Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Like dokumenter
Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Klinikk for diagnostikk

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Generell Informasjon om prøvetaking. Anbefalt prøvetakingsutstyr: Gå til det aktuelle prøvematerialet. Tabellen leses fra venstre mot høyre.

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Generell Informasjon om prøvetaking

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Prøvetaking og mikrobiologisk undersøking forbetringspotensiale på sjukeheim og i primærhelsetenesta?

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Sepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014

RASK Vestfold. RASK Vestfold

BRUKERHÅNDBOK. Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.)

Rekvirere SOI-prøver i DIPS

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Resistensutvikling og overvåking i Norge

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM?

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn

Laboratoriehåndbok for Mikrobiologisk avdeling - Rikshospitalet

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Bruk av statistikkfunksjonen i MLx. Overlege Dagfinn Skaare Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold HF

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket

0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer.

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Oslo universitetssykehus HF

Forbruk av antibiotika ved HDS. frå topp til botn- -eller omvendt

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER


Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Alvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi

Visjonene bakteriologi / genteknologi

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Kartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus. Wenche Iren Bjelkarøy

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Infeksjoner i sykehjem

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Transkript:

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18

Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen Prøvetakning Transportmedier Noen prøvetakningsmetoder, inkl. MRSA, ESBL, VRE Bittelitt resistensstatistikk

Brukerhåndbok i mikrobiologi, OUS www.ousmik.no

Brukerhåndbok i mikrobiologi, OUS www.ousmik.no

Gratis app: MyMedicalBooks

KWG Utfylling av rekvisisjonen Tommelfingerregel: Alle felt skal fylles ut!

Er kliniske opplysninger så viktige da? JA!!!! Prøvene blir behandlet ulikt avhengig av klinisk bakgrunn både det vi ser etter og hva vi vurderer som relevant MINIMUM av klinisk informasjon: IMMUNSTATUS er pasienten immunsupprimert? TX? Medikam.? Andre underliggende sykdommer? (eks: diabetes) Hovedsymptomer og VARIGHET Jo mer nøyaktig beskrivelse av prøvematerialet (fra HVOR og HVA), jo bedre behandling på laben All ANTIMIKROBIELL behandling som pas får m/ Kliniske opplysninger mangler kan faktisk føre til manglende mikrobiologisk diagnose og dermed suboptimal behandling! KWG

Telefonnummer direkte! KWG

Normalflora Reelle funn vs. kontaminasjon Svært viktig med god klinisk informasjon og korrekt angivelse av prøvematerialet Hals Hud Avføring

Hva er dette????

Mikrobiologisk prøvetakning

Prøveglass & transportmedier Egnede prøveglass og transportmedier

Bakteriologisk diagnostikk

Virusdiagnostikk: PCR Foretrukket virustransportmedium Kan benyttes til mange PCRundersøkelser

Merking av prøven!!!! Husk å merke prøven med både fullstendig pasientidentifikasjon og prøvemateriale! Manglende pasient-id: Vi kan ikke utelukke prøveforbytting og prøven avvises!

Bruk riktig prøveglass unngå klin! KWG

Luftveisprøver Nasofarynksprøve Luftveisvirus Atypiske agens (Mycoplasma pneumoniae, Chlamydia pneumoniae, Bordetella pertussis) Sinusitt (?) Sier lite om bakteriesituasjonen i nedre luftveier Prøve fra nedre luftveier (BAL, indusert sputum, ekspektorat) Bakterier (inkl. Legionella, Mykobakteier) Muggsopp, Pneumocystis

Penselprøver Overfladiske prøver: Aerob dyrkning Anaerob dyrkning Ikke egnet: Mikroskopi PCR

God sårprøve Fjern: kruster, dødt og nekrotisk vev o.l. Vask godt med sterilt saltvann Dersom tørt sår: fukt vattpinnen (sterilt NaCl) Gni godt i sårbunnen, på innsiden av sårranden

MRSA, ESBL, VRE screening: Konferer nasjonale og lokale retningslinjer! MRSA (nesebor, hals, perineum) Dyrkning Evt. hurtigtest ESBL (rektalpensel med synlig avføring/avføringsprøve) VRE (rektalpensel med synlig avføring/avføringsprøve) Urin egner seg ikke som screeningprøve!!!

Urinprøver Tas på indikasjon Unngå prøver fra permanent kateter!

Biopsier Overfladisk? Dyp? God beskrivelse viktig! Saltvann (minst mulig) Direkte PCR: helst ikke saltvann Ikke alt for store biter og ikke for små! Husk å merke prøvene (ID, dato, lokalisasjon) Egnet beholder: unngå klin!

Bittelitt resistensstatistikk

E. coli i blodkultur E.coli i blodkultur 2017, % resistens 60% 50% 40% 30% 20% 10% NORM n=2136 Ullevål n=190 Rikshospitalet n=58 Daikonhjemmet n= 98 ESBL 7% 9% (5% 2016) 0% KWG

E. coli i urin E.coli i urin 2017, % resistens 60% 50% 40% 30% 20% 10% NORM n=1510 Ullevål n=1454 Rikshospitalet n=441 Daikonhjemmet n= 720 ESBL 7% 8% (5% 2016) 0% KWG

S. aureus i blodkultur KWG 90% S.aureus i blodkultur 2017, % resistens 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% NORM n= 1312 Ullevål n= 123 Rikshospitalet n= 28 Daikonhjemmet n= 40 MRSA 1% 3% (0 2016) = 1 pasient

S. aureus i sårprøver 80% S.aureus i sårprøver 2017, % resistens 70% 60% 50% 40% 30% 20% NORM n= 1098 Ullevål n= 678 Rikshospitalet n= 522 Daikonhjemmet n= 168 MRSA 1% 3% (1% 2016) = 5 episoder 10% 0% Penicillin G Erythromycin Fucidin Clindamycin MRSA MRSA: NORM: 1 DS: 3 (1 2016) KWG

Huskelapper Vær nøye med klinisk informasjon! Aktuelt, varighet, antibiotikabruk, immunstatus Vær nøye med prøvetakning! Egnet materiale og egnet prøveglass/transp.medie Vær nøye med merking av prøve og rekvisisjon! Fullstendig pasientidentifikasjon Nøyaktig prøvemateriale

KWG