vel bevart - godt fortalt Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter

vel bevart - godt fortalt Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter

Samlingsforvaltningsplan for gjenstander ved Aust-Agder kulturhistoriske senter side 2 av 48 Planen er utarbeidet i 2009 av en arbeidsgruppe fra museums- og formidlingsavdelingen. Medlemmene i arbeidsgruppen har vært Karl Ragnar Gjertsen, Tanja Røskar Reed og Fie Skaar Trysnes. Ingvild Velure har ledet arbeidet og ført planen i pennen. Planens visuelle form er utført at visuell formgiver ved AAks, Per Harald Bai Stabell. Trykk: Prinfo Unique, Larvik. 1. utgave. Arendal, desember 2009. FORSIDEBILDER (ØVERST FRA VENSTRE): AAM.04716, AAM.24858, AAM.09233, AAM.30230, AAM.07156. (NEDERST FRA VENSTRE): AAM.28738, AAM.N.6234, AAM.22008, AAM.04551, AAM.28642, AAM.M.1110

Samlingsforvaltningsplan for gjenstander vel bevart - godt fortalt

Innholdsfortegnelse side 4 av 48 1: Introduksjon... 6 Andre planer... 6 Primus og digitalisering... 6 Innholdet i Samlingsforvaltningsplanen... 7 2: Etikk i samlingsforvaltningen... 9 3: Samlingshistorikk... 9 4: Beskrivelse av spesialsamlinger og del-samlinger... 11 Samlingenes topografiske dekning... 11 Antikvariske bygninger og anlegg... 11 Lokale avdelinger... 12 Eydehavn Museet...12 Risør Museum...12 Birkenes bygdemuseum...14 Elvarheim Museum...14 Lillesand By- og sjøfartsmuseum...14 Objekter tilknyttet Merdøgaard...14 Bildesamlingen...14 Den numismatiske samlingen...15 Geologisamlingen...15 Fugle- og eggsamlingen...15 Annet naturhistorisk materiale...15 Den etnografiske samlingen...15 Klassisk arkeologi...15 Den arkeologiske samlingen...17 Jordfunn innkommet før 1905...17 Marinarkeologiske funn innkommet før 1978...17 Maritim samling...17 Ovnssamlingen...18 Industriprodukter fra 1900-tallet...18 Kirkesamlingen...18 Møbler og innbo...18 Sølvgjenstander...18 Drakt og tekstiler...18 Bondekultur og folkekunst...18 Fiske og fangst...19 Håndverk...19 Våpen...19 Leketøy...19 Samtidsdokumentasjon dagligvarer 1995-96...19 Samlingens første gjenstander...19 5: Kartlegging av beslektede samlinger i fylket/landet...20 6: Inntak, dokumentasjon og registrering...22 Rutiner ved tilbud om og mottak av gjenstander...22 Aksesjon og registrering...23 Museumssignatur og nummerering...23 Merking...25 Fotografering og magasinering...25 Gjenstandsopplysninger...25 Takkebrev...25 7: Gjenstandens kontekst...25 Naturvitenskapelige analyser av gjenstander...26

8: Depositum, utlån og lån...28 Depositum til AAks...28 Utlån/depositum fra AAks...28 Lån...29 9: Kulturhistorisk verdi...30 10: Kvalitetssikring...33 Primus i stadig utvikling...33 Eksempel på oppgradering i Primus: Klassifikasjonskoder...33 Foto av gjenstander i Primus...34 Plassering og gjenfinning av gjenstander...34 Bevaringstilstand...34 11: Håndtering av gjenstander...35 Undervisning...35 Utstilling...35 Eksterne brukere...35 Ved utlån...37 12: Forebyggende og direkte konservering...37 Nedbrytningsfaktorer...37 Forebyggende konservering...37 Rutiner ved vinterlukking...38 Rutiner ved sommeråpning...38 Generelt renhold...38 Rengjøring av gulv...38 Rengjøring av gjenstander...38 Forebyggende konservering i utstillingene...38 Magasinering...39 Pakking...39 Transport...39 Direkte konservering...39 13: Prioriterte områder for innsamling...39 Aktiv eller passiv innsamling?...39 De ulike samlingene...40 Prioriterte områder fremover...42 Ovnssamlingen...42 Stoler...42 Maritim samling...42 Tekstiler...42 Barndom...42 1900-tallets ikoner...42 Det flerkulturelle...42 Made in Aust-Agder...42 Felles innsamlingspolitikk...42 14: Avhending...43 15: Oppsummering...45 16: Vedlegg...46 Håndtering av gjenstander - Generelt for AAks personale...46 Avtale ved mottak av gave, testamentsgave, salgsgjenstand...46 Kontrakt for utlån/deponi...46 Rutiner for registrering av gjenstander i PRIMUS...47 Rutiner ved tilbud om og mottak av gjenstander...47 Skjema for vurdering av mulige innkomster...47 side 5 av 48

side 6 av 48 1 Introduksjon Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) slagord er: vel bevart - godt fortalt Vår visjon er at: Aust-Agder kulturhistoriske senter skal være en døråpner til fortid, samtid og framtid og et ledende fagmiljø for arkiv og museum. I følge 5 i selskapsavtalen for AAks, har AAks som formål å arbeide for at verdifulle gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere av historisk og administrativ verdi blir samlet inn, tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og for kulturelle og administrative formål. Aust-Agder kulturhistoriske senter skal aktivt formidle institusjonens og avtalepartenes samlinger slik at det fremmer innbyggernes velferd og demokratiske rettigheter. I strategiplanen for AAks for perioden 2007-2010, var et av de prioriterte museumsfaglige tiltakene for 2007 å etablere en innsamlingsplan for gjenstander. Etter deltagelse ved et seminar arrangert våren 2007 av ABM-utvikling, ble det klart at den påtenkte innsamlingsplanen burde erstattes av en mer omfattende samlingsforvaltningsplan. Målet med en samlingsforvaltningsplan er at den skal fungere som et arbeidsdokument med faste rutiner for innsamling, dokumentasjon og bevaring. Den skal være et hjelpemiddel for å avsløre styrker og svakheter ved samlingene. I st.meld. nr 49 Framtidas museum, som ble lansert i august 2009, understrekes det at Helheten i samlingsforvaltningen er viktig for å kunne få en god prioritering i arbeidet. Det er nå en tendens til at museene samler planverkene i en enhetlig samlingsplan (s. 87). I tråd med dette omhandler AAks samlingsforvaltningsplan blant annet både katalogisering, konservering og innsamling. Andre planer Ved AAks er det på trappene andre planer som vil måtte ses i sammenheng med denne samlingsforvaltningsplanen. Forskningsplan for AAks, som henger nøye sammen med det eksisterende forskningsreglement, er under arbeid. Innsamlings- og bevaringsplan for arkiver skal være ferdig i løpet av 2010. Det kunne ha vært ønskelig at arbeidet med de ulike planene hadde foregått parallelt. Når så ikke har skjedd, vil det når også de to øvrige planene foreligger, være naturlig å gå et skritt videre ved å se alle de tre planene under ett. Dette bør gjøres med tanke på å utarbeide en felles, overordnet innsamlingspolitikk som kan ligge til grunn for det videre arbeidet med inntak av arkiv og gjenstander, og med forskning. Primus og digitalisering Et begrep leserne av denne planen stadig vil støte på, er Primus. Primus er et helhetlig elektronisk informasjonssystem for registrering, administrasjon og presentasjon av museumssamlinger. Et slikt informasjonssystem består av en database ( elektronisk katalog ) hvor alle registrerte data ligger lagret, og av ulike programmer (applikasjoner) som utfører forskjellige oppgaver i forhold til databasen. Tidligere besto gjenstandskatalogene ved museene av papirkort hvor opplysningene om hver gjenstand var nedskrevet. En slik kortkatalog var også AAks verktøy. Vi har overført teksten fra denne kortkatalogen ved OCR-lesing; hvert kort er lagt inn i en skanner, og teksten er overført til en tekstfil, som deretter er bearbeidet, for til slutt å kunne leses inn i databasen. Det betyr at vi stadig har den opprinnelige teksten fra kortkatalogen med oss inn i Primus. En sentral oppgave for AAks er formidling og tilgjengeliggjøring av samlingene for å gi brukere/publikum anledning til studier, opplæring og opplevelse. Tradisjonelt har gjenstandssamlingen i stor grad blitt tilgjengeliggjort gjennom utstillinger, men kun en brøkdel av samlingen kan vises på denne måten. Publikum har dessuten kunnet og kan stadig henvende seg for å få se spesifikke gjenstander. Slik fremfinning er imidlertid ressurskrevende og forutsetter at henvendelsen gjøres i god tid på forhånd.

Den nye internettløsningen DigitaltMuseum gir nå publikum mulighet til å søke i museers samlinger på internett. Alle objekter/registreringer som publiseres via nettet, er hentet fra samlingsforvaltningssystemet Primus. Klargjøring av hvilke objekter som skal publiseres gjøres av museene. Målet med DigitaltMuseum er å gi museene muligheten til å tilgjengeliggjøre sine samlinger på en enkel og standardisert måte til alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Fra november 2009 vil deler av AAks gjenstandskatalog være tilgjengelig på DigitaltMuseum, og stadig flere registreringer vil publiseres fortløpende. Strategiplanen for 2009-12, hovedmål 3, understreker at: AAks skal arbeide for at gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere avlevert til AAks blir oppbevart, forvaltet og katalogisert på en slik måte at de blir gjort tilgjengelig for forvaltningen, for forskning og for allmennhetens bruk og blir tatt vare på for framtida. Digitalisering eller publisering på internett er et avgjørende tiltak for å nå dette målet om tilgjengelighet. Ved hjelp av DigitaltMuseum og søk via nettet vil publikum på en ny måte, og når som helst, kunne oppsøke samlingene selv om gjenstandene ikke er stilt ut. Bevaringsperspektivet er også viktig. Unødig slitasje på gjenstander bør unngås. Takket være foto i Primus, unngår man i større grad enn tidligere håndtering ved forespørsler. Innholdet i Samlingsforvaltningsplanen Strategiplanen for AAks understreker at institusjoner som vår i tillegg til å ha et hovedfokus på fortidas kultur og historie, også må rette blikket mot samtidas utfordringer. Et av temaene som nevnes i den forbindelse, er de pågående klimaendringene. Dette er et viktig område med svært sentrale problemstillinger for dagens samfunn. Å dokumentere samfunnsendringer som følge av dette, for eksempel hva angår livsstil, forbruksmønstre og verdireferanser, vil være aktuelt for AAks. Pr. i dag er det vanskelig å konkretisere hva dette vil innebære når det gjelder innsamling av gjenstander. Temaet er derfor til tross for sin betydning - ikke å finne på lista over hvilke områder vi skal ha fokus på i framtida. Dette utelukker ikke at slike dokumentasjonsprosjekt, med gjenstander inkludert, med stor sannsynlighet vil finne sted ved AAks. Problemstillingen med raske samfunnsendringer er derfor noe man bør ha med i betraktningen også i arbeidet med innsamling. En konkret utfordring som knytter an til dette er gjenstandenes korte liv i dag. Bruk-og-kast-mentaliteten er fremtredende blant dagens forbrukere. Det gjør at museene må være raskt ute med å sikre seg (samtids-)gjenstander de ønsker å innlemme i samlingene, for ikke å risikere at disse allerede har endt på søppelfyllinga. Målet er at denne planen skal være et nyttig hjelpemiddel i det daglige arbeidet med samlingsforvaltning ved AAks. Det har derfor vært et mål å behandle de ulike temaene grundig, men uten å produsere svært omfattende kapitler. Til enkelte kapitler hører det vedlegg, eksempelvis forskjellige skjema vi bruker ved inntak og utlån. Allerede utarbeidede rutiner som omtales i planen, finnes også som vedlegg. Dette er ikke en innsamlingsplan som gir detaljert oversikt over hva AAks skal samle inn av enkeltgjenstander i årene fremover. I kapittel 13 antydes det imidlertid, på et mer overordnet nivå, en del prioriterte innsatsområder for dokumentasjon for kommende år. Samlingsforvaltningen vil være i stadig endring og utvikling. En plan som omhandler dette feltet vil derfor også måtte revideres med jevne mellomrom, i første omgang etter 4 år. AAM.09264 side 7 av 48

side 8 av 48 ØVERST FRA VENSTRE: AAM.28340, AAM.16647, AAM.31135, AAM.21618. NEDERST FRA VENSTRE: AAM.M.0014, AAM.21619, AAM.16645, AAM.31134

2 Etikk i samlingsforvaltningen I 5 av Selskapsavtalen for AAks står det at De museumsfaglige oppgaver skal utføres i tråd med International Council of Museums (ICOM s) etiske retningslinjer og i tråd med nasjonale føringer. ICOMs museumsetiske regelverk (ABMskrift nr. 29) presiserer i kapittel 2.1 at Ethvert museumsstyre skal vedta en skriftlig samlingsplan som offentliggjøres. Planen skal omhandle innsamling, bevaring og bruk av samlingene. Status for materialet som ikke vil bli katalogisert, konservert eller utstilt skal framgå klart av planen. I kapittel 2.9 presiseres det at Anskaffelser som ligger utenfor den vedtatte samlingsplanen skal bare foretas i helt ekstraordinære tilfeller. Utarbeidelsen av denne planen er med andre ord med på å sikre at AAks håndterer sine oppgaver på det museumsfaglige feltet på en tilfredsstillende måte. Viktigheten av å dokumentere museumsgjenstander er også fremhevet i regelverket. Dette omhandles i kapittel 2.18: Museet skal trekke opp og iverksette retningslinjer for å sikre at samlingene ( ) og informasjonen knyttet til dem er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for løpende bruk ( ). Dokumentasjonen skal foregå på følgende måte: Museumssamlinger skal dokumenteres i samsvar med aksepterte profesjonelle standarder. Samlingsdokumentasjonen skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og oppbevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkersystemer som sikrer medarbeidere og andre rettmessige brukere tilgang til informasjonen. (kapittel 2.20) Kapittel 2 i regelverket åpner med å fremholde et grunnleggende prinsipp: Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrar til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Regelverket har på det generelle plan også fokus på viktigheten av museumsansattes troskap mot fundamentale etiske prinsipper som er felles for hele museumsfaget. Disse må være i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk og ta hensyn til andre regelverk og retningslinjer som er relevante for museumsvirksomhet (kapittel 8.3.). Dette gjelder selvsagt også ved AAks. For de øvrige etiske reglene ansatte ved AAks er pålagt å rette seg etter i utøvelsen av de museumsfaglige oppgaver, viser vi til ABMskrift nr. 29. 3 Samlingshistorikk Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum, Aust-Agder kulturhistoriske senters forløper, ble etablert 8. mars 1832. Initiativtakere var fem av byens fremste borgere; eidsvollsmann og distriktslege Alexander Christian Møller, skolebestyrer, seinere stortingsmann og statsråd, Otto Vincent Lange, kjøpmann Jacob Thue, lærer, seinere sogneprest i Holt, Andreas Faye og kjøpmann og seinere ordfører Morten Smith Dedekam. Bakgrunnen for etableringen av den nye institusjonen var opplysningstidas idéer, framveksten av det nye Norge med voksende nasjonalkjensle og interesse for landets historie og kultur, samt Arendals posisjon som sjøfartsby. Arendal var den fjerde byen i Norge som fikk et offentlig museum. Det gir mye av forklaringen på hvorfor AAks har en så stor og omfattende samling av gjenstander, arkiv og bøker. Som for de fleste museer etablert i denne perioden, var programmet og målsettingen for virksomheten meget omfattende. Ifølge innbydelsesbrevet fra 1832 skulle samlingen bygges opp med følgende hovedgrupper: Naturaliesamlingen, som skulle bestå av mineraler, planter, utstoppede dyr, insekter etc. side 9 av 48

side 10 av 48 Antikviteter, dvs. oldtidslevninger, ikke bare de som var funnet i jorda, men alle ting som kunne fortelle om fortidas skikker, seder og moter, kort sagt alt som ved alder, arbeid eller sjeldenhet hørte til curiosa eller som hadde sann kunstverdi, f.eks. gamle våpen, mynter, gamle smykker, husgeråd, kunstverk etc. Kobberstikk, malerier, håndtegninger, gamle som nye, også mange ting som for eieren ikke hadde noen betydning, kunne ha verdi ved å fullstendiggjøre en samling. Etableringen av en boksamling var en hovedoppgave, men det skulle også samles inn manuskripter, pergamentbrev og håndskrifter av berømte eller kjente menn, særlig det som kunne fortelle om byens eldre tider. Så fikk fremtida vise hva som kom til å skje: At Aar vilde gaae hen inden denne samling kan fortjene Navn af Museum, erkjender vi tilfulde. Det er kun en spæd Spire, som vi have plantet. Om den skal trives eller ei ligger tildeels i Eders Haand Medborgere! Pleies den, maaskee den med Tiden foraarsager os alle Afdøde og kommende Slægter Gavn. I de første 50 årene av vår historie ble samlingene bygd opp relativt tilfeldig. I begynnelsen av 1880-årene ble det tatt initiativ til å heve museets faglige status opp på et vitenskapelig nivå, men det økonomiske krakket i 1886 satte en stopper for mange gode tanker som ble gjort om virksomhetens målsetting. I 1907, samme år som bibliotekoppgavene ble skilt ut, fikk museet nye vedtekter. Disse definerte i målsettingen et klarere geografisk arbeidsfelt: Historisk-antikvariske Samlinger, derunder Samlinger specielt vedkommende Arendals By og Agdesiden. Formuleringen slo fast at institusjonen ønsket å være et museum for et bredere geografisk arbeidsfelt enn bare Arendal by. Mangelen på en slik formulering hadde riktignok ikke forhindret at gjenstander fra hele Aust-Agder, eller Norge og verden for øvrig, allerede var lagt til museets samlinger. Men formuleringen markerte at museet fikk en mer bevisst innsamlingspolitikk som skulle styrke samlingenes vitenskapelige verdi. I 1932 kunne derfor museets konservator Albert Ugland konstatere at samlingene hadde endret seg fra et altomfattende Rarietetskabinett, til mer systematiske kulturhistoriske samlinger begrenset geografisk til Arendal og Aust-Agder fylke. I 1930-årene ble det arbeidet sterkt for å endre daværende Arendals Museum til et Folkemuseum for Arendals by og Aust-Agder fylke. Det ble fattet prinsippvedtak både i bystyret og i fylkestinget om å omdanne Arendals Museum til et fylkesmuseum. I 1939 vedtok Arendal bystyre å stille Langsæ gård til disposisjon for oppbygging av et slikt folkemuseum. På grunn av okkupasjonen og etterkrigstidas vareknapphet ble realisering av vedtakene forsinket. I 1951 ble Arendals Museum omdannet til et fylkesmuseum for Aust- Agder. De nye vedtektene fikk en mer presis formålsparagraf: Her heter det at det kulturhistoriske fylkesmuseet har som formål å samle, bevare og utstille bygninger, bohave, verktøy og redskap av enhver art, maritime gjenstander m.v. for å skaffe et bilde av Aust-Agder gjennom tidene på sjøfartens område, for jord- og skogbruk, fangst og fiske, handel, håndverk og industri. Som en konstatering av institusjonens forhistorie ble det føyd til at fylkesmuseet også kan omfatte arkeologiske, etnografiske og personalhistoriske samlinger. Oppbyggingen av et friluftsmuseum tok imidlertid slutt før arbeidet var kommet ordentlig i gang. Først i 1957, da institusjonens første byggetrinn sto ferdig, kunne virksomheten overføres til Langsæ. Fire bygninger ble flyttet til Langsæ; Enghavehuset, Hesthaghuset, Bråtenhuset og badstua, noe seinere også Klokkebua. Omkring 1970 ble det vanlig å mene at bygninger skulle bevares der de hørte hjemme. Denne oppfatningen var imidlertid ikke ny. Allerede da spørsmålet om Merdøgaards videre skjebne ble diskutert tidlig på 1900-tallet, ble det sterkt hevdet at bygningen måtte bevares i sitt rette miljø. I 1975 ble hovedbygningen på Langsæ gård overdratt til museet fra Arendal kommune, og i 1977/78 ble Angelstad gård kjøpt fra en privat eier.

Mot slutten av 1900-tallet falt flere behov og utviklingslinjer sammen. Det ble arbeidet med en ny ansvarsstruktur for museene i fylket. Premisser ble lagt for den seinere konsolideringsprosessen med krav til museenes ressurser og kompetanse. ABM-meldinga la føringer for oppbygging av større og mer kompetente museumssentre. Samtidig ble Aust-Agder- Arkivet utviklet til et fylkesomfattende kompetanse- og depotsenter for arkiv. Dette tilsa en styrking og samorganisering av institusjonene på Langsæ. 1. september 2003 ble Aust-Agder-Museet, Aust-Agder-Arkivet og Aust-Agder museumstjeneste samorganisert til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Videre i konsolideringsprosessen har siden 2008 fem lokale museer inngått avtale med AAks om museumsdrift. Dette gjelder Eydehavn Museet, Risør Museum, Elvarheim Museum, Birkenes bygdemuseum og Lillesand By- og sjøfartsmuseum. Samlingene ved AAks består i dag av: 13 fredede og/eller vernede bygg og anlegg, om lag 45 000 gjenstander, 8 000 hyllemeter arkivmateriale, 50 000 bøker, 475 000 fotografier og 3 000 kart og tegninger. 4 Beskrivelse av spesialsamlinger og del-samlinger Med spesialsamlingene tenker vi først og fremst på de delene av samlingene som kan identifiseres med en egen bokstav etter initialene AAM. Dette gjelder samlingen som knyttes til Merdøgaard, den numismatiske samlingen, bildesamlingen og den geologiske samlingen. Imidlertid kan det være grunn til å se på deler av samlingene som logiske enheter uavhengig av dette, definert etter tema eller materiale. Den etnografiske samlingen er ikke identifiserbar direkte av tilvekstnummeret, heller ikke det marinarkeologiske materialet, folkekunstsamlingen, håndverksamlingen, tekstilsamlingen eller de maritime samlingene. Samlingenes topografiske dekning Begrepet topografi i forhold til samlingene dreier seg om flere forhold. Objektenes siste brukssted før de ble innlemmet i samlingene regnes gjerne som det mest relevante, men også objektenes produksjonssted. For bildemateriale er avbildet sted relevant. For våre samlinger er objektenes siste brukssted for den største delen av samlingene Arendal, Arendalsregionen, og Aust-Agder fylke. At Arendalsregionens ytterkanter strekker seg ut over Aust-Agder og omfatter de nærmeste deler av Vest-Telemark, avspeiles også i AAks sine samlinger. Produkter laget i Aust-Agder eller med råstoffer fra Aust-Agder er aktuelle for å fortelle fylkets kulturhistorie, helt uavhengig av om siste brukssted er lokalt eller fjernt. Fylkets jernverk laget produkter som ble eksportert til hele det dansk-norske riket. Ovner med siste bruksted på Jæren, Island eller i Dietmarschen kunne derfor forsvare en plass i våre samlinger, på samme måte som båter fra Oslofjorden, eller elektroniske komponenter fra Kitron eller EBs fabrikk i Risør. Her er det dokumentert produksjon i Aust-Agder som er avgjørende. Den topografiske aspektet ved vår etnografiske samling omtales i avsnittet om denne spesialsamlingen. Antikvariske bygninger og anlegg AAks eier og forvalter en rekke antikvariske bygninger, noen av dem står i sitt opprinnelige miljø, andre er flyttet. Bygningene har mange likheter med andre museumsobjekter de er å betrakte som store, svært sammensatte gjenstander som må stå ute om natta, hele året gjennom. De antikvariske bygningene er dessuten den fysiske rammen omkring mange av de mindre gjenstandene. Merdøgaard har tre antikvariske bygninger: våningshus, sjøbod og fjøs, samt brønnhus. Dette er bygninger som står på sin opprinnelige plass, de er ikke flyttet, slik bygningene i et friluftsmuseum ofte er. side 11 av 48

side 12 av 48 Østre Angelstad i Holt i Tvedestrand kommune er et tilnærmet komplett gårdstun med våningshus og uthus. Riktignok er halve uthuset reist på 1960-tallet. Tunet har opprinnelig også hatt et vognskjul, og ei smie som lå utenfor selve tunet. Langsæ gård i Arendal er det gamle våningshuset på Langsæ, oppført ca.1857, som landsted for en kjøpmannsfamilie. Det står fremdeles på sin opprinnelige plass, mens de andre bygningene i tunet ble revet for å gi plass til Aust-Agder-Museet. På Langsæ ligger også Aust-Agder tunet, som består av fire tilflyttede bygninger: Enghavehuset, Hesthaghuset, Bråtenhuset og en badstue, samt et bolighus i Håvet. I terrenget ved Langsæ gård var planene at det skulle bygges et større friluftsmuseum, med bygninger av alle slag, organisert omkring flere tun. På Langsæåsen skulle det anlegges en seter, og nede ved Barbuelva skulle det bli sag (her var sag på slutten av 1800-tallet). Det skulle bli en liten byavdeling med tre hus på opprinnelig plassering i Håvet, og det skulle bli portnerbolig. Det store friluftsmuseet ble skrinlagt omkring 1970 av forskjellige grunner, og de store planene fra den gang vil ikke bli tatt opp igjen. I tillegg kommer Klokkebua, en sjøbod fra skipsverftet Krana i Risør. Dette er bygningsteknisk en svært interessant bygning, og flyttingen var et nødvendig vernetiltak. AAks eier også et fredet gravsted på Tangen på Hisøy i Arendal kommune. Gravstedet er fra 1800-tallets første halvdel. Det er utarbeidet bevaringsplaner for Merdøgaard og to av husene på Aust-Agder tunet, Enghavehuset og Hesthaghuset. For alle de antikvariske bygningene er det utarbeidet et sett med rutiner for vedlikehold- og renholdspersonalet. Lokale avdelinger En rekke lokale museer har som ledd i konsolideringsprosessen inngått avtale med AAks om museumsdrift. Det betyr at AAks overtar ansvaret for driften av museet, mens eiendomsretten til samlingene beholdes lokalt. Dette gjelder Eydehavn Museet, Risør Museum, Elvarheim Museum, Birkenes bygdemuseum og Lillesand By- og sjøfartsmuseum. I henhold til avtalene mellom eierne av lokalmuseene og AAks, har AAks råderett/forvaltningsrett over samlingene til lokalmuseene så lenge avtalen løper. Lokalmuseene skal verken helt eller delvis avhende, deponere eller pantsette samlinger så lenge avtalen er i kraft, med mindre dette er avtalt med AAks. Lokalmuseet, eller eier, beholder eiendomsretten til samlingene, også den delen av samlingene som tilføres mens konsolideringen er i kraft. AAks har ansvar for eventuelle innkjøp og mottak av gaver til samlingene. Eiendomsrett og vedlikeholdsansvar for bygg og anlegg ligger hos eier. Eydehavn Museet Eydehavn Museet er et industri- og arbeidermuseum som forteller historien om det moderne industristedet Eydehavn fra etableringen i 1912 og fram til vår tid. Museet ble etablert i en av de gamle arbeiderboligene i Nesbyen, en firemannsbolig som rommer ulike utstillinger. Museet har to hovedgrupper gjenstander: gjenstander fra private hjem og gjenstander fra de to bedriftene Arendal Smelteverk A/S og Det norske Nitridaktieselskap, som fra 1912 etablerte seg på Eydehavn. Gjenstandene er relaterte til produksjonen i bedriftene eller til kontor/administrasjon og laboratorium, gammelt husgeråd og Maren Aanonsens samlinger. En del av 2. etasje på museet er innredet slik en arbeiderleilighet kan ha sett ut på 1920-tallet. Eydehavn Museet har en samling fotografier fra bedriftene og fra private. Museet har også bøker og tidsskrifter. Risør Museum Risør Museum har ingen definert faglig profil, men dette vil bli utarbeidet i 2009/2010. Samlingene består hovedsakelig av gjenstander relatert

side 13 av 48 ØVERST FRA VENSTRE: AAM.30294, AAM.30321, AAM.30286. MIDTEN FRA VENSTRE: AAM.30322, AAM.30311, AAM.30305. NEDERST FRA VENSTRE: AAM.30287, AAM.31190, AAM.30326

side 14 av 48 til temaer som brannvern, ulike tidligere næringsutøvere i Risør, sjøfart, Dikken Zwilgmeyer, fiske og fangst, krigsminner og hverdagsgjenstander i husholdning og gårdsliv. Risør Museum har en fotosamling. Birkenes bygdemuseum Birkenes bygdemuseum består av bygdetunet på Grasham og Torvstrøfabrikken. Grasham omfatter gårdsliv, håndverk og småindustri fra ca 1850-1960, mens Torvstrøfabrikken viser industrihistorie. Samlingene omfatter hovedsakelig temaer som husflid, håndverk, industrihistorie, maskiner, teknologi, 1950 tallet og transporthistorie. Gjenstandene består i stor grad av redskaper og hverdagslige gårdsgjenstander fra 1850-1960, snekkerverktøy/verksted, kornbehandling, mekanisk verksted med interiør og verktøy, veterankjøretøyer, brannhistorie, skomakerverksted med interiør og utstyr, og smie med interiør og utstyr. Elvarheim Museum Elvarheim Museum er et jakt- og fangstmuseum. Utstillingene på Elvarheim Museum omfatter utnytting av skog og høsting i naturen, og viser fangstutstyr og utstoppa dyr. Samlingene består i stor grad av utstoppa dyr fra jegeren og fangsmannen Aslak Harstveit frå Gjøvdal i Åmli og knivsamlinga til Aslak Harstveit. Lillesand By- og sjøfartsmuseum Lillesand By- og sjøfartsmuseum fokuserer på byhistorie, skipsbygging og sjøfartshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag. Museet er lokalisert i Karl Knutsengården og viser bolig, bryggerhus, matrosbolig, tømmermannsverksted, blokkmakerverksted, seilmakerverksted og skipssmie. Gjenstandssamlingen omfatter inventar og utstyr fra skipsrederen og handelsmannens bolig, kjøkkenredskaper, møbler og inventar til matrosfamilie, hestevogner, karjol/landauer, brannsprøyter og verktøy fra skipsverftene som lå langs havnen i Lillesand. Objekter tilknyttet Merdøgaard Arendals Museum ervervet i 1930 eiendommen Merdøgaard på øya Merdø. Det medfulgte også et tilnærmet komplett innbo av møbler og bruksgjenstander. Senere er det kommet til flere gjenstander, de fleste som gaver fra etterkommere etter familien som bodde på Merdøgaard. Helt sikre på at alle bruksgjenstander virkelig stammer fra Merdøgaard er vi likevel ikke, fordi i 1950-årene var museet i skjærgården Aust- Agder-Museets flaggskip og eneste visningssted, og deler av samlingene som passet, f.eks. i bryggerhuset, ble trolig plassert der. Manglende dokumentasjon av samlingene på dette tidspunkt gjør det vanskelig å identifisere enkeltgjenstander sikkert. Alle gjenstander tilknyttet Merdøgaard Museum er registrert med initialene AAM.M., men gjenstandene er fysisk bare påført bokstaven M som initial. Serien består pr. i dag av 1187 gjenstander og innrammede bilder. Serien betegnes som avsluttet, men det kan tenkes at helt spesielle gjenstander i innkomster fra etterkommere etter familien på Merdøgaard, kan tillegges denne serien. Alle gjenstandene i M-serien er lagt inn i Primus (registreringsprogram for museumsgjenstander og foto). Bildesamlingen Alt bildemateriale, samt skulpturer, er registrert i en egen serie, hvor alle objekter har initialene AAM.B. og et firesifret nummer. Serien består i dag av om lag 3000 objekter. Serien er innført i 1960-årene etter forbilde fra Norsk Folkemuseum. AAM-B serien omfatter bildemateriale i ulike teknikker: oljemalerier, akvareller, trykk og fotografier, samt tredimensjonale figurer i gips, jern og bronse. Serien får stadig tilvekst, særlig i form av innrammede bilder. Alle objekter i B-serien er innlagt i Primus.

Den numismatiske samlingen Den numismatiske samlingen består av medaljer, mynter og pengesedler, norske og utenlandske, antikke og moderne. Alle objekter danner en egen serie AAM.N. på i alt 6240 objekter. Denne samlingen består også av en del uregistrert materiale, som det krever spesialkompetanse å registrere, samtidig som mynter og medaljer ikke hører med til AAks sine prioriterte samlinger. Medaljer, mynter og sedler er vanligvis masseproduserte. Det betyr at våre objekter ikke nødvendigvis er unika. Men pengene har vært en av forutsetningene for utviklingen av alt moderne varebytte, og deres betydning kan ikke undervurderes. Den numismatiske samlingen bør stadig få en begrenset tilvekst, først og fremst som samtidsdokumentasjon ved at en serie norske mynter legges til med jevne mellomrom. I tillegg vil det være ønskelig å dokumentere den økende bruken av elektroniske penger, ved å innlemme et eksempel på bankkort i N-serien. Bare noen få enkeltobjekter fra N-serien er registrert i Primus. Det skyldes at katalogkortene for denne delsamlingen ikke lot seg scanne og OCRlese, noe som var en forutsetning for at katalogkort på enkelt vis kunne overføres til et elektronisk registreringsprogram. Prinsipielt skiller ikke numismatisk materiale seg fra annet kulturhistorisk materiale. Geologisamlingen Geologisamlingen er AAks sin mest omfattende samling av naturhistoriske objekter, med 2139 registrerte objekter, merket med initialene AAM.G. De fleste har lokal proveniens fra Aust-Agder. De eldste innkomstene er fra 1800-tallet, de siste er fra 1990-årene. Aust-Agder Geologiforening gjorde en stor innsats på 1980- og -90-tallet for å øke interessen for samlingen og lokal geologi. Blant annet ble geologisamlingen katalogisert på nytt. I 2003 ble utstillingen demontert grunnet behov for bygningsutbedring. Fugle- og eggsamlingen Det er opprettet en nummerserie med de norske fuglene i samlingen. Førstekonservator Roar Solheim ved Agder Naturmuseum uttrykte klart og tydelig ved sin gjennomgang av vår fuglesamling at den har liten vitenskapelig verdi i naturhistorisk sammenheng. Fuglene er registrert i en egen ornitologisk serie, AAM.O. Annet naturhistorisk materiale Store deler av de naturhistoriske samlingene er uregistrert og umerket, mens noe er registrert i en eldre E-serie. Svært lite av den naturhistoriske samlingen er fra vår sørlandske natur; en stor del er brakt hjem av sjøfolk fra andre deler av verden. Samlingen har derfor i mange tilfeller samme historiske opphav som vårt etnografiske materiale. Naturhistorisk materiale har også et kulturhistorisk aspekt, og store deler av samlingene på dette området må vi se i en maritim og en museumshistorisk kontekst. Vårt naturhistoriske materiale bør (unntatt geologi og ornitologi) derfor registreres som vanlige kulturhistoriske objekter, uten opprettelse av egen serie. Den etnografiske samlingen Da Arendals Museum flyttet inn i den nye skolebygningen på Tyholmen i 1881, var Arendal på toppen som seilskuteby. Skuter fra Arendal seilte på alle verdenshav, ikke minst i Stillehavet. Mange kapteiner hadde en lapp i loggboka med beskjed om å huske på museet i hjembyen. I denne tiden, da museet hadde fått bedre plass, strømmet etnografiske og naturhistoriske objekter fra mange land inn. Denne delen av samlingen er stadig blitt utvidet med mindre innkomster, og består i dag av ca. 835 objekter. Klassisk arkeologi En del av samlingen må klassifiseres innen fagfeltet klassisk arkeologi, og har på samme måte som samlingene innen etnografi og naturhistorie nær side 15 av 48

side 16 av 48 ØVERST FRA VENSTRE: AAM.10682, AAM.02139, AAM.30992, AAM.30285. MIDTEN FRA VENSTRE: AAM.01343, AAM.16649, AAM.M.1110, AAM.30692. NEDERST FRA VENSTRE: AAM.04054, AAM.31339, AAM.30635, AAM.31195

sammenheng med Arendal som sjøfartsby. Dette dreier seg om objekter sjøfolk har ervervet i havnebyer omkring Middelhavet. En opptelling viser 171 objekter. Den arkeologiske samlingen AAks har to typer arkeologiske funn: Jordfunn og marinarkeologiske funn. I dag regulerer Kulturminneloven eiendomsretten til jordfunn og marinarkeologiske funn. Jordfunn innkommet før 1905 AAks sin samling av arkeologiske objekter er innkommet fra 1832 og fram til kulturminneloven ble gjeldende i 1905. Etter den tid har staten vært eier av alle jordfunn fra før reformasjonen, og for Aust-Agder har Universitetets Kulturhistoriske Museer (tidligere Universitetets Oldsakssamling) i Oslo forvaltet statens eierskap. Midt på 1800-tallet var en tid da norsk jordbruk var under sterk utvikling. Nydyrking var en viktig del av dette, og landet var uten lovgivning som kunne beskytte arkeologiske kulturminner. Mange gravhauger ble fjernet, og gravgods tilfalt grunneieren. Universitetets Oldsakssamling gravde ut hauger, og Arendals Museum gjorde det samme. Likevel er den største del av samlingen gjenstander som finner/grunneier har tilbudt museet som kjøp eller gave. Den arkeologiske samlingen som tilhørte Arendals Museum da kulturminneloven trådte i kraft er også registrert ved Universitetets Kulturhistoriske Museer og merket med bokstaven C og et femsifret nummer. AAks sin samling utgjør 327 norske gjenstander, og 59 fra andre steder i Norden. Marinarkeologiske funn innkommet før 1978 På 1960-tallet etablerte det seg et miljø av dykkere som var interessert i å lete etter skipsvrak og havnefunn. Aust-Agder-Museet fant det i 1970-årene nyttig å samarbeide med dette miljøet, og det ble utført en rekke undersøkelser av gamle havneområder, bl.a. i Homborsund havn og Lyngør. Lyngør havn hadde spesiell oppmerksomhet rettet mot seg på grunn av slaget i Lyngør i 1812. Homborsund-funnene utgjør til sammen ca. 1373 registrerte objekter, og AAks har dessuten ca. 500 uregistrerte løsfunn. Vraket av handelsfregatten Fredensborg, slaveskipet fra København, ble funnet i 1973, og ble utgravd gjennom to sesonger, den første i regi av Norsk Sjøfartsmuseum, den andre i regi av Aust-Agder-Museet. Funnene er i dag en sentral del av AAks sine utstillinger, og viktige fordi de formidler både lokalhistorie, verdenshistorie og fundamentale menneskerettigheter som vi gjerne vil ha fokus på. Fredensborg-funnet utgjør et antall på ca. 256 registrerte objekter. Maritim samling Sjøfart ble et aktuelt tema, et satsingsområde, for Arendals Museum i mellomkrigstiden, da museet holdt til i skolebygningen på Tyholmen. Da biblioteket flyttet ut ble det frigitt plass som kunne benyttes til utstillinger innen dette temaet. I første rekke var fokus rettet mot seilskutetida, og museets konservator Ugland, som også var navigatør og lektor, fikk gamle sjøfolk til å lage modeller av skipsverft med kjølhaling, og monter med tauverksarbeider. En stor samling skutebilder sikret museet seg også, sammen med atskillige skutemodeller, og modellen av bark Mardøl står i en særklasse kvalitetsmessig. Da sentralbygningen på Langsæ ble åpnet i 1965 ble en stor sal med dobbel etasjehøyde avsatt til sjøfartsutstilling. I løpet av de nærmere 35 år denne utstillingen sto oppe, fikk sjøfartssamlingen stor tilvekst. Det som er dårligst representert i samlingene er etterkrigstidens sjøfart i 1960- og -70-årene. Skipshåndverk fra seilskutetiden var en del av satsingen på sjøfart. AAks har store mengder skipstømrerverktøy. Seilskutetidens håndverkere eide selv sitt verktøy, og verktøykistene har ofte innkommet fra private hjem. Mest interessant er kanskje verktøy fra Kovigen Dampblokmageri, som også er dokumentert ved fotografi av blokkmakeren i arbeid. side 17 av 48

side 18 av 48 Arendal sjømannsskole er en saga blott. Strømsbu videregående skole flytter om tre år inn i nye bygninger på Myra. Fylkeskommunen og AAks samarbeider om å ta vare på bevaringsverdige gjenstander fra skolen. Ovnssamlingen Malm fra Arendalsfeltet ble brukt av de fleste norske jernverk som var i drift på 17- og 1800-tallet. Flere av disse jernverkene lå i Aust-Agder. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum ble opprettet etter initiativ fra fylkeskonservatoren som også var bestyrer ved Aust-Agder-Museet. Interessen for jernverkenes produkter var en naturlig følge av dette, og slik ble den store samlingen med jernovner AAks har, skapt. Jernovnene var et eksportprodukt, og det ville være naturlig for AAks å innlemme ovner fra Jæren, Island og Dietmarschen i sine samlinger, dersom de var laget av jernverk i Aust-Agder og tilgjengelige for oss. Når dette understrekes er det for å markere at en spesiell type ovn, bileggerovnen, ikke ble brukt lokalt, og mangler i våre samlinger. Jernstøperiene, som for eksempel Havstad Jernstøperi, laget ovner og en rekke andre produkter som det er naturlig for AAks å sikre seg. En varekatalog fra ca. 1910 viser bredden i produksjonen. En treskemaskin ble tatt i mot i 2008 fordi den beviselig var produsert på Havstad. AAks har trolig landets største utstilling med jernovner, men samlingen (ikke utstilt) på Norsk Folkemuseum er vesentlig større. Industriprodukter fra 1900-tallet En rekke objekter i samlingene representerer industriproduksjon i Aust- Agder på 1900-tallet. AAks har gjenstander fra Havstad jernstøperi, både ovner, vedkomfyrer, jordbruksredskap og gravminner. Flere bedrifter produserte elektriske komfyrer som er representert i samlingene; vi har også lyspærer fra glødelampefabrikken NOREG og telefoner fra EB. Alf Tallaksens systue i Gårdalen er et eksempel på lokal konfeksjonsindustri, og AAks har både produkter og produksjonsutstyr i samlingene. Ei tresjekte og en plastjolle er eksempler på produkter fra 1900-tallets båtbyggerier. Kirkesamlingen AAks har ingen stor kirkesamling, men en rekke verdifulle enkeltgjenstander, blant annet fra Arendals første Trefoldighetskirke. Mest iøynefallende er likevel Bertel Thorvaldsens Kristus-skulptur (i gips), som sto i Arendals andre Trefoldighetskirke. Skulpturen kom på plass der før originalen, som er i hugget stein, ble satt opp i Vor Frue Kirke i København (København Domkirke). Bedehusmiljøet og andre kristne grupper er derimot fraværende i samlingene. Møbler og innbo AAks har store samlinger møbler og innbo, særlig fra 1700-tallet fram til ca. 1900. I Aust-Agder-Museets utstillinger var møblene utstilt etter stilhistorie. Disse gjenstandene er dels laget lokalt, i noen grad er de importert. Sølvgjenstander Sørlandsbyene hadde en rekke sølvsmeder, og dette gjenspeiles i AAks sine samlinger. Drakt og tekstiler Drakt og tekstiler er en viktig del av AAks sine samlinger. Denne delen av samlingene ble særlig utviklet av konservator Ruth Hamran mellom 1965 og 1993. Da fikk museet et eget tekstilmagasin som ble innredet med Norsk Folkemuseum som forbilde. Bondekultur og folkekunst Det store planlagte friluftsmuseet på Langsæ ble ikke realisert, og dermed ble ikke satsingen like stor på bondekultur som opprinnelig tenkt. Til gjengjeld ble de gamle utstillingene på Aust-Agder-Museet, fra 1965 og utover, organisert slik at i første etasje var sjøfartsutstillingen, som også

representerte kontakten med omverdenen; i andre etasje var bykulturen, med byhåndverk og stilmøbler, mens i tredje etasje var bondekulturen, med folkekunst og rosemaling. AAks har en rimelig stor samling gjenstander som representerer bondekulturen. Mye av dette er tilvekst fra omkring år 1900, ervervet fra oppkjøpere som reiste fra gård til gård og kjøpte opp. Noen av oppkjøpene havnet i de lokale byene, mens de fineste objektene havnet i hovedstaden og i Stockholm. Dokumentasjon av denne delen av samlingene preges av ervervsmetoden; det var ingen direkte kontakt med selgeren. Fiske og fangst Klokkebua rommer AAks sin samling av fiskeredskaper, hovedsakelig innkommet i 1975-76 gjennom Hartvig Dannevigs kystkulturprosjekt. Redskapene og virksomheten de var en del av ble dokumentert gjennom et stort prosjekt som omfattet intervjuer med eldre fiskere. Samlingen av gjenstander ble delt i to, én del til Aust-Agder-Museet og én del til Mandal Bymuseum. Håndverk En rekke håndverksfag er representert i AAks sine samlinger, både typiske byhåndverk og bygdehåndverk. Større samlinger innen dette emnet ble det ikke før etter 1965. Samtidsdokumentasjon dagligvarer 1995-96 I 1995 96 gjennomførte museets konservator et prosjekt med innsamling av dagligvareemballasje fra eget hjem, kombinert med butikkplakater, sjokkselgere og annet materiale fra dagligvarebutikker. Samlingen oppsto ut fra erkjennelse om at dette var gjenstander med ekstremt kort levetid, og de måtte sikres for museet i det øyeblikket de var tømt og sto for tur til å kastes. Kildesortering var et begynnende tema på denne tiden. Samlingens første gjenstander AAks er en av landets eldste museumsinstitusjoner. Det nyetablerte museet gikk ut til byens borgere med oppfordring om å bidra til samlingene i 1832. Mange av AAks sine mest praktfulle gjenstander ble gitt som gaver nettopp i denne første tiden, og det har spesiell interesse hva man den gang tenkte seg var aktuelle samlingsobjekt. side 19 av 48 Våpen AAks har en relativt stor våpensamling, som omfatter både kanoner og håndvåpen. Leketøy Formidling til barn er viktig for AAks. Leketøy har vært et satsningsområde fra ca. 1970, og dette har blitt ytterligere prioritert etter år 2000. BAK: AAM.2881. MIDTEN: AAM.2883. FORAN: AAM.2848

side 20 av 48 5 Kartlegging av beslektede samlinger i fylket/landet AAks har sammenfallende interesseområde med mange andre museer, både lokalt, regionalt og på landsbasis. Det er også naturlig med et visst internasjonalt perspektiv på dette. Kløckers hus på Tyholmen i Arendal har et innredet kjøpmannshjem fra 1800-tallet. Museet holder til i en bygning som er autentiske omgivelser for denne samlingen av gjenstander, som for en stor del hører hjemme nettopp i dette huset. Dette supplerer utstillingene på Langsæ og Merdøgaard. Bomsholmen museum ligger ved Nidelva, og er egentlig et kulturminne knyttet til tømmerfløtingen. Samlingene der har nær tilknytning til lokaliteten, visningsstedet. Grimstad bys museer har møbler og innbo, sjøfart og hagebruk som tema. De overlapper og supplerer AAks sine samlinger. Næs jernverksmuseum er først og fremst et teknisk industrielt kulturminne, men museet har etter hvert bygd opp sin egen samling med ovner. Setesdalsmuseet dekker en geografisk del av Aust-Agder som i mindre grad er dekket av AAks sin gjenstandssamlinger. Vestfoldmuseene dekker skipsfart og hvalfangst. Norsk Folkemuseum og Norsk Sjøfartsmuseum har begge samlinger som i høy grad er relevante i forhold til Aust-Agder. En årsak er at atskillige mennesker med tilknytning til næringslivet flyttet fra Aust-Agder til hovedstaden da seilskutetida tok slutt. Senere er gjenstander gitt som gaver til begge disse museene. Det gjelder objekter med tilknytning til sjøfart, så vel som objekter knyttet til hjem og innbo. Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) har store arkeologiske samlinger fra Aust-Agder, innkommet som resultat av kulturminneloven fra 1905. Loven slo fast at alle arkeologiske funn fra Aust-Agder etter 1905, automatisk var statens eiendom og skulle forvaltes av UKM. Bergen Museum er et av landets eldste museer, og har muligens også objekter fra Aust-Agder i sine samlinger. Stavanger Museum har bl.a. en stor samling jernovner fra Rogaland, bl.a. eldre bileggerovner fra Jæren, et område der det ble fyrt med torv, og jernovnen tidlig vant innpass. Noen av disse kunne supplere AAks sin ovnssamling. Stavanger Sjøfartsmuseum og Bergen Sjøfartsmuseum arbeider med tema som er sentrale også for AAks. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Tyssedal og Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan arbeider med tema som har klare paralleller til industristedet Eydehavn. Både Vest-Agder-museet og Telemark Museum, regionmuseer tilsvarende AAks, har gjenstandssamlinger som supplerer og overlapper AAks sine samlinger. Nationalmuseet i Danmark har samlinger innen håndverk, bl.a. blokkmakerfaget, som også er godt representert i AAks sine samlinger av skipshåndverk.