ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein

Like dokumenter
ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2. TRINN 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Kroppsøving 2.trinn

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2017/2018

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Halvårsplan våren 2016

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2016/2017

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Kroppsøving 1. 4.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Jeg kan følge reglene i gymsalen. Jeg kan lytte når lærer blåser i fløyte.

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg

Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Kompetansemål etter 4. årssteget

Årsplan for gym 2. trinn.

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan i kroppsøving

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Halvårsplan høsten 2019

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn O. Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Isfjorden skole HALVÅRSPLAN. Trinn: 2 Periode: Vår. FAG: Kroppsøving

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime.

Årsplan Kroppsøving 3. trinn

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Transkript:

ÅRSPLN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-lice Breistein U G S E P T MÅL (K06) TEM RBEIDSFORM VURDERING Leike og vere med i i Uteskole Bli kjent i skolens nærområder varierte miljø der sansar, motorikk og «hundremeterskogen» og bli-kjent tur til koordinasjon blir utfordra Breisteinvannet. Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og Forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel Bli kjent med skoleområdet og utstyr. Sansemotoriske leker/ lekeaktiviteter. Lære utvalgte Trivselsleker BlimE 21. september Lære regler, holdninger og rutiner. Inkludere alle. Fair play. Vaske hender og fokus på god hygiene Samtaler og hvordan en ønsker å ha det i kroppsøvingstimen (samlingsring, garderobe etc) Ulike aktiviteter i skogen, på skoleplassen og i gymsal. Bli kjent med ulike apparater som vi har i gymsalen. Gå, løpe, hoppe, klatre, krype, balanse. Ulike løyper/stasjoner. Ulike stafetter. Fysisk aktivitet ila skoledagen Slå på ringen, stivheks, stokk og stein, haien kommer, rødt lys, terning- stafett, hauk og due, nappe halen, Tarzantikken, hinderløype, hermegåsa, blindebukk, lage skulptur, danseleker, bro, bro brille, bjørnen sover, fisken i det røde hav OBSERVSJON V ktivitet Evne til

Samarbeide om å lære hverandre regler og fair play. Fokus på sosial samhandling. Oppsummering og løpende dialog med læringsvenn/ i hele gruppen. Samtaler og hvordan en ønsker å ha det i kroppsøvingstimen (samlingsring, garderobe etc) O K T N O V Vite at det er viktig å vaske hendene før et måltid. Hvorfor svetter man? MÅL (K06) TEM RBEIDSFORM VURDERING vlevere, ta imot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel Setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar ktivisere seg i ulike ballaktiviteter Lære enkle regler i ulike ballspill Fokusere på navn til ulike kroppsdeler og hvordan kroppen virker. Tverrfaglig engelsk bruke engelske ord Øve på å kaste, ta imot, trille og sparke liten og stor ball Enmannskanonball Lagkanonball Hjørnefotball Sittefotball. Landhockey Stasjoner, stafetter, par- og lagaktivitet. Fokus på telling, (Dele inn i lag, telle scorede mål, antall baller etc) Fokus på å lytte og kunne gi respons/tilbakemelding Enkle samtaler og observasjoner om kroppen. Sangleker som «Hode, skulder, kne og tå». Musklene i kroppen- hvordan de er. «Hode, skulder, kne og tå» med ulike varianter, på norsk og engelsk. OBSERVSJON V ktivitet Evne til

D E S MÅL (K06) TEM RBEIDSFORM VURDERING Vere med i songleikar og enkle Sangleker og dans. Ulike julesanger, som «Jeg gikk meg over dansar frå ulike kulturar sjø og land» og «Så går vi rundt om en enebærbusk» Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og Ulike danser fra «Ut på Gulvet» eller lignende. Fridans eller hermedans etter ulik type J N F E B Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte Bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsle Bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det Enkle turnøvelser med grov- og finmotoriske bevegelser Sansemotoriske leker/ lekeaktiviteter. Snø- lek På matter: rulle fremlengs, baklengs, håndstående med hjelp. Fiksering/stramme kroppen. Kjenne forskjell på når kroppen og stram/ikke stram. Gå, løpe, hoppe, klatre, krype, balansere, rulle. Ulike løyper/stasjoner. Slå på ringen, stivheks, stokk og stein, haien kommer, rødt lys, terning- stafett, hauk og due, nappe halen, Tarzantikken, hinderløype, hermegåsa, blindebukk, lage skulptur, danseleker, bro, bro brille, bjørnen sover, fisken i det røde hav OBSERVSJON V ktivitet Evne til

Frilek ute i snøen, ake, lage hopp, snømann. Bruke miniski. M R S P R I L Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og Bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsle Dramalek Spill og lek Jobbe to og to/ i grupper, lage statuer. Være ulike figurer i med ulike følelser. Vise ulike følelser ut fra forskjellig. Musikk-lek: kriterier for ulike uttrykk når en stopper. Prøve ut lek og spill med forskjellige baller og lekeutstyr som skolen har tilgjengelig. Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte Enkle friidrettsøvelser Bruk av Leikvang/Leikvanghallen/gymsalen. Hoppe lengde, høyde, 60- meter, kasteøvelser. Regning som grunnleggende ferdighet: Måling og ta tiden. M I J U MÅL (K06) TEM RBEIDSFORM VURDERING Følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar Skoleveien Uteskole/tur med matlaging Kjenne til skoleveien og eventuelle farlige steder. Lære enkle veiskilt Gå ut i nærområdet samtale om overgangssfelt, kryssing av vei etc.. OBSERVSJON V ktivitet

N I Samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel Leike og vere med i i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra Orientering i nærområde Leker i skolens nærmiljø Samtaler/praktiske øvelser på hvordan man oppfører seg i naturen. -llemannsretten. -Kaste bosset. -Matlaging og opprydding Enkel orientering rundt på skolens område (bildeorientering, stjerneorientering) Evne til 20- leken og andre sleker (gjemsel, gi et lite vink) Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere. Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid.

Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette.