Forelesning pengekravsrett Førsteamanuensis ph.d. Marte Eidsand Kjørven
Mål for forelesningene Oversikt og utvalgt dybdekunnskap innen følgende læringskrav: Samskyld og regress Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakesøking Motregning Foreldelse Reflektere over metodiske spørsmål Reflektere over etiske spørsmål
Hva er sentrale hensyn i pengekravsretten? www.menti.com
Samskyld og regress
Samskyld og regress problemstillingene kreditor Debitor A Hva kan kreditor kreve når, av hvem? - Er kravet mot debitor A og debitor B samme krav? - Kan han kreve hele beløpet av begge debitorer, eller bare en andel av hver? - Må kreditor gå på en bestemt debitor først? Regress Når og på hvilke vilkår kan innfriende debitor kreve øvrige debitorer for hele eller deler av det betalte beløp? Debitor B
Heftelsesformer Solidarisk ansvar Debitorene hefter «en for alle, alle for en» Kreditor kan velge å kreve en av debitorene for hele beløpet (men ikke begge) Prinsipalt eller subsidiært Kausjonisten er subsidiært solidarisk ansvarlig Delt ansvar (pro rata) Debitorene hefter for en andel hver Kreditor kan bare kreve den enkelte debitoren for sin andel (samskyld eller flere krav?)
Er kravet mot A og B samme krav? Beror på grunnlaget Samme grunnlag vil ofte bety samme krav Eks. lån som er tatt opp sammen (samme krav basert på avtale) Forskjellige grunnlag = forskjellige krav? Hvilken heftelsesform gjelder? Beror på grunnlaget Avtale Erstatning: skl. 5-3 nr. 1, solidaransvar Eierseksjonsloven 30, pro rata Må kreditor gå på en av debitorene først? Beror på grunnlaget Eks. kausjon, jf. finansavtaleloven 71
Kjøp av bolig hvor salgsoppgaven opplyste om to hybler for utleie i underetasjen. Viser seg at hyblene ikke er godkjente for utleie. Krav om prisavslag etter avhl. for feil opplysninger Selger Kjøper Er krav om prisavslag etter avhl. og krav om erstatning etter profesjonsansvaret samme krav, slik at selger og eiendomsmegler er samskyldnere? Hvis samskyld, hvilken form? må kjøper gå på selger først, eller kan han rette kravet direkte mot eiendomsmegler? Profesjonsansvar for feil opplysninger Eiendomsmegler
Er kravet mot selgeren og kravet mot eiendomsmegleren samme krav? Rt. 2005 s. 870 «Vår sak gjelder om megler har et prinsipalt solidaransvar med selger overfor kjøper - et ansvar utenfor kontrakt - og jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på om kjøpers krav mot selger var et krav om prisavslag eller erstatning... Det er ikke tvilsomt at kravet mot megleren gjelder det samme pengekravet som kjøper fremsatte mot selger, og at kravet i relasjon til begge skyldes at leilighetene i kjelleren og på loftet ikke var godkjent som separate boenheter.»
Er megler prinsipalt solidarisk ansvarlig med selger, og hva er i såfall rettslig grunnlag? «Den ankende part har gjort gjeldende at kjøper plikter først å gå på selger etter avhendingslovens regler, slik at megler bare hefter subsidiært - i tid utsatt - for krav som selger også er ansvarlig for. For slike krav kan kjøper bare holde megleren ansvarlig når det er klarlagt at selgeren ikke betaler. Det er anført at skadeserstatningsloven 5-3 bare gjelder når flere er ansvarlige utenfor kontrakt, at det kreves lovhjemmel for å holde megler prinsipalt solidarisk ansvarlig med selger, og at slik hjemmel ikke finnes.»
«Den ankende part har gjort gjeldende at kjøper plikter først å gå på selger etter avhendingslovens regler, slik at megler bare hefter subsidiært - i tid utsatt - for krav som selger også er ansvarlig for. For slike krav kan kjøper bare holde megleren ansvarlig når det er klarlagt at selgeren ikke betaler. Det er anført at skadeserstatningsloven 5-3 bare gjelder når flere er ansvarlige utenfor kontrakt, at det kreves lovhjemmel for å holde megler prinsipalt solidarisk ansvarlig med selger, og at slik hjemmel ikke finnes.»
«Jeg kan ikke se at det foreligger hensyn som taler for at meglerens ansvar bør være subsidiært i forhold til selgerens. Når en megler har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet, kan jeg ikke se at det er avgjørende argumenter mot at han skal hefte prinsipalt solidarisk overfor kjøper.»
Rt. 2005 s. 870 oppsummering Er erstatningskravet mot eiendomsmegleren og prisavslagskravet mot selger samme krav? ja Må kjøper gå på selgeren først? nei Hvilken heftelsesform gjelder? prinsipalt solidarisk ansvar Gjelder som hovedregel også utenfor lovfestede tilfeller
Fire menn deltar i gruppevoldtekt av en 16 år gammel jente. I forbindelse med straffesaken krever jenta oppreisningserstatning. Ved voldtekt er det vanlig at offeret får tilkjent 100.000 kroner i oppreisningserstatning av gjerningspersonen. Hva synes du er mest rimelig løsning ved gruppevoldtekt? a) Alle gjerningspersonene må betale 100.000 kroner hver til jenta? b) Gjerningspersonene er solidarisk ansvarlige for totalt 100.000 kroner? c) Gjerningspersonene er solidarisk ansvarlige for 400.000 kroner? d) Gjerningspersonene er solidarisk ansvarlige for 200.000 kroner?
Oppreisningserstatning ved gruppevoldtekt Krav om oppreisningserstatning Gjerningsperson 1 Foreligger det ett eller flere krav? Hvis ett krav, hva er heftelsesformen? Har heftelsesformen betydning for utmålingen? Voldtektsoffer Krav om oppreisningserstatning Gjerningsperson 2
Reglene om oppreisningserstatning skl. 3-5: «Den som har voldt skade på person eller tilføyd krenking kan pålegges å betale den fornærmede slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte». skl. 5-3 nr. 1: «Flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder den som plikter å betale oppreisning for samme skade.» Basert på lovens ordlyd og reelle hensyn, herunder formålet med solidaransvarsregelen hva er riktig løsning?
Rt. 2008 s. 65 flertallet (4) «Ankende part har gjort gjeldende at hver skadevolder har påført henne skade som han skal betale oppreisningserstatning for, og at skadevolderne ikke skal hefte solidarisk for erstatningen. Jeg behandler først spørsmålet om ansvarsform: pro rata eller solidarisk.» «Slik jeg ser det, er hovedregelen i norsk rett at når flere hefter for samme skade, er de solidarisk ansvarlige.» «Det er ikke tvilsomt at G ble utsatt for en rekke krenkelser i leiligheten i --- veien. Fire av ankemotpartene hadde samleie med henne, noen av dem flere enn én gang. C bet henne i brystet da hun forsøkte å sette seg til motverge. Jeg kan imidlertid vanskelig se at det i forhold til ankemotpartene foreligger mer enn én - stor - skade som G kan kreve erstatning for.» Konklusjon: gjerningspersonene var solidarisk ansvarlige for 200.000 kroner i oppreisningserstatning
Rt. 2008 s. 65 mindretallet (1) «Det grunnleggende spørsmål i saken er om de voldtektene som G ble utsatt for, i forhold til 3-5 første ledd bokstav b, jf. 3-3 skal anses som én eller flere krenkelser. Spørsmålet kommer på spissen fordi det for voldtekt er blitt fastsatt en «normaloppreisning» på kr 100 000. Hvorvidt gjerningspersonene helt eller delvis skal hefte udelt og gjensidig («solidarisk») eller skal ha delt ansvar («pro rata»-ansvar), er et annet spørsmål.» «Før det kan bestemmes om flere personer som blir pålagt å betale oppreining, skal hefte solidarisk eller pro rata, må det tas stilling til hvor mange oppreisningsforpliktelser som foreligger, og om det er flere som hefter for hver forpliktelse.» «Bestemmelsen regulerer bare heftelsesformen i tilfeller hvor flere personer blir pålagt å betale erstatning eller oppreisning for samme skade eller krenkelse, men sier ikke noe om hva som er samme skade eller krenkelse. Formålet med solidaransvarsregelen er å sikre skadelidtes muligheter for å få dekning, og ikke begrense hans rett til erstatning.» Løsningen «fremstår for meg som fullstendig uakseptabel og direkte støtende. Den innebærer at menn som går sammen om etter tur å voldta en kvinne, blir «premiert» med en «kvantumsrabatt»» Konklusjon: forskjellige krav på 120.000 kroner for hver gjerningsperson, men med mulighet for solidaransvar
Kvantumsrabatt for gruppevoldtekt Fire menn som er dømt for gruppevoldtekt av ei 16 år gammel jente får spleise på erstatningen til offeret, har Høyesterett avgjort. - NRK.no 23.1.2008
Nå vet du hva Høyesterett har sagt om spørsmålet Endrer dette ditt standpunkt av hva som er riktig regel? Hvordan vil du vekte lovens ordlyd, formål, høyesterettsavgjørelsen og reelle hensyn?
LE-2011-35643 «Et kompliserende moment er at det er flere overgripere og flere ofre. Bistandsadvokatene har på bakgrunn av Rt-2008-65 bevisst valgt ikke å påstå solidaransvar. Så vidt lagmannsretten har forstått skyldes det et ønske om å unngå at overgriperne får kvantumsrabatt. Det er riktig at det lett kan bli resultatet dersom det utmåles et samlet beløp for den samlede krenkelse som så fordeles på overgriperne. Et eksempel på en slik fremgangsmåte er lagmannsrettsdommen i saken referert i Rt-2008-65. Lagmannsretten er ikke enig i denne fremgangsmåte, jf. dommer Skoghøys votum der han karakteriserer fremgangsmåten som «fullstendig uakseptabel og direkte støtende»»
Lovendring, skl. 3-5 Nytt andre ledd: Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap. Ikke avgjørende om det foreligger en eller flere krenkelser
Hva kan vi lære av dette om pengekravsrett? Man kan ikke slutte fra en regel om heftelsesform til om det foreligger et eller flere krav og hva størrelsen på dette/disse er Hensyn vil variere avhengig av stiftelsesgrunnlaget for pengeforpliktelsen om metode? Forhold deg kritisk til rettskildene, også til dommer fra Høyesterett om samspill mellom rett og samfunn? «Law is an inherently political profession; every application of the law involves an interpretation of what the rules and normes of our society should be.» Bethany Rubin Henderson
Regress kreditor Debitor A Debitor B Regress Når og på hvilke vilkår kan A kreve B for hele eller deler av det betalte beløp? - Har A krav på regress, og i såfall med hvilket beløp? - Trer A inn i kreditors pantesikkerhet mv.? - Kan B gjøre gjeldende samme innsigelser i forhold til A som han kunne gjort gjeldende overfor kreditor?
Hensyn retten til regress Rt. 2005 s. 870 «Når skyldnere er solidarisk ansvarlige, er retten til regress et naturlig - og nødvendig - supplement, som gjør det mulig å plassere byrden der den bør være ut fra forholdene mellom de ansvarlige og omstendighetene for øvrig, uavhengig av hvem som tilfeldigvis tar ansvaret overfor skadelidte.»
Grunnlag for å kreve regress Avtale Skadeserstatningsloven 5-3 nr. 2 «I hvilken utstrekning den som har betalt erstatning eller oppreising kan gjøre krav gjeldende mot andre ansvarlige, avgjøres under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers.» Gjeldsbrevloven 2 (2) Ulovfestet Rt. 1997 s. 1029, HR-2017-2414-A «det følger av alminnelige rettsgrunnsetninger at den som har dekket en annens forpliktelse, normalt og som utgangspunkt, har et regresskrav i behold. Det er avskjæring av regress som krever særskilt hjemmel.»
Regress ved ansvar pro rata Hvor mye kan kreditor kreve av A og B? Sameier A Sameiebrøk ½ Vedtektene: A skal dekke 2/3 og B 1/3 av felleskostnadene Kreditor Krav: 12.000 kroner Hvordan blir regressoppgjøret mellom A og B? Rettslig grunnlag: eierseksjonsloven 29 og 30 Sameier B Sameiebrøk 1/2
Regress ved solidaransvar
Regressoppgjøret Gbl. 2 (2) og (3) Prinsipalt pro rata, subsidiært solidarisk Skl. 5-3 nr. 2 Skjønnsmessig vurdering av hva hver enkelt skal svare for Ulovfestet grunnlag Skjønnsmessig vurdering i samsvar med skl. 5-3, jf. Rt. 2005 s. 870
Rt. 2008 s. 1078 «Ved denne vurderingen står de enkelte implisertes skyld sentralt. I den sammenheng vil det være et viktig moment at selgeren ofte ikke kan bebreides for at taksten oppgir et uriktig boligareal. Som i vår sak er det i disse sakene takstmannens uaktsomme opptreden som fremstår som det dominerende trekket i saksforholdet - det er kort sagt takstmannen som har forårsaket saken.»
Cessio legis Subrogasjon Debitor A Kreditor Kan A tre inn eventuelle panterettigheter, garantier e.l. som gjelder i relasjonen mellom kreditor og debitor B? - Finansavtaleloven 70 for kausjon - DCFR III.-4:107 (2) Pant, garanti e.l. Debitor B
Krav til reklamasjon, undersøkelsesplikt mv. Debitor A Kan A gjøre gjeldende samme innsigelser overfor A som han kunne i forholdet til kreditor? Se HR-2017-2414-A Kreditor Debitor B
Regressoppgjøret oppsummering Regress som ulovfestet prinsipp det er avskjæring av regress som krever grunnlag Oppgjøret fastsettes skjønnsmessig der særlig graden av skyld har stor betydning Den betalende skyldner kan normalt tre inn i panteretter og andre sikkerheter Den ikke-betalende skyldneren kan ikke nødvendigvis påberope seg de samme innsigelser som han kunne overfor kreditor Krav om regress står på egne ben, og er noe annet enn inntreden i en annens krav
Tilbakesøking
Problemstilling og hensyn Hvis A har betalt til B uten at det foreligger en betalingsforpliktelse, kan A kreve pengene tilbake? Årsaker til betaling uten betalingsplikt Tekniske eller menneskelige feil Villfarelse om betalingspliktens eksistens eller omfang Tvang, utnyttelse mv. Grunnleggende hensyn Korreksjonshensyn og oppgjørshensyn
Grunnlag for tilbakesøking Lov Eks. folketrygdloven 22-15 Erstatningsrettslige regler Kontraktsrettslige regler, for eksempel heving Condictio indebiti Læren om tilbakebetaling ved villfarelse om betalingspliktens eksistens eller omfang Tilbakesøking på friere grunnlag basert på rimelighetsbetraktninger
Momenter i rimelighetsvurderingen Partenes subjektive forhold Ligger det en straffbar handling bak? Objektive feil Partenes profesjonalitet Forbehold: Er forbehold tatt? Burde forbehold ha vært tatt? Tidsmomentet: Fra betalingen, fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget
Flere momenter Rettslig eller faktisk villfarelse Graden av betalingspress Gjelder feilen forpliktelsens eksistens eller dens omfang?
Rt. 1985 s. 290 Reder Utbetaling under forsikringen Forsikringsselskap Kunne forsikringsselskapet kreve tilbakebetaling da man fant ut at det var rederen som hadde senket skipet? Panthaver Bergen bank
«Det er et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet. På denne bakgrunn kan jeg i det foreliggende tilfelle ikke se at oppgjørshensynet kan ha mer enn en nokså begrenset vekt. Mot dette hensynet må veies at Kystskipsassuransen mente seg rettslig forpliktet til å betale, og at utbetalingen til de to ankende parter skyldtes forsikringstakerens forbryterske forhold. Ved denne avveining er jeg kommet til at de beste grunner må tale for å pålegge Bergen Bank og Wilson å tilbakebetale de mottatte beløp.»
Tilbakebetaling og menneskehandel Bakmenn «kjøper» prostituerte som ledd i menneskehandel. Bakmennene tar alle inntektene ifbm. prostitusjonsvirksomheten. Kan inntektene fra prostitusjonsvirksomheten kreves tilbakebetalt? Kan læren om condictio indebiti brukes på et slikt tilfelle? Hvis nei, kan pengene søkes tilbake på annet grunnlag? Har det betydning at avtaler om prostitusjon strider mot lov og ærbarhet og ikke kan fullbyrdes gjennom domstolene? Har det betydning at pengene stammer fra samfunnsskadelig og uønsket virksomhet? Har det betydning at pengene kan inndras som ledd i straffeforfølgningen?
HR-2016-2491-A Jeg ser først på spørsmålet om E og F har krav på tilbakebetaling fra A og B, og om G har krav på tilbakebetaling fra D. Det er anført to alternative grunnlag for kravene: Prinsipalt at mottakerne er erstatningsansvarlige for beløpene, og subsidiært at beløpene skal restitueres. Etter mitt syn er det mest nærliggende å basere kravene på ulovfestede obligasjonsrettslige prinsipper om restitusjon av ytelser som er gitt uten å være forpliktet til det. I motsetning til erstatningsansvaret, som skal dekke skadelidtes økonomiske tap, eller - i noen tilfelle - skadevolders berikelse, dreier det seg her om tilbakeføring av verdier som mottakeren ikke var berettiget til.
«Også læren om restitusjonsforpliktelser ved condictio indebiti gir støtte for at de fornærmede kan kreve restitusjon. Hagstrøm, «Obligasjonsrett» 2. utgave side 700, viser til at en ytelse ut fra en feilaktig pliktforestilling vil kunne ha til følge at ugyldighetsreglene i avtaleloven 30 og 33 får anvendelse - «direkte eller analogisk - alt etter om man vil karakterisere oppfyllelseshandlingen som en 'viljeserklæring' i avtalelovens forstand eller ikke». På side 705 uttaler han: «Et moment i yterens favør er det naturligvis at mottakeren burde ha forstått at han ikke hadde krav på det som ble ytet. I mer graverende tilfelle av denne art der mottakeren har skjønt at betalingen berodde på en feil, vil det kunne stride mot redelighet eller god tro at han krever å få beholde det som han har mottatt, jf. avtaleloven 33. Da vil det uten videre foreligge et tilbakesøkningskrav....» Utgangspunktet er altså at de fornærmede har krav på restitusjon av pengene som er tatt fra dem. «
Faller kvinnenes krav bort fordi Avtaler om prostitusjon strider mot lov og ærbarhet? Pengene stammer fra samfunnsskadelig og uønsket virksomhet? Pengene kan inndras som ledd i straffeforfølgningen?
HR-2016-2491-A «peker jeg på at salg av seksuelle tjenester ikke er ulovlig» «Det kan ved vurderingen av dette spørsmålet ikke være avgjørende at kravet springer ut av en samfunnsskadelig og uønsket virksomhet som prostitusjon» «det er inngrepet i den personlige frihet og integritet og ikke prostitusjonen som står i forgrunnen ved vurderingen av om de fornærmedes krav har rettslig vern» Konklusjon: krav om tilbakebetaling i behold HR-2017-2352-A «For meg er det naturlig å ta utgangspunkt i at kjøp av seksuelle tjenester er straffbart» «Etter min oppfatning vil et erstatningsvern for prostitusjonsinntekter kunne bidra til en alminneliggjøring av sterkt uønsket virksomhet og motvirke de dempende effekter kriminaliseringen av slike kjøp synes å ha hatt på etterspørselen etter seksuelle tjenester» «Jeg ser det alt i alt slik at prostitusjonsmarkedets karakter overskygger de negative konsekvenser et manglende vern får for den enkelte skadelidte» Konklusjon: ikke erstatningsrettslig vern
Motregning
Kreditor A Krav 500 kroner Debitor B Debitor A Krav 500 kroner Kreditor B Tvungen og frivillig motregning Defensiv og offensiv motregning Oppgjør skjer ved motregningserklæring Motkrav og hovedkrav Hvis A erklærer motregning: A s krav er motkrav og B s krav er hovedkrav A er motregner og B er hoveddebitor
Vilkår for tvungen motregning Motkravet må være forfalt Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet Gjensidighet (samme parter): Identifikasjon mellom mor- og datterselskap? Nei, se Rt. 1997 s. 21 og Rt. 2006 s. 1361. Se også Rt. 2006 s. 343 om at folketrygden er en særskilt kreditor atskilt fra staten Komputabilitet
Gjensidighetsvilkåret - Motregning ved overdragelse av krav Enkle fordringer Gbl 25 og 26 Debitor beholder den motregningsretten han kunne regne med å ha før han fikk kjennskap til at hovedfordringen var overdratt. Begrensningene i motregningsretten gjelder ikke for konnekse krav. Omsetningsgjeldsbrev Gbl. 18
Innskrenket motregningsrett Visse fordringer er beskyttet mot tvungen motregning, som regel begrunnet med «kontanthensynet». Arbeidsmiljøl. 14-15 (2) (Rt. 2007 s. 1650) finansavtalel. 29 (kan fravikes ved avtale utenfor forbrukerforhold, se Rt. 2014 s. 883)
Motregning med foreldede fordringer Foreldelsesloven 26 En foreldet fordring kan brukes til motregning såfremt «denne rett er avtalt», eller «det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet» De alminnelige vilkår for motregning må i tillegg være til stede.
Oppgave I februar 2018 låner Peder Ås 10.000 kroner av Marte Kirkerud, med forfall 1. desember 2018. I mars kjøper Peder Ås bilen til Marte Kirkerud for 35.000 kroner. I april bryter bilen sammen. Peder Ås krever erstatning fra Marte Kirkerud på 10.000 kroner. Marte hevder det ikke er grunnlag for erstatning, da bilen er solgt «som den er». Medio mai erklærer Peder Ås motregning og anser dermed lånet for oppgjort. 1) Er vilkårene for motregning til stede? 2) Har det betydning for motregningsretten om lånet er i svenske kroner? 3) Har det betydning for motregningsretten om bilen er brukt i Martes forretningsvirksomhet som omreisende foredragsholder? 4) Har det betydning for motregningsretten om lånet er et fastrentelån?
Peder Erstatning 10.000 kroner Motkrav Marte Lån 10.000 kroner hovedkravet Er motkravet forfalt? Ja, forfaller ved påkrav, gbl. 5 Er frigjøringstiden for hovedkravet kommet? Ja, debitor kan betale når han vil, gbl. 5 og finansavtaleloven 53 Gjelder også fastrentelån, men må evt. betale rentedifferansen, jf. finansavtaleloven 54 Foreligger det gjensidighet Ikke hvis det ene kravet står mellom Peder og Marte og det andre mellom Peder og Martes selskap Er fordringene komputable? Ja, også hvis de er i forskjellig valuta, jf. gbl. 7
Foreldelse
Læringskrav og rettslig plassering Foreldelse (obligasjonsrett II) Prinsippene om bortfall av misligholdsbeføyelser ved forbehold, undersøkelsesplikt, reklamasjonsplikt, avkall, passivitet (obligasjonsrett I)
Hva er sentrale hensyn bak reglene om foreldelse? www.menti.com
Forholdet mellom regler om foreldelse og andre regler om bortfall på grunn av passivitet
Oversikt En eller annen form for passivitet / inaktivitet Reklamasjonsregler Foreldelsesregler Alminnelige passivitetsregler Bortfall av rettigheter eller krav
Anvendelsesområder Vederlagskrav Berikelseskrav Fordringer Tinglige krav Misligholdskrav Skadeserstatningskrav Restitusjonskrav Osv. Eiendomsrett Vindikasjonsrett Tiltrådt bruksrett Osv. Reklamasjonsregler De alminnelige foreldelsesreglene De alminnelige passivitetsreglene
Oversikt forholdet mellom de ulike regelsettene Reklamasjonsregler, foreldelsesregler og passivitetsregler lever i utgangspunktet i sameksistens Reklamasjonsregler og foreldelsesregler konsumerer ikke hverandre misligholdskrav kan bortfalle på begge grunnlag Mer eller mindre alminnelige passivitetsregler får en mer «utfyllende» funksjon i relasjon til reklamasjonsregler og foreldelsesregler Den konkrete (anvendelsen av) vurderingsnormen vil påvirkes av eksistensen av reklamasjons- og foreldelsesregler, men lever i prinsippet ved siden av både reklamasjonsregler og foreldelsesregler
Innledende om foreldelse
Rettslig grunnlag Foreldelsesloven Gjelder «fordring på penger eller andre ytelser», jf. fl. 1 Finnes regler om foreldelse spredt i andre lover Eks. i forsikringsavtaleloven HR-2018-1612-A om forholdet mellom forsikringsavtaleloven 18-5 og fl. 22 nr. 1
Fravikelighet Fl. 28: «Skyldneren kan ikke bindende vedta at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i denne lov. Etter at fordringen er oppstått, kan han likevel vedta fristforlengelse med virkning for inntil 3 år om gangen regnet fra vedtagelsen, likevel ikke ut over 10 år fra den dag da foreldelsesfristen ellers ville løpt ut.» På hvilken måte likner/skiller den seg fra regler om fravikelighet i forbrukerkjøpsloven og annen kontraktslovgivning? I en forbrukerkjøpsavtale der forbrukeren krever erstatning av selgeren. Er det kreditor eller debitor som er den svake part?
Foreldelse problemstillinger Hva er konsekvensen av avbrytelse? Når begynner fristen å løpe? Hvordan avbrytes fristen? Når løper fristen ut? Hvor lang er fristen? Hva er konsekvensen av oversittelse av fristen?
Hvor lang er fristen?
Ulike typer frister Den alminnelige fristen er 3 år, jf. 2 Særskilte frister, jf. 4-9 Tilleggsfrister, jf. særlig 10 nr. 1 Lengstefrister i 10 nr. 4 (10 år) og 9 nr. 2 (20 år) Nye frister etter avbrytelse, jf. 20 til 23
Når begynner fristen(e) å løpe?
Fristens utgangspunkt NB: Kommer an på hva slags frist det dreier seg om Alminnelig, spesiell, tilleggsfrist, ny frist etter avbrytelse Eks. 20: Når foreldelse avbrytes ved erkjennelse etter 14, løper en ny foreldelsesfrist etter reglene i denne lov fra erkjennelsen eller fra den senere dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse Hovedfokus på den alminnelige fristens utgangspunkt her
Hovedregelen i 3 nr. 1 «Foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst hadde rett til å kreve å få oppfyllelse.» Objektivt fristutgangspunkt Ikke avgjørende om fordringshaveren har kjennskap til fordringen (men kan da få tilleggsfrist) Beror på grunnlaget for fordringen når fordringshaveren kan kreve oppfyllelse Forholdet til gbl. 5 (1) 2. pkt. Avdragsbetaling, Rt. 2013 s. 1476
Misligholdskrav - 3 nr. 2 «For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer.» Misligholdet kan inntre før skaden/fordringen/tapet har oppstått Kan foreldelsesfristen begynne å løpe før skaden/fordringen har oppstått?
Når begynner fristen å løpe for erstatningskrav i pga. uaktsom finansiell rådgivning? Det uaktsomme rådet gis Fordringshaveren får kjennskap til at rådet var uaktsomt Tap på investeringen oppstår
Rt. 2000 s. 679 (Ideal-dommen) Hovedregelen er at foreldelsesfristen i kontraktsforhold løper «fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse», jf. foreldelsesloven 3 nr. 1. Etter lovens forarbeider, Ot.prp.nr.38 (1977-1978) side 53, er regelen i 3 nr. 2 hvoretter foreldelsesfristen ved mislighold regnes «fra den dag da misligholdet inntrer», å anse som en praktisk presisering av hovedregelen i 3 nr. 1. Jeg antar etter dette at 3 nr. 2 må tolkes i lys av hovedregelen i 3 nr. 1, og at misligholdet i vår sak først kan sies å være «inntrådt» når tap på pengeplasseringen er lidt. Selv om banken har brutt sin plikt til aktsom rådgivning på et tidligere tidspunkt, medfører verken rådet eller den investering rådet fører til noen virkning, før et tap oppstår som følge av investeringen. Det er på tapstidspunktet den fordring som ankemotpartene gjør gjeldende, oppstod. Før dette tidspunkt kan fordringen ikke gjøres gjeldende, og fordringshaveren har ingen rett på oppfyllelse, jf. 3 nr. 1.
Når begynner fristen å løpe for erstatningskrav i kjøpsavtaler når skaden inntreffer senere enn misligholdet? - eks. feil ved levert elektrisk anlegg fører til brann Ved overlevering Fordringshaveren får kjennskap til mangelen Når tapet oppstår (branntidspunktet)
Rt. 2006 s. 1705 Krav om erstatning for brannskade som skyldes feilmontering av elektrisk anlegg. Spørsmålet var om foreldelsesfristen begynte å løpe fra tidspunktet for levering av anlegget eller fra tidspunktet da brannen oppsto. «At mangelen foreligger på leverings- eller overtakelsestidspunktet, vil være normalsituasjonen ved de fleste entreprisekontrakter, der kontraktens oppfyllelse er knyttet til et bestemt leveringstidspunkt. Etter mitt syn vil derfor de nevnte dommene, som gjelder ansvar for rådgivning, der konstatering av mangel vil være avhengig av en etterfølgende utvikling, ha begrenset overføringsverdi til slike kontraktsforhold. Jeg ser heller ingen sterke grunner for en slik overføring.» Foreldelsesfristen løp fra leveringstidspunktet
Rt. 2007 s. 1236 En buss led av en skjult mangel ved overlevering, som førte til brannskader på et senere tidspunkt «Vår sak har, i likhet med denne dommen, sin bakgrunn i levering av en materiell ytelse. Jeg kan ikke se at det bør være noen avgjørende forskjell mellom entreprise og kjøp ved vurderingen av spørsmålet om starttidspunktet for foreldelse av erstatningskrav for mangler.» Høyesterett fant at foreldelsesfristen for krav om erstatning etter brannen begynte å løpe da bussen ble levert
Oppsummering Skille mellom rådgivningsavtaler på den ene side og entreprise og kjøp på den annen Nye/andre kontraktstyper må vurderes etter hva slags avtale det likner mest på, samt reelle hensyn
Tilleggsfrist 10 nr. 1 «Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.» 10 nr. 4 «Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 10 år.»
Oppgave Et uaktsomt råd i 1997 medfører tap i 2018. Er kravet foreldet? Nei Det er ingen absolutt frist oppstilt i 3, og fristen i 10 nr. 4 får ikke anvendelse her.
Krav om skadeserstatning - 9 «Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.» Skaden/fordringen må ha oppstått Kravet foreldes likevel senest 20 år etter den skadegjørende handlingen Skille kontrakt/delikt
Rt. 2007 s. 1479 - når har fordringshaveren «nødvendig kunnskap om skaden»? «I tråd med det jeg har sitert, bør utgangspunktet for vurderingen i vår sak av når foreldelse begynte å løpe, være om bevissituasjonen var slik at det objektivt sett kunne konstateres grunnlag for å reise sak, det vil si at det var eller kunne være skaffet til veie bevis som gjorde det forsvarlig å anlegge sak. I denne vurderingen må det tas hensyn til rettskraftvirkningene av en dom.» 1999 28.6.2002 28.6.2005 A påføres skader i arm og hode ifbm. Opptrekk av garn Nødvendig kunnskap? Stevning
Når et krav har flere alternative grunnlag Et krav kan ha flere alternative grunnlag Feil opplysninger før avtaleinngåelse kan gi grunnlag for Kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser Friststart ved misligholdet, jf. 3 nr. 2 Tilbakeføring etter ugyldighet (avtl. 33 eller 36) Når fordringshaveren tidligst kunne kreve oppfyllelse, jf. 3 nr. 1 Erstatning på deliktsgrunnlag Friststart når fordringshaveren har nødvendig kunnskap om skaden, jf. 9 Kan skadelidte velge?
Når kravet har flere grunnlag Spm. om forholdet mellom krav om tilbakesøking etter folketrygdloven 22-15 og erstatning på ulovfestet grunnlag 2000-2004 16.6. 2006 16.6. 2007 8.10. 2008 16.6. 2009 Løpende feilutbetalinger av trygd Friststart for tilbakesøkingskrav ved hver utbetaling Trygdemyndighetene oppdager forholdet Tilleggsfristen etter 10 nr. 1 begynner å løpe Frist for skadeserstatningskrav begynner å løpe Tilleggsfristen etter 10 nr. 1 løper ut Tilbakesøkingskravet er foreldet Stevning med krav om erstatning på deliktsgrunnlag Foreldelse løper ut for deliktserstatningskravet
Rt. 2012 s. 1444 «når et krav kan baseres på flere rettsgrunnlag, er kravet ikke foreldet før det er foreldet etter samtlige grunnlag, jf. forutsetningsvis Ot.prp.nr.38 (1977-1978) side 26 - del av forarbeidene til foreldelsesloven: En skadelidt som fremmer et erstatningskrav på ett grunnlag, bør ikke stilles svakere fordi skadevolder også er ansvarlig på et annet grunnlag. Spørsmålet blir dermed om den særskilte tilbakebetalingsbestemmelsen i folketrygdloven 22-15 er uttømmende i den forstand at bestemmelsen avskjærer adgangen til å fremme kravet som et ordinært erstatningskrav. Dette beror på en tolkning av 22-15.» «Jeg er etter dette kommet til at folketrygdloven 22-15 ikke stenger for å fremme et tilbakebetalingskrav med grunnlag i det alminnelige skyldansvaret. Den ankende part kan følgelig ikke gis medhold i at tilbakebetalingskravet er foreldet.»
Hvordan avbrytes fristen?
Uttømmende angivelse av fristavbrytende handlinger: Erkjennelse ( 14) Rettslige skritt ( 15) Skritt for å oppnå administrativ avgjørelse mv. ( 16) Skritt ifbm. tvangsfullbyrdelse ( 17) Skritt ifbm. konkurs ( 18) Prosessvarsel ( 19)
Avbrytelse - oversikt Fordringshaveren Den fristavbrytende handling Skyldneren Fordringen
Hensyn Har fordringshaveren hatt oppfordring til å ta fristavbrytende skritt? Vs. skyldnerens berettigede forventning om at fordringen ikke vil bli inndrevet Rt. 2013 s. 865, premiss 58 «Dersom foreldelse her skulle skje på tross av at kjøper legger til grunn at selgers utbedring er kontraktsmessig, ville foreldelsesreglene kunne virke som en felle for kjøper, som ikke hadde noen foranledning til eller grunnlag for å fremme noe krav mot selger.»
Avbrytelse ved erkjennelse - 14
Den fristavbrytende handling - 14 Krav om at fordringen gis et nytt og selvstendig grunnlag? Nei Rt. 1997 s. 920 Det er «ikke nok å ikke bestride kravet, det skal positivt og noenlunde klart erkjennes, i ord eller handling». Rt. 2015 s. 678 «Når skyldneren bestrider kravet overfor fordringshaveren, foreligger ingen erkjennelse. Det må gjelde selv om skyldneren foretar handlinger eller kommer med utsagn som ellers normalt må oppfattes som en fristavbrytende erkjennelse, som for eksempel avdragsbetaling».
Oppgave til diskusjon Realdebitor erkjenner en plikt til å rette, men gjør det ikke. Virker erkjennelsen av retteplikt fristavbrytende for krav om erstatning?
Rt. 2006 s. 781 Selger av fast eiendom hadde erkjent forpliktelse til å få slettet en heftelse, og hadde lovet å ordne dette. «Selv om et eventuelt erstatningsansvar ville være en konsekvens av at denne plikten ikke ble oppfylt, krever erstatningsansvar at det må foreligge ansvarsgrunnlag årsakssammenheng og økonomisk tap. Kravene er med andre ord kvalitativt så vesensforskjellige at erkjennelse av den ene forpliktelsen ikke samtidig kan regnes som en erkjennelse av den andre.» Rt. 2013 s. 865, premiss 56 «når en selger har påtatt seg å utbedre en mangel vil, om det ikke er konkrete holdepunkter for en annen forståelse av selgers handlemåte, måtte sees som en erkjennelse av kravet»
Krav om tilknytning mellom den fristavbrytende handling og skyldner/fordringshaver Avbrytelse skjer når «skyldneren overfor fordringshaveren» erkjenner forpliktelsen Fullmektig Materiell representasjon
Avbrytelse ved rettslige skritt - 15
Den fristavbrytende handling «Foreldelse avbrytes når fordringshaveren tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller tilsvarende avgjørelse» Rettslige skritt for å få dom forliksklage, stevning, prosesskriv mv. Rettslige skritt for å få voldgiftsdom krav om at tvisten skal behandles ved voldgift jf. voldgiftsloven 23
Krav om tilknytning mellom den fristavbrytende handling og fordringen Problemstillingen: For hva avbrytes foreldelse når det tas rettslige skritt? Hvordan skille fordring A fra fordring B? Er prisavslag og erstatning to forskjellige fordringer? Kan rettslige skritt om fordring A virke fristavbrytende for fordring B? Hvis prisavslag (A) og erstatning (B) er to forskjellige fordringer, kan rettslige skritt om A avbryte foreldelsesfristen for B? Hvordan avgrense fordringen kvantitativt? For hvilket beløp avbrytes foreldelse?
Oppgave til diskusjon Du jobber i Lovavdelingen og får i oppgave å utrede spørsmål om forhandlinger bør virke fristavbrytende. Finn for- og motargumenter for en slik regel Formuler forslag til lovtekst
Virkningene av avbrytelse
Virkninger av avbrytelse 20 til 23 «Avbrytelse» misvisende Virkningen av foreldelse inntrer ikke mens de fristavbrytende skritt varer, 21 nr. 1 Løper på visse vilkår en ny frist av varierende lengde
Alternative tilleggsfrister Ved erkjennelse: frist av samme lengde som den opprinnelige 10 år når fordringshaveren oppnår realitetsavgjørelse om fordringen Tre år når fordringshaveren får medhold, uten at fordringen er bindende fastslått Ett år når saken blir avvist mv.
HR-2016-1287-A Lagt til grunn at tilleggsfristen på ett år ikke kunne avbrytes ved prosessvarsel etter 19 Skal HR tas på ordet? Kan ikke ettårsfristen avbrytes ved erkjennelse? Kan ikke ettårsfristen avbrytes ved fordringsanmeldelse hvis skyldneren går konkurs?
Foreldelse ved samskyld og regress
Samskyld og regress foreldelse kreditor Fl. 25 nr. 1: «At foreldelse er inntrådt overfor en av flere skyldnere, er uten innflytelse på fordringshaverens krav mot de andre, for så vidt ikke annet følger av avtale.» Debitor A Fl. 8 «Hefter flere skyldnere overfor fordringshaveren, og en av dem innfrir sin forpliktelse før foreldelse var inntrådt i forhold til ham, foreldes hans regresskrav mot medskyldner 1 år etter innfrielsen.» Debitor B
Krav om prisavslag etter avhl. 4-12, som selger betaler Selger Kjøper Selgers krav mot tidligere eier var i utgangspunktet foreldet. Men kan selger likevel ha et regresskrav som ikke er foreldet, jf. fl. 8? Kunne ha rettet et direktekrav etter avhl. 4-16 Tidligere eier
Rt. 2010 s. 664 Det er på det rene at bestemmelsen gjelder alle former for regress, uavhengig av hvilket grunnlag kravet bygger på Et regresskrav trenger etter vanlig rettsoppfatning ingen særlig hjemmel. Det er tilstrekkelig at man har dekket en annens forpliktelse. Rufsvolls krav mot Skagefoss er i stevningen beskrevet som ansvar for de feil og mangler han måtte bli dømt til å betale Aasved for i søksmålet fra henne. Spørsmålet er om han ved eventuelt å måtte innfri dette kravet, kan sies å dekke Skagefoss' forpliktelse overfor Aasved. Skagefoss har gjort gjeldende at dette ikke er tilfelle idet det ikke foreligger noe samskyldnerforhold i bestemmelsens forstand. Det dreier seg med andre ord om ett og samme krav. Når kjøperen i et slikt tilfelle velger å holde seg til sin kontraktspart fremfor å forfølge dennes krav mot sin hjemmelsmann, kan jeg vanskelig se at ikke både selger nr. 1 og selger nr. 2 «hefter» overfor kjøperen som «fordringshaver». Noe annet ville være å gi bestemmelsen i foreldelsesloven 8 et innskrenket virkeområde.»
Virkninger av oversittelse av fristen
Hovedregelen Fl. 24: «ved foreldelse taper fordringshaveren sin rett til oppfyllelse»
Oppgave til diskusjon Peder Ås har et krav på Marte Kirkerud som følge av en skjult mangel. Mangelen ble oppdaget 2,5 år etter overtakelse. Det løp da en tilleggsfrist på ett år etter fl. 10 nr. 1. Først etter halvannet år, etter mange diskusjoner og innhenting av sakkyndige vurderinger osv., vedgår MK at hun hefter for mangelen og betaler prisavslag. Etterpå finner hun ut at foreldelsesfristen var løpt ut. Kan hun kreve beløpet tilbakebetalt etter læren om condictio indebiti?
Kan skyldneren kreve betaling av foreldet krav tilbakebetalt? Som hovedregel, nei Bred enighet i teorien Slik også UNIDROIT art. 10.11, DCFR III. 7:501 (2) og CESL artikkel 185 nr. 2 Mulig unntak når skyldneren er uvitende om foreldelsen, og fordringshaveren kan bebreides Eks.: Kan være i strid med god inkassoskikk å inndrive foreldede krav
Inndriving av foreldet fordring ved realisasjon av panterett Foreldelse har «ingen innflytelse på panterett», jf. fl. 27 nr. 3 Er forstått slik at en foreldet fordring fremdeles kan inndrives ved realisasjon av pantet Rt. 1959 s. 1208 og Rt. 1964 s. 579 Særnorsk regel som går langt i å gi fordringshaveren rett til oppfyllelse av foreldet fordring
Inndriving av foreldet fordring ved å utøve tilbakeholdsrett Foreldelse har «ingen innflytelse på tilbakeholdsrett», jf. fl. 27 nr. 3 Innebærer ikke egentlig oppgjør av den foreldede fordringen, men kan virke som pressmiddel for å fremtvinge oppfyllelse av en foreldet fordring
Inndriving av foreldet fordring ved motregning fl. 26 En foreldet fordring kan brukes til motregning hvis motregningsretten er avtalt, eller kravene er konnekse
Rt. 2015 s. 678 Psykolog NAV Krav om tilbakebetaling av ca. 13,5 millioner, jf. ftrl. 22-15 a. 2.2.07 23.2.07 15.3.07 3.4.09 19.12.09 5.11.12 Vedtak med krav om betaling Klage på vedtak Avtale om motregning i fremtidige refusjonskrav Ny avtale om motregning Signerer «gjeldsbrev» (Foreldelsesfristen for tilbakebetalingskravet er utløpt) Stevning med påstand om at NAV s krav er foreldet
Rt. 2015 s. 678 Tilbakebetaling ved utbetaling uten rettslig forpliktelse Krav til gjeldsbrev (10 års foreldelsesfrist) Avbrytelse av foreldelsesfristen ved erkjennelse Avtale om å forskyve oppfyllelsestidspunktet Motregning med foreldede fordringer
Tolkning av fl. 14 Innebar avtalen om motregning (og signeringen av gjeldsbrevet) en fristavbrytende erkjennelse? Nei, fristavbrytelse etter 14 kan ikke skje når skyldneren bestrider kravet
Motregning med foreldede fordringer «Problemstillingen er «om nedbetalingsavtalen som ble inngått 3. april 2009, gir staten motregningsrett som faller inn under 26 bokstav a, og om avtalen i så fall også gir rett til å motregne med tilbakebetalingskrav som allerede var foreldet da avtalen ble inngått.» «Det kan nok sies å ha formodningen mot seg at A skulle akseptere motregning med krav som han både bestred og mente var foreldet. Men i april 2009 måtte det være klart for A at foreldelse var en problemstilling i saken. Jeg mener at man da må falle tilbake på det alminnelige prinsipp om at hver part bærer risikoen for sine egne forutsetninger, og at det måtte ha vært opp til A å få det inn i avtalen dersom han mente at den ikke skulle gjelde for tilbakebetalingskrav som etter hans syn allerede var foreldet.»
Rt. 2015 s. 678 oppsummering Fl. 14 Kan ikke være fristavbrytelse erkjennelse når fordringshaveren bestrider kravet Foreldelsesloven 26 bokstav a må forstås slik at det er Tilstrekkelig med en generell avtale om motregningsrett ikke nødvendig med en avtale om motregning med foreldede fordringer En avtale om motregning «vekker til live» fordringer mellom de samme to parter, som allerede er foreldet. Innebærer forskjellsbehandling av ulike typer av nedbetalingsavtaler
Virkninger av foreldelse - oppsummering Fordringshaveren kan ikke kreve oppfyllelse gjennom rettsapparatet Men kan på visse vilkår kreve oppfyllelse ved realisasjon av pant mv. eller ved motregning Fordringen opphører altså ikke å «eksistere» (til tross for ordlyden i fl. 24)