Vedlegg 1 - Detaljregulering splan Naust Kløvhola

Like dokumenter
1. Sjekkliste ROS-analyse

Metode for ROS-analyse

ROS-analyse - Detaljregulering for deler av Reset, gbnr. 56/90, 235 Sist revidert:

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV

ROS-analyse Vedlegg 3

Arkitektfirma Jon Vikøren AS KAV

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE

ROS-analyse. Detaljreguleringsplan «Docen-Kvartalet» Flora kommune

ROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Risiko- og sårbarhetsanalyse rev -

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV DEL AV GNR. 51, BNR. 3 M. FL, SKAUN KOMMUNE

E16 Skromleparsellen Sundve skule - Skromle bru

ROS-analyse Plannavn: Steia Tun Eiendom: Gnr. 64 bnr. 171

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Tursti mellom Nymoen og Vadøyane, Luster kommune

ROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljreguleringsplan for Høgahaug

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Planomtale med temautgreiing og risiko- og sårbarhetsanalyse.

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

ROS-analyse Detaljplanendring for 199/165 m.fl. - Hyttefelt Grunnavåg, Halsnøy. Kvinnherad kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9

ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE

Reguleringsplan for Verket 2, Gaupne. Plan-ID RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE. Luster dato BAKGRUNN. Stortingsmelding nr.

ROS-analyse. Reguleringsplan for frigiving av kulturminna på Raubrøtmoen industriområde PLANID Mars Øystre Slidre kommune.

Risiko og sårbarhetsanalyse

Eigersund kommune. ROS-analyse. for. Detaljregulering Leidlandshagen K1. Analysen er datert: Dato for kommunestyrets vedtak:

Planomtale med temautgreiing og ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse).

ROS-ANALYSE BRUTTOLISTE

Detaljreguleringsplan for Storevegen 67 Årdal kommune ROS-ANALYSE BRUTTOLISTE Natur, klima og miljøforhold

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljreguleringsplan for Ramstadåsen. Nannestad kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

12. RISIKO- OG SIKKERHETSANALYSE (ROS-analyse)

Vedlegg 1 ROS-analyse

ROS vurdering konsekvensar og Sannsynlig nivå (kjelde: DSB)

KONSEKVENSVURDERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

1 Risiko og sårbarhet

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) og Konsekvensutgreiing av

6.0. Risiko og sårbarhetsvurdering

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN-ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS analyse Reguleringsplan for Hjorten kro/trafikksenter på Kaupanger PlanID

Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i:

Reguleringsplan Grønlund, Balestrand RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE

ROS- ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og. PS samfunnsutvalet

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko og sårbarhetsanalyse - ROS

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. ROS-analyse pbl 4-3

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

VURDERING AV SAMFUNNSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SUNDMOEN Os Kommune Os

DETALJREGULERINGSPLAN FOR AVKJØRSLAR FRÅ VINSTRAGATA (F319) VED FURULUND

Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE DETAJREGULERINGSPLAN FOR THORBJØRNSRØD GÅRD LÅVEN November 2017

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING OMSORGSBOLIGER LARSHEIMEN

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR NEDRE TORV

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko- og så rbårhetsånålyse

Rønningen Boligfelt AS. ROS-analyse for Rønningen boligområde. Utgave: 1 Dato:

Risiko- og sårbarhetsanlayse til detaljreguleringsplan for BERGHEIM, Sarpsborg kommune, PlanID:

ROS-analyse for reguleringsplan H7 Mykkelseter i Ringebu kommune

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)

ROS - AN ALYSE DETALJPLAN. Djupvikhaugen 2, Rissa kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLANFORSLAG FOR SONGE A, OMRÅDE 45,

Transkript:

Vedlegg 1 - Detaljregulering splan Naust Kløvhola ROS - analyse Ved utarbeiding av alle planar for utbygging skal det gjennomførast ROS - analyse, jf. 4-3 i plan - og bygningslova (pbl ). Område med fare, risiko eller sårbarheit skal i planen markerast med omsynssone, jf. 11-88 og 12-6 i pbl. Planmyndigheit skal sikre at omsynssonene vert tillagt naudsynte føresegner, irekna forbod, for å hindre skade og tap. Analysen er utarbeida med utgangspunkt i Rettleiar for utarbeiding av reguleringsplanar frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune, samt eiga sjekkliste. Analysen er basert på føreliggjande framlegg til detaljregulering. I tabell 1 analyserer vi 6 hovudtema med tilhøyrande undertema. Ve d aktuelle tema vert sannsyn, konsekvens og samla risiko vurdert, dette ligg til grunn for avsluttande kommentar/avbøtande tiltak. Ved omtale av sannsyn skal det for flaum -/flaumskredfare og skredfare nyttast gjentaksintervall definert i 7-2 og 7-3 i T EK17. Ved anna omtale av sannsyn skal følgjande inndeling nyttast: Lite Mindre Sannsynleg Ganske Svært Kjenner ingen tilfelle, men kan ha høyrd om tilsvarande i andre område. Kjenner 1 tilfelle i løpet av ein 10 - års periode. Skjer årleg / kjenner tilfelle med kortare varigheit Inntreff på månadsbasis / forhold som opptre i lengre periodar, fleire månader Inntreff på vekebasis / forhold som er kontinuerleg tilstade i området Ein viss fare Kritisk Farleg Katastrofal Ingen person eller miljøskade / enkelte tilfelle av misnøye Få/små person - eller miljøskadar / belastande forhold for enkeltpersonar Kan føre til alvorlege personskadar / belastande forhold for ei gruppe personar Alvorleg/farleg person - eller miljøskadar og kritiske situasjonar Personskade som medfører død eller varige men; mange skadd; langvarige miljøskadar Samla risiko vurdert etter følgjande matrise: Sannsyn / konsekvens Ein viss fare Kritisk Farleg Katastrofalt Lite Mindre Sannsynleg Ganske sannsyn leg Svært DETALJREGULERINGSPLAN FOR NAU ST KLØVH OLA ROS - ANALYSE side 1 / 8

Tabell 1 ROS - analyse H ending / situasjon Aktuelt? Sannsyn Konsekvens Samla risiko Kommentar/tiltak Natur - og miljøforhold 1. Snø - eller steinskred? Fylkesatlas.no / atlas.nve.no Aktsemdområde for snøskred, utløpssone (på kommuneplannivå). Samsvarar med kommunen sine temakart for skredfare. Området er kartlagt av NGI, og ligg då utanfor aktsemdområde for snøskred. Når området er kartlagt av NGI kan ein legge denne til grunn, 2. Flodbølgjer som følgje av skred? 3. Kvikkleireller anna ustabilitet? ref. Steinar Nes, geolog Asplan Viak. Fylkesatlas.no / atlas.nve.no Fylkesatlas.no / atlas.nve.no 4. Flaum/flaumskred? Fylkesatlas.no / atlas.nve.no 5. Overvatn? Ja Sannsynleg Området ligg på utfylte massarett ved fjorden, og har før nye tiltak god drenering. Når området vert bygd ned og erstatta med harde flater (tak og evt. asfalterte vegar/plassar) vil overvatn kunne bli eit moment å ta omsyn til. Alt areal nedfalls for områd er fjord, og overvatn vil såleis ikkje ha negative konsekvensar. Overvassplan utarbeidast og godkjennast innan 2.gongshandsaming 6. Vil planområdet bli påverka Ja Sannsynleg Ein viss fare Sjå pkt. om stor m flo. av klimaendringar? 7. Radon? Planen legg ikkje til rette for oppføring av bygg for varig opphald, og naust vil ikkje vere lufttette og såleis ikkje fange eventuell radon i grunnen. Radon er såleis ikkje ei aktuell problemstilling 8. Skog -/lyngbrann? Området er i dag attgrodd med nokre større tre og ugras. Området ligg inneklemt mellom Fv. 55 og fjorden. Tiltaka som planen legg til rette for medfører at mykje av vegetasjonen fjernast og erstattast med harde ubrennbare flater. 9. Stor m flo? Ja Sannsynleg Ein viss fare Ref. DSB havnivåstigning og stormflo Naust høyrer til sikkerheitsklasse F1 ref. TEK 17 7-2 Utrekning av stormflog havnivåstigning for Sogndal kommune: 140cm (middelverdi) for 20 - års returnivå + 61 cm havnivåstigning - 7cm kartgrunnlag NN2000 = 194 cm (rundast opp til 200cm) I utgangspunktet bør det ikkje byggjast i trygg leiksklasse F1 under 2,0 meter over middelnivå for havnivå. Det vil av fleire grunnar kunne vere ønskjeleg å plassere naust lågare enn 2,0 moh. Skal ein plassere byggverk i område med sannsyn for flaum må ein sikre byggverket mot oversvømming eller ved å d imensjonere og konstruere byggverket slik at det toler belastningane og slik at skadar unngåast. sjå føresegnene 4.4 10. Vind? Ja Sannsynleg Ein viss fare Langs fjorden og mellom våre fjellsider vil det alltid vere fare for sterke vindar, og i sær kastevindar. Inntil 8 naust på rekkje, samanbygd eller ikkje, kan bli utsett for store vindkrefter. Dimensjonering for vindpåkjenning legg ein til grunn at vert fa nga opp gjennom prosjektering og ansvarsrett for konstruksjonstryggleik. DETALJREGU LERI N GSPLAN FOR N AU ST KLØVH OLA ROS - AN ALYSE side 2 / 8

Området ligg i le for framherskande vindretning frå SV innover fjorden. Området er såleis godt eigna til naust og båtslepp. 11. Sårbar flora? Ja Ganske I artsdatabanken er det registrert hagelupin, som er registrert som ein framand art. Føresegnene 3.2 12. Sårbar fauna /fisk Ja Sannsynleg Kritisk Risikomoment ved utbygginga skal vurderast saman med eventuelt avbøtande tiltak. Gjeld arbeid i sjø. Føresegner 4.2 13. Verneområde? Det er ikkje registret verneområde innanfor planområdet 14. Vassdragsområde? Ja Sannsynleg Kritisk Planområdet ligg ikkje innanfor vassdragsområde, men Årøyelva lenger inne i Barsnesfjorden er nasjonalt laksevassdrag. Sogndalsfjorden Barsnesfjorden er nasjonale laksefjordar. Risikomoment ved utbygginga skal vurderast saman med eventuelt avbøtande tiltak. Gjeld arbeid i sjø. Føresegner 4.2 15. Kulturminne/ - miljø? Riksantikvaren har ikkje registrert kulturminner innanfor området Verksemdsrisiko Er det i området: 16. Anlegg/verksemd som kan utgjere ein risiko? 17. Lager med farlege stoff (væsker, gassar, eksplosiv, mv)? Medfører planen/tiltaket: 18. Anlegg/verksemd som kan utgjere ein risiko 19. Lager med farlege stoff (væsker, gassar, eksplosiv, mv)? 20. Auka risiko eller andre påkjenningar for sårbare bygg, infrastruktur, aktivitetar? Ja Svært Farleg Ingen verksemder i eller nær planområdet Ingen lager ved eller innanfor planområdet. Planen medfører ingen nye anlegg eller verksemder. Det skal ikkje etablerast lager for farlege stoff innafor eller i nærleiken av planområdet Sognekraft har stamfiberkabel og hovudtrase for høgspent som kjem i land på området, og som kryssar Fv. 55 der det skal etablerast ny avkøyrs le. Det er etablert omsynssone i plankartet, og fanga opp i føresegnene 7.2 Forureining Er det i området: 21. Fare for akutt forureining 22. Permanent Ref. miljøstatus.no forureining? Ref. miljøstatus.no 23. Forureining i grunn Ref. miljøstatus.no 24. Støy og støv 25. (industri, trafikk, mv.)? Ja Svært Områda nærmast Fv. 55. Ligg i raud støysone, medan større delar av planområdet ligg i gul støysone. Då planen ikkje legg til rette for bustader eller tiltak med rom for varig opphald er dette ikkje problematisk. 26. Høgspentlinjer Ja Svært Farleg Sjøkabel frå Loftesnes kjem i land på Kløvhola. Det ligg høgspent og stamfiberkabel i denne traséen. Kabelen er greven ned ca. på 0,5 1 m. Sognekraft ønskjer ikkje at det vert bygd naust oppå kabelen og seier at det bør vere minst 2 meter frå kabel til byggjegrop. Det er ikkje ønskjeleg å flytte traséen. Den som eventuelt krev traséen flytta må ta kos tnaden knytt til dette. Det er i plankartet teikna inn 5 meter brei omsynssone (H390) 2 meter på kvar sida av kabelgrøft som er ca. 1 meter brei. Føresegner 7.2 DETALJREGU LERI N GSPLAN FOR N AU ST KLØVH OLA ROS - AN ALYSE side 3 / 8

27. Tekniske installasjonar Ikkje anna enn trase for høgspent og stamfiber som nemnt i førre punkt. Medfører planen/tiltaket: 28. Fare for akutt forureining? Nye føremål innanfor planområdet vil etter vår vurdering ikkje leie til auka risiko for akutt eller permanent forureining. 29. Permanent forureining? Sjå førre punkt. 30. Forureining i sjø Ja Ganske Kritisk Risikomoment med forureining i sjø ved utbygginga skal vurderast saman med evt avbøtande tiltak. Føresegne 4.2 31. Støy og støv (industri, trafikk, m.v.)? Ja Ganske Tiltaket vil medføre moderate mengder trafikk. Støv og støy vil vere av ubetydeleg karakter. 32. Høgspentlinjer? Ikkje del av planen / tiltaket. 33. Anlegg for avfallsbehandling? Ikkje del av planen / tiltaket Beredskap Er det i området: 34. God tilkomst for utrykkingskøyretøy? 35. Tilstrekkeleg sløkkevasskapasitet Medfører planen/tiltaket: 36. Behov for nye/auka beredskapstiltak (brann, helse, m.v.)? Ja Ja Lite Mindre Ein viss fare Området ligg direkte knyttil Fv 55 i kort avstand frå Sogndal sentrum. Sogn Brann og redning IKS har uttalt at dei kan akseptere at deira tilkomstil området avgrensar seg til at avkøyrsle frå Fv 55 vert u tforma slik at deira bil kan køyre heilt av Fv 55 og plasserast i krysset. Det er ikkje naudsynt med tilkomst vidare inn på området om heile området kan dekkast med eit 50 meter slangeutlegg. Det er ein klar føresetnad at dei tenkte bygga ikkje skal nyttas t til varig opphald av personar. Det er ikkje hydrant i området, men god tilkomst og tilgang til fjordvatn burde vere tilstrekkeleg for 8 naust. Området ligg lett tilgjengeleg med direkte tilkomst frå Fv. 55. Området ligg isolertil, og det vil ikkje vere naturleg å etablere hydrant eller tilsvarande i eit slik område for tiltaka omfatt av planen. Infrastruktur 37. Trafikkulykker? Ja Mindre 38. Manglande kapasitet i kraftforsyninga? 39. Manglande kapasitet i tele -/dataforsyninga? 40. Manglande kapasitet i VA - system? Ja Svært Kritisk Ikkje registrert trafikkulukker i området. Ny avkøyrslendrar på føresetnadene. Avkøyrsle, gang - og sykkelveg og fri - sikt utforma i tråd med tilbakemeldingar frå vegvesenet. Om ein skal kople seg på straum må denne hentast frå garden til O Aaberge, grave kabel langs traktorveg, bore seg gjennom riksvegen for å kome seg på nedsid av fylkesvegen. Ikkje aktuelt Det er ikkje lagt fram VA - leidningar til området. Det skal heller ikkje installerast VA - anlegg på området. Andre forhold 41. Fare for sabotasje/terror Vi vurderer at planføremåla ikkje er særskilt DETALJREGU LERI N GSPLAN FOR N AU ST KLØVH OLA ROS - AN ALYSE side 4 / 8

42. Fare for annan kriminalitet 43. Vatn med fare for usikker is utsett for sabotasje / terror. Ja Mindre Ein viss fare Området ligg noko isolert frå anna busetnad og har såleis lite naturleg overvaking. Samstundes er FV.55 godt trafikkert. Det vil kunne vere fare for hærverk/innbrot innanfor planområdet. Ja S annsynleg Kritisk Barsnesfjorden er ofte islagd, og i visse periodar vil det vere fare for usikker is. Etablering av båtslepp vil også vere ei tilrettelegging for å ta seg ut på ein islagd fjord. Barsnesfjorden er tilgjengeleg frå mange andre hald, og ein må legge til grunn at folk sjølv vurderer tryggleiken ved å ta seg ut på ein islagd fjord. Det er ikkje naturleg å skulle gje re spesielle tiltak knytt til etablering av naust og båtslepp langs fjorden. 44. Terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup, skrentar m.m.? 45. Gruver, opne sjakter, steintippar Det erikkje usikra terrengformasjonar innanfor planområdet som utgjer spesiell fare. Det er ikkje gruver, opne sjakter, steintippar mv innanfor planområdet 2. 3 Sårbarheitsanalyse av aktuelle hendingar Som ein kombinasjon av vurderingane i Tabell 1, sannsyn og konsekvens, må følgjande moglege hendingar utgreiast nærmare: Stormflo / klimaendring / auke i havnivå Sårbar fisk / vassdrag / forureining i sjø Auka risiko for infrastruktur, høgspentlinje Trafikkulukker Vatn med fare for usikker is Manglande kapasitet i kraftforsyninga Støy frå trafikk Vind 2.3.1 Stormflo / klimaendring / auke i havnivå Auka havnivå, stor m flo og klimaendringar kan medføre at området vert sett under vatn. Ref. DSB havnivåstigning og stormflo Naust vil naturleg høyre til tryggleiksklasse F1 ref. TEK 17 7-2 Utrekning av sto rmflo og havnivåstigning for Sogndal kommune: 140cm (middelverdi) for 20 - års returnivå + 61 cm havnivåstigning - 7cm kartgrunnlag NN2000 = 194 cm (rundast opp til 200cm) Vurdering: I utgangspunktet bør det ikkje byggjast i tryggleiksklasse F1 under 2,0 m eter over middelnivå for havnivå. Det vil av fleire grunnar kunne vere ønskjeleg å plassere naust lågare enn 2,0 moh. Skal ein plassere byggverk i område med sannsyn for flaum må ein sikre byggverket mot overs vømming eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det toler belastningane og slik at skadar unngåast. Konsekvens: Innarbeidd i føresegnene 4.4 2.3.2 Sårbar fisk / vassdrag / forureining i sjø Arbeid med tørrsteinsmuring og/eller fylling av steinmassar i Barsnesfjorden kan påverke van dring av sårbar fisk som sjøaure og laks til Årøyelva og utvandrande smolt. Dette avheng i stor grad kva type stein som vert nytta. DETALJREGU LERI N GSPLAN FOR N AU ST KLØVH OLA ROS - AN ALYSE side 5 / 8

Utfylling med enkelte typar skotstein kan gi stor skade. Skotstein kan tilføre vatnet finstoff i form av nålepartiklar som ø ydelegg gjellene på fisken, og som såleis kan medføre fiskedød. Straumforhold og kva tid på året utfyllinga evt. skal skje vil også spele inn. Det bør fortri nsvis nyttast lokal stein frå ur som ikkje er sprengt. Alternativet skotstein, men då med dokum entert vurdering/mottiltak som ikkje skadar livet i sjøen. Det skal m.a. gjerast greie vurderingar av kvaliteten på fyllmassane og kva metode som vert nytta, eksempelvis botnfiltrering av skadelege partiklar av skotstein. Dokumentasjon på valt løysing skal leggjast ved når det vert søkt om byggjeløyve. Konsekvens: Innarbeidd i føresegnene 4.2 2.3.3 Auka risiko for infrastruktur, høgspentlinje Sjøkabel frå Loftesnes kjem i land på Kløvhola. Det ligg høgspent og stamfiberkabel i denne traseen. Kabelen er gr avd ned ca. på 0,5 1 m. Sognekraft ønskjer ikkje at det vert bygd naust oppå kabelen og seier at det bør vere minst 2 meter frå kabel til byggjegrop. Det er ikkje ønskjeleg å flytte traseen. Den som eventuelt krev traseen flytta må ta kostnaden knytt t il dette. Det er essensielt at kabelen ikkje vert greven over, og at Sognekraft er sikra tilgang til traseen i framtida. Plassering av naust eller båtslepp nærmar enn 2 meter må avklarast med Sognekraft. Konsekvens: Det er i plankartet teikna inn 5 meter brei omsynssone (H390) 2 meter på kvar sida av kabelgrøft som er ca. 1 meter brei. Føresegner 7.2 Bilete 1 av planområdet. Gode sikttilhøve for etablering av ny avkøyrsle frå syd. Eksisterande naust skal rivast, gult skilt ved fjorden viser kor høg spentlinje kjem i land frå Loftesnes. 2.3.4 Trafikkulukker Det er ikkje registrertrafikkulukker innanfor planområdet. Etablering av ny avkøyrsle og kryssing av framtidig gang - og sykkelvegjer situasjonen meir kompleks. Vegnormalar frå handbøker N100 og V121 frå Statens vegvesen skal leggjastil grunn for utforming av avkøyrsle / tilkomst inklusive siktsoner. DETALJREGULERINGSPLAN FOR NAU ST KLØVH OLA ROS - ANALYSE side 6 / 8

Konsekvens: Omsynssone for fri sikt og avkøyrsler tei kna inn i plankartet og teke med i føresegner 7.1 2.3.5 Vatn med fare for usikker is Barsnesfjorden er ofte islagd, og i visse periodar vil det vere fare for usikker is. Etablering av båtslepp vil også vere ei tilrettelegging for å ta seg ut på ein islagd fjord. Barsnesfjorden er tilgjengeleg frå mange andre hald, og ein må legge til grunn at folk sjølv vurderer tryggleiken ved å ta seg ut på ein islagd fjord. Det er ikkje naturleg å skulle gjere spesielle tiltak knytt til etablering av naust og båtslepp langs fjorden. Konsekvens: Ingen konsekvens for plan eller føresegner Bilete 2 av pla nområdet. Tilstrekkelege sikttilhøve også mot nord. Framtidigang - og sykkelveg er tenkt på fjordsidav fylkesvegen. 2.3.6 Manglande kapasitet i kraftforsyninga Det er ikkje opplegg for straum i området. Om ein skal kople seg på straum må denne hentast frå garden til O. Aaberge, grave kabelangs traktorveg, bore seg gjennom riksvegen for å kome seg på nedsida av fylkesvegen. Eventuelle naudsynte grave - og byggjeløyver må søkast og varslast i samsvar med Plan - og bygningslova. Konsekvens: Ingen konsekven s for plan eller føresegner 2.3.7 Støy frå trafikk Ein stor del av planområdet ligg i gul støysone, medan området nærast fylkesvegen ligg i raud støysone. Føremåla i planen er ikkje i konflikt med dette, og området er også i arealplanen satt av til slikt føremål. Tiltaket i seg sjølv vil medføre moderate mengder trafikk. Konsekvens: Ingen konsekvens for plan eller føresegner 2.3.8 Vind Langs fjorden og mellom bratte fjellsider vil det alltid vere fare for sterke vindar, og i sær kastevindar. Inntil 8 naust på rekkje, bygd saman eller ikkje, kan bli utsett for store vindkrefter. Dimensjonering for vindpåkjenning legg ein til grunn at vert fanga opp gjennom prosjektering og ansvarsrett for konstruksjonstryggleik. DETALJREGULERINGSPLAN FOR NAU ST KLØVH OLA ROS - ANALYSE side 7 / 8

Området ligg i le for dominerande vindretning frå SV innover fjorden. Området er såleis godt eigna til naust og båt hamn. Konsekvens: Ingen konsekvens for plan eller føresegner 2.3.9 Tilkomst for utrykkingskøyretøy Området ligg direkte knytt til Fv. 55 i kort avstand frå Sogndal sentrum. Sogn Brann og redning IKS (SBR) har uttalt at dei kan akseptere at deira tilkomstil området avgrensar seg til at avkøyrsle frå Fv 55 vert utforma slik at deira bil kan køyre heilt av Fv. 55 og plasserast i krysset. Det er ikkje slik dei ser det naudsynt med tilkomst vidare inn på området om heile området kan dekkast med eit 50 meter slangeutlegg. Dei seier vidare at det som er vist i illustrasjonsplan datert 22.09.17 er tilfredsstillande i så måte. Det er i planen la gt til grunn at snu - areal og parkering skal skje inne på byggjeområde BUN. Vilkåra er såleis fanga opp av planarbeidet. SBR seier vidare at det er klar føresetnad at dei tenkte bygga ikkje skal nyttastil varig opphald av personar. Planen opnar ikkje for bygg med rom for varig opphald. Konsekvens: Fanga opp i planen. Avkøyrsle vist i plankart. DETALJREGULERINGSPLAN FOR NAU ST KLØVH OLA ROS - ANALYSE side 8 / 8