Forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017

2017 Forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017 Marine Harvest ASA Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

ENDRINGSRAPPORT Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017 Rapport nr.: 146-6-17B Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA Sandviksboder 77AB 5035 Bergen Prøvetakingssted: Håvær, Rødøy kommune Dato for prøvetaking: 09.06.2017 Ansvarlig for prøvetaking: Aqua Kompetanse AS v/nasir El Shaikh Avvik/endringer til opprinnelig rapport: Hele rapporten er lagt inn i den nye malen for B-rapporter. Malen ble noe oppdatert og endret på etter at vi ble akkreditert for TEST 303. Lauvsnes, 21.08.2017 Aina Alice Olsen

Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Rapportens tittel: Forundersøkelse ved Håvær i Rødøy kommune, juni 2017 Dato for rapport: 15.06.2017 Dato for felt: 09.06.2017 Forfatter: Aina Alice Olsen Oppdragsgiver: Marine Harvest ASA region nord Feltansvarlig: Nasir El Shaikh Referanseperson: Are Moe Prosjektnummer: 146-6-17B Antall sider uten vedlegg: 9 Antall sider totalt: 19 Fylke: Nordland Kommune: Rødøy Lokalitetsnummer: Ny lokalitet MTB-tillatelse: Ny lokalitet Kartkoordinater: Driftsleder: Ny lokalitet Antall merder: Ny lokalitet 66 o 43.424 N, 12 o 34.470 Ø Bakgrunn for undersøkelse: Ny lokalitet Merdomkrets: Ny lokalitet Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Denne undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse og er en referanse for sammenligning med senere B-undersøkelser. Alle elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer var gode, og forholdene på sjøbunnen er friskt med mye dyreliv. Strømbildet på lokaliteten indikerer en god vannskiftningsstrøm som bør kunne bidra til positiv spredning og nedbrytning av organisk materiale fra en eventuell produksjon. Totaltilstanden på Håvær blir 1, med en indeksverdi på 0,05 poeng. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID 421-10 Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Aina Alice Olsen 14.06.2017 Kvalitetssikring: Nasir El Shaikh 15.06.2017 2017 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 1

Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Skjellsand Sand, stein- og fjellbunn Silt og grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 18/18 Tilstand 3 0/18 Tilstand 2 0/18 Tilstand 4 0/18 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert 1 2 3 4 Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 0,00 Gr. II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,10 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,05 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410:2016 1 Tabell 2. Resultat fra B-undersøkelse ved Håvær. Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (tonn) Utfôret mengde (tonn) Produsert mengde (tonn) Lokalitetstilstand: 09.06.2017 Ny lokalitet Ny lokalitet Ny lokalitet Ny lokalitet 1 2

Innholdsfortegnelse 1. Metodikk... 4 1.1. Utstyr:... 5 1.2. Plassering av prøvestasjoner... 5 2. Resultater... 6 3. Oppsummering og konklusjon... 8 4. Referanser... 9 Vedlegg A: Kart over lokaliteten... 10 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling... 12 Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. 3

1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 3. Tabell 3: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 4

1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb med et volum på 250 cm 2, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS 9425-3-2003 og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d. 1.2. Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av søkt MTB på Håvær, som er 6 040 tonn (Figur 1). På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 18, og det er tatt totalt 19 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg mot nord-nordøst, med en returstrøm mot sør-sørvest i tilnærmet like store mengder. Strømmen er antatt tidevannsbasert med hyppigste strømretninger mot 30-45, 45-60, 15-30 og 195-210 grader (Pedersen, 2017). Strømhastighetene er vist i Tabell 4, og retningen spredningsstrømmen går i er markert i Figur A-2. Tabell 3. Strømmålinger ved Håvær. Målingene for alle dyp er utført med Nortek profilerende doppler og Nortek punkt doppler (66 o 43.437N, 12 o 34.469Ø). Overflate- og dimensjoneringsstrøm (5 og 10 m) er fra 08.11.2016-21.12.2016, spredningsstrømmen (55 m) er fra 08.11.2016-17-12.2016, og bunnstrømmen er fra 01.01.2017-05.02.2017) (Pedersen, 2017). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 13 42 5 0,73 10 12 39 5 0,61 55 10 31 4 0,24 108 15 37 6 0,26 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 5. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A-2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 4. Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Pos. Nord 66 o 43.559.535.486.439.395.342.295.279.313.383 Pos. Øst 12 o 34.591.726.658.600.535.475.400.289.167.262 St. nr. 11 12 13 14 15 16 17 18 Pos. Nord 66 o 43.432.481.530.576.478.424.386.336 Pos. Øst 12 o 34.335.392.455.523.534.470.375.306 5

2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 6 og 7). Tabell 5: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Prøveskjema B.1 Firma: Marine Harvest Nord Dato: 09.06.2017 Lokalitet: Håvær Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 B B B B B B B B B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 ph Målt verdi 7,81 - - - - - 7,70-7,83-7,73-7,66 7,84-7,48 7,75 - Eh (mv) Målt verdi 169 - - - - - 162-175 - 181-172 200-131 198 - II "+ ref. verdi 386 379 392 398 389 417 348 415 ph/eh Poeng 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 1 1 1 1 1 1 1 1 Sedimenttemp: ph sjø: 8,12 Eh sjø: 157 Ref.elektrode: 217 Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Brun/sort = 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Konsistens Noe= 2 Sterk = 4 Fast = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 III Myk = 2 Løs = 4 Grabbvolum v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ¼ - ¾ = 1 1 1 1 1 1 1 1 1 v > ¾ = 2 Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve 12 C Sjøtemp: 11,3 C 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe III 1 SUM 1 0 0 0 0 0 1 0 1 0 1 0 1 1 0 1 1 0 0,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,22 0,00 0,22 0,00 0,22 0,00 0,22 0,22 0,00 0,22 0,22 0,00 0,10 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 9,2 C Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,11 0,00 0,11 0,00 0,11 0,00 0,11 0,11 0,00 0,11 0,11 0,00 0,05 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6

Bryozoa? Tabell 6: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Firma: Lokalitet: Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Marine Harvest Nord Håvær Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Dato: 09.06.2017 Lokalitetsnummer: Ny lokalitet Prøvenummer Prøveskjema B.2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 131 160 152 149 147 149 151 147 127 120 112 106 110 113 140 139 130 132 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Leire Silt 1 1 1 1 1 1 1 Sand 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Grus 3 1 1 Skjellsand 3 3 3 3 1 3 3 2 3 4 4 4 1 1 3 1 4 4 3 3 4 2 2 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 3 1 7 1 3 >10 1 1 1 1 3 >10 2 >20 1 >10 6 3 2 >10 5 1 7

3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Lokaliteten Håvær er tenkt plassert i Lyngværfjorden, nord for Lyngvær og sør for Kjølsøyvær. Topografien under tenkt anleggsramme er nokså jevnt (Figur A-3 og A-4), med en dybde som ligger mellom 100 og 160 meter. Havbunnen under anleggsrammen består i hovedsak av grovt sediment som skjellsand, stein og grus, iblandet litt finere sediment som silt og sand. Det ble også registrert en god del fjellbunn. Det ble observert et rikt dyreliv, med funn på sytten av atten stasjoner. Det ble observert en god del pigghuder (Echinodermata), krepsdyr (Crustacea), skjell (Bivalvia), og børstemark (Polychaeta). Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca. -200 mv ifølge samme standard. Det ble utført elektrokjemiske målinger på åtte av atten stasjoner. Ti stasjoner hadde for lite eller for grovt sediment til å utføre hensiktsmessige målinger. I de åtte stasjonene der det ble målt ph var alle verdiene godt over 7,1 (beste tilstand). Eh-målingene var positive. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,00 poeng. Sensoriske registreringer: Alle atten stasjoner ble registrert med sediment uten gassdannelse, lukt og slamlag. Fargen på sedimentet var lys/grå og konsistensen var fast i alle prøvene. Grabbvolumet var under ¼ i ti prøver og mellom ¼-¾ i åtte prøver. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble 1, med en indeksverdi på 0,10 poeng. Bæreevne: Denne B-undersøkelsen ble utført som en forundersøkelse og er en referanse for sammenligning med senere B-undersøkelser. Alle elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer var gode, og forholdene på sjøbunnen er friskt med mye dyreliv. Det er registrert god gjennomsnittsstrøm og hyppige strømakselerasjoner, samt lite strømstille, i alle undersøkte dyp. Strømbildet på lokaliteten indikerer en god vannskiftningsstrøm som bør kunne bidra til positiv spredning og nedbrytning av organisk materiale fra en eventuell produksjon. Totaltilstanden på Håvær blir 1, med en indeksverdi på 0,05 poeng. 8

4. Referanser Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Pedersen, A. (2017) Vannstrømmåling ved Håvær, Rødøy, november-desember 2016/januar-februar 2017. Rapport 46-3-17S levert av Aqua Kompetanse AS. 9

Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot nord-nordøst og markeres med strømrose i Figur A-2. Figur A-1. Oversiktskart med plasseringen av anlegget (blått kryss, rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1:160 000. Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A-2. Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser hovedretningen for spredningsstrømmen (m3/m2/dag) og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2016 (66o43.437N, 12o34.469Ø). Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (Tabell A-1). Kilde: Olex. 10

Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur A-3. Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-4. Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 11

Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B-1. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe sand og silt. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-2. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av noe sand på steinbunn. Det ble registrert pigghuder og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-3. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av noe sand på steinbunn. Det ble registrert pigghuder og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 12

Figur B-4. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av noe strø av sand på fjellbunn. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-5. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 5. Sedimentet besto av noe strø av sand på steinbunn. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-6. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av noe strø av sand på fjellbunn. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 13

Figur B-7. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe sand og stein. Det ble registrert krepsdyr, skjell og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-8. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av noe strø av sand og stein på fjellbunn. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-9. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe silt og sand. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 14

Figur B-10. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 10. Sedimentet besto av noe silt og sand på steinbunn. Det ble registrert krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-11. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe silt og sand. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-12. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av grus, sand og skjellsand. Det ble registrert krepsdyr i denne prøven. Foto: Na Aqua Kompetanse AS. 15

Figur B-13. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe silt og sand. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-14. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 14 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe silt og sand. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-15. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 15. Sedimentet besto av noe sand og grus på fjellbunn. Det ble registrert børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 16

Figur B-16. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 16 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand, sand, grus og stein. Det ble registrert pigghuder, krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-17. Bilder som viser sedimentet fra stasjon 17 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand iblandet noe silt og sand. Det ble registrert krepsdyr og børstemark i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur B-18. Bilde som viser sedimentet fra stasjon 18. Sedimentet besto av strø av sand på fjellbunn. Det ble ikke registrert noe dyreliv i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 17