Nøkkeltall 2011
Foto: Petur Peturson Norsk reiselivsnæring går et usikkert år i møte. En sterk norsk krone og et Europa i krise er usikre momenter for årets reiselivsår. Samtidig har vi sett en vekst i utenlandske gjestedøgn både i januar og februar i år. I den kommende kampen om turistene er det viktig at vi ikke lener oss tilbake og tror at fjorder, fjell og nordlys alene er nok til å lokke turister til Norge. I tillegg til å maksimere vår naturgitte konkurransefordel, må vi levere unike helhetlige opplevelser som lever opp til prisnivået på norske reiselivsprodukter. Innovasjon Norge har i løpet av de siste 5 år gjennomført omfattende markedsundersøkelser i våre viktigste markeder, og resultatene er entydige. Det er kun en faktor som trekker turister til Norge og det er naturen. Men, de ønsker langt mer enn rene naturopplevelser. De vil aktiviseres, de vil lære om norsk kultur og de vil smake god norsk mat. Det er derfor ikke nok å satse på salg og markedsføring. Vi har gode enkeltprodukter, men vi er ikke flinke nok til å sette sammen attraktive produktpakker. Paketering er avgjørende for å få turister til å velge Norge. Dersom vi skal oppnå den slagkraften som trengs for å slå igjennom på det internasjonale markedet, er det også nødvendig å øke innovasjonstakten i norsk reiseliv. Reiselivsentreprenørene må i større grad slå seg sammen i større enheter for å kunne tilby helhetlige opplevelser og være mer leveransedyktige. Reiselivsnæringen må gå mer i takt og vi må utvikle opplevelser som turistene vil betale for. For trendene er klare: Vi ser stor vekst i aktivitetsferier i hele Europa og fokus flyttes fra destinasjon til opplevelser. Innhold 1. Nøkkeltall s. 4 2. Internasjonal turisme s. 5 3. Norske og utenlandske kommersielle overnattingsgjester s. 10 4. Nordisk hotellturisme s. 17 5. Oppfatninger av Norge som feriemål s. 18 6. Nordmenn på ferie s. 19 7. Reiselivssatsingen til Innovasjon Norge s. 23 8. Visitnorway.com s. 24 9. Reis Grønt! s. 26 10. Kort om Innovasjon Norge s. 26 11. Definisjoner s. 27 Norge er et høykostland. Det kommer vi alltid å være. Derfor er det helt avgjørende at de turistene som besøker Norge opplever value for money. Turistene betaler ikke mer enn de må og de forventer gode aktiviteter. Er aktivitetene attraktive nok, så er folk villige til å betale for dem. Per-Arne Tuftin Direktør Reiseliv, Innovasjon Norge Foto: Sónia Arrepia Photography/www.visitnorway.com Mer informasjon? Se våre nettsider for statistikk, markedsdata og informasjon om våre tjenester til reiselivsnæringen. Her kan du også registrere deg slik at du mottar vårt e-nyhetsbrev Reiselivsnytt. 2 3
1. Nøkkeltall 2. Internasjonal turisme KOMMERSIELLE GJESTEDØGN 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring 2010/ 2011 Norske kommersielle gjestedøgn (1) 19 459 224 20 201 158 20 323 208 20 406 572 20 537 824 21 175 133 Utenlandske kommersielle gjestedøgn av utenlandske gjestedøgn foretatt på hotell av utenlandske gjestedøgn foretatt på camping av utenlandske gjestedøgn foretatt på hyttegrend av utenlandske gjestedøgn foretatt på vandrerhjem 7 905 495 8 273 481 8 099 790 7 481 999 7 861 674 7 823 425 61 % 61 % 6 59 % 61 % 6 27 % 28 % 28 % 29 % 27 % 2-8 % 9 % 9 % 1 9 % 9 % Norges andel av utenlandske hotellgjestedøgn i Norden (2) 25,1 % 25, 24,5 % 23, 23,7 % 22,8 % -4, NORSKE FERIE- OG FRITIDSREISER Alle ferie- og fritidsreiser 17 310 000 15 770 000 16 800 000 16 830 000 17 550 000 17 320 000-1 % Ferie- og fritidsreiser i Norge 11 940 000 10 000 000 10 900 000 11 310 000 11 510 000 10 610 000-8 % Ferie- og fritidsreiser i utlandet 5 370 000 5 780 000 5 900 000 5 510 000 6 030 000 6 710 000 11 % Alle ferie- og fritidsgjestedøgn 84 030 000 81 510 000 87 740 000 84 530 000 90 660 000 91 520 000 1 % Ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge Ferie- og fritidsgjestedøgn i utlandet TURISTKONSUM (tall i millioner kr) (3) Samlet turistkonsum i Norge (løpende priser) Utlendingenes turistkonsum i Norge (løpende priser) Norske husholdningers turistkonsum i Norge (løpende priser) 43 790 000 39 050 000 42 610 000 42 860 000 43 540 000 39 470 000-9 % 40 250 000 42 470 000 45 130 000 41 660 000 47 120 000 52 060 000 1 96 492 103 251 108 388 105 566 n/a n/a n/a 28 351 30 776 32 079 30 514 n/a n/a n/a 48 458 51 182 53 761 53 289 n/a n/a n/a Reiselivsnæringens andel av BNP 3, 3, 3,1 % 3, n/a n/a n/a 1) Kommersielle gjestedøgn inkluderer overnatting på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem 2) Tallene inkluderer ikke tall for Island 3) Samlet turistkonsum i Norge omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Tallene viser fortløpende priser. Dette betyr at de enkelte tallene på grunn av avrundinger ikke alltid lar seg summerer seg opp til delsummene Kilde: Overnattingsstatistikk, SSB. Nordisk hotellstatistikk, MEK-Finske Turistråd. Reisevaneundersøkelsen, 4. kvartal 2011, SSB. Satelittregnskapet for turisme, SSB Ny rekord i 2011 Tall fra World Tourism Organization viser at det nok en gang er satt ny rekord i verdensturismen. I 2011 var det 980 millioner turistankomster, som er en økning på fire prosent fra 2010. Veksten utgjør 41 millioner flere reiser på tvers av landegrenser sammenlignet med 2010. I motsetning til tidligere år, var det ikke utviklingsland, men de modne økonomiene som drev veksten. Årsaken var den sterke veksten i Europa, og en tilbakegang i Midtøsten og i Nord-Afrika. Den sterke veksten i Europa må ses i sammenheng med den relativt svake veksten Europa hadde sammenlignet med andre verdensdeler i 2010. Europa var da den verdensdelen som slet mest med å komme Internasjonale seg etter finanskrisen. turistankomster og ankomster ved norske hoteller Internasjonale turistankomster og ankomster ved norske hoteller Prosentendring fra året før 1 1 8 % - - - -8 % 3-1 % - - 1997 Finanskrise i Asia. 2001 11. september. Al Qaidas terrorangrep i USA. 2982 mennesker døde. Økonomiske nedgangstid følger i kjølvannet. 8 % 5 % 5 % 2003 USA invaderer Irak. SARS epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien sterkt tilbake innen juli. - - 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prognose 2012 Internasjonale turistankomster (Gjennomsnittet for verden) Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Turistankomst Turistankomstankomst med minimum med minimum én overnatting én i verden i og ankomster ved norske ved hoteller. norske hoteller. Kilde: World Tourism (UNWTO) og SSB Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB -1 % -5 % -5 % 1 2004 11. mars. Togbombene i Madrid. 191 mennesker døde. 2005 Juli. Selvmordsbomber i Londons undergrunn. 52 mennesker døde. Fra midten av 2008 Finanskrise i verden. 7 % 7 % 7 % - April 2009 Svineinfluensaen (H1N1- viruset) -8 % 9 % 9 % April 2010 Vulkanutbrudd på Island 2011 22. juli. Terrorangrepene i Norge. 77 mennesker døde. 4 5
Fordeling av internasjonale turistankomster I 1995 representerte Europa og Amerika til sammen en andel på 79 prosent av internasjonale turistankomster. I 2011 var andelen redusert til 67 prosent. Det er særlig destinasjoner i Asia og Stillehavsområdene som har tatt en større andel av den internasjonale turisttrafikken. Skal vi tro spådommene til World Tourism Organization er det andre verdenshjørner som frister mer enn Europa fremover. Prognoser viser at Europa vil fortsette å miste andeler frem mot 2020. Norges markedsandel Veksten i internasjonal turisme ble i 2011 til en stor grad drevet av de modne økonomiene, med Europa i spissen. Med seks prosent flere ankomster i 2011, er Europa den verdensdelen som hadde den største veksten. Innad i Europa var det Vest-Europa som hadde den svakeste veksten, mens ankomster til Nord-Europa økte med seks prosent. Disse tallene er et gjennomsnitt, og det er ulike måter å rapportere antall turistankomster på. Noen land samler inn tall ved grenseovergangene, mens andre teller antall utenlandske turistankomster ved kommersielle overnattingssteder. I Norge bruker vi ankomster ved hotellene, og tall for 2011 viser en økning på ni prosent fra 2010. Dette betyr at Norge tok en større andel av verdensturismen og av innreisene til Nord-Europa i 2011. Europa 4 51 % 6 Utenlandske turistankomster ved norske hoteller 3 000 000 Norges andel 1 Asia og Stillehavslandene 1 25 % 2 2 900 000 2 800 000 8 % 2 700 000 Amerika 18 % 1 19 % 2 600 000 4,6 4,99 % 4,8 4,3 4,68 % 4,8 Afrika 5 % 5 % 2 500 000 2 400 000 2 300 000 Midtøsten 2 200 000 0,59 % 0,59 % 0,5 0,5 0,55 % 0,57 % 1 2 3 4 5 6 2 100 000 2005 2007 2008 2009 2010 2011 1995 2011 2020 Utenlandske turistankomster ved norske hoteller Norges andel i Nord-Europa Norges andel av de modne økonomier Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Barometer (UNWTO) Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB 6 7
Endring i antall turistankomster i verden Endring i antall turistankomster i Europa og Norge 9 % 9 % 7 % 5 % 5 % 19 % 2-4% 15 % 1 Norge Europa 8 % 8 % 1 8 % 8 % 5 % 7 % 2-4% -5 % Midtøsten 0-5 % 8 % 8 % 11 % 1 % 4- Nord-Europa - - -8 % 8 % Amerika -5 % 9 % 1 9 % 4- - -8 % 7 % 7 % - Asia og Stillehavslandene Vest-Europa 5 % 5 % -1 % 5 % 7 % 1 % -8 % 8 % Sentral- og Øst- Europa 5 % 5 % Afrika 3- - Sør-Europa Europa -8 % Verden -5 % -5 % - 7 % 7 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prognose 2012 5 % 5 % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 3- Turistankomst med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) Turistankomst med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB Europa Verden - -5 % 2005 2006 2007 2008 8 2005 2006 2007 2008 9 2009 2010 2011 Prognose 2012 2009 2010 2011
3. Norske og utenlandske kommersielle overnattingsgjester 2011 var et tøft år for mange i norsk reiselivsnæring. Året startet med en lang kuldeperiode og lite snø hos de største skidestinasjonene. Sommersesongen var preget av dårlig vær i store deler av landet. Den norske kronekursen var høy og en ny økonomisk usikkerhet preget Europa og USA. I vintersesongen gikk antall utenlandske gjestedøgn ned med to prosent, mens antall utenlandske gjestedøgn i sommersesongen forble uendret fra 2010. Antall norske gjestedøgn økte derimot gjennom hele 2011. Det var tre prosent flere norske gjestedøgn i både vinter- og sommersesongen. Totalt var det 29,2 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i 2011. 73 prosent av disse var norske. Foto: Kristin Folsland Olsen/www.visitnorway.com Oversikt over markeder hvor Innovasjon Norge har en reiselivssatsing 2011 Kommersielle gjestedøgn Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Endring 2010-2011 overnattinger på hotell overnattinger på camping overnattinger på hyttegrend Totalt 29 200 000 6 28 % 5 % Norge 21 200 000 68 % 28 % Utenlandske 7 823 425 6 2 9 % Tyskland 1 595 037-4 4 11 % Europa ellers 1 083 138 6 3 Sverige 917 252-67 % 2 8 % Danmark 837 088-8 % 59 % 1 2 Nederland 743 187-7 % 38 % 5 11 % Storbritannia 522 325 1 % 88 % 7 % USA 316 458 95 % 1 % Frankrike 310 496-69 % 25 % Spania 253 767 8 1 Polen 231 127-1 % 5 3 1 Italia 200 598-1 77 % 18 % Asia ellers 194 350 18 % 9 Russland 186 850 8 % 77 % 1 Japan 101 308-97 % 1 % 1 % Kina 92 131 35 % 9 Sør-Korea 45 360 19 % 9 10 11
Endring 2010-2011 Sammensetningen av utenlandske overnattinger 2011 Tall på utenlandske overnattinger viser at 2011 var året da veksten kom fra mindre volummarkeder, mens det var en tilbakegang fra de store volummarkedene. Endring 2010-2011 I parentes vises markedsandelen i 2010 Europa ellers 1 (1) Kina Sør-Korea Asia ellers Russland Europa ellers Spania Storbritannia USA Polen Tyskland Frankrike Sverige Japan Nederland Danmark Italia Danmark 1 (11 %) Sverige 11 % (1) Nederland 9 % (1) Storbritannia 7 % () Frankrike () Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Tyskland 2 (2) Sør-Korea 1 % () Kina 1 % (1 %) Japan 1 % (1 %) Russland () Asia ellers () Italia () Polen () Spania () USA () -15 % -1-5 % 5 % 1 15 % 2 25 % 3 35 % 4 Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB 12 13
Utvikling i markedsandel fra seks viktige markeder Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia og USA har vært og er viktige utenlandsmarkeder for norsk reiselivsnæring, men betydningen av disse seks markedene er redusert de siste 12 årene. I 1999 utgjorde overnattinger fra disse markedene en andel på 77 prosent av alle utenlandske overnattinger på kommersielle overnattingssteder. I 2011 var denne andelen redusert til 62 prosent. Sesongfordeling 53 prosent av alle kommersielle gjestedøgn i 2011 var i sommermånedene mai-august. Gjestedøgn 4 000 000 3 500 000 3 000 000 4 2 500 000 35 % 2 000 000 Tyskland 3 1 500 000 25 % Andre 1 000 000 2 500 000 15 % Danmark Sverige 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 Nederland Norske gjestedøgn 2011 Utenlandske gjestedøgn 2011 5 % Storbritannia USA Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tyskland Danmark Sverige Nederland Storbrittania USA Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB Andre 14 15
Antall kommersielle gjestedøgn fordelt på landsdel i 2011, og prosentvis endring fra 2010 4. Nordisk hotellturisme Gjestedøgn Prosentendring fra 2010 15 000 000 3 27 % 12 000 000 2 I 2011 var det 21,4 millioner utenlandske overnattinger ved nordiske hoteller. Dette er seks prosent flere enn i 2010. Av de nordiske landene var det Finland og Danmark med en økning på ti prosent som hadde den største veksten. I Sverige var veksten på tre prosent, mens norske hoteller hadde to prosent flere utenlandske overnattinger sammenlignet med 2010. I 2011 var Sverige og Danmark de største hotellmarkedene i Norden målt i utenlandske overnattinger, deretter fulgte Norge og Finland. 21 % 9 000 000 18 % Utenlandske hotellgjestedøgn 15 % 8 000 000 35 % 31 % 6 000 000 1 1 1 1 9 % 7 000 000 6 000 000 25 % 2 2 3 25 % 3 000 000 5 % 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 15 % 0 - -1 % - 2 000 000 1 000 000 1 5 % -5 % - - 0 Sverige Danmark Norge Finland -1-9 % 2010 2011 i 2011 Østlandet Fjord Norge Nord-Norge Sørlandet Trøndelag -1 Kilde: MEK- Finske Turistråd Totalt Norske gjestedøgn Utenlandske gjestedøgn Prosentendring totalt Prosentendring norske gjestedøgn Prosentendring utenlandske gjestedøgn Kilde: Overnattingsstatistikken til SSB 16 17
5. Oppfatninger av Norge som feriemål 6. Nordmenn på ferie Hvilke egenskaper har de tre skandinaviske landene til felles og hva skiller dem fra hverandre? I 2011 gjennomførte Innovasjon Norge tre større segmenteringsundersøkelser (også kaldt Optima) i Tyskland, Nederland og Russland. Her ble blant annet respondentene bedt om å knytte personlighet og egenskaper til Norge, Sverige og Danmark. Felles for de tre skandinaviske landene er et høyt prisnivå (Norge oppfattes som dyrest), miljøvennlighet, trygghet og god organisering. Danmark oppfattes som et mer sosialt og vennlig reisemål enn sine to skandinaviske naboer. Både Sverige og Norge forbindes med den vakre naturen, men Norge oppfattes i større grad å kunne tilby unike naturopplevelser. Samtidig skårer Norge høyere på variabler som utforskende, aktiv og eventyrlysten. I konkurrentanalysen for de skandinaviske landene kom det frem at Norge oppfattes å ha mest til felles med Sverige Mange land har reiseliv som et satsingsområde og utvikling av nye reisemål verden over har ført til en skjerpet konkurranse om turistene. Spesielt er norske turister en attraktiv målgruppe for mange. Norge er blant verdens rikeste land målt i BNP per innbygger, og den økte økonomiske velstanden har ført til en sterk vekst i etterspørselen etter reiselivsprodukter. Spesielt har det vært en økt etterspørsel etter ferie- og fritidsreiser til utlandet. Fra 2002 til 2011 har nordmenns ferieforbruk på utenlandsferier økt med 98 prosent. Til sammenligning viser tall justert for prisstigning i perioden, at nordmenn brukte mindre penger på ferie- og fritidsreiser i eget land i 2011 enn i 2002. Selv om andelen er fallende, reiser nordmenn fremdeles på flest ferie- og fritidsreiser i Norge. I 2011 var andelen 61 prosent. Utfordringen er at kun 43 prosent av alle overnattingene var på ferie i Norge, og at ikke mer enn 28 prosent av det totale feriebudsjettet kom norsk næringsliv til gode. En typisk innenlandsreise er av kortere varighet, og vi overnatter hovedsakelig hos venner og kjente. Vi kommer oss frem med egen bil, og pengene sitter ikke like løst som de gjør på ferie- og fritidsreiser utenlands. Utforskende Unik Aktiv Eventyrlysten Open-minded Har attraktive fjellområder Noe utenom det vanlige Har vakker natur Har uberørt natur Kan være fysisk aktiv Komme meg bort fra den hektiske hverdagen Er dyrt Har et miljøvennlig tilbud Er ikke ødelagt av turister Har rolige omgivelser Gir meg en frihetsfølelse Harmoni Trygghet Er godt organisert Fredfull Frisk Trygt Vennlig Avslappende Kultivert Dele gode opplevelser med eget reisefølge Omsorgsfull Hyggelig Har god service Er lett å reise rundt Foto: CH/www.visitnorway.com Gir meg mulighet for personlig vekst Gjør meg full av energi Kilde: Optimaundersøkelser gjennomført i Tyskland, Nederland og Russland. Innovasjon Norge 2011 18 19
Ferie- og fritidsreiser Ferie- og fritidsovernattinger I 2011 var nordmenn på 17,3 millioner ferie- og fritidsreiser i inn- og utland. Dette er en nedgang på én prosent fra 2010. Nedgangen skyldes 900 000 færre innenlandsreiser. Nedgangen som utgjør åtte prosent, skyldes langt færre innenlandsferier første halvdel av 2011. Nordmenns ferie- og fritidsreiser til utlandet økte derimot gjennom hele året. Vi var på 680 000 flere utenlandsferier i 2011. Dette er en økning på 11 prosent fra 2010. Antall overnattinger i forbindelse med ferie- og fritidsreiser i inn- og utland økte med én prosent i 2011. Antall overnattinger på ferie- og fritidsreiser i Norge gikk derimot ned med ni prosent, noe som tilsvarer 4,1 millioner færre overnattinger. Mens antall overnattinger i forbindelse med en Norgesferie gikk jevnt ned gjennom hele året, var det en tilsvarende økning på ferier i utlandet. I 2011 var det ti prosent flere overnattinger i forbindelse med ferie- og fritidsreiser i utlandet enn i 2010. Økningen tilsvarer 4,9 millioner flere overnattinger. Ferie- og fritidsreiser Ferie- og fritidsovernattinger 16 000 000 10 60 000 000 8 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 77 % 71 % 71 % 69 % 6 65 % 67 % 6 61 % 8 6 4 50 000 000 40 000 000 6 55 % 5 5 48 % 49 % 51 % 48 % 4 7 6 5 4 000 000 2 000 000 2 30 000 000 4 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Ferie- og fritidsreiser i Norge Ferie- og fritidsreiser i utlandet ferie- og fritidsreiser i Norge 20 000 000 3 Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal 2011. SSB 10 000 000 2 1 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Overnattinger i utlandet Overnattinger i Norge ferie- og fritidsovernattinger i Norge Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal 2011. SSB. 20 21
Ferie- og fritidsforbruk Fra 2002 til 2011 har nordmenns totale feriebudsjett økt med 64 prosent. Økningen, som tilsvarer 32,8 milliarder kr, har for det meste blitt brukt i utlandet. Forbruket på utenlandske ferie- og fritidsreiser har økt med 98 prosent i perioden, altså nesten en dobling de siste ni årene. Forbruket på ferie- og fritidsreiser i Norge har økt med 13 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den generelle prisstigningen ligger på 18 prosent i perioden, så i realiteten brukte nordmenn mindre penger på ferie- og fritidsreiser i eget land i 2011 enn i 2002. I 2011 brukte nordmenn 7,6 millioner kr mer på ferie- og fritidsreiser i utlandet enn i 2010. Økningen utgjør 14 prosent. Antall penger brukt på ferie- og fritidsreiser i Norge var uforandret fra 2010. 90 000 000 000 80 000 000 000 70 000 000 000 60 000 000 000 50 000 000 000 40 000 000 000 30 000 000 000 20 000 000 000 10 000 000 000 Forbruk Totalt forbruk 0 6 4 57 % 4 6 6 3 3 6 3 31 % 31 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 69 % 69 % 67 % 3 69 % 31 % bruk på innenlandsog utenlandsferier 7 28 % 10 8 6 4 2 7. Reiselivssatsingen til Innovasjon Norge Vi som arbeider med reiseliv i Innovasjon Norge hjelper reiselivsnæringen med profilering, kompetanse, rådgivning, nettverk og finansiering. Her er noen av aktivitetene gjennomført i 2011: Markedsførte Norge som ferieland i 15 markeder. Tilsammen ble det gjennomført 147 markedsaktiviteter. NOK 150 millioner ble brukt til operative markedstiltak. Vi hjalp 1162 norske aktører med markedsføring i utlandet, og 1907 internasjonale turoperatører med markedsføring av Norge. 699 reiselivsbedrifter deltok på våre kurs. NOK 259 millioner ble innvilget i lån og tilskudd til reiselivsnæringen. Vi er tilstede i 40 sosiale nettverkskanaler, på ti ulike språk Blant annet har: Visitnorway gruppen på Flickr over 12 000 bilder av Norge 120 000 friends på Facebook 20 000 followers på Twitter Foto: CH/www.visitnorway.com Totalt forbruk på ferie- og fritidsreiser forbruk feriereiser utenlands forbruk feriereiser innenlands Kilde: Reiseundersøkelsen, 4. kvartal 2011. SSB. 22 23
8. Visitnorway.com Nøkkeltall fra 2011 Portalen finnes i 14 markedstilpassede versjoner, på ulike språk. 11 900 000 besøk (+ 2 fra 2010) Søkemotorer er den viktigste trafikkdriveren til Visitnorway.com I 2011 fikk nettstedet 6 219 975 besøk via 884 599 søkeord. Dette tilsvarte 52 prosent av totaltrafikken. Ikke overraskende var det Norge, Visit Norway og nordlys i ulike varianter som toppet listen. Geografiske søkeord er og svært viktig, mens tematiske søkeord stort sett glimrer med sitt fravær. 8 900 000 unike besøkende (+ 27 % fra 2010) 42 000 000 sidevisninger (+ 7 % fra 2010). Av disse var 13 prosent visninger av en partnerside med et konkret tilbud/reisetilbud. 2 350 000 klikk ut av portalen til samarbeidspartnere og annonsører. Portalen har 63 filmer som viser ulike aktiviteter man kan gjøre på en norgesferie. I 2011 ble Visitnorway applikasjonen lastet ned 81 500 ganger. Fra den ble lansert i 2010 er den lastet ned mer enn 100 000 ganger. Søkeord Besøk 1. Norway 197 692 2. Holmenkollen ski jump 2 152 451 3. Northern lights 145 666 4. Visit norway 108 809 5. Norwegen 62 502 6. Visitnorway 40 302 7. Noruega 38 003 8. Lofoten 32 228 9. Norvegia 30 110 10. Aurora borealis 29 109 11. Bergen 26 851 12. Holmenkollen 25 566 13. Svalbard 23 044 14. Norway tourism 22 431 15. Noorwegen 21 019 16. Norvege 20 939 17. Stavanger 20 331 18. Norge 17 127 19. Aurora boreale 15 870 20. The northern lights 13 282 21. Geirangerfjord 11 876 22. Fiordos noruegos 11 583 23. Tromso 11 455 24. Noruega turismo 10 989 25. Ski jump 10 848 Søkeord Besøk 26. Norwegen urlaub 10 414 27. Visitnorway.com 10 103 28. Oslo 9 827 29. Trollstigen 9 666 30. Nordkap 9 513 31. Norway travel 9 017 32. Northern lights norway 8 915 33. Aurora boreal 8 451 34. Kristiansand 7 764 35. Kirkenes 7 741 36. Bergen norway 7 675 37. Trondheim 7 547 38. Narvik 7 464 39. Norway weather 7 033 40. Hardangervidda 6 606 41. Alesund 6 565 42. Hurtigruten 6 387 43. Norwegen reisen 5 799 44. Jotunheimen 5 568 45. Norway climate 5 563 46. Geiranger 5 517 47. Bergen norwegen 5 282 48. Travel norway 4 992 49. Visitnorway.es 4 952 50. Trollstigen 4 736 24 25
9. Reis Grønt! Innovasjon Norge fortsetter å gjøre det enkelt for turister å velge miljøvennlig Felles for bedriftene som er merket med Green Travel er at de gjør et systematisk forbedringsarbeid for å redusere avfall, kjemikaliebruk, energi- og vannforbruk. Godkjente økoturismebedrifter vil i tillegg ha kriterier som lokal forankring og tilhørighet, opplevelsenes læringsinnhold, minimal transportbruk og en tydelig vertskapsfunksjon. Visitnorway, på nett og app, tilbyr navigasjonen Green Travel for turister som ønsker å gjøre miljøvennlige valg. Navigasjonen finnes i alle språkversjoner av visitnorway.com og leder vei til reiselivsprodukter med miljømerkene Svanen, Miljøfyrtårn, ISO 14001, Blått Flagg, eller Norsk Økoturisme, en spesiallaget ordning for naturbaserte reiselivsbedrifter. Stadig flere norske reiselivsbedrifter velger å miljøsertifisere seg. Green Travel på Visitnorway har økt antall merkede reiselivsprodukter fra 250 ved oppstart i januar 2010 til over 600 produkter april 2012. 11. Definisjoner Ankomst: En ferie- eller forretningsreise med eller uten overnatting. Feriereise: En reise der hovedformålet oppgis å være: besøk hos slekt og venner ferie- og fritidsreise, inkludert skiferie shopping Gjestedøgn: Antall overnattinger på reise. Kommersielle gjestedøgn: Overnattinger på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem. Kort feriereise: 1 3 gjestedøgn. Landsdeler: Fjord Norge: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland Sørlandet: Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder Trøndelag: Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Hedmark, Vestfold og Østfold Lang feriereise: 4 gjestedøgn eller flere. Sommersesongen: Perioden fra og med mai til og med august måned. SSB: Statistisk sentralbyrå. 10. Kort om Innovasjon Norge I Innovasjon Norge treffer du mennesker som har lokal og internasjonal kompetanse, slik at din idé kan bli en forretningssuksess. Med kontorer i alle fylker, og i tretti land over hele verden, er det lett å komme i kontakt med oss. Vi skal bidra til at norsk næringsliv utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon, både for bedrifter og enkeltprodukter. Jobben vår er blant annet å utvikle distriktene og styrke og profilere norsk næringsliv i Norge og utlandet. Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i Norge og trekke utenlandske turister hit. Turistankomst: Inneholder tall for både ferie-, fritids- og forretningsankomster. Turist/turisme: Aktiviteter til personer som reiser og oppholder seg på steder som ligger utenfor vedkommendes ordinære oppholdssted, uavhengig av formål, for mindre enn et år. Personer som er ansatt i det landet de besøker faller utenfor denne definisjonen. Vintersesongen: Perioden fra og med januar til og med april måned. UNWTO: World Tourism Organization. Utlending: Person som er bosatt utenfor Norge. Vi gir lokale ideer globale muligheter 26 27
ISSN 1890-7806 Forsidefoto: Kristin Folsland Olsen/www.visitnorway.com Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 22 00 25 00. Faks 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no Vi gir lokale ideer globale muligheter