VURDERING I SKOLEN 08. oktober 2013 Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer
Program 09.15 Vurdering AV, FOR og SOM læring ( Black & Wiliam og John Hattie Grunnprinsipper for læringsfremmende vurdering 10.00 Pause 10.15 Vurdering AFS forts. 11.00 Dialoggrupper arbeid med refleksjonsoppgaver knyttet til temaet
MÅL VURDERING FOR LÆRING
Læringsfremmende vurdering Vurdering FOR læring Vurdering SOM læring Vurdering AV læring Formativ vurdering Summativ vurdering
Inside the black box Inside the black box (Paul Black og Dylan Wiliam) (Black, P. og Wiliam, D., 2001)
The black box Input Output
En liten øvelse Hvordan ser det ut inne i boksen?
Rom for forbedring? 3 ulike fokus knyttet til utdanningssystemet i Storbritannia: Vurdering og effektiv læring Fokus på kvantitet og ikke kvalitet Vurdering negativ påvirkning Feedback, karakterer m.m. Vurdering som systematisering Skape oversikter, istedenfor å bruke oversikten til å analysere og tilpasse
Vurdering for læring Black og Wiliam fullførte forskning på klasseromsvurdering Artikkelen konkluderer med at det er bevis for at formativ vurdering, vurdering for læring er en viktig funksjon i klasseromsarbeid og utvikling av dette øker kvaliteten på elevenes læring. Artikkel
Funn fra Inside the Black box Black og Wiliam fant i sin forskning at læring øker når: 1. Elevene får effektiv feedback 2. Elevene er delaktige i og dermed eiere av egen læring 3. Lærerne endrer sin undervisning i forhold til resultatene på vurderingen 4. Bevisstgjøring i forhold til hvor stor innvirkning vurdering har på elevers motivasjon og selvtillit 5. Elevene vurderer seg selv og forstår hvordan de skal forbedre seg
Oppsummert fra Black og Wiliam Den mest signifikante læringen oppstår i et samarbeid mellom elever og lærer der læringsbehov har en plass. For å øke prestasjonene er det avgjørende at vurderings informasjon brukes med studentene slik at de kan forstå og ha en forståelse av eierskap til egen læring.
John Hattie
Metastudie Hattie 2009: Ulike tiltaks innvirkning på læring Gå opp igjen ett år Skifte skole Lekser Egenvurdering Nivåinndeling Åpen vs lukka romløsning God feedback praksis Vise eksempel på gode prestasjoner Etterutdanning av lærere Gi elever ros
Metastudie Hattie 2009: Ulike tiltaks innvirkning på læring 1. Egenvurdering > 1.44 2. God feedback praksis > 0.72 3. Etterutdanning av lærere > 0.64 4. Vise eksempel på gode prestasjoner > 0.57 5. Lekser > 0.30 6. Gi elever ros > 0.14 7. Nivåinndeling > 0.10 8. Åpen vs lukka romløsning > 0.00 9. Gå opp igjen ett år > - 0.16 10. Skifte skole > - 0,34
Avgjørende for elevenes generelle læring og kompetanseutvikling 1. Arbeide hardt og mye 2. Fokusere på det som er viktig i faget 3. Gjøre dette på en lærerik måte 4. I et miljø som fremmer vekst og læringsglede
Elevene trenger Tydelighet Frihet
Støttestrukturer
Vurdering handler om måling og vekst
Vi må bli ferdig med boka
3 grunnprinsipper Roller Tidspunkt Innhold NÅR skal vi vurdere?
3 ulike tidsspenn Det korte (hver dag: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (år: den lange kompetansereisen)
Fivis, 2012 Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere primært forstår vurdering som et arbeid med å utvikle læringsmål for relativt korte perioder. Mange av diskusjonene som foregår på skolene handler om operasjonalisering i et kortere tidsperspektiv, og det kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å utvikle vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.
Tradisjon i skolen?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering
Læringskurver i mellomlangt og langt Enkeltemner perspektiv Ferdigheter/kompetanse
Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
Halvårlig vurdering og samtale Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
Endrer du vurderingsform/metode og tilnærming ut fra hvilket tidsspenn du arbeider i?
3 grunnsprinsipper Roller Tidspunkt Innhold
Når vurderer du og hvilken rolle har du?
Som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
Enkeltemner Som trener og dommer Ferdigheter/kompetanse
Som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse
Elevmedvirkning
Elevmedvirkning Samtale om læringsmål Samtale om vurderingskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) Samtale om hvilke arbeidsformer som fører til målet Egenvurdering Black&William (1998 metaanalyse ut fra 250 forskningsartikler)
Egenvurdering fører til: Veiledningen blir rettet mot kompetansemål Metaperspektiv og refleksjon rundt egen læring og læringsprosess Større innflytelse på egen læring Nordlandsforskning, rapport 2010 (vurdering under kunnskapsløftet)
3 grunnprinsipper Roller Tidspunkt Innhold HVA skal vi vurdere?
Å fortelle elevene hvor de skal Den største forglemmelsen i skolen?
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse. (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)
Holder det å dele ut læreplanen for å gi elevene oversikt og retning?
Samfunnsfag 10. trinn - historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
Samfunnsfag - geografi Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike drøfte premissar for ei berekraftig utvikling
Samfunnsfag - samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte
Gjennomsiktighet - alle vet hva som vurderes, hvordan det skal vurderes og hvorfor det vurderes slik
Hva er best? Målformuleringer Å vite prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon Å lære prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon Å kunne forklare prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon Å kunne drøfte prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon Å kjenne til prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon
«Syretesten» Hva er forskjellen: Kriterier Kjennetegn på måloppnåelse
God feedback praksis
THE TEACHER SAYS.. 1. Your son has a remarkable ability in gathering needed information from his classmates. Really means: He was caught cheating on a test. 2. Karen is an endless fund of energy and viability. Really means: The hyperactive monster can't stay seated for five minutes. 3. Fantastic imagination! Unmatched in his capacity for blending fact with fiction. Really means: He's definitely one of the biggest liars I have ever met.
VURDERING på 80-tallet
Klasse 1a 79/80 Norsk m/ skriftforming: Andrè greier seg bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag
Klasse 2a 80/81 Norsk m/skriftforming: Andrè greier seg fortsatt bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag
Klasse 6c 84/85 Kristendomskunnskap: Meget aktiv i timene. Viser stor interesse Norsk m/skriftforming: Andrè er en levende utøver av det norske språk, gjennom diktskriving, lesing, samtaler og ikke minst dramatisering. Han har virkelig en stor evne til å levendegjøre sitt morsmål. Han kan skrive meget godt og har en lett penn. Han har vært litt ustabil i det siste. Dette merkes spes. i rettskriving. Skriften: bra. Matematikk: Andrè viser god forståelse i matematikk, men han kan være unøyaktig og litt lettvint. Føring er bra.
«Vanlig feedback praksis?» PRØV IGJEN RØD PENN FLOTT SUPERT CL INC
«En lærers unike tilbakemelding» This is for You, and only You
Forskning viser At 70 % av all feedback hemmer læring Hvordan er dette mulig?
Forskning Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)
Hva legger du i god feedbackpraksis?
Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. Gapet må mates!
Etter feedback skal elevene vite: 1) Hvor er jeg? 2) Hvor skal jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?
Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) (men ikke for mange samtidig!) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)
Følelser står i veien Feedback må snike seg forbi emosjoner og treffe den lærende kognitivt
Hva var bra? Hvorfor? - - - - - - Hva kan bli bedre? Hvordan? -
LAV MIDDELS HØY 1-2 3-4 5-6 Er det noen forskjell og muligheter/utfordringer her?
Kritikk I ros og råd er det alltid et lite MEN Du har fått til rettskriving, innledning og spenningstopp, MEN avslutningen er litt kort og ufullstendig Viktig at elevene får innblikk i hva de får til NÅ som de ikke fikk til FØR Se egen utvikling
Feedback Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative - (Hattie and Timperley, 2007) Fra lærer til elev Fra elev til lærer Fra elev til elev Fra lærer til lærer
Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal 27.04.10
Hva finner vi ikke? Huske Vite Gjenfortelle Kjenne til
Taksonomi Nivå Høyt Kunnskapsmål (kognitive) Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp
Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv
eller Forklar særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro, og sammenlikn livstolkningen med andre religioner.?
Kunnskap kjennetegnes ofte ved: Testing Kartlegging Tidsbegrenset Hukommelse Kompetanse kjennetegnes ofte ved: Taksonomi Anvendelse Aktivt Kombinasjoner og sammenhenger KOMPETANSE ER ANVENDT KUNNSKAP KUNNSKAP+FERDIGHETER=KOMPETANSE
En far gikk forbi sin sønns værelse og stusset over at se det var pent ryddet opp og sengen ordentlig redd opp. Så fikk han øye på en konvolutt, som var lagt på hodeputen, adressert til 'Far'. Med bange anelser og nervøse hender åpnet han konvolutten og leste brevet fra sin eneste sønn:
'Kjære Far! Det er med stor beklagelse og sorg at jeg må skrive til deg. Jeg var nødt til å stikke av med kjæresten min, fordi jeg ville unngå en scene med Mor og deg. Jeg vet at du og Mor stadig anser meg for å være et barn, men Far, jeg er altså 17 år gammel og jeg vet hvordan jeg skal ta vare på meg selv. Jeg har funnet ekte kjærlighet sammen med Susanne, og hun er bare så søt. Men jeg er klar over at du aldri ville ha henne med på bilder på grunn av piercingene, tatoveringene og ikke så fine klær, og fordi hun er så mye eldre enn meg. Det er fordi at hun har fem barn, hvorav hennes yngste datter er på min alder. Men det er ikke bare forelskelse. Far, hun er gravid med tvillinger! Susanne sier at vi vil bli veldig lykkelige sammen. Susanne bor i en campingvogn ute i skogen, og hun har rikelig med ved til å holde oss varme vinteren over.
Vi deler så mange drømmer om fremtiden. Far, hun sier at hun vil kjøpe masse dataspill til meg. Susanne elsker barn. Alle barna hennes har forskjellige fedre, men hun sier at med meg er det annerledes. Far, jeg vet at vi vil være sammen alltid. Susanne sier at jeg er mye mere mann enn de eldre fyrene hun har vært sammen med. Susanne har åpnet øynene mine for at hasj faktisk ikke er skadelig. Hun er en forretningskvinne siden hun dyrker sin egen hamp og selger det for å forsørge familien sin. Susanne er dyktig med penger; hun bytter noe av hasjen sin med naboene i kokain og ecstasy. De andre beboerne i skogen er også forretningsfolk. I mellomtiden vil vi be om at vitenskapen finner en kur mot AIDS, så Susanne kan få det bedre. Du skal ikke være bekymret for meg, Far. Jeg er veldig lykkelig! En skjønn dag er jeg sikker på at vi vil komme og besøke dere, så kan dere se barnebarna deres og mine stebarn. Med kjærlig hilsen, Deres sønn, Jonas. P. S. Far, ikke noe av det ovenfor er sant. Jeg er over hos Thomas. Jeg ville bare fortelle deg at det finnes verre ting i livet enn karakterboken som ligger i skrivebordsskuffen. Ring meg når det er sikkert for meg å komme hjem
Refleksjonsoppgaver Sentralt innen læringsfremmede vurdering er grunnprinsippene om tidspunkt, innhold og roller. I hvilken grad bruker du/dere og påvirker disse grunnprinsippene din/deres vurderingspraksis? Læringsfremmende vurdering kan kun skje der elevene medvirker. Hvordan kan man organisere og gjennomføre vurdering i det mellomlange tidsspennet (emner/temaer/halvår) der elevene får medvirke i prosessen?
3 kjerneområder Dommer Trener Elevmedvirkning Roller Egenvurdering Det korte Tidspunkt Det mellomlange Det lange Før/under Innhold Kompetanse Mål Kriterier Veien videre
Tillegg
Baklengs planlegging Lag prøven først!
Nytt emne/tema Målorientering og forkunnskaper 1. 2. 3. 4. 5. 6. F Dynamisk vurderingsskala (individuelt og
Målorientering og status så langt 1. 2. 3. 4. 5. 6. U Dynamisk vurderingsskala (individuelt og klasse)
Målorientering og status 1. 2. 3. 4. 5. 6. E Samle begrepene (klasse/kollektivt fokus)
Før, under og etter U E F
Evne til å formulere spørsmål med tilhørende svaralternativ syretesten Kan spørsmålene brukes til noe mer enn å få overblikk over hvor eleven står faglig? Lage ulike prøver med spørsmålene? Digitalt/analogt QUIZ Brettspill
Lære mer? Se www.llw.se