Utfasing av torv - biokull en mulighet?

Like dokumenter
Rudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall

Rudolf Meissner. Biokull fra parkavfall

Biokull fra parkavfall

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Biokull det nye gull? Pyrolyse for produksjon av biokull og varme. Rudolf Meissner «Gartner 2018»

Status BIOLOGISK BEHANDLING 2018

Presentasjon GARTNER 2016

Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG

Fossil jord Kartlegging av torvinnhold i jord på det norske forbrukermarkedet. Håkon Lindahl, Framtiden i våre hender

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Bransjenorm kompost og biogjødsel, nye muligheter CE-merkede gjødselprodukter

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Livet i jorda og torvfri jord

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Fossil jord. Kartlegging av torvinnhold i jord på det norske forbrukermarkedet

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Tildeling av tilskudd - Utfasing av torvbruk i Stavanger

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Erfaring med behandling og bruk av slam.

Landbrukets klimautfordringer

Lokal produksjon av biokull og bioenergi

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

Bransjenorm for biogjødsel og kompost. Anne Kristin Holen, Gruppeleder Avfallsrådgivning, Hjellnes Consult Johan Ellingsen, Seniorrådgiver Norges Vel

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Slam - sirkulær økonomi i praksis.

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

90 år som leverandør til Landbruket Frukt- og bærdyrkere Gartnerier Hagesentre

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Kompostering i Norge potensial og muligheter. Bergen 29. september Gro Staveland Haugaland Interkommunale Miljøverk IKS, HIM

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Byen er stedet. KULTUR Satser på latter. INTERIØR Endelig hjemme. NY BOLIG Helt nytt i Kværnerbyen

Biologic Waste Management & Consulting

Utfasing av torvbruk i Stavanger

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

Produksjon og bruk av slam og slamprodukt som gjødsel/jordforbetring

KARBONLAGRING I JORD

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Fosforutvasking fra organisk jord

Propamokarb Løselig konsentrat

Jord som forventet

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc.

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Biogass den bærekraftige løsningen

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Bruk av ressurser fra avløpsslammet Hvordan blir dette gjort i Rogaland

Rapport Miljødirektoratet. Kartlegging av eksisterende dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter på det norske markedet

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

En milepæl for slambehandling i havbruk

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Sirkulær økonomi. Rudolf Meissner 7. desember2017

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Slamhåndtering hos Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 25. mai 2016

SEMINAR 6-7.JUNI 2018 SLAMLØSNINGER FOR VESTLAND OG NORD-ROGALAND

Hva har Molde og Omegn Hagelag beny7et jord, dyrking og kompost ;l?

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

Fiskeslam i omløp Lindum AS. Zeben Putnam Prosessansvarlig Vestlandet 09. februar 2017

BRUN DUNK SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

hjemmekompostering Gratis kurs!


Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Seminar Klima, avfall og biogass

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager

Produkter fra. Resirkulering as. Kontakt oss på 800 miljø ( ) eller e-post:

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

Transkript:

Utfasing av torv - biokull en mulighet? Driftsforum kompostering 2018, 8.- 9. mars Flåm, Aurland Jens Måge, Avfall Norge Twitter @jensmaage

Stort potensial for bærekraftig bruk av organisk avfall i den sirkulære bioøkonomien: Landbruk Skogbruk Havbruk Industrien Det urbane rom

Utfasing av torv - hvorfor?

Myr fra boreale skogområder lagrer seks ganger så mye karbon som regnskog per arealenhet. www.wetlands.org

Utfasing bruk av torv - Hvorfor er det viktig? Myra er et digert, naturlig og gratis karbonlager Myra er rasteplass for fugler Myra er levested for mange planter og dyr Myra demper flom Myra renser vann Kilde: Sabima

Peatlands: 20.000 km2 Reduced by 1/3 in 100 years Out-take: 300.000 m3 per year Peatlands: 70.000 km2 Out-take: 3-4 million m3 per year Peatlands: 104.000 km2 Out-take: 60 million m3 per year

#reddmyra

Plan for utfasing - status Virkemiddelbruk: Juridiske virkemidler, økonomiske virkemidler og informasjon (eks. bedre merking, ref. miljøinformasjonsloven)

Regjeringens bioøkonomistrategi 2016 Regjeringens bioøkonomistrategi

Hva er alternativer til torv? Hage- /parkkompost og annen kompost Bark og trefiber Kokosfibre Husdyrgjødsel, grøntrester, ull Biokull

Biokull som erstatning for torv? Proffdyrkerens krav til vekstmedier Biokullets egenskaper (planteskole, veksthus og grønnsaker, frukt og bær på friland) Stabil kvalitet Jevn vekst Porøsitet for å sikre nok luft til rotmassen Mediet må evne å holde på vann OG kunne drenere bort overskudd Fytosanitært: så godt som fri for ugras og skadegjørere Porøs /luftig Høy ph-verdi (kalkingseffekt) Holder på vann Stabil Biokull kan regulere vannhusholdet (speielt i sandjord), hindre utvasking av næringsstoffer og sørge for positiv mikrobiologi i jordsmonnet. Kan inngå som komponent i jordblandinger /oppalsjord. Kan gi bedre kompostering og biogassproduksjon. Kilde: IVAR Kilde: Norges gartnerforbund

Torvbasert jord Pris 120 l = 60 kg (ca) 200 kr Pris pr tonn: 3.333 kr Priseksempler privatmarkedet Clas Ohlson Pris 30 l = 15 kg (ca) 99 kr Pris pr tonn: 6.600 Næringsrik kompostjord Pris ved henting Pris pr tonn: 300-600 kr kompostportalen.no

Efaringer fra UK fra 2010-

Efaringer fra UK Fra 2005-2013: Nedgang i torvbruk på 40-50% Utfasing fra privatmarkedet innen 2020? * 19% av 1.300 produkter var merket torvfrie 30% synes ikke torvfritt er lett tilgjengelig 50% mener torvfritt er dyrere enn torvbasert Ansatte på hagesentre med lav awareness Begrenset vareutvalg, ingen prisinsentiv, uklar produktmerking * 2017 survey; Plantlife, Friends of the Earth, RSPB and the Wildlife Trusts.. There is growing demand for peat-free alternatives: a 2017 survey conducted by Plantlife, Friends of the Earth, RSPB and the Wildlife Trusts established that consumers are crying out for peat-free products, yet a third of respondents couldn t find peat-free compost clearly available. And sales of peat are still increasing despite the looming 2020 government ban.

Alternativer - endringer UK 2009-2013

Biokull i Sandnes Stavanger og Sandnes er i ferd med å etablere produksjon av biokull. Sandnes først ute. Bulega (Vatne) det første aktuelle stedet. I drift fra våren 2018. Lite pyrolyseanlegg som kombinasjon av varmesentral og biokull-produksjon Input-materiale: Kommunalt parkavfall, fliset opp til maks. 70 mm. Tørket til 25-30 fukt-% Produksjon av ca. 75 t biokull/år. Varmeeffekt på 100 KW. Utslipp: Ingen bioolje. Bitte lite aske. Veldig ren forbrenning av syntesegassen.

Anvendelser av biokullet i Sandnes Aktuelle anvendelsesområder: Vekstmedium for urbane trær og busker (jf. Stockholm) Ingediens i spesielle plantesubstrater, f.eks. for grønne tak Fôrtilsetning hos gris og kyr Strøtilsetning hos fjærkre Tilsetning i Sele-komposten (sammen med hage-/parkkompost) Biokull har en verdi! Det selges i mellomeuropa for ca 1 / kg

Biologiske behandlingsanlegg / Kompostportalen