TILSYNSRAPPORT KOMMUNENS FORVALTNING AV INTRODUKSJONSLOVEN Tilsynstema: Individuell plan for deltakere i introduksjonsprogram Tilsyn med Kristiansund kommune Saksnr.: 2017/4644 Dato: 21.12.2017 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Nicolai Støren, tilsynsleder Kontaktperson i Kristiansund kommune: Anett Hauknes 1
Innhold 1. Innledning...3 2. Tema for tilsynet...5 3. Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven...5 4. Tilsynets kontrollspørsmål...6 5. Regelverksbrudd og merknader avslutning av tilsynet...11 2
1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal etter tilsyn med Kristiansund kommunes forvaltning av introduksjonsloven. Tilsynet retter seg mot kommunen som ansvarlig for oppfyllelse av pliktene i introduksjonsloven (intrl.), se 3. Uavhengig av om tjenester utføres av andre enn kommunen, er det kommunen som plikter å sørge for at tjenestene utføres i samsvar med loven og tilhørende forskrifter. a) Formålet med tilsynet Introduksjonsloven skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet, jf. intrl. 1. For deltakerne i lovens ordninger vil brudd på introduksjonsloven ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser i strid med lovens målsetting. Lovbrudd vil også kunne ha negative samfunnsmessige konsekvenser ved at overgangen til arbeid eller utdanning blir forsinket. Dermed tar det lengre tid før den enkelte blir økonomisk selvstendig. Slike forsinkelser betyr økte offentlige utgifter til nye kvalifiseringstiltak og/eller ytterligere sosialhjelp. Samtidig tar det lengre tid før samfunnet kan benytte seg av de ressursene nyankomne innvandrere representerer. Tilsynet skal medvirke til etterlevelse av loven og være et bidrag i kommunens arbeid med å sikre kvaliteten i sin tjenesteproduksjon. Kommunens internkontrollplikt følger av intrl. 24. b) Fylkesmannens tilsynshjemmel Etter intrl. 23 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. Det kan føres tilsyn med: Introduksjonsprogram ( 2-7) Introduksjonsstønad ( 8-16) Opplæring i norsk og samfunnskunnskap ( 17-20) Nasjonalt introduksjonsregister NIR ( 25 tredje og fjerde ledd) Tilsynet kan også omfatte forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. I tillegg gjelder reglene i fvl. med de begrensninger som følger av introduksjonsloven, jf. intrl. 21. c) Kommunens internkontrollplikt Etter intrl. 24 skal kommunen føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter introduksjonsloven kapittel 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen skal kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Selv om Fylkesmannen ikke skal føre særskilt tilsyn med at kommunen oppfyller internkontrollplikten, vil kommunens internkontroll kunne være en del av tilsynet når det gjelder kommunens oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven kapittel 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. 3
d) Forholdet til kommuneloven Det følger av intrl. 23 annet ledd at Fylkesmannens tilsyn skal gjennomføres i samsvar med kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Dette innebærer at tilsynet skal være en kontroll av om kommunens virksomhet og vedtak er i samsvar med plikter pålagt i lov eller i medhold av lov. Kommuneloven 60 c gir Fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Etter kommuneloven 60 d kan Fylkesmannen gi pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid med loven og/eller tilhørende forskrifter. Før det gis pålegg om å rette lovbrudd, skal kommunen få en rimelig frist til å rette forholdet. e) Begreper Følgende begreper brukes i Fylkesmannens tilsynsarbeid: Regelverksbrudd Mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknad Kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen lovbrudd, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd. Regelverksbrudd skal rettes, mens merknader er noe kommunen selv kan velge om man vil ta hensyn til. f) Om rapporten Tilsynet er basert på gjennomgang av deltakermapper og redegjørelse fra kommunen. Konklusjonen i rapporten er derfor bare et uttrykk for hva Fylkesmannen har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå ved tilsynet. Oversikt over dokumentasjonen fremgår av vedlegg 1. Rapporten sier heller ikke noe om kommunens forvaltning av introduksjonsordningen på andre områder enn de som er undersøkt gjennom tilsynet. g) Gjennomføring av tilsynet Dette har vært et skriftlig tilsyn, gjennomført slik: 1. Skriftlig varsel fra Fylkesmannen til kommunen om åpning av tilsyn 14.7.2017 2. Mottak av dokumentasjon fra kommunen 23.7.2017 3. Mottak av ytterligere dokumentasjon fra kommunen 25.10.2017 4. Utsending av tilsynsrapport 21.12.2017 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på overnevnte skriftlig dokumentasjon. Kommunen har det overordna ansvaret for at kravene i introduksjonsloven etterleves. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. 4
2. Tema for tilsynet Tilsynstema er individuell plan for deltakere i introduksjonsprogram. Tilsynet omfatter både kravene til den individuelle planen for introduksjonsprogrammet og kravene til den individuelle planen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, se hhv. 6 og 19 første ledd og i forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Den individuelle planen for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal inngå som en del av den individuelle planen for introduksjonsprogrammet. Tilsynet omfatter ikke individuell plan etter 19 første ledd for de som bare deltar i norskopplæring, og dermed ikke har norskopplæringen som en del av et introduksjonsprogram. Tilsynet er videre avgrenset mot en nærmere vurdering av hensiktsmessigheten av tiltakene som inngår i programmet (altså introduksjonsprogrammets innhold). Tilsynet omfatter likevel kontroll av at de tre obligatoriske innholdselementene i 4 tredje ledd er med i den individuelle planen. Det skal fremgå når alle tiltakene i planen skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene, jf. 6 annet ledd. I tillegg skal innholdet i den individuelle planen være begrunnet, jf. forvaltningsloven (fvl.) 24 og 25. Dermed kan det i tilsynet avdekkes om planen er individuelt tilpasset eller ikke. I tilsynet skal det kun kontrolleres at kommunen utarbeider individuelle planer i tråd med Lovkravene. Det betyr at tilsynet ikke omfatter vurderinger av kommunens prosess rundt utarbeidelsen av individuelle planer eller andre hensiktsmessighetsvurderinger som avhenger av kommunens skjønn. Tilsynet tar utgangspunkt i lovbestemmelsen og tolkningen av disse. Vedlegg 3 beskriver de rettslige kravene/lovgrunnlaget knyttet til bestemmelsen. Basert på de rettslige kravene er det utarbeidet kontrollspørsmål. Svar på kontrollspørsmålene er grunnlaget for vurderingen av kommunens praksis. Følgende kontrollspørsmål skal besvares i tilsynet: 1. Utarbeider kommunen en individuell plan som fastsettes ved enkeltvedtak? 2. Er planen individuelt tilpasset og utarbeidet i samråd med deltakeren? 3. Inneholder den individuelle planen programmets start, tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet? 4. Tas den individuelle planen opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i deltakerens livssituasjon? 5. Fastsettes vesentlige endringer i den individuelle planen ved enkeltvedtak? 3. Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven I innsendt organisasjonskart går det fram at Flyktning- og innvandrertjenesten (FLINT) i Kristiansund kommune er organisatorisk underlagt enhet for helse, inkludering og omsorg. I innsendt dokumentasjon, går det videre fram at det pr. mai 2017 var 12-15 ansatte i tjenesten. Etter omorganisering vedtatt i juni 2016 ble FLINT opprettet som egen enhet med enhetsleder. Enhetsleder rapporterer til kommunalsjefen. 5
Måten myndigheten som følger av introduksjonsloven er delegert på, går fram av kommunens reglement. Enhetsleder i tjenesten er tildelegert myndighet på de fleste områder, også intrl. 6 og 19 som er tema for Fylkesmannens tilsyn. FLINT har to avdelinger knyttet til stab, støtte og bosetting, og til kvalifisering. På tvers av disse, er det fagutviklingsgrupper. Det er FLINT som fatter vedtak om deltakelse i program. FLINT samarbeider med Kristiansund voksenopplæring (KVO) og NAV Kristiansund. Samarbeidet med NAV er konkretisert i avtale inngått i juni 2017, som bl.a. omtaler ansvar og roller. Det er satt opp faste møter med NAV på ledernivå hver 14. dag. Videre er det satt opp månedlige møter knyttet til samordning av tjenester. Av innsendt dokumentasjon pr. oktober 2017, går det fram at disse møtene også skulle avholdes hver 14. dag. I dette forumet kan en diskutere enkeltsaker, f.eks. knyttet til program, tiltak og helseforhold. Det går bl.a. fram av avtale at NAV bidrar inn mot kartlegging og vurdering av den enkelte deltakers behov og arbeidsevne. Videre er det slått fast at det skal være minst to årlige møter med KVO. I den generelle rutinebeskrivelsen er videre samarbeidsmøter på saksbehandlernivå nevnt som eksempel på samarbeid som kan fremme måloppnåelse. På hvilken måte kommuneledelse og politisk nivå holdes orientert om arbeidet og resultater for introduksjonsordningen, er ikke konkret belyst i dokumentasjonen som er innsendt. Det er omtalt virksomhetsplan for 2018, samt skisse til internkontroll. Disse eventuelle dokumentene er altså ikke lagt fram. Kommunens nettsider viser at kommunen ikke har egen tolketjeneste, men at det er rutiner for å bestille tolk for alle som trenger det. Ut over dette har FLINT bred språkkompetanse som benyttes der dette er hensiktsmessig. Ut over den generelle beskrivelse av ansvar, roller og samarbeid, er rutiner for det øvrige arbeidet i FLINTer ikke gjennomgått. Fylkesmannen har f.eks. ikke opplysninger om FLINTs samhandling med kommunens helsetjeneste. For øvrig er det vist til at kommunen fra slutten av 2015 har iverksatt et betydelig forbedringsarbeid. I 2017 er dette er synliggjort både m.h.t. kompetanse, økonomi, ledelse, variert programinnhold og forbedringstiltak m.h.t. brukerdeltakelse og individualisering av den enkeltes plan. Det går fram at samarbeidet med andre instanser nå har særskilt fokus på forbedringer knyttet til introduksjonsprogrammet. 4. Tilsynets kontrollspørsmål Generelt Ved åpning av tilsynet, ba ikke Fylkesmannen uttrykkelig kommunen om å fylle ut eget skjema for egenevaluering av kontrollspørsmålene med underpunkter. Svarene på kontrollspørsmålene følger derfor av Fylkesmannens gjennomgang av de saksmappene for deltakere som er innsendt. 4.1 Utarbeider kommunen en individuell plan som fastsettes ved enkeltvedtak? 4.1.1. Beskrivelse av kommunens praksis I alle saksmappene som er lagt fram, er det ett eller flere vedtak om introduksjonsprogram. Det foreligger også en eller flere individuelle planer for alle deltakere. For deltakerne som 6
har hatt programperioden i mer enn ett år, går det videre fram at det er fattet nye vedtak og at planene har blitt evaluert. Alle enkeltvedtakene om tildeling av introduksjonsprogram viser at deltakerne skal få opplæring i norsk og i samfunnskunnskap, samt delta i tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Det går fram at de fem deltakerne har fått tilbud gjennom KVO voksenopplæring, og har fått undervisning i norsk og samfunnskunnskap. Videre omtaler de individuelle planene videre utdanningsløp, eller arbeidspraksistiltak. Videre er det i alle enkeltvedtakene om tildeling av introduksjonsprogram informasjon om klagerett, og framgangsmåten ved ev. klage. Enkeltvedtakene viser til at det er gjennomført kartlegging av deltakerne. Fylkesmannen har likevel merket seg at det er lite informasjon om den konkrete begrunnelsen for kommunens individuelle vurdering av den enkelte deltakers rettigheter. De individuelle planene for introduksjonsprogrammet følger samme mal, med beskrivelse av mål, delmål og tiltak. Det går fram at planene følger som vedlegg til vedtak om deltakelse i introduksjonsordningen. Vedtakene viser til relevante lovbestemmelser, altså intrl. 6. Fire av fem deltakere har egne individuelle planer for norskopplæringen. Deltakermappene som er sendt inn, viser at deltakerne har gjennomgått kartlegging. Det går fram at FLINT har brukt tolk, eller ansatte i tjenesten som språkstøtte, for å sikre at deltakerne kan bidra til samarbeidet. Hver av mappene inneholder informasjon om deltakernes tidligere utdannelse, yrkeserfaring eller annen realkompetanse. Videre har kommunen valgt ulike tiltak som relevante for ulike deltakere, f.eks. grunnskoleopplæring, videregående opplæring eller arbeidsrettede tiltak. Hver individuell plan inneholder en detaljert oversikt over mål, delmål, og relevante tiltak. Det er også utarbeidet beskrivelser for hvorfor de aktuelle tiltakene er valgt. Det er underskrift fra deltakerne selv på planene. Videre går det fram at det har vært jevnlig oppfølging av deltakerne i løpet av programperioden. Det har også være trekantsamtaler, der deltaker, FLINT og lærere som representant fra skole eller KVO har deltatt. Fristen på oppstart i introduksjonsprogram med individuell plan, er på tre måneder fra bosetting. 4.1.1.1 Inngår den individuelle planen for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap som en del av den individuelle planen for hele introduksjonsprogrammet? De individuelle planer for introduksjonsprogrammet som er lagt fram er etter mal fra IMDi. Malen inneholder blant annet kartlegging av bakgrunn, kompetanse, utdanning, skolegang, delmål og hovedmål for opplæringen. 7
Ved revisjon i programperioden, utarbeider kommunen nye planer for deltakere som allerede er i et løp. Det går fram av alle individuelle planer som er lagt fram at FLINT tar hensyn til hvilken opplæring i norsk og samfunnskunnskap som deltakerne deltar i. 4.1.1.2 Samarbeider de som er ansvarlig for introduksjonsprogrammet med de som er ansvarlige for norskopplæringen om utarbeidelse av individuell plan? Journalnotater viser at det gjennomføres formelle introsamtaler flere ganger i halvåret. Samtalen er en evaluering av ståsted og danner grunnlaget for plan for videre fremdrift i introduksjonsprogrammet. Som nevnt over, viser notatene at lærer fra skolen der deltaker går er med på trekantsamtaler. I noen av mappene er det lagt ved notater gjort på egen mal for trekantsamtaler. Videre er det lagt fram notat som viser at deltakere som går på undervisning har elevsamtaler på undervisningsstedet. For øvrig viser individuell plan for norskopplæring at en har inntakssamtaler ved voksenopplæringen. 4.1.1.3 Er innholdet i den individuelle planen begrunnet? Viser kommunen hvordan f.eks. gjennom kartlegging av deltakerens bakgrunn og fremtidig karrieremål? Innholdet i individuell plan begrunnes ut fra kartleggingssamtaler tidlig, og gjennom mer konkret kartlegging opp mot kvalifisering for utdanning og/eller jobb. FLINT kartlegger i inntakssamtale før oppstart, for å finne passende tilbud om opplæring på bakgrunn av deltakerens behov. FLINT tar også hensyn til i kartlegging gjort under deltakernes opphold på mottak. For deltaker der FLINT samarbeider med NAV, er det utført arbeidsevnevurdering som del av kartleggingen. Denne inneholder også en egenvurdering fra deltaker. 4.1.1.4 Får deltakeren skriftlig melding om fastsettelsen av den individuelle planen? Etter gjennomgang av individuell plan, blir planen signert av deltager. Enkeltvedtakene om deltakelse viser at kopi av individuell plan oversendes som vedlegg til vedtakene. 4.1.1.5 Vises det i vedtaket til individuell plan til klageadgang, klagefrist, klageinstans, den nærmere fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter? Enkeltvedtakene der deltakerne gis rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet inneholder informasjon om klageordningen. 4.1.2. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen finner at den individuelle planen til deltakere i introduksjonsprogram fastsettes ved enkeltvedtak. Kommunens arbeid på dette feltet er i tråd med regelverket. 4.2 Er planen individuelt tilpasset og utarbeidet i samråd med deltakeren? 4.2.1. Beskrivelse av kommunens praksis 8
Det gjennomføres en grundig og kontinuerlig kartlegging. Det benyttes tolk etter behov. Deltakeren informeres om individuell plan. Innsendt dokumentasjon og informasjon på kommunens nettsider viser at en kjenner regelverket for bruk av tolk. Kommunen kjøper tolketjenester. Der det ikke er brukt tolk, går det fram at samtale med deltaker har skjedd på morsmål eller med forsterket språkstøtte fra ansatte i FLINT. Det er utarbeidet sjekkliste som viser hvilken informasjon, og hva salgs informasjonsmateriell, som gis til deltakerne. I journalnotater er det vist til at deltakerne gjøres kjent med denne informasjonen. I mål for individuell plan skilles det tydelig mellom mål som ligger innenfor rammen av introduksjonsprogrammet og mål som ligger lengre fram i tid. Målene er knyttet til den kartlegging som er gjort, og er fastsatt i samsvar med intrl. 4. Videre viser individuell plan hva slags tiltak som har vært gjennomført, og hva som er aktuelt videre for den enkelte deltaker. Det går også fram hva slags prøver eller tester som den enkelte har gjennomgått. 4.2.2. Fylkesmannens vurderinger Kartleggingen som foretas gjør at de som jobber med deltakerne får god innsikt i bakgrunnen og kvalifikasjonene til den enkelte deltaker. Denne kartleggingen er styrende for introduksjonsperioden. Individuell plan lages i samarbeid med og etter deltakerens ønske om kvalifisering. Gjennom kartlegging og samtaler underveis settes kortsiktige mål og langsiktige mål, i samråd med deltagerne. Det vil si mål settes for tiden i introduksjonsprogrammet, og for tiden som kommer etter introduksjonsprogrammet. Bruk av tolk sikrer at deltagerne forstår hva individuell plan er, og sikrer at kartleggingen og samtalen med deltager ikke fører til misforståelser. Bruk av tolk vurderes individuelt og i samråd med deltager. Opplysningene som er lagt til grunn i individuelle planer, viser at kommunen tar utgangspunkt hva den enkelte deltakers har gjort og hvilken framgang han eller hun har hatt. Ut fra intrl. 21 er det krav om at deltakeren skal være med på å utarbeide planen sin. Det er også et krav om at kommunen skal gi deltakeren veiledning om hva den individuelle planen er, og hva som er formålet med planen. Kristiansund kommune har rutiner som oppfyller disse kravene. De opplysninger Fylkesmannen har innhentet, viser at planene er individualisert og at tiltak er evaluert. Deltakeren vet at han/hun har en individuell plan. Kommunens arbeid på dette feltet er i tråd med kravene fastsatt i medhold av lov og forskrift. 4.3 Inneholder den individuelle planen programmets start, tidsfaser, og en angivelse av tiltakene i programmet 4.3.1. Beskrivelse av kommunens praksis I malen for individuell plan utarbeidet av IMDi, fremgår det i pkt. 7 «Tiltak i introduksjonsprogrammet» at det skal beskrives tiltak, innhold knyttet til de tre obligatoriske 9
innholdselementene, hvilke tidsrom de ulike tiltakene skal gjennomføres, og hvem som har ansvaret for gjennomføringen av de ulike tiltakene. I enkeltvedtak som gir rett til, og eventuelt forlenger, rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet, er programperiodens ytre rammer angitt. I de individuelle planer som er lagt fram, og timeplaner fra lærested, er det vist til hva slags undervisning de fem deltakerne mottar eller har mottatt. Det er også vist til når ulike tiltak skal iverksettes. Det går videre fram at deltakerne får undervisning i norsk og i samfunnskunnskap. Videre har flere deltakere fått videregående opplæring der dette anses som aktuelt tiltak. Det er lagt fram timeplaner som viser undervisningsopplegget. Tiltak knyttet til arbeidsmarkedet er også brukt, både i kombinasjon med opplæring og som tiltak for å forberede for deltakelse i arbeidslivet. I egen rapport fra evaluering av arbeidet i kommunen, er det vist til at det har vært vanskeligheter med å finne praksisplasser. Det er likevel flere eksempler på at deltakere har hatt arbeidsrettede tiltak. 4.3.2 Fylkesmannens vurdering Dokumentasjonen som Fylkesmannen har gjennomgått, viser at Kristiansund kommune i praksis etterlever rutinene beskrevet i IMDis mal, pkt. 7. Fylkesmannen finner at lovkravet dermed er oppfylt. 4.4 Tas den individuelle planen opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i deltakerens livssituasjon 4.4.1. Beskrivelse av kommunens praksis Alle mappene viser at det har vært jevnlig kontakt mellom FLINT og deltakerne. For deltakerne som har hatt programperioden i mer enn ett år, går det fram at planene har blitt evaluert. Det går ikke konkret fram at alle deltakerne har fått sin individuelle plan evaluert hvert halvår. Det er likevel slik at de fleste deltakerne har fulgt undervisningsopplegg som har vart over tid. Ved vesentlige endringer i deltagernes livssituasjon, tas den individuelle planen opp til ny vurdering og i samråd med deltageren. Det fattes vedtak ved forlengelse av programperioden. Her brukes det mal for individuell plan hvor deltagerne må signere selv. Informasjon knyttet til klagerettigheter, kommer frem i endringsvedtaket. 4.4.2 Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen legger til grunn at kommunen gjennom sine rutiner sikrer deltagernes rettigheter. Vi finner at lovkravet er oppfylt. 4.5 Fastsettes vesentlige endringer i den individuelle planen ved enkeltvedtak 4.5.1. Beskrivelse av kommunens praksis Som nevnt over, viser dokumentasjonen at kommunen har praksis for å utarbeide flere vedtak om deltakelse i introduksjonsprogrammet. Det tas her stilling til om deltakerne fyller vilkårene for rett til deltakelse. Videre har alle innsendte mapper der deltakerne har hatt 10
program i mer enn ett år flere individuelle planer. Det går fram at disse har blitt evaluert i møter med deltaker, og at det er gjort revisjoner av tiltak og eller mål. 4.5.2. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om vesentlige endringer i individuell plan fastsettes ved enkeltvedtak og om prosessen ved endring følger forvaltningslovens krav til saksbehandling og innhold i enkeltvedtaket. Det er dokumentert at det lages ny plan ved vesentlige endringer i deltakerens liv, i samråd med deltakeren. Deltakere får tilsendt ny plan. Med ny individuell plan som iverksettes, blir det vist til klageadgang, klagefrist, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter når det er gjort vesentlige endringer i planen. 4.5.3. Fylkesmannens konklusjon Kommunen endrer individuell plan hvis det er vesentlige endring, og deltakeren får delta i denne vurderingen. Deltakeren får skriftlig melding om dette gjennom å få tilsendt ny plan. Ved vesentlige endringer fastsettes dette som et enkeltvedtak. Fylkesmannen mener at lovkravet dermed er oppfylt. 5. Regelverksbrudd og merknader avslutning av tilsynet Gjennom tilsynet har Fylkesmannen funnet at Kristiansund kommune oppfyller lovkravene til individuell plan for deltakere i introduksjonsordning på de områdene dette tilsynet gjelder. Rapporten sier ikke noe om kommunens forvaltning av introduksjonsloven på andre områder enn de som er undersøkt. Tilsynet avsluttes med denne tilsynsrapporten. Merknad: Selv om det ikke er påpekt regelverksbrudd, viser Fylkesmannen til at når kommunen tar stilling til nyankomne flyktningers rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet, er dette enkeltvedtak. Det følger av fvl. 24 at enkeltvedtak skal begrunnes. Etter fvl. 24, andre ledd kan begrunnelse unnlates dersom en innvilger søknader, slik som er tilfellet i alle de enkeltvedtak som er lagt fram fra kommunen. Det er ikke lagt fram eksempler på vedtak der kommunen og deltaker har vært uenige om resultatet. Fylkesmannen vil gjøre oppmerksom på at kravet til begrunnelse vil gjelde fullt ut dersom en søknad avslås, eller dersom en programperiode stanses og deltaker anses å være uenig i dette. Vedlegg: 1) Oversikt over dokumentasjon 2) Oversikt over deltakere i tilsynet 3) Lovgrunnlag 11