Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland
HOVEDTEMA III FORARBEIDER OG ANDRE LOVNÆRE RETTSKILDER
Forarbeider
Lovforarbeider som rettskilde Argument/rettskilde som ligger nær lovtekst Subjektiv tolkning Kaster lys over regelens bakgrunn; muligheter for nærmere forklaringer enn det lovteksten kan gi Utvilsomt relevant rettskilde i norsk rett Ulik bruk Kontekst. Behov: forhistorie/forstå tilblivelse Supplerende normering Eks.: bal 4 gjer Rt. 2012 s. 1293 tankbil, Rt. 2015 s. 1017 bakluke og HR-2016-2560-A konteinertak 5
Lovforarbeider Lovforarbeider som som rettskilde rettskilde Argumenter mot for sterk vektlegging Ikke lett tilgjengelige for folk flest Blir ikke vedtatt, som lovteksten «Lovgivning i motivene». Grunn til skepsis Se også Rt. 2012 s. 1293 tankbil, Rt. 2015 s. 1017 bakluke og HR-2016-2560-A konteinertak 6
Forarbeidstyper - gangen i lovarbeidet Utvalgsutredninger (NOU); 10-15 % av lovene Høringsnotater (interne utredninger) Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot.prp.)) Storingskomiteens innstilling (Innst. L., tidligere Innst. O.) Stortingsdebatt Lovvedtak https://www.stortinget.no/nn/om-stortinget/arbeidet/lovarbeidet/
Forarbeidstyper - gangen i lovarbeidet Hvor er lovgiverviljen? NOU Høringsuttalelser Prp L. Innst. L Lovvedtak Ekspertutvalg Interessenter Dep. S- komite Storting
Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordlydsfortolkning. Tekst av annen karakter enn lovtekst Eksempler: Rt. 1975 s. 220 (Husmor), Rt. 1999 s. 718 jf. Rt. 2006 s. 833
Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Lovtekst: «brakt inn i felleseiet» HR:«Avgjørelsen vil da avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges vekt etter skiftelovens 50. Skiftelovens 50 bestemte opprinnelig at en ektefelle hadde rett til å kreve utlagt etter takst fast eiendom som han hadde brakt inn i felleseiet. 10
Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Forarbeidene Slutning # 1: Ikke tvilsomt at utvalget mente at arbeid i hjemmet skulle tillegges mer vekt enn tidligere «Jeg kan ikke finne det tvilsomt at ekteskapslovutvalget hermed har tilsiktet at en ektefelles arbeid i hjemmet skulle tillegges større vekt enn tidligere når det gjaldt retten til naturalutlegg.» 11
Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Forarbeidene (forts.) Slutning # 2: Departementets uttalelser trakk i retning av at innsats i hjemmet bare skulle få betydning for en annen bestemmelse. Men enig i grunnsynet om at det skulle ha større betydning enn tidligere «jeg ser det slik at det jeg har sitert fra [departementets uttalelse], kan trekke i retning [at hustruens arbeid i hjemmet bare skal komme i betraktning ved unntaksreglene i skiftelovens 50, ikke ved hovedregelen om hvem som antas å ha innbrakt eiendommen], men jeg fremhever dog at departementet synes å være enig i selve grunnsynet: at hustruens arbeid i hjemmet skal ha større betydning for avgjørelsen av naturalutlegg enn tidligere. Jeg tar ikke standpunkt til hvordan spørsmålet måtte løses på grunnlag av departementets forslag og bemerkninger isolert sett, idet det under den videre behandling i Stortinget kom frem andre synspunkter som er av betydning for forståelsen av loven.»
Rt. 1975 Rt. s. 1975 220 s. (Husmor) 220 (Husmor) Forarbeidene (forts.): Slutning # 3: Stortingskomiteens uttalelser, og uttalelser under stortingsbehandlingen, indikerte at innsats i hjemmet skulle ha betydning også ved spørsmålet om hva som var «brakt inn» «Det ville være i dårlig samsvar med [uttalelsene odelstingsinnstillingen og de uttalelser som falt under behandlingen i odelstinget] om innsats i hjemmet som hovedregel bare skulle tas i betraktning hvor det ville være «åpenbart urimelig» å se bort fra den.» 13
Rt. 1975 s. 220 (Husmor) Samordning/avveiing Avgjørende vekt på storingsbehandlingen som uttrykk for «lovgivers intensjon» «Jeg finner imidlertid i denne sak å burde tillegge odelstingsinnstillingen og de uttalelser som falt under behandlingen i odelstinget større betydning.» Støtte i «reale hensyn og alminnelig rettsoppfatning» «Og [ikke å ta innsats i hjemmet i betraktning ved spørsmålet om eiendelen er brakt inn i felleseiet] ville etter min mening også være i dårlig overensstemmelse med reale hensyn og med den alminnelige rettsoppfatning.»
Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Finne «lovgiverviljen». Taler for å vektlegge stortingskomiteens uttalelser mest Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) «Jeg finner imidlertid i denne sak å burde tillegge odelstingsinnstillingen og de uttalelser som falt under behandlingen i odelstinget større betydning [enn departementes uttalelse].»
Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Kvaliteten på uttalelsene: Kan lede til annen prioritering Eksempel: Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) «Det er uklart hva komiteen bygger på når den finner bestemmelsen, slik den er forklart i proposisjonen, urimelig. Uttalelsen beror på en misforståelse Jeg finner etter dette ikke å kunne legge særlig vekt på komiteens uttalelse.»
Motstrid mellom forarbeidsuttalelser («innbyrdes vekt») Innsigelser uten endring i lovtekst; svekker innsigelsenes kraft Eksempel: Rt. 1997 s. 149; likevel «betydelig vekt» Stortingsdebatt: Forsiktig med vektlegging Betydning i Rt. 1975 s. 220 og Rt. 1992 s. 1285 HR-2016-803-A (selvmord), a. 32. Justiskomiteens syn på de etterlattes erstatningsrettslige stilling når bil benyttes til selvmord ble også fulgt opp i debatten i Odelstinget 17
Forarbeiders gjennomslagskraft («vekt») Relativ Forholdsvis stor betydning som presiserende tolkningsmoment når loven «legger opp til det» Eks.: bal 4 gjer Rt. 2012 s. 1293 tankbil, Rt. 2015 s. 1017 bakluke og HR-2016-2560-A konteinertak HR-2016-386-A oppløsning av sameie. (kursundervisning)
Forarbeiders gjennomslagskraft («vekt») Relativ (forts.) Betydningen avhenger av eksistensen av andre faktorer Større betydning når loven er ny, fordi forarbeidene gjerne er «eneste kilde», enn når det har gått en stund Eks.: avtl. 36 Større betydning når lovgiveren står «fritt» enn når loven gjennomfører internasjonale forpliktelser
«Etterarbeider» NOU 2014:1 Ny arvelov, jf. HR-2017-716-A a.47 (eksamen 1211/H17) Henger sammen med spørsmålet om hvilke uttalelser i forarbeidene som har relevans Utgangspunkt: Uttalelser om ny lovgivning / lovendringer Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett HR: Etterarbeider har ikke samme vekt som forarbeider, se. f.eks. Rt. 2012 s. 585
Lovens forhistorie Lovnære rettskilder Kilder som sier noe om forhistorien Dels forarbeider Dels rettspraksis Dels omstendighetene for øvrig Kaster lys over meningen med loven Trekkes ofte inn ved lovtolkningen og tillegges betydning Eks.: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) 21
Lovens formål Lovens formål Står sentralt i juridisk argumentasjon Formålsorientert tolkning Kan utledes av forarbeidene, men også andre grunnlag Lovteksten. Eks.: Konkurranseloven 1 Rettsanvenderens egen forståelse av formålet. Eks.: Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn), Rt. 2015 s. 475 (partner).
Lovens formål Lovens formål Slutningsprosess: Tolkning av grunnlaget Noen komplikasjoner Flere formål Motstridende formål. Eks.: Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) 23
Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved uklar lovtekst I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med HOVEDTEMA lovteksten, jf. f.eks. IV Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) RETTSPRAKSIS
Rettspraksis
Rettskildemessig betydning av rettspraksis Tre «plan» (i) Normerende for andre rettsanvenderes rettsanvendelse. Høyesterettspraksis som grunnlag for utvikling av «rettskildeprinsipper» (ii) Rettspraksis som rettskilde(faktor) (iii) Domstolene som rettsutviklere (domstolenes rettsskapende virksomhet) 26
Rettspraksis som rettskilde Hvilke domstoler har vi? Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) første Iedd Høyesterett, jf. Grl 88-90, jfr dl 1 første ledd nr. 1, jfr 3-9 HRs ankeutvalg dl 5 første ledd HR i avdeling Grl 88 annet ledd, jfr dl 5 II, jfr 4 HR i storkammer dl 5 fjerde ledd første og annet pkt. HR i plenum dl 5 fjerde ledd tredje pkt. Lagmannsrett - dl 1 første ledd nr. 2, jfr 10-18 Tingrett (fra 2002; tidiigere: byrett, herredsrett) dl 1 første ledd nr. 3, jf. 19-25 Særdomstoler, dl. 2 Internasjonale domstoler Eks.: EMD, EUD, EFTA-domstolen 27
Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde. Hvorfor? Kan vi vektlegge underrettspraksis? Hva er et prejudikat? Hva er ratio decicendi? Hva er obiter dictum?
Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde Grunner «Underrettspraksis»: Mer omdiskutert Begrepet «presedens» (jf. Andenæs) Prejudikatsbegrepet
11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 30
Slutning fra domsgrunnene Viktig: Dommer må forstås i lys av at de er avgjørelser av konkrete saker Noen dommer: Helt konkret begrunnet Andre mer prinsipielt orienterte Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor); betydning i ulike sammenhenger: Rt. 1978 s. 871 (ektefelles kreditorer), Rt. 1978 s. 1352 (samboeres eierandeler), Rt. 1980 s. 1403, og senere el. 31 tredje ledd Utviklingen: HR som prejudikatsdomstol? 31
Slutning fra domsgrunnene Hvilke type uttalelser? Skillet ratio decidendi /obiter dictum Tolkning av uttalelsene. Utgangspunkt: Tolkes på vanlig måte Eksempel: Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie)
Tidligere dommers (prejudikaters) rekkevidde Sammenlikning av saksforhold: I hvilken utstrekning passer det som er sagt på annet saksforhold? Eksempel: Dommene om allmennhetens ferdselsrett; Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa), Rt. 2005 s. 805 (Hvaler), Rt. 2008 s. 803 (Kongsbakke), Rt. 2012 s. 874 (Nesodden) Bygger på de tidligere dommene, til tross for ulikheter i saksforhold 33
Vekt/gjennomslagskraft Generelt: HR-praksis har stor vekt Andre rettskilder trenges gjerne i bakgrunnen når det foreligger HR-praksis Men vekten kan være relativ, avhengig av forskjellige faktorer 34
Vekt/gjennomslagskraft Flere faktorer spiller inn. Hensyn for/mot (i) Antall tidligere dommer jo flere, desto mer festnet (ii) Domsutvalget Alminnelig domsutvalg (5), storkammer (11), plenum (18); jf. domstoll. 5
Vekt/gjennomslagskraft (iii) Enstemmighet eller dissens, herunder om dissensen er «sterk» eller «svak» Sjelden eksempel: Rt. 1986 s. 1019 (Fuglevatn) Vanlig å følge flertallet, jf. f.eks. Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik) Mindretallet i dom avsagt samme dag (Rt. 1988 s. 278 (Røstad)) bøyer av for flertallets votum 36
Vekt/gjennomslagskraft (iv) Dommens alder Noe omdiskutert. «Vinsynspunktet» Andre forhold spiller inn Overbevisningskraften; endringer i samfunnsoppfatninger Eksempel på gammel dom med betydning: Rt. 1905 s. 715 (Vannledning») Motsatt: Dommer avsagt samme dag har betydning, jf. f.eks. Rt. 1988/276 (Røstad)/Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik); Rt. 2007 s. 1281 (Ullern terasse)/2007 s. 1306 (Rollag); Rt. 2013 s. 1630/Rt. 2013 s. 1637 (el. 67)
Vekt/gjennomslagskraft (v) Konkret eller prinsipiell (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dictum Uttalelser som er nødvendige for å avgjøre saken / andre uttalelser («forbigående uttalelser») De førstnevnte mer tungtveiende(?) Intet skarpt skille, jf. f.eks. Rt. 1984 s. 497 som anvendt i Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie) Typisk «obiter», se Rt. 2010 s. 1361
Vekt/gjennomslagskraft (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dicta (forts.) Obiter dicta: Kan være mer prinsipielle, men også for generelle Eksempler: Rt. 1995 s. 904 (Gjensidige), modifisert ved Rt. 2002 s. 145 (Bortelid) og Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasens vei) Hender HR bruker uttrykket «obiter dictum» og vektlegger uttalelsen Eks.: Rt. 2010 s. 1056 (Otra I), Rt. 2013 s. 612 (Otra II) 39
Vekt/gjennomslagskraft (vii) Resonnementenes holdbarhet Endrede omstendigheter (Rt. 1988 s. 276, Røstad), kvalitet (Rt. 2008 s. 262, Ivar Aasens vei) 40
Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Høyesterett settes som forsterket rett, i storkammer eller plenum jf. domstolloven 5 fjerde ledd Eksempler på åpne fravik fra senere år: HR-2015-843 S (Grimstvedt) vs Rt-2007-1706 (Bøvre) i lys av EMDs dom i Lindheim-saken m.v, se avsnitt 83 HR-2016-2554-P (Holship). Havnearbeiderboikott. Fravikelse av Rt-1997-334 (Sola Havn)
Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Prejudikatsfravik vs tilskjæring/videreutvikling av prejudikater Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt. 2002 s. 145 (Bortelid) vs. Rt. 1995 s. 904 (Gjensidige) Rt. 2015 s. 276 (Bori I) og HR-2017-1834-A Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089, Rt. 2011 s. 1168 Rt. 1988 s. 276 (Røstad) vs. Rt. 1958 s. 529 (Madla)
Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Forskjellige metoder for prejudikatsfravik Åpne fravik (HR-2015-843-S vs Rt-2007-1706) Tilskjæring eller fravik av regelen? (Rt. 2008 s. 362, Rt. 1998 s. 1795; Rt. 2015 s. 276 (Bori I) og HR-2017-1834-A (Bori II) Fremheving av ulikheter i faktum («to distinguish the case») (Rt. 1988 s. 276) Men ikke alle slike tilfeller naturlig å snakke om fravik, jf. f.eks. Rt. 1979 s. 1200 (Hokland) vs. Rt. 1971 s. 300 (Johansen) 43
Høyesteretts rettsskapende virksomhet Ligger implisitt i den juridiske metoden at HR bidrar til rettsutviklingen Men uttrykker også ofte at rettsendringer er en «lovgiveroppgave» Eksempler: Rt. 2013 s. 865 (Star Autoco), avsnitt 38; Rt. 2011 s. 1641 (Bygdøy boligspareklubb); Rt. 2011 s. 780 (Vindmøller)
Høyesteretts rettsskapende virksomhet «Klassiske» eksempler på HRs rettsskapende virksomhet Ulovfestet objektivt ansvar (Rt. 1905 s. 714), Betydning av arbeid i hjemmet (Rt. 1975 s. 220), Rt. 1896 s. 530 (Aars), Rt. 1952 s, 1217 (To mistenkelige personer), Rt. 1977 s. 1035 (Sykejournal)
Annen praksis enn HR-praksis Høyesteretts ankeutvalg Ikke like grundig behandling, bare 3 dommere Kan tale for mindre betydning Eks. på tilsidesettelse: Rt. 1996 s. 1710 Økende betydning i dag?
Annen praksis enn HR-praksis «Underrettspraksis» Trekkes inn i argumentasjonen, også av HR Men mer beskjeden betydning Eksempler: Rt. 1991 s. 954 (Spanor) og Rt. 1995 s. 259 (Tromsø Kjøtt) Fremheves når HR finner den har mye for seg, jf. f.eks. Rt. 2013 s. 769 (Nakkeskade) 47