Korte presentasjoner av Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europakontor Østlandssamarbeidet Formål Større politisk gjennomslagskraft og bedre ressursutnyttelse var grunnlaget for etableringen av Østlandssamarbeidet 19. mars 1993. To hovedmål ble angitt: - felles påvirkning av eksterne beslutningsorganer - utnyttelse av stordriftsfordeler gjennom felles prosjekt- og utviklingsarbeider. Medlemmer Fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Fylkeskommunene har erklært seg som likeverdige partnere i samarbeidet. Organisasjons- og arbeidsform Østlandssamarbeidet er etablert som et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene. Samarbeidet utfører de oppgaver fylkeskommunene er enige om å løse i fellesskap. Det kan være oppgaver både av politisk og administrativ karakter. Oppgaver og organisering innen samarbeidet endres «kontinuerlig» etter hvilke oppgaver fylkeskommunene ønsker å samarbeide om. Alle fylkeskommuner inviteres til å delta i oppgaver og aktiviteter i regi av Østlandssamarbeidet, men det er opp til den enkelte fylkeskommune å beslutte hvorvidt den ønsker å delta i ulike prosjekter. Østlandssamarbeidets øverste organ er kontaktutvalget, hvor hver fylkeskommune har tre medlemmer: politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller byrådsleder), opposisjonsleder og representant for administrative leder (fylkesrådmann, fylkesdirektør eller kommunaldirektør). Kontaktutvalget velger ny leder og nestleder ved konstituering etter hvert fylkestingsvalg. Også ledelse i de fagpolitiske utvalgene velges i dette møtet. Kontaktutvalget beslutter antall fagpolitiske utvalg, som for tiden er tre: innen samferdsel, opplæring og kompetanse og internasjonalt samarbeid. Fylkeskommunene anbefales å oppnevne medlem både fra posisjon og opposisjon til hvert fagpolitisk utvalg. Det er likevel opp til den enkelte fylkeskommune å beslutte om den ønsker å delta i et fagpolitisk utvalg, og om den vil delta med ett eller to medlemmer. Målsettingen med fagpolitiske utvalg innen Østlandssamarbeidet er å oppnå bredere politisk deltakelse, sterkere involvering i arbeidet og mer kraft i de valgte fokusområdene. De fagpolitiske utvalgene er fora for informasjons- og erfaringsutveksling mellom fylkeskommunene, for samordning av synspunkter og for oppfølging av Østlandssamarbeidets arbeidsprogram innen sine respektive arbeidsområder. Rådmannsutvalget, som består av en representant fra den administrative ledelse i hver av fylkeskommunene, samordner den administrative behandlingen av saker i Østlandssamarbeidet.
Videre er det for tiden tre faste administrative grupper: innen samferdsel, opplæring og kompetanse og internasjonalt samarbeid. Hver fylkeskommune har ett medlem i disse gruppene. I tillegg til de faste administrative gruppene, er det til enhver tid flere ad hoc arbeids- eller prosjektgrupper, særlig innen opplæring. Østlandssamarbeidet sekretariat har tre fast ansatte. Ut 2019 har sekretariatet i tillegg en prosjektstilling knyttet til formannskapet i organisasjonen BSSSC. Østlandssamarbeidet er ikke etablert som en egen juridisk enhet. Juridiske forhold og arbeidsgiveransvar for ansatte i sekretariatet ivaretas av en av fylkeskommunene. Det meste av tiden har dette vært Akershus fylkeskommune. Satsingsområder Etter anbefaling fra kontaktutvalget høsten 2000 har følgende mål ligget til grunn for det regionale utviklingsarbeidet innen Østlandssamarbeidet: - Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa - Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Østlandssamarbeidets handlingsprogram for 2018-2019 har fokus på: Samferdsel, miljø, klima - InterCity-utbyggingen (inkl. kollektivtransportløsninger gjennom Oslo-navet + utbygging av grenbanene). Påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene - Effektiv godstransport og mer gods på sjø og bane - Langsiktig og forutsigbar statlige finansieringsbidrag til investering og drift av kollektivtrafikk - Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken organisering og finansiering - Finansiering av etterslep på investeringer og vedlikehold av fylkesvegene - Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren - Revisjon av Østlandspakka - Styrking av transportkorridorene i nord-sør retning mot Europa og i øst-vest retning mot Sverige - Effektivisering av bompengeinnkreving. Næringsutvikling og verdiskaping - Videreføre arbeidet med smart spesialisering, der fylkeskommunene i samarbeid med virkemiddelapparat, instituttsektoren og næringslivet skal utmeisle felles strategier og handlingsplaner som kan styrke konkurranseutsatte verdikjeder/næringsliv. - Styrke samarbeidet på tvers av fylkeskommunene slik at man får på plass en forsterket satsning på bio-økonomi. - Etablere møteplasser mellom politikk, utdanning/forskning og næringsliv som kan bidra til økt verdiskapning og innovasjon i regionen. - Videreføre arbeidet med å styrke regionbyene på Østlandet som regionale motorer for vekst og næringsutvikling.
Europapolitisk samarbeid. De åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å være aktive bidragsytere til et solidarisk, bærekraftig, demokratisk og trygt Europa. For å oppnå dette, er følgende målsettinger lagt til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet: - Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken - Bedre løsninger gjennom europeisk samarbeid og dialog Viktige politiske fokusområder for felles innsats i perioden: - Regionalpolitikken i EU (Cohesion Policy) etter 2020 - spesielt territorielt samarbeid/interre - Klima og miljø - oppfølging av Parisavtalen (COP 21) og FNs bærekraftsmål - Regionenes rolle - subsidiaritet, demokrati - Europeisk samarbeid - utviklingen i EU og Europa for øvrig, kunnskaper og holdninger, jevnere fordeling, integrasjon, fred - Norsk deltakelse i EU/EØS program etter 2020 og innretning i programarbeidet - Ivareta og dra nytte av formannskapet i BSSSC 2017 2018, herunder o Profilere Østlandssamarbeidet som en aktiv og seriøs samarbeidspartner i Østersjøen og i Europa for øvrig o Være sekretariat for BSSSC formannskapet og gjennomføre BSSSCs arbeidsprogram o Utnytte merverdien av BSSSCs deltakelse i prosjekt og program Budsjett Østlandssamarbeidets budsjett for 2014 er på ca. 6,72 mill. kr. Osloregionens Europakontor Formål Osloregionens Europakontor skal legge til rette for god samfunnsutvikling ved å koble medlemmene til europeiske prosesser som fører til innovasjon og verdiskaping i regionen. Organisasjon- og styringsform Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer. I hht. vedtektene kan medlemmene være fylkeskommuner og kommuner i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, samt institusjoner som har sin virksomhet innen forskning, utvikling eller høyere utdanning i de nevnte fylkene og kommunene eller organisasjoner som arbeider for å fremme slik virksomhet. Øverste beslutningsorgan er årsmøtet. Styret består av syv medlemmer med politiske representasjon fra tre fylkeskommuner, tre kommuner (inkl. Oslo). I tillegg er en kunnskapsinstitusjon alltid representert i styret. Styret ledes p.t av Anne-Marte Kolbjørnshus fra Oppland fylkeskommune, og møtes normalt 4 ganger årlig. Foreningen har også en administrativ kontaktgruppe med representanter fra hvert av medlemmene som møtes jevnlig. Medlemmer Kommuner: Bærum, Drammen, Flesberg, Hamar, Kongsberg, Lillehammer, Løten, Oslo, Ringsaker, Skedsmo, Stange og Tinn kommune.
Fylkeskommuner: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold Kunnskapsinstitusjoner: Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet storbyuniversitetet Kontingent og budsjett Foreningens inntekter kommer fra medlemskontingent, som er utregnet med utgangspunkt i innbyggertall og et minstebeløp i bunn. Kunnskapsinstitusjonene har etter avtale fra 2015 egen utregningsmetode av kontingenten. De totale inntektene utgjør i 2018 kr. 8 124 950. Mål og arbeidsform Osloregionens Europakontor skal bidra til å styrke medlemmenes deltakelse, kompetanse og synlighet i europeiske prosesser. Økt deltakelse Bidra til å igangsette og kvalitetssikre søknader om EU/EØS-midler Gi tilgang til europeiske nettverk og samarbeidspartnere Økt kompetanse Bidra til kompetanseheving om relevant politikk- og regelverksutvikling i EU Økt synlighet Profilere Osloregionen og medlemmene overfor aktuelle europeiske miljøer, samarbeidspartnere og beslutningstakere Osloregionens Europakontors arbeid bygger på en rekke virkemidler i foreningen og hos medlemmene. Kontorets plassering i Brussel gir adgang til internasjonale nettverk, kunnskap og viktige beslutningstakere. Medarbeidere i Oslo sørger for å koble plattformen i Brussel med aktørene i Osloregionen. Gjennom kompetanseheving, prosjektutvikling og profilering bidrar foreningen til deltakelse i EU/EØS-programmer, gode partnerskap og muligheter for å lære av andre. Et viktig styringsdokument for kontoret er handlingsplanen, som vedtas av årsmøtet. Handlingsplanen er utformet med den gjeldende strategien 2017-2021 som overbygg for årlig innsats innenfor de tre målområdene. Handlingsplanen har også en del 2 med oversikt over konkrete tiltak hvert enkelt medlem ønsker å gjennomføre i samarbeid med Europakontoret. Denne oversikten/bestillingslisten justeres fortløpende i dialog med medlemmene. Handlingsplanens del 2 legges jevnlig fram til styrets orientering. Sekretariatet Osloregionens Europakontors sekretariat har seks fast ansatte. Kontoret i Brussel er lokalisert i Rue du Luxembourg 3, i nærheten av en rekke EU-institusjoner og andre regionskontorer. Kontoret i Oslo er lokalisert i Galleri Oslo, sammen med Østlandssamarbeidet og Osloregionen. Normalt har fire fast ansatte, inkludert direktør, arbeidssted i Brussel, mens to fast ansatte har arbeidssted Oslo. Ved Brussel-kontoret er det i tillegg til en hver tid studentpraktikanter. Satsingsområder/tematiske områder Europakontoret prioriterer de samfunnsutfordringene som medlemmene i størst grad søker å finne bedre løsninger på gjennom europeisk samarbeid. Hovedoverskrifter er det grønne skiftet og inkluderende samfunn. Innen det grønne skiftet er mobilitet, energi og klima, sirkulær økonomi og
bioøkonomi de mest sentrale områdene. Ungdom, helse, utdanning, kultur og kulturarv er stikkord for overskriften inkluderende samfunn. Forskning, innovasjon, digitalisering samt by og regionalutvikling er tverrgående prioriteringer i foreningens arbeid.