Den spektrale skogen og byen

Like dokumenter
Nye trender i fjernmåling

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Sluttrapport for testprosjekt «reflektans i NDH» Prosjekt:

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018

Forvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket

Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

Kartlegging med flybåren laserskanning

Vektorisering av ledning fra Laserdata

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet. Floris Groesz

Status 5-pkt Finnmark

Laserdata forvaltning og bruk. Fagdag laser

FFIs hyperspektrale demonstratorsystem med CUDA-basert GPU prosessering. Trym Vegard Haavardsholm

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH

Ny høydemodell Kartverket skal etablere nøyaktige høydedata basert på laserskanning og flyfoto.

Rapport. Testprosjekt laserskanning. - Hvordan bestilt punkttetthet og skannetidspunkt påvirker antall bakketreff og nøyaktighet

Interaksjon mellom farger, lys og materialer

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Kartlegging status og planer Norge digitalt møte Hadeland 2017

BILBÅREN LASERSKANNING AV TUNNELER

Matching av omløpsbilder

Deltakerne mottok identisk grunnlagsmateriell i form av ferdig prosesserte laserdata (uklassifisert) på LAS-format.

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept Håvard Moe, Jernbaneverket

Kvalitet og utfordringer:

Bruk av satellittdata i landbruket?

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Repetisjon av histogrammer

Søknad om støtte til testprosjekt konstruksjon fra omløpsbilder Geovekst-forum

A: Fjärranalyse barkborre angrepp med bruk av ADS 80 data B: ITC prosessering for GeoEye data, Barkborre område

THE PROCESS TRINN 01 FELTARBEID

Moderne Sensorer - en viktig driver for geomatikkfaget. 19. Mars 2015

Trefelling på kommunale arealer

Bruk av hogstmaskin som taksator

Kartlegging av ras- og flomområder

Kontroll av DTM100 i Selbu

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

FORPROSJEKT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL. Oslo, mandag 3. feb. 2014

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

Fagsamling i skogbruk Marnardal 5. juni 2018 Agder Energi Nett, klima og skog. Svein Are Folgerø Agder Energi Nett AS Knut Hoven Agder Energi AS

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Gråtonehistogrammer. Histogrammer. Hvordan endre kontrasten i et bilde? INF Hovedsakelig fra kap. 6.3 til 6.6

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes

25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri

TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om laserinnsamling i kystsona. Hilde Sande Kartverket sjødivisjonen Ski, 11. februar 2015

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

X, Y og Z 2018 Scan 2 BIM TerraTec Hjalmar Vinnes

Prosjektplan 2010 Mobile Mapping

Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.

FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Nasjonal detaljert høydemodell. Kommunal Geomatikkkonferanse 2015, Marit Bunæs

Droneteknologi muligheter. Vennlige droner for kartlegging

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Urbanflomkartlegging

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Automatisk Kartlegging, Bærum

Digitale bilder har mange ansikter

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering

El Siri Oestreich Waage

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Tynning -en god investering

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Erfaringer og eksempler på bruk av laserdata i Oslo kommune.

Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta

Technical specification

Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Nær- og fjernvirkning av planlagt bebyggelse illustrasjoner. Hotell Bislingen Eiendom

Tilvekst og skogavvirkning

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Lasermåling - Homogenitet

Målereglement massevirke

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Prosjektplan «Primærdata innsjøer og vassdrag»

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

KARTPRODUKSJON I RAMBØLL GJENNOMFØRING OG UTFORDRINGER. Innlegg Geodatautvalget i Agder 1.oktober 2014 Tor Lohne, Rambøll Norge AS, Kristiansand

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Moderne ressurskartlegging i skog

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer

Miljøtilstanden i norske skoger

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

SØKEN ETTER DEN PERFEKTE FARGEN GRÅ - YLVE THONS NOIR

Forprosjekt Nasjonal detaljert høydedatamodell Rapport - teknisk dokumentasjon november 2013

7 LANDSKAP INNHOLDSFORTEGNELSE FILLAN BARNEHAGE PRISGRUNNLAG LANDSKAP Side 1 av 5

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Grøntområder i Åsedalen

Transkript:

Den spektrale skogen og byen Kombinasjon av lidar og hyperspektrale data for lønnsom skogsdrift og optimal verdiutnyttelse bykartlegging og andre mulige anvendelser

Alle ønsker å bli sett også trærne Vi har 10 milliarder trær i Norge og vi bruker bare 100 øyne for å kartlegge dem. Vi har ikke nok tid til å se på alle trær og vi vet ikke hvordan de egentlig har det: Det hogges skog for 3 mrd NOK i Norge årlig (48 Norden) Kartlegging for optimal drift er kostbar og tidkrevende Uoppdaget sykdom i skogen kan koste enda mer! Stor potensiell merverdi i bedre «varetelling»

Ved bruk av våre data kan skogtakstekspertene: Tilby detaljert og korrekt oversikt over skogens sammensetning, verdi og forvaltningsbehov Få ferdig klassifiserte treslag for hele området Oppdage tørke, råte og sykdom på tidlig stadium Redusere manuell tolkning og feltarbeid med 50% Fokusere mer på rådgivning og faglig ekspertise

Hva leverer vi? Opptak fra fly: laserdata (LiDAR) + hyperspektrale bilder >400 kanaler (400-2500 nm) med nøyaktig georeferering Prosessering og klassifisering ved bruk av deep learning : kunstig intelligens Effektivt, nøyaktig, objektivt og detaljert

Laserdata (lidar) gir en 3D-modell av skogen med nøyaktige trehøyder og treets form Hyperspektrale data gir et detaljert spektrum oppdelt i mange hundre fargekanaler i synlig og infrarødt lys, og synliggjør «usynlige» forskjeller i overflaten

Forskjellene i spektrum mellom furu, gran og bjørk er minimale kjent utfordring

Gran Furu Bjørk

Eksempel, klassifiseringsresultater fra NR:

Optimalisering av hogsttidpunkt for maksimal verdi: Stand age

Eksempel fra Sverige, hogstkostnader: Tømmer fra 200.000 hogstfelt skal fraktes til 1000 ulike mottak

Potensiell besparelse i skogmarkedet Norge Norden totalt Eksempelpris: 3 NOK/daa (4 M daa/år) (25 M daa/år) Årlig skogkartlegging Kostnader (M NOK) 50 400 Mulig effektivisering (M NOK) 20 (40%) 160 (40%) Årlig hogst Verdi (M NOK) 3 000 48 000 Mulig effektivisering (M NOK) 300 (10%) 4 700 (10%)

Team +Internasjonal rådgivningsgruppe for prosjektet I tillegg er det svært viktig med dialog med skogbruks og skogtakstnæringen!

Prøv selv! Vi ønsker å kartlegge et utvalg testområder i ulike skogtyper i Norden for interesserte skogeiere Kostnad for deltakelse i testprosjekt: Størrelsesorden 25.000 250.000 NOK Kontakt: dagrun.aarsten@terratec.no

Velkommen til den spektrale skogen!!!

Hyperspektrale bildedata og multispektrale laserdata, Oslo 2017

En ambisiøs plan våren 2017 Titan 5pkt/m 2 Titan 10 pkt/m 2 Titan 10 pkt/m 2 + HySpex VNIR og SWIR ble til et unikt bydatasett i verdensklasse!

Titan, multispektral laserskanner Aktiv sensor (krever ikke sollys, kan flys i mørket) med tre bølgelengder Kanal 1: 1550 nm Kanal 2: 1064 nm Kanal 3: 532 nm

Spesifikasjoner Titan, multispektral laserskanner Aktiv sensor (krever ikke sollys, kan flys i mørket) med tre bølgelengder Kanal 1: 1550 nm Kanal 2: 1064 nm Kanal 3: 532 nm

Spesifikasjoner HySpex: avbildende hyperspektralt spektrometer Passiv sensor (krever sollys som lyskilde) med totalt 474 kanaler: VNIR-område: 400-1000 nm SWIR-område: 1000-2500 nm

Spesifikasjoner HySpex: bølgelengdeområde VNIR-område: 400-1000 nm SWIR-område: 1000-2500 nm

Spesifikasjoner HySpex: Description VNIR-1800 SWIR-384 Total Number of bands 186 288 474 Spectral range 407-997 nm 955-2523 nm 407-2523 nm Spectral resolution 3.19 nm 5.46 nm Spatial resolution (GSD) 30 cm 70 cm Field of view 17 16 Normal operating altitude 1 300 m AGL 1 300 m AGL Normal swath width 390 m 370 m

Datafangst 19.7.2017

HySpex eksempler: punktsky og spektra

Eksempel, laserdata Botanisk hage (Farget etter intensitet og høyde)

Eksempel, laserdata Botanisk hage (Kun intensitet)

Eksempel, RGB fra tre synlige kanaler (VNIR) -forskjellige nyanser av grønt

Eksempel, punktsky farget etter tre VNIRkanaler (R: 755 nm G: 563 nm B: 452 nm) Kontrastjustert for vegetasjon

Eksempel, punktsky farget etter tre SWIRkanaler (R: 2152 nm G: 1660 nm B: 1223 nm) Mindre kontraster i vegetasjon, men ser tydelig bl.a. takmaterialer, drivhustak i glass og grusganger

Det funnes unektelig spennende vegetasjon i Botanisk hage, men hva med en helt vanlig skog? For eksempel på Ekebergåsen? Store spektrale forskjeller mellom helt vanlige treslag! Og ved å påføre HySpexfargene på punktskyen fra laserdata får man en tredimensjonal, hyperspektral skog!

VNIR: 400-1000 nm: Eksempler på testklassifisering på normalisert spektrum: sykkelveier, marmor, betong, grus, vegetasjon, asfalt og vann

SWIR: 1000-2500 nm: Eksempler på testklassifisering på normalisert spektrum: sykkelveier, marmor, betong, grus, vegetasjon, asfalt og vann

Eksempel på første test av automatisk pixelklassifisering i bymiljø fra spektrum

Mørkegrønt gress inne på stadion eller?

Et SWIR-bilde viser at dette IKKE er vegetasjon

Og en automatisk klassifisering indikerer: Kunstgress!

De mulige anvendelsene er tallrike! (Eksempel på klassifikasjon av takmaterialer)

Eksempler Titan (punktsky og komposittbilde)

Titan-data i 3 kanaler: 10 pkt/m2 i hele byggesonen:

Intensitetsverdier kanal 1: 1550 nm

Intensitetsverdier kanal 2: 1064 nm

Intensitetsverdier kanal 3: 532 nm

Komposittbilde 3 kanaler Titan

Bymodell i 3D med 3-kanals komposittfarger fra Titan:

Co-registrering mellom laserdata og hyperspektrale data er MEGET god, og er med å gjøre dete datasettet helt unikt! Laserdata (Titan) Hyperspektralt ortofoto (HySpex)

Velkommen inn i den hyperspektrale fremtiden i 3D! Og takk for oss! vetle.jonassen@terratec.no dagrun.aarsten@terratec.no