Kryptiske meldinger fra overhodet Gratulerer, du har klart å anskaffe deg et rykende ferkst nummer av Gløshaugens langsomst voksende tidsskrift! Det nærmer seg tid for Store Kanoniske Ensemble, Nablas årsmøte, hvor noen av de gamle, inkludert megselv, går av, mens ferske komponenter går over til rollen av operator. I tillegg til dette skjer det mange ting på fagfronten for oss fysmattere. Bedriftskomiteen er i ferd med å ta seg opp igjen, blant annet med en presentasjon av Norsk Regnesentral den 10. mars (påmelding på Nablaveven). I tillegg til Store Kanoniske i april, kommer CERN på besøk 12. april. Dette blir en større presentasjon som i hovedsak vil ta for seg CERN, men også hvordan det er å ta deler av studiet i utlandet samt norsk forskning i internasjonalt perspektiv. Mer informasjon vil følge på veven i nærmeste framtid. Fysikkåret 2005 er nå godt igang, og vi har i dette nummeret forsøkt å ta for oss litt hva dette innebærer. I tillegg kan du blant annet lese om Ivar; fjorårets nest beste teknologistudent, Gløshaugens klassisk forbudte områder, Åre, kjelleren og Beuforts Ølskala. Nablastyret vil benytte anledningen til å ønske alle komponenter lykke til med midtsemestereksamen og en riktig god påske! Kristian Etienne Einarsrud (red.)
Fysikkåret 2005 Det er fysikkår i år. Ikkje sånn som for ein fys.mat-ar, for han er det jo eit fysikkår kvart år. Det er ikkje slik som det er tyren sitt år eller gullfisken sitt år eller grisen sitt år som det er i fjollevitskapen. Nei 2005 er eit skikkeleg, vaskekte fysikkår, ikkje berre for oss, men for heile verda. For det har FN sagt! Vi snakkar Newton og Einstein og katter og Big bang og... the whole shebang. Fysikkåret har ei eiga vevside, for kva har ikkje det no om dagen. På www.fysikk2005.no kan du lese om kva dei har kokt i hop: Til dømes kan ein la seg informere om at «Verdens fysikkår 2005 (World Year of Physics 2005) er en internasjonal feiring av fysikk og fysikkens viktige plass i vår hverdag.» Grunngjevinga for valet av året 2005 er at det i år er 100 år sidan Albert Einstein leverte inn øvingar om brownske rørsler, fotoelektrisk effekt og relativitetsteori, som har vori viktige for all moderne fysikk. Fysikkåret er som nemnd ei feiring av fysikken sin plass i kvardagen. Viss du, som eg, får bilete av barneskuleungar som slepper ballongar og ho masete dama på «Newton» på netthinna når du høyrer den formuleringa, så er det ikkje sikkert assosiasjonane våre er så gale. For på kalenderen for fysikkåret står det rett nok ein del krampepopulærvitskapelege arrangement, artiklar og aktivitetar, men òg einskilde saker som vil kunne interessere sjølv den mest blaserte fysikkstudenten. Du kan nemleg bli den som finn gravitasjonsbølgjene. Prosjektet heiter Einstein@Home og handlar om å handsame innsamla data frå the Laser Interferometer Gravitational wave Observatory. Deltaking tydar at du legg inn eit lite skjermspararprogram slik at PC-en din kan hjelpe forskarane å granske innsamla data når du sjølv ikkje nyttar han. Ein
gravitasjonsbølgje var noko som, Einstein, kven elles, forutsåg at finst med relativitetsteorien sin. Sjølv om det no er rimeleg klart at slike bølgjer finst, og nobelprisen i fysikk i '93 blei gjeven for arbeidet med slike, er det enno ingen som har påvist dei direkte. Først no har teknologien blitt avansert nok til at det skal vera håp. Så du kan, som namnet seier, ta med deg Einstein heim. Ha eit godt fysikkår (i år óg)! Av Jens Morten Nilsen A SLICE OF PI ****************** 3.14159265358979 1640628620899 23172535940 881097566 5432664 09171 036 5 Ingjald Øverbø: Jenter på fysikk er da ikke kjent for å være så beskjedne (Kan det ha noko å gjera med formel T3.9: inntrengingsdypde i klassisk forbudte områder? (red. anm) )
Store Kanoniske Ensemble Tirsdag 5. april gis alle komponenter mulighet til å få innsikt i hvilke aktiviteter linjeforeningen har bedrevet det siste året. Regnskap for året som er gått, rapport fra aktiviteter og plan for neste år vil bli lagt frem, og alle har her mulighet til å gi ris og ros, samt forslag til hva som kan gjøres neste år. Det skal i tillegg velges nye representanter til Nablastyret. Dette innebærer leder, sekretær, kasserer, infosjef, festsjef, bedkomsjef og ambassadør hvis stillingsbeskrivelser ligger på Nablaveven. I tillegg til disse stillingene skal medlemmer av komiteer byttes ut, men dette ordnes i etterkant av Store Kanoniske. Vi i styret har bestemt oss for å forsøke å opprette to nye komiteer: AlumniKom: Komitee underlagt ambassadør, hvis oppgave vil være å opprettholde kontakt med eldre komponenter og en database hvor slik informasjon er lagret. VevKom: Komitee underlagt infosjef som vil ha ansvaret for å videreutvikle og vedlikeholde Nablaveven. Alle komponenter har tale og stemmerett ved Store Kanoniske Ensemble, som finner sted tirsdag 5. april klokka 1900 i R9. De som er interesserte i å stille til valg bes sende en mail til einarsru@nabla.ntnu.no, men benkeforslag vil også tas imot i løpet av møtet. Kristian Etienne Einarsrud
Gløshaugens klassisk forbudte områder En innføring i intuitiv kvantemekanikk Den oppvakte student vil kanskje bite seg merke i mystiske striper der snøen er borte mellom enkelte av Gløshaugens bygninger. Dessuten vil han kanskje i samme sleng irritere seg over aldri å ha vært inne i spirene på Hovedbygningen. Slapp av, sånn hadde vi det også. Under følger historien om en vågal og hasardiøs ekspedisjon for å avdekke sannheten bak snøsmeltingen og finne ut hva som skjuler seg i spirene på hovedbygget. En rask rekognoseringsrunde gav oss flere ledetråder enn vi hadde kunnet håpe på. Tilsynelatende går det en tunnel fra Gamle Elektro til Kjemiblokkene. Den skeptiske student kan lett verifisere dette ved å ta en tur ned i kjelleren på Gamle Elektro, om han da velger å tro det som står på skiltet på døra. Vi fortsatte vår søken etter Gløshaugens hemmeligheter på biblioteket i Hovedbygget. Etter å ha konferert med en bibliotedame, ble vi henvist til vaktmesterkontoret i samme bygg. Allerede her begynte vi å ane urene ugler i posen. Etter å ha lagt fram vår sak for den respektive vaktmester, ble vi henvist til høyeste hold Geir Nilsen, seksjonssjef Teknisk Avdeling. Det var altså denne mannen som kunne gi oss fullmakten vi trengte for å penetrere disse Gløshaugens forbudte områder. Etter en strabasiøs ferd tvers over Gløshumpens ville landskap, innfant de tre
ekspedisjonsmedlemmene seg på sjef Nilsens venteværelse. Sekretæren informerte oss vennlig om dennes opptatthet i forbindelse med dagens inntak av det midlere måltid. Etter det som antagelig kan beskrives som slutten av pausen fikk de ydmyke ekspedisjonsmedlemmer konferert seg med Nilsen. Vi forklarte ekspedisjonens mål og hvordan vi hadde fått tak i hans navn. Nilsen smattet, tørket bort de siste smuler fra munnvikene og konstaterte med en fornøyd mine Ekspedisjonsmedlem Skjerping på vei opp i spiret at byråkratiet fungerte som det skulle. En tenkepause senere sa han selvfølgelig, skulle bare mangle!, før han hurtig forsvant inn på sitt kontor. Med fullmakt fra øverste hold vendte vi tilbake til tidligere nevnte vaktmesterkontor. Spirene var egentlig noe av en skuffelse. Der satt ingen gal professor og rev seg i håret, ingen orgelspillende mad munk og ei heller Jimmy Hoffa med betongstøvler. Derimot var der et feiende flott ventilasjonsanlegg, et par bratte stiger og en masse duedritt. Ett og annet vindu var der også, men disse kunne man ikke se gjennom engang. Like fullt, vi hadde vært der. Vaktmesteren kunne derimot fortelle oss at på selve loftet var utsikten av det mer spektakulære slaget.
Vel inne på loftet ble vi fortalt om noen studenter som på ulovlig vis hadde tatt seg inn dit, og holdt en fest der. Tilsynelatende hadde også alkoholinntaket Hovedbyggets loftsvindu vært relativt respektabelt. I løpet av festen hadde en av festdeltakerne falt hodestups ned en bratt trapp, og fått et relativt ublidt møte med tregulvet under. Vi fikk ikke vite noe mer om skadeomfanget enn at vedkommende ble sendt til sykehus pr ambulanse med bla. blod rennende fra sine ører. Blodflekken er der fortsatt den dag i forgårs 1. Vi bet oss også merke i en enslig, tom tuborg plassert på en solid trebjelke høyt under himlingen. Blodflekken Neste post: Tunnelene! Sfa. vår research hadde vi store forhåpninger om å finne én, kanskje flere tunneler under haugens bakkenivå. I kjelleren til hovedbygget finnes der nemlig også en dør med en noe 1 Altså et par dager før nå, som er dagen vi skriver dette. Regn ut selv ditt nek.
interessant påskrift: Til tunnel: Kjelhuset (og øvrige bygn). Adgang forbudt!. Stor var derfor begeistringen da vaktmesteren vrei om nøkkelen og slapp oss inn. Da utfoldet herligheten seg for våre øyne: gjennom et maskinrom, forbi et hjørne og ned en usigelig trang trapp var vi endelig inne i nettopp en tunnel som førte til Kjel. Fra Kjel går denne videre til atter øvrige bygninger, deriblant Strømningsteknisk og Sentralbygget og også Gamle Elektro. Fra Kjel fikk vi følge av neste vaktmester (adgangskortene deres fungerer kun for byggene de har ansvar for), Ragnar Hansen, som har vært på gløs siden 1963. Han kunne med stor iver berette om studentene som under okkupasjonen benyttet tunnelene til illegal aktivitet, ettersom tyskerne ikke kjente til det underjordiske systemet på haugen. Da tyskerne senere oppdaget tunnelene og fant ut hva som foregikk der, ble det litt av en huskestue. Ole kjenner tunneleffekten røske i levra. Tunnelenes egentlig formål var for øvrig varmetransport fra sentralvarmeanlegget på Kjelbygget. Der hvor campo-kantina befinner seg nå, spadde fyrbøtere koks døgnet rundt for å holde akademikerne varme. For å gi leseren et inntrykk av dimensjonene kan vi fortelle, som Hansen fortalte oss, at hele plassen mellom Hovedbygningen, Kjel, Elektro og Gamle Kjemi under krigen var stablet meterhøy med bjørkeved for å holde fyringen i gang. Den oppvakte student vil kanskje nå
forstå hvorfor Kjelbygget heter Kjelbygget, og ikke for eksempel Odd Olav Tünseth. Tunnelene strekker seg mellom alle gamle bygninger på gløs, og dere kan tro det fortoner seg som en labyrint der nede. Gamle rør, ledninger, ventiler og trange ganger på kryss og tvers gjerne dunkelt opplyst. Slett ikke ulikt både ett og annet pc-spill. På vei opp fra det underjordiske. Svært fornøyde med å ha kunnet benytte tunneleffekten for å forflytte oss mellom bygninger, tunnelerte vi en siste gang opp og gjennom potensialbarrieren Gamle Fysikk (der det forøvrig luktet sterkt av kloakk). Vi slo oss på brystet og feiret den tilsynelatende oppklaringen av snøsmelte/tunnel-mysteriet. Skjønt én kommentar fra vaktmesteren ved Sentralbygget, ytret da vi fortsatt befant oss i tunnelen, etterlot oss med følelsen av at gløshaugen fortsatt har mye å skjule: Jeg føler meg relativt trygg her i forhold til andre steder Av Hallvard Skjerping, Lord Barker Lewis IV og Dr Mühlegg Jacobi Birkeland
Jacobinske Vinterleker. Da var det den tiden igjen. Teoretikerne skal ut i naturen og trosse vær og vind for å vise seg som de hardbarka-født-med-ski-på-beina (Åse og? Red anm.) naturmennskene de er. Turen gikk til Studenterhytta, med buss, rundt 1500- tiden. Etter ankomst var det bare å legge igjen ting og tang og dra seg ut i skogen. Bålet var først på programmet, pølser ble grillet, ord ble delt og væske inntatt. Så, nesten uten forvarsel, var det blodig konkurranse. Den før vennlige gjeng, ble delt i grupper, for å kastes mot hverandre i (nesten-)dødelig kamp. Årets poster var: - Tautrekking - Mini-ski-hopping (Duddel-hopping hvis de er fra Drammen) - Snøballkasting - Så-få-føtter-som-mulig-i-bakken-lek Når så disse leken var ferdig var på tide med en debut. For første gang i Nabla (og sannsynligvis på snø) var det tid for osteløp. Reglene var enkle, alle står på linje på topp av en bratt bakke, en ost slippes og triller ned (derav navnet osteløp) og førstemann til bånn av bakken får osten (ikke så lett for alle å forstå red anm.) Nabla-historiens første osteløper ble: Øyvind Syvertsen, fra 1.klasse. Gratulerer Øyvind, håper du er forkjemper for å opprettholde denne herlige tradisjon. Etter dette var en kjapp dusj før maten var på bordet. Studenterhytta kunne i år som i fjor by på en herlig meny. Biffsnadder m / béarneise og bakt potet, og til dessert var kake med eple, knask for en sulten munn. Måltidet var i å som alle å før preget av sang, gjerne ledet an av den eldre garde. Kun kort tid etter maten bar det ned i Badstuen, hvor mange av de neste timene ble tilbragt. Her ble det løst verdensproblemer over en lav sko og også sunget et par vers. Kvelden ble konkuldert med den siste delen av konkurransen, stafett.
Her skulle det løpes med en potet i munnen, klatre i bjelker, spise kjeks og styrte øl, alt enhver Nabla-komponent skal kunne. Vinnerne alltoghether ble The Krazy G s, også en haug med førsteklassinger. Men man skal ikke glemme kveldens store utnevnelse, Årets Jacobiner, som i år ble vunet av Gjert Aanes, fra 4. klasse. Det som bikker skalaen i hans favør var hans fantastiske gjennomførelse av staffetten alene. Gratulerer Gjert! Årets Jacobinske Vinterleker var en suksess var ende til annen og vi håper å se mange der til neste år igjen. Av: Peter Ellevseth Hans Kolbenstvedt om det nye tilbodet på kjellaren om «happy our i baren»: 150 kr? Då må du vel drikke fort for å få valuta for pengane?
Presentasjon med CERN Tirsdag 12. april kommer CERN på besøk til Gløshaugen sammen med representanter fra forskningsrådet og stortinget. I den forbindelse vil det avholdes en presentasjon for studenter om hva som foregår på CERN og hvilke mulighet vi har for å ha et opphold der. Foreløpig program er som følger: 12. april klokken 16.00 i R1 Studentutveklsing - opphold i utlandet NTNU og CERN: "Hvis ikke Trondheimsstudentene bidrar til å løse Universets gåter hvem skal da gjøre det"? Rammebetingelser for utlandsopphold Studiedirektør Hilde Skeie, NTNU NTNUs ambisjoner i forhold til studentutveksling Rektor Eivind Hiis-Hauge, NTNU Norske studenter til CERN : partikkelfysikk og morgendagens teknologi Avdelingsdirektør Ole Henrik Ellestad, Forskningsrådet Muligheter for studieopphold ved CERN Sivilingeniør Nils Høimyr og sivilingeniør Jens Vigen, CERN Norsk utdanning og forskning i et internasjonalt perspektiv Statssekretær Bjørn Haugstad, UFD Det vil bli servering etter presentasjonen. Påmelding på www.nabla.ntnu.no.
Nabla tilbake hos Söta bror. Da var årets store fritids-tur unnagjort. Årets tur var større enn på lenge, med hele 120 påmeldte. Årets boplass var herlige Åre Fjällby, en del nærmere byen enn vår kjære Björn. Plassering kun få minutter fra bakken og enda nærmere Bygget, med sitt eminente innhouse-band, Marmelad-orkesteret. Disse gutta løftet stemningen til rett under taket, hver dag fra fire. Her gikk det hardt for seg så man må passe på seg selv, inventaret var i faresonen og rett som det var ble man løftfet opp og fløy av gårde over ett herlig publik! Nå skjedde ikke alt på after-ski. Det var også mengder med liv rundt på hyttene. Svensker og nordmenn om hverandre, dette er herlige kulturkollisjoner, slik vi liker dem best. Det tok ikke mer enn to kvelder før de fleste Nabla-hyttene hadde fått advarsler om utkasting, til og med den yngre garde slang seg med i dansen, det er fint. Det skal sies at Åre-turen også har noen, om aldri så små, elementer av vinter-sport i seg. Fjellet bød i år som år før på mengder med utfordringer, fra snø til is, til vind, og muligens kom det en elv i veien? På tross av lite snø var det mengder med mennesker som traverserte bakken på kryss og tvers, noen til og med på reinsdyrjakt. For de av dere som ikke var med så håper vi at dere tar turen med oss neste år, Daniel er med da og, er du? Av Peter Ellevseth
Årets Nest Beste Teknologistudent For den som ikke vet noget om Ivar: Ivar Wilfred Eskerud Smith går per nu tredje klasse siving på denne linjen der heter for Teknisk Fysikk. Uansett, Iban ble i fjor nominert til Årets beste Teknologistuden t, en pris som deles ut årlig i regi av dinressurs.no. Nominasjonene som kom inn Ivar Wilfred von Smith beskrev Ibalons aktiviteter ved NTNU (tidligere NTH) i detalj. Særlig vektlagt var hans voldsomme engasjement i forbindelse med linieforeningen Nabla, hans logiske legning, hobbyforskning på primtall samt hans evige kamp mot fargeblindheten. Især kan det her trekkes frem en episode fra laboratoriesesjonen Atomenes liniespæktrum. Vit.ass spurte initielt om der var noen i salen som led av fargeblindhet. Ivarinos tidde. Han ville ikke ha særbehandling. Forsøket var slett ikke trivielt og hans medstudenter slet med en feiltransponert tabell. Det var her Balon trådde til og loset, tross sin fargeblindhet, sine medstudenter gjennom resten av laboratorieøkten. Slike prestasjoner går ikke upåaktet hen. I løpet av en kort telefonsamtale ble livet til den enkle, beskjedne og fargeblinde bondetampen fra Konnerud snudd på hodet. Han fikk vite at han var en av tre kandidater på landsbasis som hadde sluppet gjennom nåløyet til dinressurs.nos jury. Dermed var det duket
for heder og ære under gallamiddagen følgende uke, om han ble den lykkelige vinner av Årets Teknologistudent 2004. Sånn kan det gå og Ivar drømte store draumar. Imidlertid trakk ikke Futen det lengste strået men han endte likevel opp med den hederlige plasseringen Årets nest Ivan studerer beste Teknologistudent 2004. Derav tilnavnet Den Evige Toer, hurtig forvansket til Den Evige. Libanesern har alltid noe på lur om integrasjon. Men hvordan gikk det egentlig med denne joviale gutten fra indre Konnerud? Gikk suksessen ham til hodet? Går han over til trøffeldyrking 2? Har han blitt noe lengre? En ting kan vi si med sikkerhet: Ivanez formelig bobler over av både lengde og selvtillit. Etter at utmerkelsen var et faktum gikk det ikke lange stunden før den lange og 2 Trøfler kan pr i dag ikke dyrkes. Man bruker derimot dyret Sus scrofa, av familien Suidae, hvis nese er et ypperlig verktøy for trøffeloppsporing.
fargeblinde reka tok turen til instituttkontoret. Han hadde sett seg mektig lei på biologenes manglende physickunnskaper og foreslo at det ble opprettet et brukerkurs i fysikk for lømlene. Instituttet tente straks på ideen og ansatte i samme sleng Libanon som Vitenskabelig Assistent. Med hans egne ord: Jeg synes det er givende å lære bort fysikk! Holder det? Den Grusomme demonstrerer stolt bruken av oscilloskopet. For Nabelonien Ole Williwonka Birkeland Skrallvard Gullving
Kjelleren, vår 2005 For alle dere trofaste kjeller-gangere, her er programmet for Nabla-kjelleren for våren. Nå er det ingen som har unnskyldning for ikke å komme, nå får dere bare se til å avlyse bryllup (deres og andres), konfirmasjoner (ikke deres håper jeg) og slikt annet tull. Mars: 4: Åpent 11: Åpent 18: Påskeferien begynner. Vi feirer definitivt!! April: 1: Åpent. 8: Åpent. (Madrugada på Samfundet) 15: Mulig langåpent 16: Big Bang på Samfundet. 22: Åpent 23: Sannsynligvis Russefest 29: Åpent. Siden det er HipHop Awards på Samfundet denne dagen, kan vi kjøre gangstahfest :P Mai: Mai begynner med en langhelg. Resten kommer etter hvert. Som dere ser er det et par usikre dager, men det er bare å ta turen innom Nabla-siden for å sjekke hva som skjer. In modern mathematics, algebra has become so important that numbers will soon only have symbolic meaning.
Beuforts ølskala Liter Virkning 0 - Gulvet er flatt 1 - Humøret øker, underkjeven begynner å jobbe, antydning til bølger i håret 2 - Antydning til smil i munnvikene 3 - Litt sjøgang på gulvet, flere og flere pene jenter i lokalet, drinks forekommer, høylydt tale likeså. 4 - Større sjøgang, nå også ved bordene. Mindre gjenstander velter eller faller ned. 5 - Sikten nedsettes. Navigasjon utilfredsstillende. Talemengde øker, ordforråd avtar. 6 - Sikt dårlig. Orienteringsevne avtar. Gamle vitser blir som nye. Verdensproblem løses. Potens avtar. Svake spyr. 7 - Sikt ytterligere nedsatt. Navigasjon uten funksjon. Stoler veltes. 8 - Sikt nær null. Taleevne sterkt nedsatt. Objekter kastes gjennom luften. Møringer snakker. 9 - Toalett etableres lokalt. Bergensere snakker. Begivenheter noteres ikke i bevisstheten. 10 - Gulvet ruller stygt. Stoler flyr gjennom luften. Potens så godt som borte. Gjentatte brudd av kroppsdeler og menneskerettigheter. 11 - Umulig å stå oppreist. Vinduer slås inn og dører slås ut. 12 - Større gjenstander driver i luften. Store ødeleggelser. Hysterisk latter mellom oppkastbygene. Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kristian Etienne Einarsrud, for Nablastyret Øvrige medlemmer: Jens Morten Nilsen Peter Ellevseth Hallvard Skjerping, for DMPS Takk til: Susanne Wilhelmsen Hagen (for bilder) Daniel Barker (for bilder og bidrag) Ole Jacob Birkeland (for bidrag)