Plan for samlingsforvaltning ved Museet Midt iks

Transkript

1 Plan for samlingsforvaltning ved Museet Midt iks Utarbeidet av seksjon for samlingsforvaltning ved konservator NMF Geir A. Grøtan i samarbeid med avdelingene i Museet Midt iks. Februar

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 A. Samlingsforvaltning 3 B. Formål og virksomhet 4 C. Viktige redskaper 4 2. Plan for samlingsforvaltning 5 A. Hva er en plan for samlingsforvaltning 5 B. Avgrensning/definisjon 5 3. Beskrivelse av delsamlingene 6 A. Namdalsmuseet 6 B. Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs Samlinger 6 C. Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri 7 D. Fylkesgalleriet i Nord-Trøndelag 8 E. De ubemannede museene 8 4. Eiendomsrett 8 5. Kulturhistorisk verdi 8 6. Kjernesamling, prioritetsområder i framtiden, mangel i samlingen 9 A. Namdalsmuseet 9 B. Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs Samlinger 9 C. Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri 9 D. Fylkesgalleriet i Nord-Trøndelag 10 E. De ubemannede museene 10 F. Innsamlingsplan Dokumentasjon og kvalitetssikring Utvalg og avhending Kartlegging av samlingene Tiltak Prioriteringer Rullering av samlingsforvaltningsplanen 20 2

3 1. INNLEDNING Museet Midt iks er et konsolidert museum lokalisert til Namdalen. Museet består av avdelingene Kystmuseet i Nord-Trøndelag (Norveg), Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri, Fylkesgalleriet i Nord-Trøndelag og Namdalsmuseet. De tre sistnevnte avdelingene ligger i Namsos og Kystmuseet ligger i Rørvik. I tillegg til dette er 6 kommuner med mindre, ubemannede museer også tilknyttet IKS et. Samlingsforvaltningsplanen er utarbeidet av konservator NMF/avdelingsleder Geir A. Grøtan i nært samarbeid med avdelingene. Arbeider har foregått gjennom møter, utkast med muligheter for kommentarer samt innspill fra hver enkelt avdeling. Det ferdige forslaget til styret har så gått rundt til avdelingene for endelig godkjenning. A. SAMLINGSFORVALTNING I ICOMs museumsetiske regelverk, kapittel 2, kan man lese at museer forvalter samlinger på samfunnets vegne og til beste for samfunnsutviklingen. Prinsipp: Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar. Samlingsforvaltning er en kjerneaktivitet for museene. Samlingsforvaltning består av innsamling, bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring av samlingene. Det er et mål at dette arbeidet gjøres på en gjennomtenkt måte, sett i sammenheng med de øvrige delene av museenes virksomhet. En god samlingsforvaltning bygges opp gjennom bruk av innsamlingsplaner, oversikt over samlingene, digitale verktøy, tilgjengeliggjøring av samlingene, samt av en bevisst forståelse av samlingens formål. Samlingsforvaltning er de prosedyrer museet følger, og det strukturerte og planmessige faglige arbeidet som ligger til grunn for dokumentasjon, drift, bevaring, utvikling og tilgjengeliggjøring av samlingene på museet. Samlingsforvaltning inkluderer også planer for utvikling av samlingene, rutiner for utlån og innlån, konservering, planer for eventuell avhending av materiale og rutiner ved aksesjon. 3

4 B. FORMÅL OG VIRKSOMHET Museet Midt skal tjene samfunnet og dets utvikling ved å drive museumsfaglig virksomhet innenfor innsamling, forskning, forvaltning og formidling. Med basis i de fortrinn som ligger i kultur- og næringsgrunnlaget i Namdalen ivaretar Museet Midt spesielle oppgaver ikke bare på lokalt plan, men også på regionalt og nasjonalt plan. C. VIKTIGE REDSKAPER forskningsplan formidlingsplan innsamlingsplan o dette skal museet samle på o dette skal museet ikke samle på o prioriterte tiltak - innenfor samling, formidling og kunnskapsutvikling o integrerte prioriteringer prioriteringer som henger sammen dokumentasjon bygningsvernplan dokumentasjon Kunnskap som utvikles gjennom dokumentasjon og innsamling skal i størst mulig grad bearbeides og tilgjengeliggjøres gjennom forskningsresultater, formidlingsprosjekter og i katalogene. Dokumentasjonsmaterialet og katalogene vil da være av høyere kunnskapsmessig kvalitet og mer attraktive for publikum enn det ubearbeidede materialet. 4

5 2. PLAN FOR SAMLINGSFORVALTNING A. HVA ER EN PLAN FOR SAMLINGSFORVALTNING Samlingsforvaltningsplanen for Museet Midt skal ha som formål å skaffe en oversikt over samlingene og hvordan disse samlingene skal behandles for å gi publikum en bedre innsikt i hva Museet Midt som helhet kan presentere. B. AVGRENSNING/DEFINISJON Hva er en museumssamling? Svaret kan jo være at det er mye rart. Imidlertid er en museumssamling objekter som befinner seg på et museum med det formål å dokumentere vår fortid. I Museet Midt sin sammenheng vil begrepet samlingsforvaltning omfatte alle objekter som er med på å definere hver enkelt avdeling sin egenart og faglige ansvarsområde lokalt, regionalt og nasjonalt. 5

6 3. BESKRIVELSE AV DELSAMLINGENE A. Namdalsmuseet Den eldste museumsavdelingen i Museet Midt er Namdalsmuseet. Allerede rundt 1910 startet Naumdøla Ungdomslag arbeidet med å bygge opp et folkemuseum for Namdalen. I 1926 ble dette en realitet med etableringen av Namdalsmuseet på Bjørum, rett øst for Namsos. Namdalsmuseet har samlet på all slags kulturhistoriske gjenstander, skrifter og fotografier for å kunne dokumentere mye av kulturhistorien i Namdalen. Temaene i samlingene er mange, men hovedtyngden ligger på gammel bondekultur, skogbruk- og utmarksnæring, kystkultur og byhistorie inkludert hospitalhistorie som en del av byhistorien. Gjenstandsamlingen teller over registrerte objekter og hovedtyngden av materialet stammer fra 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Namdalsmuseet har også gjenstander som kan dateres tilbake til 15- og 1600 tallet. Namdalsmuset har også en båtsamling bestående av i alt 9 åpne bruksbåter. Den største av disse båtene er en 44 fot stor Namdalsfebøring. Bygningsmassen ved Namdalsmuseet er med få unntak flyttet til museet og dokumenterer i hovedsak skog- og bondekulturen. Fotosamlingen ved Namdalsmuseet dekker i alt ca registrerte foto. Fotoarkivet har mange ulike tema, men tyngden ligger på krigshistorie og skogbruk. Dette har skjedd etter en planmessig innsamling. B. Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Woxengs Samlinger Kystmuseet har en rikholdig samling, som ble påbegynt for nesten hundre år siden i Paul Woxeng fikk ideen om bygdesamling og museum fra Amerika. Paul Woxeng samlet inn kulturgjenstander som skulle fortelle om fortidas liv og levnet. Samlingen var unik i sin samtid, der Woxeng hentet inn opplysninger om tingen, sted dato, navn etc., ikke ulik denne måten vi arbeider på i dag. Woxeng intervjuet og skrev ned fortellinger fra egnens fiskerbonden til handelsmadammen. Historiene ble viktige vitnesbyrd på tiden før oss. Han reiste omkring i distriktet og la særlig vekt på tradisjonsopptegnelser og gårds- og slektshistorier. 6

7 Bygningene er representative for det mangfoldige livet på kysten, og egentlig representerer kystmuseet bygningsmassen alle lag i klassesamfunnet. Her finnes herskapsboliger og handelssteder med brygger, tjenerbolig og butikk. Flere bygninger er relatert til fiskerinæringen med væreierbolig, rorbuer, notbruk, fiskebruk, trandamperi, skolehus og forsamlingshus. Kystmuseet har også tatt vare på flere kafeer og en husmannsplass. Siste tilskudd på stammen er Norsk Telemuseum, avd. Rørvik. I fiskeværet Sør-Gjæslingan representerer enkelte av bygningene det gamle standsamfunnet. På Sør-Gjæslingan har Kystmuseet en stor del teknisk installasjon; statsbrønner, fiskehjell, t- stolper, steinvarder, kaier og fyr. Sommeren 2012 skal det i et samarbeid mellom Kystmuseet og NTFK (Nord-Trondelag fylkeskommune) utarbeides en utvidet forvaltningsplan av alle museets bygg og anlegg. Kystmuseet har en rik samling foto; negativer (glassplater og plast), samt papirkopier. Dette er en samling av høy verdi, og er ofte etterspurt av lokale interesser og tilreisende. Når alle bildene er tilgjengelig på nett, vil forskning og formidling bli aktuell for fler. Fotosamlingen dekker perioden , og teller i dag om lag 8000 katalogiserte og ukatalogiserte objekter. Fotosamlingen dekker også nyere tids bilder, i hovedsak knyttet til dokumentasjon av antikvarisk arbeid. Båtsamlingen med 61 åpne bruksbåter og 2 fartøyer henholdsvis på 51 o 43 fot representerer i hovedsak tidsperioden Avdelingen har konkrete planer om båtsamlingen/utstillingen i bryggerekka ved Norveg. C. Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri På 1980-tallet var Spillumbruket, tidligere Spillum Dampsag & Høvleri, eneste bevarte handelssagbruk i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet. Da kommersiell drift opphørte gikk derfor Norsk Teknisk Museum og Miljøverndepartementet inn for å bevare Spillumbruket som teknisk-industrielt kulturminne og museum. Stiftelsen Spillum Dampsag og Høvleri ble opprettet i 1988, og kjøpte året etter opp Spillumbruket med støtte fra Riksantikvaren. Museet omfatter i dag i tillegg til sagbruket med maskiner, gjenstander, bedriftsarkiv og 15 antikvariske bygg, også en boksamling, slepebåtene MB Hauka og MB Oter, samt en større nasjonal sagbrukshistorisk gjenstandssamling. 7

8 D. Fylkesgalleriet i Nord-Trøndelag Fylkesgalleriet er lokalisert til Kulturhuset i Namsos og ble etablert i 1989 i forbindelse med at kulturhuset åpnet. Galleriet har en stor samling kunst av både norske og utenlandske kunstnere, samt deponi fra Norsk Kulturråd. Namsos Kunstforenings samling og kunst fra private samlere blir også oppbevart i fylkesgalleriets magasin. Blant annet en god del av Johs. Rians verker. Halvparten av galleriets utstillingsareal blir brukt til museale utstillinger. E. De ubemannede museene Både gjenstander og bygninger ved museumssamlingene i Grong, Lierne, Namsskogan, Nærøy, Overhalla og Jøa har i hovedsak lokalt opphav. Også her er det objekter som har interesse langt ut over kommunens egne grenser. 4. EIENDOMSRETT De respektive samlingene eies i dag av Namdal Museumslag, Vikna Kommune, Stiftelsen Spillum Dampsag & Høvleri, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Namsos Kunstforening. Samlingene ved de ubemannede museene eies av de respektive kommunene. Eiendomsretten til samlingene, også nyervervede gjenstander, vil også i fremtiden tilhøre disse institusjonene. Museet Midt iks har ved inngåelse av samarbeidsavtale, påtatt seg det administrative og faglige ansvaret for disse samlingene. 5. KULTURHISTORISK VERDI Samlingene har blitt til over lang tid og både det mangfoldige og det spesielle i samlingene bidrar til at samlingene totalt sett representerer et godt utvalg og en god dokumentasjon av Namdalens historie. 8

9 6. KJERNESAMLING, PRIORITETSOMRÅDER I FRAMTIDEN, MANGEL I SAMLINGEN A. Namdalsmuseet Namdalsmuseets samling av kulturhistoriske gjenstander har en kjernesamling av gjenstander fra bondekulturen og fra skogbruks- og utmarkshistorie. I tillegg til dette er det registrert en stor samling med eldre medisinsk utstyr fra tidligere Namdal Sykehus og museet besitter en stor samling av gjenstander fra andre verdenskrig. Billedsamlingen består i hovedsak av tilfeldige innkomne bilder fra Namdalen. I tillegg til dette er det bevisst samlet inn bilder som dokumenterer den andre verdenskrig i Namsos og Namdalen og bilder fra skogbruksaktiviteter. For Namdalsmuseet vil det for fremtiden bli satt fokus på å komplettere temaet krigshistorie. Det tema som museet ønsker å arbeide med og som i samlingene mangler mest er by- og tettstedshistorie. På dette området er det viktig at det settes inn krefter for å øke museets samlinger. Når det gjelder bilder vil museet alltid ønske seg flere av disse. Det er en gjenstandstype som ikke tar stor plass og derfor er relativt lett og håndtere. B. Kystmuseet, Woxengs Samlinger Gjenstandssamlingene ved kystmuseet dekker i hovedsak tidsperioden Samlingen teller om lag 9000 registrerte og uregistrerte kulturhistoriske gjenstander som i hovedsaker knyttet til jordbruk- og fiskersamfunnet. De seneste årene har museet samlet inn en del materiale fra foretningsvirksomheten i Rørvik. Her finnes bakeri, slakteri, urmakere, apotek, skredder, snekkerverksted, smie, båtbyggeri, fotobutikk etc. C. Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri Kjernesamlingen ved Norsk Sagbruksmuseum består av de bygninger, inventar og annet som ble overtatt fra Spillumbruket i 1989; i alt 15 antikvariske bygg, andre strukturer som kaier og trallebaner, maskiner og annet fastmontert utstyr, anslagsvis løse gjenstander, 75 hyllemeter bedriftsarkiv og en boksamling på om lag 10 hyllemeter. I tillegg har Norsk 9

10 Sagbruksmuseum overdratt en sagbrukshistorisk gjenstandssamling av Norsk Teknisk Museum, samt selv samlet inn et betydelig sagbrukshistorisk gjenstandsmateriale. Museet har også mottatt 5 hyllemeter arkiv fra andre produksjonsbedrifter i Namdalen og en boksamling på om lag 70 hyllemeter (3564 titler) fra Statskog. Museet har også 12 lydbånd med intervjuer av tidligere ansatte ved Spillumbruket, og en kulturhistorisk bildesamling på om lag 200 bilder. I tillegg kommer slepefartøyene MB Hauka og MB Oter med tilhørende gjenstandsmateriale. Museet har ingen god oversikt over samlingene, og det vil derfor de kommende årene bli en prioritert oppgave å oppnå dette gjennom registrering av samlingen i databaser som Primus og ASTA. Da man mangler oversikt er det heller ikke utarbeidet noen innsamlingsplan, men museet arbeider etter en innsamlingsstrategi som vektlegger gjenstander fra tilstøtende virksomheter, som skogbruk og tømmerfløting, muntlige kilder og historiske fotografier. D. Fylkesgalleriet Kjernesamlingen ved Fylkesgalleriet består av egne kunstverk og forvaltningen av kunstverk i Namsos Kunstforening sitt eie. Innkjøp til samlingen blir foretatt av en egen sakskyndig komité. E. De ubemannede museene Kjernesamlingene ved de ubemannede museene inneholder i hovedsak gjenstander knyttet opp mot den lokale kulturhistorien i respektive kommunene. Imidlertid finnes det spesielle samlinger av tema som stor allmenn interesse. Her nevnes blant annet deler av fotosamlingen etter den kjente fotografen Lars Ingulfsvatn i Lierne og produksjonsutstyr for laksesluker etter Isak Jørem i Grong. F. Innsamlingsplan En videre utdyping av prioriteringer i innsamlingen må komme i en egen innsamlingsplan. Det er viktig at Museet Midt tar en gjennomgang av hva som finnes i samlingene, hva som er viktig å ta vare på for fremtiden og hva det ikke skal prioriteres å nta vare på. 10

11 7. DOKUMENTASJON OG KVALITETSSIKRING Samlingsdokumentasjon skal inkludere en fyldigbeskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eierhistorie, tilstand, behandling og oppbevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkersystemer som sikrer medarbeidere og andre rettmessige brukere tilgang til informasjonen (ICOM s museumsetiske regelverk kap. 2.20). Museet Midt iks har inngått en avtale med KulturIT på Lillehammer. Denne organisasjonen drifter datasystemet Primus for alle museer i Norge. Datasystemet er et verktøy for registrering av museumsgjenstander, foto, bygninger og kunst. Registreringen danner grunnlaget for søk i museenes databaser via nettsiden digitalmuseet. Utfordringen for Museet Midt er å ta i bruk dette verktøyet, både registreringsfunksjonen og formidlingsmuligheten. 11

12 8. UTVALG OG AVHENDING Fra Lars G Norheims utredning Rettslige skranker for museenes avhending av Museumsgjenstander trekkes frem følgende punkter som kan ligge til hinder for at museene kan avhende materiale: Konstitusjonell sedvanerett Det innebærer at det for statsinstitusjoner kan kreves samtykke fra overordnet myndighet for salg, gavesalg og gaver til andre enn andre statsinstitusjoner. Konstitusjonell sedvanerett gir ikke begrensninger i avhending til andre statsinstitusjoner, deponering (uansett mottaker) eller kassasjon, men det er noe uklart om institusjoner trenger godkjenning fra overordnet myndighet for å foreta bytte. Stiftelsesloven Den innebærer at museer som er organisert som offentlige stiftelser, ikke kan avhende materiale fra samlingene dersom det medfører at stiftelsens urørlige grunnkapital forringes. Det innebærer at det er en forskjell i avhendingsadgangen for offentlige og private stiftelser. Kulturminneloven Kulturminneloven begrenser alle museers adgang til avhending av materiale i de tilfeller der avhending vil medføre et brudd på utførselsbestemmelsene i 23 (Kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge, må ikke føres ut av landet uten tillatelse fra rette myndighet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke gjenstander som omfattes av utførselsforbudet i første ledd.) Kulturminneloven gir videre begrensninger i forhold til avhending av arkeologisk materiale som forvaltningsmuseene forvalter på statens vegne. Åndsverksloven Åndsverksloven krever at opphavsmannen varsles før man foretar en kassasjon (destruksjon) dersom vedkommende er i live. 12

13 Museets vedtekter Et museums vedtekter kan inneholde bestemmelser som begrenser mulighetene for å avhende gjenstander. Mange museer har en eksplisitt bestemmelse i vedtektene der det står at museets samlinger ikke kan avhendes. Testamentarisk gave Testamentbestemmelser kan begrense avhendingsmulighetene ved at testator kan ha gitt bestemmelser eller hatt forutsetninger som stenger for avhending, for eksempel at materialet skal være utstilt på museet, eller at samlingen ikke skal splittes. Gaveløfte Et gaveløfte innebærer at giver gjennom skriftlige eller muntlige avtaler kan ha gitt betingelser eller forutsetninger som stenger for avhending. Andre heftelser Vedtak eller løfte knyttet til pengestøtte innebærer at offentlige organ eller private givere kan ha knyttet vedtak eller bestemmelser til pengestøtte som stenger for avhending. Problemstillingen rundt innsamling og avhending hviler etter hvert på mangel på magasinplass og derved problemet med å ta vare på de gaver museet får på en god måte. Når en ser hvilke utfordringer det ligger i å avhende gjenstander et museum ikke har bruk for eller har mange dubletter av, er det viktig å ha føringer for hvordan en god innsamlingspolitikikk skal foregå. 13

14 9. KARTLEGGING AV SAMLINGENE A. Totalt registrerte objekter Spillum Namdalsm Kystmuseet Fylkesg Ubem SUM Antikvariske bygninger Gjenstander Fotografier Arkiver 1 lpmtr 2 lpmtr 123 lpmtr Bibliotek 80 lpmtr 10 lpmtr 117 lpmtr Lyd-/filmmateriale Tallmaterialet er noe foreldet og må nok oppjusteres Opplysninger blir lagt inn senere B. Hvorav tilfredsstillende katalogisert Spillum Namdalsm Kystmuseet Fylkesg Ubem SUM Antikvariske bygninger Gjenstander Fotografier Arkiver 74 lpmtr 0 0 Bibliotek 10 lpmtr 0 0 Lyd-/filmmateriale C. Hvorav tilfredsstillende lagret Spillum Namdalsm Kystmuseet Fylkesg Ubem SUM Gjenstander Fotografier Arkiver 75 lpmtr 2 lpmtr 5-10 lpmtr Bibliotek 10 lpmtr 10 lpmtr 0 Lyd-/filmmateriale

15 Pr. dato har Museet Midt ikke alle tall på bordet. Ved en rullering av planen må en sikre at de tall som mangler blir innhentet og satt inn. Disse tall vil uansett være i endring slik at nye og oppdaterte tall er viktige å få inn ved en rullering. 10. TILTAK A. Primus Det må være en målsetning for Museet Midt å få registrert samlingene i den nasjonale museumsdatabasen Primus slik at museets gjenstander kan bli synlige og søkbare i søkemotoren Digitalt Museum. Utfordringene Museet Midt står overfor når det gjelder Primus er todelt. Store ressurser kreves både på de avdelinger som har en oversikt over sine samlinger, men som ikke har Primusregistreringen komplett med tekst og bilde og de avdelinger som i det hele tatt ikke har oversikt over mesteparten av gjenstanssamlingen og dermed ikke vet hvor mange gjenstander avdelingen totalt sett forvalter. Før samlingene legges ut på Digitalt Museum må de fotograferes. Kostnad: 36 månedsverk a kr Totalt kr Det er viktig at Museet midt er synlig på Digitalmuseet. Målet for 2012 må være å begynne å legge ut stoff på der. Hver avdeling må ha minst 500 gjenstander klare i løpet av året for overføring til Digitalmuseet. B. ASTA Flere avdelinger har arkiver av forskjellig størrelse. Det er en målsetning for Museet Midt å få registrert disse i den nasjonale databasen ASTA, og å få registreringene tilgjengeliggjort for publikum på nett gjennom Arkivportalen. Av mangel på et sentralt arkiv oppbevares arkivmaterialet lokalt ved de forskjellige avdelingene. Det er derfor en langsiktig målsetning å få sikret kildeverdien til arkivene gjennom scanning/avfotografering av arkivmaterialet. Bedriftsarkivet til Spillum Dampsag & Høvleri er plassert i et hvelv i kontorbygget (bygg 14), og vil forbli i dette hvelvet i overskuelig fremtid. Dette registreres nå i ASTA. Spillum Dampsag & Høvleri er i gang med å digitalisere bedriftsarkivet slik at kildeverdien av arkivet sikres. Arkivfasilitetene på Spillum Dampsag & Høvleri er mye bedre enn magasinfasilitetene. Et nytt arkivmagasin der er derfor ingen prioritert sak. Det som er aktuelt på kort sikt er å få på plass klimaovervåkende og om nødvendig klimaregulerende tiltak i tilknytning til arkivet. 15

16 Kostnad: Scanning, 48 månedsverk a kr Totalt kr C. Digitale data Museets digitale data består av tekst, bilder og opplysninger om gjenstander, bilder og arkivalie. Noen av disse digitale data er i dag sikret ved at de blir lagret i KulturIT sin server på Lillehammer. Andre data ligger i dag på ansattes respektive datamaskiner, noe som ikke er noen heldig løsning. Museet Midt må sikre sine digitale data ved selv å etablere en lokal server eller å leie serverplass hos en større institusjon. Dette bør skje så raskt som mulig. D. Lager/magasin Det arbeides med å etablere et museumslager i den gamle planteskolen på Stiklestad. Dette arbeidet ledes av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. En må anta at det vil være vanskelig å få regionale eller sentrale tilskudd til et tilsvarende lager i Namdalen når så store ressurser etter hvert vil bli kanalisert til Stiklestad. Museet Midt iks må basere seg på at ikke tilfredstillende lagret materiale i framtida må lagres på Stiklestad. Alternativt kan en planlegge en kombinasjonsløsning for enkelte gjenstander der det bygges magasin som utstillingsplass såkalt publikumsmagasin. Det vil nok være veien å gå hvis en ønsker å magasinere gjenstander lokalt. Det vil uavhengig av etableringen av et museumsmagasin på Stiklestad alltid være behov for mindre lokale magasin. På Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri arbeides det med et klimaregulert lager for gjenstander i underetasjen på Kinoen (bygg 8), på om lag 100 kvadratmeter. Dette vil være myntet på mindre og mellomstore gjenstander og fungere som en foreløpig magasinløsning inntil vi får et nytt magasin på plass på Stiklestad. Her vil det også være noe plass for arkivmateriale i brannsikre arkivskap dersom det er behov for det. Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri har stort behov for å få på plass en lagerløsning for større gjenstandsmateriale inntil dette, eller noe av dette, kan magasineres i et større magasin på Stiklestad. Dette er behov som også Namdalsmuseet og Kystmuseet i Nord- Trøndelag har. Et slikt behov kan bli dekt ved å benytte utskipningslagret (bygg 12) på Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri til dette formålet. Bygget har et grunnareal på ca kvadratmeter. Alternative bygg kan være pakklageret/campinglageret på ca kvadratmeter grunnflate (bygg 11) eller Kirka på 320 kvadratmeter grunnflate (bygg 4). 16

17 Sistnevnte vil imidlertid ikke ha plass for annet enn sagbruksmuseets gjenstandsmateriale og er dessuten tiltenkt en annen rolle fremover, og derfor ikke det mest aktuelle. Namdalsmuseet leier i dag et eksternt lager for sine større museumsgjenstander. I tillegg fungerer flere av de kulturhistoriske husene på Namdalsmuseet som midlertidige lagre. Dette er ingen god og sikker løsning, da disse lagrene mangler både tyveri- og brannsikring. Et felles lager for Museet Midt vil på kort sikt være en god løsning også for Namdalsmuseet. Kystmuseet har planer for en båtutstilling i form av en båthall i bryggerekka ved Norvegbygget. De ubemannede museene sliter også med mange av de samme utfordringene som de større avdelingene i Museet Midt. Relativt sett store museumssamlinger som ikke er tilfredsstillende magasinert med tanke på både brann, tyver og klima. Det må være en målsetning for Museet Midt å sikre gode lokale museumsmagasin, magasin som er sikret mot brann og tyveri samt at lokale magasin også tilfredsstiller de minimale krav til oppbevaringsklimaklima. Kostnad: Klimaregulert lager under Kinoen på Spillum Dapsag og Høvleri. Lageret vil bli ferdigstilt sommeren 2012 og er finasiert. Kr Tilrettelegging av utskipningslageret på Spillum Dampsag og Høvleri til bruk som lager for større museumsgjenstander. Kr Båthall på Kystmuseet. Kostnaden med båthallen er estimert til 10.4 mill. I dette ligger flytting og gjenreising av tre brygger, utstilling, sprinkling og øvrig sikringstiltak, elektrisitet samt framføring av vann/kloakk. E. Innsamling/avhending Det må snarest avsettes ressurser gjennom internt frikjøp til å lage en innsamlingsplan for Museet Midt iks. Planen bør være ferdig innen utgangen av februar Kostnad: 2 månedsverk a kr Totalt kr I sitt videre arbeid med samlingsforvaltningen både når det gjelder forvaltning av allerede innsamlede objekter og mulig fremtidige objekter må ansatte ved Museet Midt forholde seg til 17

18 Lars G. Nordheims utredning om avhending av museumsgjenstander. Dette er gode retningslinjer for hvordan en skal forholde seg til museets gjenstandsmateriale. F. Teknisk konservering/magasinering Museet Midt iks har i dag ikke kompetanse inne teknisk konservering av museumsgjenstander. Slik økonomien og prioriteringene pr. i dag er, vil det heller ikke være tenkelig at slik kompetanse vil være på plass i Museet Midt innen en fireårs periode. En målsetning for Museet midt må være å sikre at museets gjenstander ikke forringes ytterligere ved magasinering på museet. Dette må skje ved å kvalitetssikre det miljø gjenstandene befinner seg i både i utstilling og i lokale magasiner samt å drive forebyggende konservering for å hindre at gjenstandene forringes. Aktiv bruk av temperaturregulering, lysskjerming og rengjøring vil være gode tiltak mot forringelse. Kostnad: Økte driftsutgifter på temperaturregulering. Kr G. Brann-/tyverisikring Museet Midt sine avdelinger må aktivt benytte seg av de tilskuddsmuligheter som ligger i Kulturrådets sikringsmidler og i andre private tilskudd for å sikre både bygninger og gjenstander mot brann og tyveri. 18

19 H. Prosedyrer ved inntak, utlån, deponering m.m. For å sikre en god dokumentasjon av samlingene er det behov for riktige prosedyrer ved behandling av gjenstander. KulturIT sin programvare Primus, der alle museumsgjenstander nå blir registrert, har et system for sikring av gjenstandenes historie. Alle avdelinger i Museet Midt iks må aktivt bruke registreringsskjemaet i Primus for å sikre den enkelte gjenstands historie fra det øyeblikk den blir en del av museumsamlingen. I Primus er det mulighet til å registrere alle hendelser en objekt/gjenstand går igjennom som en del av museumshverdagen. Intern plassering/omplassering/midlertidig plassering Konservering/reparering Utlån Deponering inn og ut Kassasjon/avhending Det er viktig at Museet Midt iks sikrer at disse mulighetene blir brukt. Dete må skje gjennom ekstern og intern kursing. Også når en gjenstand blir avlevert/gitt til museet må det sikres at visse prosedyrer følges. Det er viktig at eiendomsretten til gjenstanden er klar både når den avleverses til museet og etter at museet har fått den. Med avleveringen må også gjenstandens historie sikres. Det må utarbeides ulike skjema til bruk for alle avdelingene som sikrer denne informasjonen før den blir lagt inn i Primus. 11. PRIORITERINGER

20 12. RULLERING AV SAMLINGSFORVALTNINGSPLANEN Samlingsforvaltningsplanen må rulleres hvert andre år slik at endringer i framdrift, forutsetninger og virkemidler kan bakes inn planen. Planen vedtatt i styret for Museet Midt iks på styremøte den.. 20