Forberedelsespunkter til eksamen SAM 3023 Rettslære 2 våren 2015

Forberedelsespunkter til eksamen SAM 3023 Rettslære 2 våren 2015 Sett deg inn i - Reglene om forsinkelse, herunder kjøpers rett til erstatning - Avtalelovens regler om ugyldige viljeserklæringer - Forvaltningslovens regler om inhabilitet i forhold til både ansatte og folkevalgte i en kommune Løsningsforslag Oppgave 1 Sakens parter er Guro Holm og Fotospesialisten. Gro har bestilt et kamera hos Fotospesialisten som ikke leveres til avtalt tid. Problemstillingen er om Guro kan kreve at Fotospesialisten betaler utgiftene til leie av kamera. Lovvalg Forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl) gjelder etter 1 første ledd for forbrukerkjøp. Guro skal bruke kameraet på ferie, hun er en «fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet», og er derfor en forbruker etter 1 tredje ledd. Fotospesialisten er næringsdrivende. Dette er et «salg av ting til en forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet» og dermed et forbrukerkjøp. Det er forbrukerkjøpsloven som skal brukes. Partene har avtalt levering senest 1. desember. Fotospesialisten ringer 25. november og gir beskjed om at kamera ikke kan leveres som planlagt. Kameraet er ikke blitt levert, og risikoen for kamera har derfor ikke gått over på kjøper etter fkjl 13 og 14 første ledd. Leveringen av kamera er derfor forsinket. Oppgaven må løses etter forbrukerkjøpslovens regler om forsinkelse. Hva kan Guro kreve som følge av forsinkelsen? Guros mulige krav er regulert i fkjl 19, der det står at hun kan «holde kjøpesummen tilbake etter 20», «kreve oppfyllelse etter 21», «kreve heving etter 23» eller «kreve erstatning etter 24». Guro ønsker å fastholde kjøpet etter fkjl 21. Etter 21 annet ledd gjelder ikke dette om en oppfyllelse vil medføre en så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til forbrukers interesse i at selgeren oppfyller». Guro har bestilt en ny type kamera som utsettes for sjørøveri på veien fra Korea. Disse kameraene kan ikke leveres i tide, men Fotospesialisten antas å ha mulighet til å få andre kameraer av samme type

levert innen avtalt leveringstid ved å benytte for flyfrakt. Etter misforholdsregelen, se fkjl. 21 annet ledd kan likevel ikke forbruker kreve oppfyllelse dersom dette vil medføre en så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til forbrukers interesse i at selger oppfyller. Selv om det ikke foreligger en uovervinnelig hindring kan selger slippe å oppfylle etter en interesseavveining. Fotospesialisten kan påberope seg denne unntaksbestemmelsen og Guro kan ikke kreve oppfyllelse. Guro leier et kamera og krever at Fotospesialisten dekker leieutgiftene, hun krever erstatning etter fkjl 24. For at Guro skal kunne kreve erstatning må de fire vilkårene for erstatning være oppfylt: Årsakssammenheng Guro bestiller et kamera hun skal bruke på ferie, men selger leverer ikke kameraet i tide. Guro leier i stedet et kamera. Hadde kamera blitt levert i tide, hadde ikke Guro hatt behov for å leie. Vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt. Påregnelighet Når et bestilt kamera ikke leveres til rett tid er det påregnelig at Guro skaffer seg et kamera på annet vis. Utgiftene til leie er derfor en påregnelig utgift og vilkåret er oppfylt Økonomisk tap Guro leier et kamera til kr 5000 fordi det kamera hun har bestilt ikke leveres i tide. Hennes økonomiske tap er dermed 5000. Ansvarsgrunnlag Etter fkjl 24 kan Guro kreve erstatning for tapet hun lider som følge av forsinkelsen. Selgeren har et kontrollansvar, et objektivt ansvar for kjøpers tap som følger av at selger ikke leverer tingen i tide. Etter 24 annet ledd er det et unntak der forsinkelsen skyldes «hindring» utenfor selgers «kontroll», som selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden» eller «unngå eller overvinne følgene av». Det er fire vilkår som må vurderes for at selger slipper erstatningsansvaret etter fkjl 24 annet ledd. Foreligger en «hindring»? Kameraet sendes med båt fra Korea, men når ikke frem fordi den kapres av sjørøvere. Vilkåret om «hindring» er oppfylt. Er hindringen «utenfor selgers kontroll»? Butikken har bestilt ti kamera levert med båt fra Korea. Her kan det argumenteres med at det er underlig å transportere en så liten vare som ti små kamera i containere. På den annen side kan man argumentere med at selger neppe bestemte transportmåte, og neppe kunne forutse at båtene stanses av sjørøvere. Her kan det også vises til 24 annet ledd, annen setning, der selger også svarer for underleverandør. Kan selger «med rimelighet» kunne ventes å ha tatt hindringen «i betraktning på avtaletiden»? Her kan det argumenteres med at sjørøverne utenfor Somalia er godt kjent og mye omtalt, og bør derfor være en kjent problemstilling. Det kan også argumenteres for at butikken neppe tenkte over hvilken rute båten velger fra Kina til Norge. Kunne selger «unngå eller overvinne følgene av» hindringene? Butikken kan gjøre lite med sjørøvere. På den annen side var kameraene dyre og revolusjonerende. Butikken kunne unngått hindringene ved å bestille flyfrakt.

Om Fotospesialisten er erstatningsansvarlig etter fkjl 24 eller slipper ansvaret etter fkjl 24 annet ledd er ikke åpenbart. Det sentrale her er om elevene ser vilkårene og vurderer disse. Om de fire vilkårene for erstatning er oppfylt, så er Fotospesialisten erstatningsansvarlig. Er de ikke oppfylt, så er Fotospesialisten ikke erstatningsansvarlig. Om Fotospesialisten ikke er erstatningsansvarlig, er det et spørsmål om selger har opplyst Guro om hindringen i tide. Etter fkjl 25 skal forbruker gis melding om hindringen «innen rimelig tid etter at selgeren fikk eller burde ha fått kjennskap til hindringen». Får ikke forbruker slik melding, kan forbrukeren «kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han eller hun hadde fått meldingen i tide». Det er opplyst at kameraene skal være klar for levering fra Korea i september. Båtfrakten antas å ta seks uker, og skal være i butikken senest i begynnelsen av november. Fotospesialisten ringer Guro 25. november. Om Fotospesialisten gir beskjed «innen rimelig tid» avhenger helt av når de selv får beskjed om forsinkelsen. Her er det ikke et åpenbart svar, her avhenger svaret av hvordan elevene resonerer. Erstatningsutmålingen Erstatningen utmåles etter reglene i fkjl kap 11. Det følger av 52 at erstatningen skal svaret til det «økonomiske tapet. som den annen part er påført ved kontraktsbruddet». Dette gjelder likevel bare tap «som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet». Vi har allerede kommet til at Guros økonomiske tap er 5000 og at vilkårene om årsakssammenheng og påregnelighet er oppfylt. Erstatningen skal dermed være kr 5000 som tilsvarer leieutgiftene. Oppgave 2 Fotospesialisten ringer i februar og sier at kameraene er kommet, og at Guro må hente kameraet i løpet av 14 dager. Kampanjetiden er over, og prisen er derfor 32 000. Guro ønsker ikke levering. Fotospesialisten mener Guro er bundet av avtalen. Problemstillingen er om Guro må kjøpe kameraet til ny pris. Oppgaven er: «drøft de rettslige problemene som har oppstått mellom Ronny og Guro». Det er ikke åpenbart hvilket av de to første forberedelsespunktene som skal anvendes, og oppgaven kan derfor løses på to måter: - Guro kan heve kjøpet etter forbrukerkjøpslovens 23. Det kan også stilles spørsmål om - avtalen ikke lenger er bindende etter avtalelovens 36. Denne oppgaven er komplisert fordi det er vanskelig å forstå selgers krav, og det er ikke åpenbart hvordan saken ville blitt løst i praksis. Utgangspunktet er nemlig etter fkjl 44 at «selger kan fastholde kjøpet og kreve at forbruker betaler kjøpesummen». Etter annet ledd følger at «er tingen ennå ikke levert, taper selgeren sin rett til å kreve oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet». Det kan stilles spørsmål om selger fastholder kjøpet uten å ha ventet «urimelig lenge». På eksamen valgte elevene ulike løsninger. Noen løste oppgaven etter avtalelovens 36, noen etter forbrukerkjøpslovens 23 og noen etter begge bestemmelser, uten å få uttelling for noe som helst. Her bør elevene få uttelling for å finne frem til fornuftige løsninger.

Heving etter forbrukerkjøpsloven Problemstilling: Kan Guro heve kjøpet etter forbrukerkjøpsloven? Kjøpers krav om heving etter forsinkelse er regulert i fkjl 23. Forbrukerkjøpslovens bestemmelser om forsinkelse, herunder heving, ble endret med virkning fra 20. juni 2014, og det er ny lovtekst som er lagt til grunn her. (Før endringen kunne forbruker heve kjøpet når «forsinkelsen var vesentlig»). Etter fkjl 6 følger leveringstiden av avtalen. Etter avtalen skal kameraet leveres innen 1. desember. Guro får først beskjed om å hente kamera i februar året etter. Etter 23 skal Guro oppfordre selgeren til å levere «innen en rimelig tilleggsfrist». Dette gjelder likevel ikke hvis levering innen avtalt tid «er avgjørende for inngåelse av avtalen» eller om forbruker har «underrettet selgeren om at levering innen eller på et bestemt tidspunkt er avgjørende». Guro forklarte formålet med kjøpet, og selger garanterte levering innen 1. desember. Vilkårene etter 23 annet ledd er derfor oppfylt. Når selger ikke leverer etter avtalt tid følger det av 23 annet ledd siste setning at forbrukeren kan «umiddelbart heve avtalen». Guro kan derfor heve avtalen etter fkjl 23. Kjøpesummens størrelse Klagenemnda skriver i flere begrunnelser at «i oppgave 2 mangler subsidiær drøfting av hvor mye kjøpesummen ev. skal være». Problemstillingen må da være hvilken pris Guro må betale for kameraet. Reglene for kjøpesummens størrelse finner man i fkjl 37 som viser til inngått avtale. Her har Guro og ekspeditøren inngått en avtale om at kameraet koster kr 28 000,-, som et introduksjonstilbud. Om elevene finner frem til reglene om heving og bruker dem riktig, bør de premieres for dette. Å stille krav om subsidiære drøftelser er i seg selv et tøft krav, det kan gi mening om problemstillingen er åpenbar. Det er den ikke her. Vurdering av oppgaven: Oppgave 2 er vanskelig. Det sentrale bør være om elevene ser problemstillinger, relevante rettsregler og at de argumenterer for et fornuftig svar. Oppgave 3 Ole Henriksen selger en Packard 1936-modell til Rolf Lund for kr 380 000,-. Etter noen måneder krever Ole bilen tilbake. Rolf avviser kravet. Oppgaven heter «drøft om avtalelovens 31, 33 eller 36 kan får rettslig betydning for avtalen mellom Ole og Rolf om salget av veteranbilen». I følge forberedelsespunktene skal elevene ha forberedt «avtalelovens regler om ugyldige viljeserklæringer». Problemstillingen må da være om avtalen kan settes til sides som ugyldig etter avtalelovens 36. Innholdsmangler: Det følger av avtalelovens 36 at en avtale kan settes til side eller endres om avtalen er «urimelig». Ved avgjørelsen skal det etter 36 annet ledd tas hensyn til «avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse», «senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig». «Avtalens innhold» Ole selger en Packard 1936-modell til Rolf for kr 380 000. Packarden er en verdifull veteranbil som Ole har lagt ned mye arbeid i. Det antas at verdien er omtrent 600 800 000, gitt riktig kjøper.

«Partenes stilling» Ole og Rolf er to privatpersoner med stor interesse for veteranbiler. Ole er styremedlem i Veteranbilforeningen, og avtalen kommer i stand etter årsmøtet. Vi kan derfor legge til grunn at Rolf også er medlem i Veteranbilforeningen. «Forholdene ved avtalens inngåelse» Ole ønsker å unngå sønnens konkurs, og selger bilen for å skaffe de nødvendige pengene. Det er vanlig å selge noe man eier for å skaffe større pengebeløp på kort varsel. «Senere inntrådte forhold» Sønnen Gard kommer seg på bena og ønsker å gjøre godt igjen etter å ha satt faren i et uføre. Dette er uten betydning for selve avtalen. «Omstendighetene for øvrig» ingen spesielle forhold å nevne her. En vurdering av de ulike momenter i avtalelovens 36 er likevel ikke tilstrekkelig for å vurdere om avtalen er «urimelig» eller ei, det må også vurderes hvilken målestokk urimeligheten må måles i forhold til dvs. hva som skal til for at noe skal være «urimelig» i henhold til avtalel 36. Disse vurderinger utledes av en etter hvert omfattende rettspraksis. Her vises til to sentrale dommer. I Rt 2003 s 1132 Fornebu Boligspar AS sier Høyesterett i avsnitt 46 at det kreves «svært meget for å konstatere urimelighet og sette til side avtalte vilkår i kontrakter» i næring mellom profesjonelle parter. Det er kontraktens samlede virkninger som skal vurderes. I vår oppgave inngås avtalen mellom to private parter, som vi kan anta er jevnbyrdige. Det skal derfor svært meget til for å sette avtalen til side. I Rt 2013 s 388 Røeggen foretar Høyesterett i avsnitt 121 flg en samlet vurdering av avtaleforholdet etter avtalelovens 36. Det ble her lagt vekt på at «avtalene gjaldt en spekulasjonspreget investering», altså kjøp av garanterte spareprodukter fra en bank. «Med en mer nøktern tone fra bankens side og med korrekte opplysninger om avkastningspotensialet ved lånefinansiering antar jeg at Røeggen ville avstått fra investeringen. Når grunnleggende forutsetninger for investeringen som banken har hatt herredømme over på denne måten har sviktet, må avtalene settes til side etter avtaleloven 36.» I denne oppgaven tilbyr Rolf seg å kjøpe bilen, og Ole aksepterer. Det viser seg at kjøpesummen er så lav at Rolf reagerer. Han velger likevel å gjennomføre salget fordi han trenger pengene. Rolf benytter derfor muligheten til å kjøpe en fin bil svært billig, men Ole blir ikke lurt til å selge bilen. Avtalen er ikke åpenbart urimelig. Konklusjon: Avtalen kan ikke settes til sides etter avtalelovens 36. Tilblivelsesmangler Kan avtalen settes til side etter avtalelovens 33? Om det er omstendigheter som gjør at det «strider mot redelighet eller god tro» å gjøre avtalen gjeldende, kan avtalen settes til side. Rolf tilbyr å kjøpe bilen for den summen Ole trenger for å redde sønnen fra konkurs. Ole reagerer på kjøpesummen, men velger likevel å gjennomføre kjøpet. Dette er en avtale mellom to privatpersoner med noenlunde lik kjennskap til markedet for brukte biler. Ole er i knipe og Rolf tilbyr seg å hjelpe, og det er ikke opplyst om ukjente forhold. Det er derfor ingen grunn til å gå ut fra at avtalen «strider mot redelighet eller god tro». Kan avtalen settes til side etter avtalelovens 31? Om Rolf kan sies å ha utnyttet Oles «nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet» eller «avhængighetsforhold» til å kjøpe bilen billig, så kan avtalen settes til side etter avtalelovens 31. Oppgaven gir ikke grunnlag for å si at disse vilkårene er oppfylt. Avtalen kan ikke settes til side etter avtalelovens 31 eller 33.

Formmangler dette er en vanlig avtale mellom to private parter, ingen særlige formkrav som er brutt. Habilitetsmangler dette er en avtale mellom to voksne parter, ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved om de er habile. Kommentarer til oppgaven: Denne oppgaven har høy vanskelighetsgrad. Elevene skulle forberede seg på «avtalelovens regler om ugyldige viljeserklæringer», men selve oppgaven ber elevene drøfte «avtalelovens 31, 33 eller 36». 31 og 33 er lovbestemmelser som er lette å tolke, men lite brukt i nyere rettspraksis. Avtalelovens 36 er enkel å bruke, men avveiningen er vanskelig. Vurderingstemaet er fastsatt gjennom en omfattende rettspraksis fra de siste 25 år. I dette løsningsforslaget er det vist til to senere dommer, det er usikkert i hvilken grad man kan forvente at elevene kjenner til rettspraksis etter avtalelovens 36. På eksamen løste elevene oppgaven etter avtl 36, delvis med henvisning til Røeggen-saken, uten å få særlig uttelling for noe som helst. Det er vanskelig å se hensikten med oppgaver som i så stor grad forutsetter kjennskap til mange høyesterettsdommer. Oppgave 4 Oppgaven reiser flere forvaltningsrettslige spørsmål. Utgangspunktet tas i forvaltningsloven av 1967. Først må det undersøkes om forvaltningsloven kommer til anvendelse. Deretter behandles problemstillingen om Tom er inhabil ved forberedelsen av saken for teknisk utvalg, eller om Turid er inhabil ved behandling av saken teknisk utvalg som skal ta avgjørelsen. Jfr fvl 6 1.ledd. Kommer forvaltningsloven til anvendelse? Kommunen ved teknisk utvalg skal avgjøre søknaden. Kommunen er et «forvaltningsorgan», og dette er «virksomhet som drives av forvaltningsorganer». Reglene i Forvaltningsloven av 10. februar 1967 skal derfor følges. Avgjørelse av om Morten kan bygge ball-binge er et «vedtak» etter fvl 2 a fordi det er «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet» og som «konkret er bestemmende» for Mortens rett til å bygge på egen eiendom. Vedtaket er et «enkeltvedtak» etter fvl 2 b fordi det gjelder Morten, en enkelt person. Morten Gustavsen søker om å bygge ball-binge, han er part i saken etter fvl 2 e fordi han er en «person som en avgjørelse retter seg mot». Tom Gabrielsen forbereder saken for teknisk utvalg, han er «offentlig tjenestemann» etter fvl 2 d) fordi han er «ansatt» i «kommunens tjeneste». Hans Larsen er nabo til Morten Gustavsen, han frykter støy og leven og skriver leserinnlegg i avisen. Dette er ikke tilstrekkelig til å kunne si at han er en person som avgjørelsen «retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder» etter fvl 2 e). Hans Larsen er ikke part i saken. Turid er søster til Hans Larsen. Turid er valgt representant, og ikke ansatt i kommunen og derfor ingen «offentlig tjenestemann». Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder etter 6 for «offentlig tjenestemann», og dermed ikke for henne. Etter kommuneloven av 25. september nr. 107 (koml.) 40 tredje ledd følger likevel at forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder for valgte medlemmer av kommunale organ. Det skal derfor vurderes om Turid er inhabil etter fvl 6. Åge er Turids sønn, han er ikke part i saken. Åge har en sønn som har spilt på fotballaget til Morten Gustavsen, men har gitt seg fordi han opplever seg urettferdig behandlet. Han er heller ikke part i saken.

Er Tom Gabrielsen er inhabil etter fvl 6 til å forberede saken? Etter forvaltningslovens 6 1. ledd blir man automatisk inhabil hvis man er part i saken eller det foreligger for nært slektskap eller svogerskap. Tom er ikke part i saken som saksbehandler for kommunen. Han er heller ikke i slekt eller svogerskap med Morten som part (søker) i saken, men Toms kone er kusine med Morten kone noe som likevel er for fjern relasjon til at det medfører inhabilitet. Ingen av vilkårene i fvl 6 første led er derfor oppfylt, og Tom er ikke automatisk inhabil. Spørsmålet blir da om vilkårene i fvl 6 annet ledd er oppfylt, om det foreligger omstendigheter «som er egnet til å svekket tilliten til hans upartiskhet». Det skal særlig legges vekt på om avgjørelsen kan gi «særlig fordel» for «noen han har nær personlig tilknytning til» og om det er reist spørsmål om hans habilitet fra en part i saken. Morten har som part ikke reist spørsmål ved Toms habilitet, men det har Hans som ikke er part i saken, men nabo. Tom er gift med Raylai som er kusinen til Mortens kone. Det fremgår ikke opplysninger som tilsier at det foreligger noen nære relasjoner mellom Morten og Tom utover det. At konen til Tom og konen til Morten har et tett forhold og betrakter hverandre som «søsken» og er i samme venneforening er vel neppe nok i seg selv til å si at det foreligger for «nær personlig tilknytning», men diskutabelt. Løsningen er derfor diskutabel, men vi konkluderer med at Tom er ikke inhabil etter fvl 6 første og annet ledd når han tilrettelegger saken til Morten. Er Turid er inhabil etter fvl 6 til å delta i behandlingen/avgjørelsen av saken? Hverken Hans, Åge eller sønnen er parter i saken. Turid er heller ikke i part i saken som valgt politisk representant i teknisk utvalg eller har noen relasjoner i form av slektskap/svogerskap med søker Morten. Hun derfor ikke inhabil etter fvl 6 første ledd. Ingen av vilkårene er oppfylt. Spørsmålet er da om Turid er inhabil etter fvl 6 annet ledd, at det er «andre særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal legges vekt på om avgjørelsen gir «særlig fordel, tap eller ulempe» for noen som han har «nær personlig tilknytning til» og om det er reist spørsmål om hennes habilitet fra en part i saken. Morten har som part ikke reist spørsmål ved Turids habilitet, men det har journalisten fra lokalavisen som ikke er part i saken. Det fremgår ikke opplysninger som sier at det foreligger noen nære relasjoner mellom Morten og Turid, men det fremgår at Turids bror, Hans, er sterk motstander av ball-bingen. Dette er vel neppe nok i seg selv til å si at det foreligger for «nær personlig tilknytning», men diskutabelt. Vi konkluderer med at ingen i hennes familien er parter i saken, og så lenge hun er en valgt politiker i teknisk utvalg er det vanskelig å se at hun kan anses å være inhabil ved avgjørelsen. Konklusjon: Hverken Tom Gustavsen eller Turid er inhabil etter fvl 6 første eller annet ledd når saken forberedes av kommunen og behandles/avgjøres i teknisk komite. Kommentar til oppgaven: Oppgave 4 er stor og kompleks med mange aktører. For å løse saken korrekt må det vurderes hvem som er «part» eller «offentlig tjenestemann» etter fvl 2 d) og e). Å vurdere om «offentlig tjenestemann» er habil etter fvl 6 er fin problemstilling. Å vurdere om en valgt politiker er habil etter fvl 6 er noe litt annet. Dette skyldes delvis komplekse lover, og delvis at politikere er valgt på et politisk program som kan gi fordeler og ulemper til nærstående. Vurderingen etter fvl 6 annet ledd blir derfor vanskelig.