskje ut som om vi hadde det kjedelig. Jeg tror ikke det å henge der hele tiden hadde vært kult, men det er artig å høre på han ene som ikke ville inn på NHH fordi det var så mange bergensere der, eller se sykepleierstudenter rote seg fra den ene til den andre. Jeg tror heller ikke vi hadde klart å være der lenge uten tilgang på øl. Det førte faktisk til oppstandelse da vi fikk vite at ølprisene var oppe i hele 38 kr, noe som er dyrt for en studentpub. Aksjeselskap meg i r. Vi fant en kjendis! Til slutt vil jeg bare påpeke at Frokostkjelleren kanskje ikke er det sted hvor hardbarkede realister vil føle seg hjemme. Men hvis du har lyst til å prøve noe litt annet, og kanskje har lyst til å øve deg på å mingle, er nok dette stedet. Eller hvis du vil vise frem noen trendy klesplagg uten å bli mobbet av halve RF-kjelleren. Du skal heller ikke se bort i fra at det kan være lurt å få seg noen venner der nede i Urbygninen, for det kan nok tenkes at det er kjekt å ha en god advokat når kjerringa står og skriker.... og andre skapninger Den største forskjellen mellom Frokostkjelleren og RF-kjelleren er at man her ikke setter seg ned og tar en «Ikke fortvil over at du møter store problemer i matematikken, mine er større.» - Albert Einstein

Universitas er Norges største studentavis og har som utgangspunkt å dekke det sosiale livet på vårt universitetet og Oslos høyskoler. Den kan skryte på seg å være en av Norges største rekrutteringsplattformer for aviser som Aftenposten og VG. Den finnes avisstativ med Universitas overalt og er umulig å unngå å legge merke til hvis du har vært på universitetet lengre enn en uke. På ledersiden står ordene: «Universitas er en avis for og av studenter.» Jeg synes det er et godt utgangspunkt for en avis og jeg liker å tro at Husbjørnen står for det samme. Men representerer Universitas studentmiljøet i Oslo? Jeg mener at den ikke gjør det. Universitas nytteverdi På grunn av alt dette gjorde vi et vedtak i Husbjørnen. Universitas ble deklarert Husbjørnens fiende. Hver gang vi skulle nevne den forferdelige avisen, skulle vi forholde oss negative og nedlatende. Det er kanskje veldig barnslig av oss, men vi har aldri påskrytt oss å være en avis med meninger som skal tas alvorlig. Vi er en 10-åring som ikke er redd for å argumentere for saker med argumenter som «så det så», «fordi pappaen min banker pappaen din» og min favoritt «Universitas brenner meget bra.» «fordi det er sånn». Vi er også så barnslige at vi ikke på noen måte gir Universitas rom til å endre seg. De har blitt vedtatt som gjennomsyret onde uten skrupler, ja da forblir de gjennomsyret onde uten skrupler. VII R = 00111 2 = 7 10 - Du skal male om soverommet ditt. Du trenger et underlag for å unngå å søle maling på gulvet. Universitas kommer til unnsetning med sine mange sider og slitesterke papirkvalitet. - Du har lyst til å fremheve din femininetet eller maskulinetet. Du kan plassere brettede utgaver av Universitas som henholdsvis BH-innlegg eller skulderputer. Tekst: Fyllefanten, Dette foto: vil Paparazzi utvilsomt tiltrekke det motsatte kjønn. Siden avisen er den største rekrutteringsplatformen til den «virkelige» Her har du en uformell liste over journalistikken, har det hva jeg mener du kan bruke Uni- oppstått en konflikt i Universitas. versitas til: Menneskene som jobber i avisen er i en veldig stor grad ambisiøse - På kjøkkene ditt har bordet begynt mennesker som ønsker å gjøre karriere å vippe. Det ene bordbenet er av avisskriving. Dette preger en anelse for kort og det er et irritasjonsmoment. avisen. Det er viktigere med en Løsningen er å sensasjonssak enn en sak som omfatter plassere et eksemplar av Universi- de fleste av Oslos studenter. tas under benet. Man kan i utgangspunktet unnskylde dem for en slik prioritering, - Du er på toalettet og merker at du men når positivt ladede saker får har gått tomt for toalettpapir. Her bedre dekning i landsdekkende er Universitas i sitt ess. Universitas medier, er noe galt. For eksempel er langt mykere og vennligere kan jeg nevne Biørnegildet våren enn det Husbjørnen noen gang har 2007. Med Aylar på besøk var det vært. debatt om nerder er sexy. Saken fikk en full side i VG, men verken - Du er på vei hjem fra universitetet den saken eller noe annet i forbindelse og det regner. Selvsagt har du med Biørnegildet var nevnt i glemt paraply. Da kan du ta et eksemplar studentavisen. Det samme gjelder av avisen og strekke det for en debatt Det Norske Studentersamfund over hode. En paraply ville nok hadde med Johan gjøre en bedre jobb, men Universi- Galtung. Salen var overfylt og både tas slår her Husbjørnen ned i støvlene. Morgenbladet og TV-Norge var tilstede og dekket saken. Det var ikke Universitas. «Evolusjonsteorien, slik jeg ser den, går ut fra at Darwin var adoptert.» - Steven Wright Tekst: Jølle - Du kjeder deg på lesesalsplassen og har lyst til å slå ihjel tid. Da kan du rive og brette Universitas til et (eller flere) papirfly. Her vil jeg si at Husbjørnen er overlegen, men av personlige erfaringer kan jeg si at Universitas-basserte fly kan oppnå meget god aerodynamikk. - Du ønsker å tenne på peisen, men klarer ikke å få fyr på vedkubbene. Universitas brenner meget bra. - Du har kidnappet en 10 år gammel liten jente og foreldrene krever bevis for at hun er i live. Ta et fotografi mens hun holder Universitas foran seg. Forsidene fra utgave til utgave er så distinkte at det er meget vanskelig å forveksle forsiden med en annen en. - Du skal på skogstur, men mangler sitteunderlag. Universitas bruker ca. 13,4753 minutter på å bli gjennomvåt når den plasseres på våt snø. Det er imponerende. To personer kom til skade under verifiseringen av denne artikkelen. En biolog fikk et Universitas-basert papirfly i øyet og en 10 år gammel jente ble lettere traumatisert. Kosekomiteen ga begge personene en klem; De har det bedre nå.

8 10 = 01000 2 = VIII R Vi har sett advarslene om Facebook i artikkel på artikkel siden fenomenet oppstod. Men hvor farlig er det egentlig? Det er da vel bare uskyldig moro og ett av mange sosiale fora? Datatilsynet, som jobber mot krenking av personvernet, kommer med råd og oppfordrer til å tenke grundig igjennom hva man deler i slike nettsamfunn. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ser på bruken av Facebook som sikkerhetsmessig betenkelig, og er rystet over all den sensitive informasjonen som faktisk havner på Facebook. Det ble stort oppstuss da det ble klart at mange i Politiet, Forsvaret og Utenriksdepartementet er registrert på Facebook, at de har samlet seg i nettverk der, og at de deler personlig informasjon. Når man også forener seg i grupper, registrerer detaljer om jobb og utdanning, poster bilder, og dessuten oppdaterer statusen med hva man til enhver tid gjør eller hvor man er, bidrar det til å gjøre det enkelt for andre brukere å benytte seg av dette i tvilsomme øyemed. En tankeløs bruk av Facebook er en sikkerhetsrisiko både på individnivå og for institusjoner og bedrifter. Dette er de aller fleste enige om. Men det er ikke bare de ordinære *brukerne* av Facebook man er bekymret for at skal få tilgang på all denne informasjonen. Det er selvsagt minst like skremmende hvor mye data de som står bak det hele sitter med. Men da er det vel bare å ikke oppgi så mye om seg selv? Det vil ikke nødvendigvis hjelpe. I Facebooks Privacy Policy står det: «We may use information about you that we collect from other sources, including but not limited to newspapers and Internet sources such as blogs, instant messaging services, Facebook Platform developers and other users of Facebook, to supplement your profile.» De samler altså informasjon om deg fra flere kilder, og samler alt om deg på en plass: I sine arkiver. Facebook Men så er det vel bare å slette informasjon du ikke vil ha der? Man blir stadig tipset om å passe seg for hva som haver på Facebook, og om å heller fjerne informasjon man ikke vil at arbeidsgivere eller foreldre skal se. Men, videre i Facebooks Privacy Policy står det: «Removed information may persist in backup copies for a reasonable period of time». Selv om du fjerner noe, tar Facebook likevel vare på det for deg. Så hva med å bare slette kontoen? Lenge har det faktisk ikke vært mulig. Man har kunnet deaktivere kontoen, men den kunne ikke slettes. Deaktivering gjør profilen din utilgjengelig, men innholdet ligger fremdeles lagret hos Facebook. Dersom man velger å oppheve deaktiveringen er alt innholdet der, som før. Facebook har fått klager på dette, og har, så sent som i år, lagt til dette: «If you want to permanently delete your account, please contact us at privacy@facebook.com». I og med at de tar vare på alt du legger ut, er det godt mulig at de også gjør det selv om du «sletter» profilen din. Dessuten gir de ikke spesielt entydig informasjon om hvor lenge de tar vare på disse tingene: «A reasonable period of time» er ganske ullent Husbjørnen Tekst: Isabell «Men hvor farlig er det egentlig?» spør jeg innledningsvis. Hvis man bare bruker sunt nettvett burde vel alt være i orden? Man behøver jo ikke akkurat poste at man nettopp har kjøpt seg nytt dyrt stasj, for så å informere omverdenen om at man drar på ferie og forlater huset i en uke. Men det er nettopp det noen gjør. Likevel er innbruddstyver, identitetstyver, og andre slike tjuvradder bare småtasser i det større bildet. Et av de nyere tilskuddene i profilen, er at man kan oppgi politisk tilhørighet mer detaljert. Man kan nå velge en mer konkret, nasjonal politisk partitilhørighet. Facebook innførte også annonsesystemet «Beacon» som samler informasjon om surfevanene dine selv når du ikke er logget på Facebook. Med en oppslutning om Facebook på slik en enorm skala som vi nå begynner å se, med stadig mer detaljert informasjon, og med de formene for annen «overvåking» vi tillater at de driver med, er det klart frykten vokser for at informasjonen kan benyttes av ikke bare småkriminelle, men også mer omfattende og organisert kriminalitet, og ikke minst terrorister. Her registrerer vi oss faktisk frivillig for overvåking. Jeg skal innrømme at jeg startet arbeidet med denne artikkelen med et mål om å konspirere lett og flåsete om Facebook. Jeg ville grave frem ubetydelige små linker mellom Facebook og «skumle ting», og jeg hadde for eksempel planer om å legge ut om at det hele ble startet som et nettverk for amerikanske universiteter, men at da Facebook ble tilgjengelig for alle i 2006, valgte de lansering nettopp den 11. september. Jeg skulle overdrive og få deg til å smile av det, men til syvende og sist skulle du avskrive det som tøv. Men jeg tror ærlig talt ikke at jeg trenger å smøre tykt på med «vesentlige» detaljer som at «Facebook ble lansert på bursdagen til Alice Cooper, er ikke det påfallende?» Sannheten i dette tilfellet er mer skremmende enn jeg ville spekulert meg fram til. Tenk bare på at Facbook plutselig sitter med rettigheter til å bruke bilder av deg fra Harryaften og annet snasent som frivillig og ufrivillig på havner på nett. «En IQ-test viser noen ganger så smart man hadde vært hvis man lot være å ta den.» - Laurence J. Peter

D ' & S

10 10 = 01010 2 = X R Husbjørnen Rundt π Tekst: Elina Jeg liker sære ting. Jeg henger meg opp i enkelte tall som jeg liker spesielt godt. Jeg liker π. Det er det flere enn meg som gjør også. Rundt om i verden finnes flere fanklubber og det har tidligere vært nevnt at det finnes en internasjonal π-dag. Det finnes også en The π approximation Day der man prøver å finne den beste tilnærmingen til π uten å faktisk skrive π. Det finnes mange gode tilnærminger, men ingen av dem er bedre enn π selv! Det til tross for at matematikere gjennomtidene har konkurrert om å regne seg fram til flest desimaler. I 1761 ble det også bevist at π var irrasjonal. Dette var ikke akkurat noe som gav håp for alle matematikerne som nitidig regnet og regnet. Kort tid etter at 527 desimaler av π hadde blitt regnet ut fant en annen matematiker ut at π tilfeldigvis er transendental, noe som betyr at den ikke er en løsning av noe polynom, som også betyr at det ikke går an å ramme inn en sirkel med rette linjer. Det var først i 1949 at de virkelig fikk fart i sakene når det gjaldt å finne antall desimaler i π. Da brukte de nemlig en datamaskin og fant 2000 desimaler! Nå har vi funnet 6,4 milliarder desimaler, men det jobbes med å finne flere! π dukker opp i en del andre situasjoner også. Man kan vel trygt si at π har gjort seg kjent i hele verden, ikke bare i naturvitenskapen, men også i kunst og kultur. For de som ikke visste det er π en gresk bokstav og gjennomsyrer de fleste greske romaner. π-casso laget også en hel del kunst der han viet seg til å unngå runde former. Sjørøverne verdsatte π i mye større grad og mange av dem kalte seg for π-rater. Det er mange som tror at π bare er et fenomen som hører matematikken til. Det er ikke helt riktig, for π kan blant annet brukes til å beskrive formen til DNA-et vårt. Den kan brukes i fysikken til å regne ut kraftfeltet ettersom den er en del av Einstein s Gravitational Field Equation. π er med når man skal regne ut perioden til enkle harmoniske bevegelser. π blir også brukt av hattemakerne når de skal skreddersy en hatt. Det er imidlertidig få mennesker som har helt runde hoder, men de regner ut hattens størrelse ved å måle omkretsen rundt hodet for så å dele på π. Deretter runder de av til nærmeste 1 / 8 tomme. π er også et kjemisk bånd der p-orbitalene til to atomer overlapper hverandre. π kan brukes til å analysere krusningene i vann, å lage fine og vanskelige koder og generere tilfeldige tall. Selv informatikere nyter godene av π. De fleste Mackintosh programmer lagrer de originale kildekodene sine med filnavn som ender med bokstaven π. Hvis man for eksempel skal sjekke en superdatamaskins nøyaktighet kan man bare be den regne ut noen millioner med desimaler av π. Deretter sjekker man med det som har blitt regnet tidligere. Når matematikere skal bruke π til noe fornuftig blir det sånne rare ting som fordelingen av primtall og sannsynligheten at for at do tilfeldig valgte heltall ikke har noen felles faktorer, noe som har vist seg å være 6/π 2. Ikke nok med at π er sær i seg selv, men en kjent matematiker, Euler, fant en formel der han kunne sette noen av historiens rareste tall i sammenheng: e iπ + 1= 0. Med slike vakre formler er det ikke rart at det dannes fantatiske π-fans. En av dem har for eksempel brukt desimalene i π til å lage lyd. Med riktig format vil man før eller siden vil finne alt fra Skjebnesymfonien til Britney Spears blant disse desimalene. Det lille han allerede hadde formatert over til lyd hørtes imidlertid mest ut som bakgrunnsstøy (fra universet?). Den samme fanatikeren mener også at π ser penere ut i det binære tallsystemet enn i ti-tallssystemet. Ikke så rart kanskje, for da kan han ikke bare formatere π over til lyd, men også bilder. (For spesielt interesserte: Bildene er ordnet etter 262144 bits med binære π ordnet som 512 x 512 bitmap. 0 = svart pixel. 1 = hvit pixel. Disser er ordnet fra venstre mot høyre i hver rekke. ) Det finnes d ssverre ingen kur mot å bli hekta på π. Når du først er det finnes det ingen vei tilbake, men det er ikke så farlig. Når du kommer til det stadiet vil du nemlig ikke tilbake heller! π formatert som et bilde «When I took office, only high energy physicists had ever heard of what is called the Worldwide Web... Now even my cat has its own page.» - Bill Clinton

Spørsmål 1: Hvor finner du CPU-en? a) Bak b) Foran c) Inni Spørsmål 2: Hva er Best? a) Mac b) Windows c) Linux Spørsmål 3: Hvor mange bit er det i en byte? a) 7 b) 8 c) Det kommer an på maskinarkitekturen Spørsmål 4: Du får en «Blue Screen of Death» på din PC, hva har mest sannsynlig skjedd? a) Det er fuktig vær og PC-en din liker deg ikke lenger. b) Systemet har opplevd en kritisk feil og gir deg feilmelding på skjermen. c) Du har dummet deg loddrett ut, og ved en feil installert noe annet en Linux. Spørsmål 5: Hva gjorde du da du kjøpte PC-en din? a) Ingenting. Du har ingen PC. b) Du kikket i noen butikker og valgte en som så pen ut. c) Etter lang vurdering fant du ut hvilke deler du ville ha, og bestilte dem fra tre forskjellige nettbutikker. Deretter storkoste du deg med å skru dem sammen. Hvor datanerd er du? Spørsmål 6: Hva er vanligvis raskest «North bridge» eller «South bridge»? a) «South bridge», da unngår du rushtrafikken på mandager. Men var ikke dette en test om datamaskiner? b) «South bridge» c) «North bridge» Spørsmål 7: Hvor lenge kan du klare deg uten tilgang til Internet? a) Bryr du deg ikke så mye om / Har ikke tilgang til Internet. b) Noen dager c) Noen timer Spørsmål 8: Hvor mang av vennene dine har du truffet IRL? a) IRL? Hva betyr det? Du treffer da alle vennene dine jevnlig. b) Flesteparten, med et par unntak. c) Regnes video som IRL, i så fall totre stykker. XI R = 01011 2 = 11 10 Tekst: Bent, tegning: Even Bruk følgende fremgangsmåte for å finne poengsummen din: int poeng = 0; for(int spørsmål = 1; spørsmål <= 8; spørsmål++){ if(svar[spørsmål] == a ) poeng + = 1; if(svar[spørsmål] == b ) poeng + = 2; if(svar[spørsmål] == c ) poeng += 3; } System.out.println( Min er: + poeng); poengsum Hvis du trengte hjelp fra noen andre for å finne ut poengsummen din, trekk fra tre poeng. 5 12 poeng: Du er åpenbart ikke datanerd. Hvis du er i det lavere sjiktet her, så er det usikkert om du vet hva en datamaskin i det hele tatt er. Hvis du skulle finne på å ta i bruk en datamaskin, så sørg for å ha personlig assistanse i nærheten. 13 19 Du er på god vei til å bli en datanerd. Det gjenstår nok litt arbeid, men du har kanskje allerede sett lyset og forstått meningen med livet. Sørg for å tilbringe minst 12 timer daglig foran datamaskinen din, så blir du nok snart en ordentlig datanerd. 20 24 Du den ideelle datanerd. Din endeløse kunnskap om og dedikasjon til datamaskiner er imponerende. Du tilbringer sannsynligvis all din tid foran datamaskinen og alle er enige om at IRC-kanalen deres ikke hadde vært den samme uten deg. «Jeg er for strengere dødsstraff.» - George Bush

12 10 = 01100 2 = XII R Husbjørnen Tekst/foto: Kristine Siden jeg er en ekte fysiker og en egoistisk redaktør, følte jeg at tida var inne for å bruke av Husbjørnens penger til en tur til CERN. De andre i redaksjonen lot jeg være igjen i Oslo. Jeg møtte spent opp på Gardermoen sammen med andre studenter som tar det samme partikkelfysikkfaget som meg. Vi skulle endelig dra til CERN, de klokes lekegrind hvor folks gjennomsnitts IQ er høyere enn verdens eldste person. Jeg må innrømme at forventningene mine var skyhøye. Det hjalp godt på at jeg visste at dette året kommer til å bli unikt. Dette året kommer det nemlig til å skje store oppdagelser innenfor partikkelfysikken, siden LHC-akseleratoren ved CERN, verdens største partikkelakselerator tas i bruk. Første dag Etter å ha sjekket inn på et grusomt hotell i Frankrike, hvor det var fluer på rommet mitt, trasket vi over grensen til Sveits hvor CERN befinner seg. Allerede ved ankomsten til CERN skjønte vi at her var det IQ bak hver sving. Blant annet var gatenavnene oppkalt etter alle vennene våre, her fantes alt fra «Route Einstein» til «Route Bohr». Dessuten møtte vår første intellektuelle prøvelse oss allerede ved inngangen til bygg 40 på CERN. Inngangen besto av ei svingdør som ikke gikk rundt uansett hva vi gjorde. Tilslutt fant vi ut at vi skulle dytte på døra. Det virket, og døra gikk rundt. Glade for å ha bestått den første intellektuelle prøvelsen, kunne vi nå gå inn å høre på foredrag om hva som ventet oss i morgen. CERN - De klokes lekegrind Senere, mette av inntrykk dro vi til Genève for å bli mette av mat. Også i Genève skjønte vi at det var mange kloke folk. Blant annet fordi vi så solcelledrevne reklameplakater og busser som gikk på strøm (på samme måte som trikken). Dessuten var billettautomatene for buss og trikk slik at man ikke fikk igjen vekslepenger hvis man puttet på for mye. Tipper Genève tjener mye på det. Smart. Vi spiste og drakk noen øl, for så å dra tilbake til hotellet. Computer Centre Datasenteret Neste dag var det fullstappet program. Etter lange foredrag var vårt første stopp datasenteret. Som mange allerede vet, så ble World Wide Web oppfunnet på CERN. En mann som holdt foredrag kunne fortelle om CERNs nye prosjekt, GRID. GRID er en metode for å dele datakraft og lagringsplass på internett. Dette er helt nødvendig, fordi når LHC tas i bruk kreves det enorm datalagringsplass. En figur som ble vist ofte illustrerte nettopp dette. Figuren viste en bunke med CD-plater som var 20km høy, så mye data trengs nemlig å bli lagret på ett år. Det blir jo spennende å se om GRID blir en like stor suksess som World Wide Web. Etter foredraget fikk vi på omvisning på datalaben. Noe av det som imponerte meg var noen store svarte skap som ble brukt til å lagre data. Skapene var fylt med teiper, hver på 700Gbytes. Til sammen ble det 5 Pbytes (1 million Gbytes). Men likevel blir bare «Hvis alle på jorden sluttet å puste i en time, ville ikke drivhuseffekten være noe problem lenger.» - Jerry Adler ATLAS eksperimentet en milliontedel av all data fra detektorene lagret. Inni lagringsskapene var det roboter som kunne lete seg frem til teipen man ville ha. Ellers ble jeg imponert over mengden datamaskiner. Det var tusenvis av dem. Enorme mengder med energi blir brukt til kjøling, så ikke datarommene blir for varme. Strømmen som går med til det, fås delvis fra Genève. ATLAS Vårt andre stopp den dagen var AT- LAS. En detektor for LHC som detekterer hva som skjer når to protonstråler kolliderer, og hvilke partikler som produseres da. Når ATLAS blir ferdigbygd, blir det den største og mest komplekse detektoren som noensinne er blitt bygd. For å komme til detektoren måtte vi ta heis ned til 100 meter under bakken. Et av målene ved ATLAS er å detektere Higgs bosonet, som kommer til å bli det «missing link» i Standard Modellen. Higgs bosonet er en massiv partikkel, hvis eksistens har blitt forutsagt av Standard Modellen. Higgs mekanismen, som inkluderer Higgs bosonet vil gi svar på hvordan masse blir gitt til elementærpartikler.

CERN forts. XIII R = 01101 2 = 13 10 Fortsatt av Kristine Vi fikk vite en del om hvordan selve ATLAS var bygd opp. Den indre radiusen der selve deteksjonen av partikler finner sted, er 1.2 meter. Utenfor der igjen befinner pikseldetektoren seg. Deteksjonsmaterialet er 250 µm tykt silikon. Utenfor de kraftige magnetene som befinner seg rundt detektoren, finner vi kalorimetre. Meningen med kalorimetrene er å måle energien til partiklene ved å absorbere den. Det finnes to typer kalorimetre, de som absorberer energien til partikler som påvirkes av den Elektromagnetiske kraften, det vil si ladede partikler og fotoner. Den andre typen kalorimeter er hadron kalorimeteret. Dette kalorimeteret absorberer energien fra partikler som påvirkes av den sterke kjernekraften, blant annet protoner og nøytroner. ATLAS har også et muonspektrometer, som detekterer muoner. Muon-spektrometeret er veldig stort, dets indre radius er 4.25 meter og dets ytre radius er like stor som ATLAS selv, 11m. Sist menn ikke minst har ATLAS to svære magnetsystemer. Magnetsystemene produserer et magnetfelt som gjør at partikkelbanen til ladede partikler, vil bøyes. Ut i fra hvor mye partikkelbanen til de ulike partiklene bøyes, så kan man finne bevegelsesmengden til partiklene. Partikler med høy bevegelsesmengde vil bøyes lite, mens partikler med lav bevegelsesmengde vil bøyes mye. Partikler med ekstra lav bevegelsesmengde vil bøyes så mye at de går i en kontinuerlig loop i magnetfeltet. Disse vil være lette å måle bevegelsesmengden til. ATLAS klarer midlertidig ikke å detektere nøytrinoer, ekstremt små partikler som ikke påvikes av noen naturkrefter, med unntak av gravitasjonskraften. I stedet blir nøytrinoene sendt til Italia, under jorda, slik at de kan detekteres når de kommer fram til Italia. En taus ærefrykt bredte seg over oss da vi tok heisen opp fra ATLAS. Ingen av oss sa et ord. Men selv om vi allerede var mette av inntrykk, kunne vi nesten ikke vente på å neste opplevelse: ALICE. ALICE, ALICE, who the fuck is ALICE? For å komme til ALICE måtte vi kjøre et godt stykke inn i Frankrike. Jeg syntes det var litt rart å se at AL- ICE befant seg i en vanlig gate med vanlige bolighus. Jeg hadde liksom forventet en mer «spektakulær» lokalisjon. ALICE er også en detektor slik som ATLAS. Sikkerheten ved ALICE var veldig høy. Før vi ble sendt i heisen, for å komme ned til detektoren, ble det gjort øyeskanninger av oss. Skummelt. ALICE er optimalisert for å studere tunge ion kollisjoner. Blant annet Pb- Pb kollisjoner. I denne kollisjonen frigjøres mye energi. Temperatuen og energitettheten som blir frigjort, forventes å være så stor at man kan lage kvark-gluon suppe. Kvarker er byggesteinene til hadroner (protoner, nøytroner m.fl.). En kvark eksisterer ikke alene. Kvarkene kommer i par og i tripletter. Gluoner er bosoner ALICE eksperimentet som er «budbringere» til den sterke kjernekraften. Det vil si at det er gluoner som gjør at kvarker vekselvirker, og som indirekte får protoner og nøytroner til å binde seg sammen i atomkjernen. Med kvark-gluon suppe menes en «suppe» av frie kvarker og frie gluoner. Denne suppen kan bare eksistere ved ekstremt høy temperatur og ekstremt høy tetthet, som ALICE klarer å skape. Da reiser spørsmålet seg: Finnes det eksempler i Universet hvor det var slik ekstremt høy temperatur og tetthet? Jo, like etter Big Bang! Først da Universet utvidet seg og ble kjøligere, opphørte kvark-gluon suppen, og kvarkene og gluonene begynte å samarbeide for å danne partikler. AL- ICE skal altså rekonstruere forholdene rett etter Big Bang for å finne ut mer om hvordan partikler dannes! Er det ikke spennende? Men når LHC tas i bruk, blir det mye radioaktivitet i detektorene. Dette skyldes mye. En av forklaringene er at det produseres en del trege elektroner når partikkelstrålene kolliderer. Disse trege elektronene har lav energi, og blir lett tatt opp av atomer i nærheten. Dermed får atomet ekstra elektroner, og det kan resultere i at atomet blir ustabilt og dermed sender ut radioaktiv «For å finne opp noe, trenger man en stor kreativitet og en haug med søppel.» - Thomas A. Edison

14 10 = 01110 2 = XIV R Husbjørnen Fortsatt av Kristine stråling. På grunn av radioaktiviteten kan man ikke gå ned til detektoren på mange dager, i verste fall enda lengre. LHC-tunnelen Etter omvisninga på ALICE gikk vi inn i en gang under jorda. Nå skulle vi få se selve LHC-tunnelen! Tunnelen har en omkrets på 27 kilometer, og det er inni selve tunnelen partiklene kommer til å fyke av gårde nær lysets hastighet. Selve tunnelrøret var ganske simpelt, og med en indre radius på godt under en halv meter hvis jeg skulle gjette. Men likevel; å ta på selve tunnelen var større enn det meste jeg har opplevd. Jeg har tatt på det som indirekte kommer til å bli med på å løse Universets mysterier! Jeg kjenner at jeg blir sentimental bare av å skrive dette, men denne gangen er det ikke fordi jeg får mensen snart (da blir jeg ofte sentimental). Jeg velger å ikke fortelle så mye om selve designet på LHC. Men jeg kan fortelle at LHC krever mer enn 1600 superledende magneter som blir kjølt ned av flytende helium. Magnetene blir å veie over 27 tonn, noe som resulterer i verdens største fryseboks! Gjennom LHC-eksperimenter, håper fysikere å få svar på mange spørsmål, blant annet - Er det Higgs mekanismen som resulterer i at elementærpartikler får masse i naturen? Og hvor mange forskjellige Higgsbosoner finnes det? - Hvorfor er det en asymmetri i Universet som gjorde at materien «vant» over antimaterien? - Finnes det flere dimensjoner (slik som strengeteorien påstår) og kan vi «se» dem? - Hva er mørk materie og mørk energi? - Hvorfor er gravitasjonskraften så ekstremt mye svakere enn de andre naturkreftene? CERN forts. Jeg kan også nevne at LHC skal bli brukt til å produsere mini sorte hull. Det er ekstremt små sorte hull, som derfor vil fordampe veldig fort. Da CERN annonserte at de ville forske på mine sorte hull ble omverdenen veldig redd, og ville ikke at de skulle forskes på, siden de var redd for at mini sorte hullene kom til å sluke jorda. Derfor måtte CERN skrive ei pressemelding for å fortelle at det var ingen fare for at det skulle skje. Jeg må si jeg gleder meg til LHC blir tatt i bruk! Kontrollrommet for akseleratorene Det er flere akseleratore på CERN enn LHC. Hver akselerator kontrolleres/overvåkes i et felles kontrollrom. I kontrollrommet var det utrolig mange pceer hvor folk satt og jobbet. Informatikerne der har utfordrende jobber: Det er dem som kontrollerer magnetene på akseleratorene, og på denne måten bestemmer hvordan partikkelstrålen beveger seg. I LHC er det slik at hver partikkelstråle skal snurre rundt i akseleratoren flere ganger, for så å kollidere med en annen stråle på en bestemt posisjon i en av LHCs detektorer (ALICE, ATLAS, etc.). Punktet for kollisjonen er nøyaktig definert, dessuten må partikkelstrålene kollidere på en slik måte at de overlapper hverandre fullstendig. Pinlig nøyaktighet med andre ord. Det må være utfordrende å drive med fokusering av partikkelstrålene! En liten fransk landsby Etter å ha få dyttet i oss så mye informasjon at vi nesten holdt på å sprekke, var det herlig med middag i en liten fransk landsby. Akkompagnert med mye rødvin selvfølgelig! Siden det var to tyske studenter sammen med oss, og siden kelnerne bare snakket fransk, og siden vi fort ble gode og fulle, snakket vi alle sammen ei herlig blanding av tysk, fransk engelsk og norsk. Hvor det hele ble krydret med dårlige partikkelfysikk-vitser, for eksempel var det nære på før en av oss bestilte kvark-gluon suppe av kelneren. Alt i alt hadde vi et helt utrolig opphold! Vi lærte mer enn vi fikk plass til i hodene våre, vi hadde mer moro enn vi hadde godt av og vi satt igjen med erfaringer større enn noensinne. Og alt på grunn av bittesmå partikler, som er så små at vi aldri kommer til å se dem. LCH tunnelen «Hvis jeg kunne forklart det til en vanlig person, så hadde jeg ikke fortjent nobelprisen.» - Richard Feynman