REFERAT FRA NASJONALT UTDANNINGSMØTE MEDISIN, TROMSØ 30.OKTOBER 2015 Til stede: UiO: Liv Fines, Ingrid Os, Elin Rosvold, Myra (student) UiB: Ørjan Lehren, Arne Tjølsen, Maria Emhjellen Paulsen (student) NTNU: Hilde Grimstad, Ivar Skjåk Nordrum, Halvdan Alexander Bigseth (student), Tore Romundstad, UiT: Elin Skog, Inger Njølstad, Håvar Marsteen (student), Elin Holm, Finn Egil Skjeldestad ( sak om sensurering av masteroppgave), Anita Iversen (sak om Utdanningskonferanse i Alta) og Hege Svendsen (sak om tilsynsforskriftens krav om hovedstillinger) Ekstern sensur og mer enhetlig sensur av masteroppgaver ved de fire medisinstudiene v/ Finn Egil Skjeldestad Tilsatt professor i VITKOM, Finn Egil Skjeldestad gav en presentasjon av hvordan læringsaktiviteter innen vitenskapelig kompetanse er bygd opp i den medisinske studieplanen ved UiT. VITKOM- komiteen består av Skjeldestad, samt en representant fra hvert av de tre medisinske instituttene ansatt i 20% stilling med VITKOM som arbeidsområde, og en studentrepresentant. VITKOM: 2. studieår: Valgfri fordypning (4 uker): studentene kan velge mellom klinisk praksis, forskningspraksis eller kurs. Alle må skrive rapport og presentere muntlig for kullet. 10 oppgaver får diplom, 5 rapporter presenteres muntlig for neste kull. 2. studieår: Tilrettelagt fordypning. Trening i å lese, forstå og evaluere vitenskapelige artikler. 4. studieår Forberedelse Masteroppgave (4 uker): Prosjektbeskrivelse er et arbeidskrav 5. studieår: Masteroppgave 20 STP: Bestått MED-3950 er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen MED-3600 Medisin år 6. MED-3950 har i den nye studieplanen status som masteroppgave. Dette gjør at det i henhold til eksamensforskriften er krav om ekstern sensur på alle oppgaver. UiT planlegger korte kurs for masteroppgaveveiledere. UiT har satt i gang prosjekt med evaluering av 5.årsoppgaver for MK08 og MK09 (gammel studieplan), og skal også deretter evaluere masteroppgaven for Med-3950 for MK12 og MK13 (ny studieplan) etter samme kriterier. Skjeldestad presenterte et forslag om samarbeid for å få plass et felles eksternt sensorkorps for masteroppgaver mellom de fire lærestedene. På denne måten vil det bli enklere å rekruttere sensorer Skjeldestad presenterte også et forslag om å harmonisere kravene til sensurering, samt harmonisere "Utfyllende bestemmelser for masteroppgaven". Tilbakemeldinger fra Nasjonalt utdanningsmøte medisin:
NTNU har hovedoppgave på 30 studiepoeng. Denne har ikke status som masteroppgave, og faller derfor ikke inn under samme regelverk, men det er ønskelig å endre dette. I dag fungerer det slik at hovedveileder er intern sensor og rekrutterer ekstern sensor. UiO har oppgave med masterekvivalent krav, men den har ikke status som masteroppgave. Det er ønskelig med et krav om ekstern sensor. UiO har idag interne sensorer som oppnevnes. Kan være vanskelig å få til et sensorkorps av eksterne sensorer. UiO er opptatt av at det må være et klart skille mellom forskerlinjeoppgaver og masteroppgaver UiB bruker begrepet hovedoppgave, ikke masteroppgave. Oppgaven blir sensurert av intern sensor, men denne personen er en annen en veileder. Konklusjon: Man er enige om at fakultetene bør samarbeide om å tydeliggjøre skille mellom forskerlinjeoppgaver og masteroppgaver/hovedoppgaver. For UiTs videre arbeid med dette kan følgende kontaktpersoner benyttes Eva Skovlund, NTNU Borghild Arntsen, UiO Arne Tjølsen, UiB Utdanningsmøtet ønsker å få presentert resultatene av UiTs evaluering av eldre og nyere masteroppgaver/hovedoppgaver når resultatet foreligger. Man oppfordrer til bruk av eksterne sensorer mellom lærestedene, men kan foreløpig ikke sette dette som krav da det blir for krevende å etterleve. Vurdering av KDs studietilsynsforskrift (2013-02-28-237) ( 7.3) og krav om førstestillingskompetanse og hovedstillinger innen medisinstudiet v/hilde Grimstad Møtet fikk en kort presentasjon av studietilsynsforskriftens krav til fagmiljø i høyere utdanninger, og man diskuterte forståelsen av disse kravene knyttet til medisinstudiet. Spørsmålene som ble diskutert var Minst 50% av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Har vi dette innen klinisk medisin? Hvis ikke, hvordan får vi det? Hvor setter vi grensen i medisinstudiet mellom bachelor og master-nivå? Forskriftens krav om ansatte med topp- og førstestillingskompetanse, og krav om ansatte med hovedstilling innen sentrale deler av studiet. Hva definerer vi som sentrale deler av studiet? Vi bør finne en felles definisjon! NOKUT hadde tilsyn av NTNU tidligere i år. DMF fikk brev om at de hadde samarbeid på enkelte studieprogram med høgskoler som ikke var akkreditert for dette. Målet med forskriften er at man ikke skal ha samarbeid med useriøse aktører, men kravene i forskriften rammer studieprogram med ekstern samarbeidspartner, dvs de som har praksis og undervisning i institusjoner uten tilstrekkelig akademisk kompetanse iflg forskriften. NTNU har vært i dialog med NOKUT om dette. NOKUT arbeider med ny tilsynsforskrift og har bedt NTNU om innspill innen 23. november. Kan de 4 fakultetene se på forskriften og komme med forslag til endring?
Elin Rosvold (UiO) sitter i en UHR- gruppe for å se på kvalitet i praksis i Norge. Utvalget ser både på hensiktsmessig erfaring OG om erfaringen er oppdatert. Universitetene har ansvar for at praksisveilederne har oppdatert kompetanse. Hun stiller spørsmål ved dette med praksis, at det er problematisk når studentene er i praksis og ikke møter samme lege hver dag. Viktig at studentene møter samme lege over lengre periode for å få god veiledning. Bør fakultetene få flere folk inn i hovedstilling på sykehus? (alternativt; er sykehusene godt nok bemannet for å gi god praksisveiledning?) Konkusjon: Diskusjonen gav flere spørsmål enn svar. Men møtet konkluderte med at vi samarbeider om å utarbeider et felles svar mht profesjonsstudiet i medisin på spørsmålene fra NOKUT (om 7.3 i forskriften som KD har ute på høring nå. NTNU sammenstiller svaret fra medisinmiljøene. For øvrig vil hvert lærested måtte levere en samlet høring fra sine studier/enheter om de endringer i forskriften som KD foreslår i høringsnotatet «Høring forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyre utdanning og fagskoleutdanning» med høringsfrist 4.februar 2016 og som gjelder andre paragrafer. (se www.regjeringen.no/id2460086). Samarbeid mellom fakultet og universitetssykehus, hvordan fungerer samarbeid om arealer, delte stillinger, tilrettelegging av praktisk klinisk undervisning? Tromsø: Arealer: UiT og UNN eier hver sine bygg, men UiT eier arealer i UNN. Noen arealer er over tid blitt okkupert av UNN, arealer flyttes begrunnet i UNNs behov for mindre og større ombygginger/utbygginger. UiT betaler husleie til UNN for leie av øvrige arealer. Halv stilling som jobber med å holde oversikt og kontroll med UiTs rom i UNN. Praktisk klinisk undervisning (PKU) fungerer i ulik grad. Noen avdelinger er godt forberedte med folk og utstyr, god undervisning, andre avdelinger er uforberedte, utstyr mangler osv. Helsefak har gjort en avklaring med UNN om at UNN skal stå for alt utstyr til PKU. UiT kjøper ikke inn utstyr til PKU som er identisk med utstyr som brukes på avdelingen. Utfordring at det har blitt mer produksjonskrav på avdelingene. Kombinerte stillinger: Flere varianter av kombinerte stillinger, 100% UNN + 20% UiT eller omvendt. Ønskelig å få økte stillingsprosenter ved UiT og mindre ved UNN for å få tid til undervisningsoppgaver, men vanskelig å få til. Fakultetet har startet en utredning av kombinerte stillinger og utdanningsledelse. NTNU: Arealer: Det er bygd nytt univ.sykehus, NTNU eier 24% av arealene, sykehuset 76%. NTNUs arealer er spredt rundt omkring. Dekanen ved DMF er styreleder i styret på St. Olav hospital, sykehusdirektøren ved St. Olav hospital er styreleder i fakultetsstyret. Sameiestyre mellom DMF og St. Olavs, der sitter både dekan og ass. fakultetsdirektør. Utfordring at sykehuset okkuperer fakultetsrom på sykehuset. DMF har ansvaret for rombookingen av sine undervisningsrom på sykehuset.
Kombinerte stillinger: tradisjonelt 100 %+20 %, men det finnes mange andre varianter. Ønsker egentlig ikke folk som jobber mer enn 100 % totalt, men det har kommet protester. Felles medarbeidersamtaler der begge arbeidsgivere er representert for å bedre kunne samarbeide om hvordan den ansatte skal disponere tiden sin. Klinisk undervisning: Noe går veldig bra og strukturert, andre er ikke forberedt. Har fått penger fra sykehuset til å dekke 10 kliniske lektorstillinger som kan ta seg av studentene. DMF forventer at fagmiljøene både ved NTNU og sykehus skal samarbeide om planlegging av undervisning. Ingen på St. Olavs har undervisningsorganisering som sitt hovedområde. UiO: Arealer: Forholder seg til flere sykehus, OUS og Ahus. Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål. Arealdiskusjon foregår, sykehuset okkuperer rom/bygger om. Kombinerte stillinger: jobber med å få til en felles struktur, slik at forskningsgruppeleder er parallell med klinikkleder. Ullevål hadde et løft på tidlig 2000-tallet for å stimulere til mer forskning, førte til flere forskningsstillinger ved UiO. Samme problematikk som UiT angående prosentvis fordeling av stillinger. Rektor ved UiO er med i styret til OUS. UiO bruker også flere av de mindre sykehusene i undervisningen. Vanskelig å få folk inn i poliklinikk. Viktig å synliggjøre at studentene kommer til universitetssykehusene. Første dag studentene er på universitetssykehuset blir de ønsket velkommen av ledelsen m.m. UiO har innført timeregnskap for lærerne. Jobber med ferdighets- og simuleringssenter. UiB: Arealer: lignende utfordringer som de andre universiteter. Har arealer inne i sykehusområdet. Utfordring når sykehuset vil bruke feks auditorier som UiB bruker til undervisning, da undervisningsbooking har forrang. Mange stipendiater som trenger kontorer. Vil helst ikke ha et system for at sykehus og universitet betaler husleie til hverandre, heller et samarbeid om å bruke hverandres lokaler. Har en stilling i fakadm som har ansvar for arealhåndtering. Kombinerte stillinger: alle slags kombinasjoner, opp mot totalt 120% stilling. Også delte stillinger på andre sykehus enn Haukeland. Utfordring: 20% stillinger rundt omkring som ikke driver undervisning, mens det er andre ved sykehusene som faktisk underviser, skaper misnøye. Klinisk undervisning: utfordring at sykehuset ikke har personer ansatt for ledelse av undervisning, behov for utdanningslinje på sykehuset. Utfordringer med endringer I sykehusets arbeidsmåter. De første tre årene? skal studentene sendes ut i par til masse praksissteder i Bergen (Haukeland+ andre private sykehus I Bergen), egen veileder på praksisstedet, fulle dager, egne arbeidsoppgaver. Mye entusiasme både på universitet og sykehus, men hvem skal informere til sykehusene om ansvaret til de sykehusansatte? Konklusjon: Alle 4 lærestedene har de samme erfaringer mht felles arealer og delte stillinger mellom sykehus og universitet, selv om graden varierer mellom lærestedene. Man har et felles ønske om endrede rammer der klinikere har større stillingsandel i universitetene. Hvorvidt man skal samarbeide om dette, eller jobbe hver for seg i forhold til sine respektive universitetssykehus, må drøftes av dekanmøtet.
Utdanningskonferanse i Alta 1.juni 2016 v/anita Iversen Anita Iversen presenterte forslag til program og foredragsholder for konferansen. Konferansen avholdes i tilknytning til dekanmøtet neste år. Forslag til hovedforedragsholder: Dr. Yvonne Steinert støttes. Steinert har bekreftet at hun kommer. Målgruppe for konferansen: faglig og administrativ studieledelse ved medisinstudiet. Konklusjon: Hvert lærested markedsfører arrangementet allerede nå slik at ansatte kan sette av tiden. Primærhelsepraksis i legestudiet. Kostnader anno 2015 v/inger Njølstad Utgifter til praksisundervisning og samhandlingsundervisning i primærhelsetjenesten. Hva er status for de fire fakultetene? Det var før møtet sendt ut en forespørsel til de fire studieadministrasjonene. Helseforetakene har "sørge for"- ansvar. Pengene følger med studentene. Kommunene har "medvirke til"- ansvar. Ingen penger følger med studentene. Kommunene kan ikke pålegge fastlegene å bidra med undervisning UiO: ansetter allmennleger i bistillinger for å kunne sende studenter dit. Kommunene sier de trenger flere hender, ikke flere penger. UiT: Inger Njølstad har vært i møte med leder for allmennlegeforeningen i Finnmark, som argumenterte for praksiskompensasjon for undervisning i samme størrelsesorden som Legeforeningen tilbyr medlemmer for utvalgsarbeid o.l., og som er omkring kr.8-9000 per dag. Samskipnaden bygger nytt idretts- og helsesenter på campus. Der skal det etter planen også være et legesenter som kan brukes til praksis for medisinstudenter NTNU: primærhelsetjenesten tas mer inn i studieplanen. Men hvor skal pengene komme fra? Konklusjon: Viktig å dokumentere hva vi bruker av midler for å få til praksisundervisning i primærhelsetjenesten og synligjøre dette. Seksjonslederne oppdaterer og kvalitetssikrer sine tall i tabellen over kostnader knyttet til bruk av primærhelsetjenesten frem til vårens møte. Oversikten leveres Inger Njølstad slik at vi har den klar til nye runder med finansieringsinnspill til HOD og KD og eventuelle andre instanser. Fremtidig deltakelse på Nasjonalt utdanningsmøte medisin Konklusjon: Hvert lærested kan stille med én ekstra person, fortrinnsvis en vitenskapelig ansatt innenfor utdanningsledelse (studieplansjef, emneleder eller lignende)
Studentene ønsker å ha et eget møte I forkant, feks dagen før utdanningsmøtet. Fakultetene er enige i dette. Studentrepresentant fra vertsinstitusjon har ansvar for å være møteleder/ lage agenda for studentmøtet. Nasjonal delprøve medisin v/jan Frich, UiO Rapporten fra den nasjonale arbeidsgruppen ble lagt frem, med en tydelig plan for videre arbeid. Arbeidsgruppeleder Jan Frich presenterte rapporten i telefonkonferanse. Planen legger opp til to piloter (nr 1 sept 2016 og nr 2 februar 2017). Det videre arbeidet krever mere ressurser enn det som er tilgjengelig i dag. Omfang Estimat Prosjektleder 0,2 årsverk 200 000 Administrativ koordinator 0,5 årsverk 700 000 Drift og vedlikehold av database 0,5 årsverk 250 000 Etablering av nasjonal database (IT, utvikling og tilpasning) 0,5 årsverk 750 000 Prosjektets driftsbudsjett 200 000 Driftskostnader komiteene 100 000 Kostnader ifm peer review/ kvalitetssikring 70 000 Totalt 1970000 I tillegg kommer et ressursbehov i form av tidsbruk hos fagpersoner som inngår i komiteene og tidsbruk for de administrative ressursene som lokalt er med på å gjennomføre prøvene. Konklusjon: Nasjonalt utdanningsmøte takker Jan Frich og arbeidsgruppa for godt gjennomarbeidet rapport med klare beskrivelser av veien videre. For å gjennomføre prosjektet trengs det et årlig budsjett på 2 millioner kroner og dette legges frem for minidekanmøte i desember 2015 for beslutning. Nytt fra lærestedene: UiB: Jobber med overgang til nyrevidert studieplan. Startet opp første kull i 2015 Melder at odontologistudenter på første år fortsatt opplever å bli oversett/avglemt i undervisningen, men UiB jobber tett med denne tematikken. Skifter LMS fra FRONTER til Canvas
UiO: Implementering av ny studieplan går bra. Aktive på utvikling av undervisning i kliniske ferdigheter og diskuterer bla nå innføring av gjennomgående opplæring i bruk av ultralyd for diagnostisering. Har ansatt utdanningsleder (100% vitenskapelige stillinger) på hvert av de tre medisinske instituttene. NTNU: Ny dekan; Bjørn Gustavsen og ny prodekan «øvrige utdanninger», Øyvind Ellingsen. Øvrige fornyinger i dekanatet skjer 1/1 2017. Jobber nå intensivt med fusjon med høgskoler Er i etableringsfasen av den pedagogiske enheten «PLUSS». NTNU lyser ut interne midler for utvikling av utdanning. Gjennomfører ny Læringsfestival ved NTNU 9.-10.mai 2016 Har ansatt studieplansjef for medisin; Ivar Skjåk Nordrum UiT: Er i byggeprosess med MHII Implementerer regionalisering av medisinstudiet til Finnmark «Finnmarksmodellen», med full opppstart av 12 avgangsstudenter H2018. Jobber videre med tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) og vil søke SFU i neste runde (2016) Har innført OSCE som arbeidskrav på 3.stuideår. Vil sende deltakere på FD-kurs i Montreal juli 2016. Eventuelt: Program for NMFs grunnutdanningskonferanse i november 2015. Tema: Nasjonale læringsmål Nasjonal eksamen Kliniske ferdigheter Tverrprofesjonell samarbeidslæring Nasjonalt utdanningsmøte er representert med Inger Njølstad, i tillegg vil Jan Frich(UiO), Nanna Hauksdottir (UiT) og Knut Lundin (UiO) delta. Inger Njølstad & Elin Skog