Forslag til endring av gebyrregulativet for fjernvarmesatser

Like dokumenter
Fastsettelse av tilknytningsgebyr

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Saksnr Utvalg Møtedato 15/21 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30.

Informasjon om varme til bolig & næring

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Revidering av Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Overhalla kommune med tilhørende gebyrregulativ. Høring og utlegging til offentlig ettersyn.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Tilknytningsplikt for fjernvarme i nye boligfelt, erfaring og innspill fra en utbygger.

Vedtak om at Eidsiva Nett har fastsatt nettleien på riktig måte

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

Vedlegg: Prinsippskisser

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02340 M00 &00 Endre Larsen LOKAL FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYR I MODUM KOMMUNE

Gebyrregulativ FDV Vann, Avløp, Renovasjon, Slam, Septik

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

Gebyrregulativ for vann og avløp for 2018 Strand kommune

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Foto: Gunnar Nygård NÆRINGSETATEN

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Gebyrregulativ for vann og avløp for 2019 Strand kommune

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

Forskrift om avløpsgebyr, Eide kommune, Møre og Romsdal - HØRINGSUTKAST

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR HOLMESTRAND KOMMUNE

Gebyrregulativ for vann og avløp

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

Forskrift om Vann- og avløpsgebyr i Nord-Fron kommune

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/589 Inge Bones, tlf.:

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Norsk solenergiforening

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Lagring av overskuddsenergi fra solstrøm i form av hydrogen. Case-studie: Etterstad VGS

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Sør-Odal kommune

Formål Privat [kwh] Husholdning

Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp. VA-konferansen 2011 Ålesund

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 12/775

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Dato: Notatet i dag er å anse som en oppsummering av hvor saken står i dag, og synliggjøre de veivalg som en kommer til å måtte ta.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I STRAND KOMMUNE

Fjernvarmedagene 2012

LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003

Hindrer fjernvarme passivhus?

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Fjernvarme. i passivhus

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

14-7. Energiforsyning

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Budsjettkorrigeringer (2/2015): Tiltak i hht vedlikeholdsplan og tilstandsanalyse v/energiverket

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

SIMIEN Resultater årssimulering

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I HAUGESUND KOMMUNE

FORSKRIFT OM KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ÅS KOMMUNE

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann og avløpstjenester kommunen leverer.

Total Concept metoden

Gebyrregulativ; vann og avløp i Rennesøy kommune 2017.

FAUSKE KOMMUNE FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER VEDTATT AV FAUSKE KOMMUNESTYRE

SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

RISSA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP FOR Rådmannens forslag med ikrafttredelse fra

Kontorbygg i energiklasse A

Det graddagskorrigerte energiforbruket i Lillo Trerrasse borettslag var i 2012 på kwh, tilsvarende et spesifikt forbruk på 132 kwh/m².

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

Solskrenten boligsameie Fjernvarme og varmedistribusjon

14-2. Krav til energieffektivitet

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Verdal kommune Sakspapir

TEKNISKE BESTEMMELSER FOR FJERNVARMETILKNYTNING

Transkript:

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/981-6-231 Rasmus Bøckman 30.10.2017 Forslag til endring av gebyrregulativet for fjernvarmesatser Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Lokalstyret vedtar at prinsippene i gebyrregulativet for fjernvarme må gjenspeile energisituasjonen i Longyearbyen og at det må legges til rette for å stimulere til energiøkonomisk satsing blant boligeiere. Gebyret for tilknytning av fjernvarme legges inn som kostnad pr tilknyttet effekt i stedet for etter areal. Det legges også til rette for at boliger kan få betale etter forbruk. Endringene implementeres i gebyrregulativet for 2018. Saksopplysninger: Bakgrunn: Fjernvarmeforbruket i Longyearbyen legger i dag press på infrastrukturen for produksjon og distribusjon. Problemet er todelt ved at totalforbruket av fjernvarme i perioder er større enn produksjonen ved energiverket samtidig som utnyttelsen av fjernvarmen er for dårlig. Dette var, blant annet, bakgrunnen for at energisituasjonen i Longyearbyen ble tatt opp som tema under strategikonferansen juni 2016. Under konferansen ble det lagt enkelte føringer for veien fremover. Disse var: Boliger bør betale for faktisk forbruk samtidig som det tas hensyn til at enkelte boliger er i svært dårlig stand. For nye boliger bør det etableres krav om system for å betale etter faktisk forbruk. Private skal ikke subsidiere næringslivet Utnyttelse av fjernvarmen: For dårlig utnyttelse av fjernvarmen handler om liten temperaturdifferanse mellom tur og retur. Dette fører til økt varmetap samt behov for å distribuere mer vann og montere større rør. Det er derfor ønskelig å sikre at forbrukere tar ut en tilstrekkelig stor temperaturdifferanse på fjernvarmen. Problemet er enkelt å løse teknisk, men er størst i undersentraler som driftes av andre enn LL. For å få abonnenter til å utbedre sine undersentraler er det mulig med straffegebyr eller egen tariffering av sirkulert fjernvarmevann. Sistnevnte er prøvd med hell i Trondheim, men innebærer behov for bedre avlesningsmetode enn vi har i dag. Muligheten for å innføre straffegebyr undersøkes av administrasjonen. Store effekttopper gir behov for større rørdimensjoner i nettet samtidig som det skaper utfordringer for driften av energiverket. Store dimensjoner fører til økte investeringskostnader og større varmetap. Det er derfor ønskelig å legge til rette for at forbrukere finner det hensiktsmessig å redusere og jevne ut

2017/981-6 Side 2 av 5 sitt forbruk gjennom installasjon av varmtvannsberedere (basert på fjernvarme) eller energiøkonomisering. Dette insentivet kan skapes gjennom tilpasning av tilknytningsgebyret slik at det blir lønnsomt å installere anlegg med liten effekt, og/eller med lagringskapasitet. I dag er tilknytningsgebyret basert på bruksareal (BRA) og ligger på 1054,- kr/m 2 for frittstående boliger og 549,- kr/m 2 for andre bygg. Det foreslås å gå over til å fakturere basert på tilknyttet effekt, noe som vil belønne utbyggere som bygger energiøkonomisk og unngår effekttopper samtidig som utbygger i større grad betaler for de reelle kostnadene ved utbygging av nettet. For å "oversette" tilknytningsavgiften fra areal til effekt er det sett på fire tenkte bygg. Bygg 1: 4 boliger i rekke Normalt effektbehov for oppvarming av en moderne boligrekke i Longyearbyen ligger på ca. 50 W/m 2. I tillegg kommer behovet for ca. 126 kw for oppvarming av tappevann. Dersom man antar at en gjennomsnittlig boligenhet har ca. 120 m 2 oppvarmet areal (inkluderer gangareal, tekniske rom mm.) fører dette til totalt effektbehov på ca. 150 kw for hele rekken med 4 boenheter. Med dagens tilknytningsavgift ville denne boligrekken blitt fakturert ca. 263 520,- kroner noe som innebærer en "oversatt" pris på ca. 1760,- kroner per kw. Bygg 2: Hotell 40 rom og 1000 m 2 Normalt effektbehov for oppvarming av ett moderne hotell i Longyearbyen ligger på 50 W/m 2 (mer ventilasjon, mindre ytterflater). I tillegg kommer behovet for oppvarming av varmt tappevann på ca. 260 kw. Dette gir et totalt effektbehov på 310 kw for hele hotellet. Med dagens tilknytningsavgift ville hotellet bli fakturert 549 000,- kroner. Dette innebærer en oversatt pris på ca. 2111,- kr/kw. Bygg 3: Kontorbygg 1000 m 2 Normalt effektbehov for oppvarming av kontorbygg er som for hotell og ligger på 50 W/m 2. Det er vanligvis ikke mer enn to dusjer, noen servanter og et lite kjøkken i kontorbygg. Dette gir et moderat behov for oppvarming av tappevann på ca. 120 kw. Totalt effektbehov blir dermed 170 kw og oversatt pris blir 3229,- kr/kw. Bygg 4: Varmt lager 1000 m 2 Varme lager har ofte en ganske høy effekt for oppvarming for å håndtere åpne porter, store takhøyder osv. Energiforbruket kan likevel være svært moderat. Normalt effektbehov er 100 kw/m 2 for oppvarming og 50 kw for tappevann. Dette gir totalt effektbehov på 150 kw og oversatt pris blir 3660,- kr/kw. I og med at kostnadene for utbygging av fjernvarme er knyttet tett opp mot effektbehovet og ikke arealbehovet kan det konkluderes med at dagens tilknytningsavgifter for lager- og kontorbygg sponser tilknytningen av boliger og hotell. Det er gjort et anslag som tar høyde for en fremtidig utbygging med 60% boliger, 20% hotell, 15% lager og 5 % kontorbygg (BRA). Ved en slik utbygging er det gjort et konservativt anslag på 2700 kr/kw som tilknytningsavgift for å opprettholde nødvendige inntekter til LL. Tariffering: Bygningsmassen i Longyearbyen er generelt i dårlig forfatning. På tross av det kalde klimaet er de gamle bygningene stort sett svært dårlig isolert og vindtettet. Bygningene har en midlertidig karakter (gamle brakker), prisen på fjernvarme er generelt lav og uavhengig av forbruk, og de juridiske byggekravene (f.eks. byggteknisk forskrift) ble sent innført. Den uheldige kombinasjonen av klima og bygningskvalitet fører til svært høyt forbruk av fjernvarme. Tidligere var fjernvarme overskuddsenergi og det var ikke behov for energiøkonomisering på området, men med den utbyggingstakten byen har opplevd de siste 10-15 år er temaet blitt aktualisert. Forbruket av fjernvarme i eldre rekkehus og hybelbygg ligger gjerne på mellom 300 og 400 kwh/m 2 år. De aller fleste eldre boligbygg betaler i dag per kvadratmeter og ikke etter forbruk. Tariffen er i dag 13,77 og 8,74 kr/m 2 mnd avhengig av om det er LL eller boligeier som drifter undersentralen. Dette innebærer en årlig kostnad på henholdsvis 165 eller 105 kr/m 2 år for byggeier. Hvis man skulle

2017/981-6 Side 3 av 5 fakturere etter forbruk med dagens tariff på 40 øre/kwh, vil disse beboerne trolig få en kostnad på opp mot 160 kr/m 2 år til oppvarming. En moderne bolig på Svalbard bruker trolig mellom 100 og 130 kwh/m 2 år til oppvarming. Med dagens energipris på 40 øre per kwh innebærer dette at bygningseiere av nye boliger "straffes" med en overpris for fjernvarme på mellom 53 og 125 kroner per m 2 år hvis de blir tvunget til å betale fastpris. Administrasjonen anbefaler derfor en gradvis overgang hvor alle nye boliger får installert måler, mens eldre bygg kun får installert måler etter eget ønske eller ved større oppgraderinger. Prisen på fjernvarme er historisk sett basert på forutsetningen om Longyearbyen som gruveby. På den tiden var det færre oppvarmede bygninger og strømproduksjonen til gruvene var hovedfokus. I dag er energiverkets rolle endret fra å være en strømleverandør som måtte kvitte seg med varme, til å være en strøm- og varmeleverandør. Det er et stort dieselforbruk for oppvarming av fjernvarmen og det er derfor på tide å vurdere om prisen for varme i Longyearbyen reflekterer den reelle kostnaden for produksjon og distribusjon. Forslag til endring: Installering av fjernvarmemåler: Alle nye bygg, bygninger som omreguleres til bolig, eller bygninger hvor oppvarmingssystemet blir totalrenovert skal legge til rette for individuell måling av fjernvarmeforbruk per enhet. Enhet kan defineres som hver enkelt forbruker eller per bygningskompleks. LL installerer energimålere for fjernvarme og fakturerer etter forbrukt energi hvert kvartal. Eksisterende boliger kan få installert energimåler og betale etter forbruk, hvis dette er teknisk mulig og ønskelig fra boligeiers side. Tariffering: Samme tariff skal gjelde for boligbygg som for næringsbygg, grunnavgiften gjelder per fjernvarmemåler og fordeles mellom tilknyttede forbrukere (nytt). Det innebærer at i en blokk med 10 leiligheter som betaler for målt forbruk ut fra én fjernvarmemåler, skal hver leilighet betale en tiendedels grunnavgift. Tilknytning: Prisen for tilknytning endres fra å gjelde per m 2 til å gjelde per bestilt effekt.

2017/981-6 Side 4 av 5 Prisene for fjernvarme reguleres som følger: Hva: Tariff: Tilknytningsavgift Legges om fra avgift per kvadratmeter til avgift per installert effekt. fjernvarme: Det foreslås pris på 2700 kr/kw og minstepris på 135 000,- per tilkobling. 135 000,- tilsvarer installert 50 kw og er minste realistiske Fjernvarme til bygg med måler: Fjernvarme til bygg uten måler hvor LL drifter undersentral. Fjernvarme til bygg uten måler hvor LL ikke drifter undersentral. Straffegebyr for dårlig utnyttelse av fjernvarmen: nivå. Grunnavgift beholdes som i dag men med endringen foreslått over: - Grunnavgiften gjelder per målerpunkt (fjernvarmemåler) og fordeles mellom tilknyttede forbrukere. Energiprisen beholdes eller endres avhengig av om man anser prisen som reell med hensyn på produksjons- og distribusjonskostnadene. Økes moderat raskere enn energiprisen for å oppmuntre til omlegging til målt forbruk Økes moderat raskere enn energiprisen for å oppmuntre til omlegging til målt forbruk. Administrasjonen har ikke fått svar på om dette er mulig innenfor gjeldende lovverk. Endringen må utsettes. Forslag til endring av tekst i gebyrregulativet for 2018: 1.2 Fjernvarme Salg av fjernvarme til bygg med måler: Grunnavgift pr abonnement/undersentral/fjernvarmemåler pr år kr 3007,00 Energipris pr. kwh kr 0,45 Fjernvarme etter måler faktureres kvartalsvis etterskuddsvis. I bygg med flere forbrukere som deler på en fjernvarmemåler skal det opprettes et sameie som faktureres for forbrukt energi. Grunnavgiften faktureres per målepunkt/fjernvarmemåler/sameie. Nye boliger skal faktureres etter forbrukt energi. Det åpnes for at eksisterende boliger kan installere energimåler og faktureres etter forbruk. Salg av fjernvarme til bygg uten måler: Energipris pr. m 2 pr måned der Longyearbyen lokalstyre drifter undersentral og rørkasser under hus Energipris pr. m 2 pr måned der sameie/byggeier drifter undersentral og rørkasser under hus kr 15,70 kr 10,00 Fjernvarme til boliger uten måler faktureres kvartalsvis basert på bruksareal (BRA)* pr. 1. februar, 1. mai, 1. august og 1. november. Der sameie/byggeier drifter undersentral og rørkasser selv skal undersentralen driftes i henhold til gjeldende kommunalteknisk norm hvis ikke det er gitt spesifikt unntak av LL. Der det er flere kunder som sammen drifter en undersentral skal det opprettes et sameie for å drifte undersentralen og bygget rundt. Der flere kunder sammen er ansvarlige for å drifte bygget rundt en undersentral skal det opprettes et sameie for dette formålet. * Reglene om grad av utnytting og målereglene for BRA (bruksareal) finnes i teknisk forskrift (TEK). Det vises til veileder H-2300 (Grad av utnytting 5-4) for nærmere veiledning.

2017/981-6 Side 5 av 5 5.4 Tilknytning fjernvarme Det skal betales gebyr for tilknytning til fjernvarme i de områder som er eller vil bli tilrettelagt for slik tilknytning. Ved bruksendring av bestående bygning kan det kreves tilknytningsgebyr dersom bruksendringen medfører at det er nødvendig med tilknytning for fjernvarme eller at bruksendringen medfører en slik endret eller økt bruk av det eksisterende anlegg at det er nødvendig med oppgradering av dette. Ved senere tilbygg /ombygning kan dette utløse nytt tilknytningsgebyr for hele bygningen dersom det økte effektbehovet fører til behov for helt ny infrastruktur. Tilknytningsgebyr beregnes på grunnlag av oversendt beregning for reelt effektbehov med vedlagt systemskjema for undersentral. Beregning etter NS 3031 er kun for dokumentasjon av krav i TEK 10 og gjelder ikke som dokumentasjon for reelt effektbehov. Beregningsgrunnlaget skal godkjennes av LL. Utbygger bærer likevel det hele ansvaret for å bestille tilstrekkelig effekt til oppvarming. Elektrisk oppvarming skal ikke forekomme der hvor det er mulig med tilknytning for fjernvarme. Beregningsgrunnlag: Kr. pr. installert effekt (kw) Tilknytningsgebyr pr. installert kw 2 700,- Minstebeløp pr. tilknytning 135 000,- Tilknytningsgebyret skal inkludere framføring av fjernvarmeanlegg fram til tiltaket rett innenfor veggliv i undersentral (maks 1 m fra yttervegg). Adkomst for LL, eller LL`s representant skal sikres gjennom egen inngang låst med VVS-nøkkel eller nøkkelboks utlevert av LL. Unntak fra dette kan gis til bygg med døgnkontinuerlig bemanning som hotell eller lignende. Kostnadene dekker innreguleringsventil, avstengningsventiler, by-pass og varmemåler. Det forutsettes at sentralen bygges opp etter anvisning eller godkjenning fra Longyearbyen lokalstyre. Tidspunkt for tilknytning må tilpasses de klimatiske forholdene. LL starter arbeidet med tilknytning når tilknytningsgebyret er betalt i sin helhet. Administrasjonssjefen kan, etter søknad eller på eget initiativ, fastsette avvikende tilknytningsgebyr dersom tilknytningsgebyret anses å være åpenbart urimelig, eller dersom gebyret ikke er i samsvar med prinsippet om selvkost i medhold av svalbardloven 31 annet ledd. Vurdering: Dagens gebyrregulativ gjenspeiler ikke dagens situasjon i forhold til fjernvarmeleveranse. Det er ønskelig å oppmuntre til energieffektive tiltak, og administrasjonen mener at dette kan gjøres gjennom endringer i gebyrregulativet. Det er også ønskelig at gebyrene i størst mulig grad gjenspeiler kostnaden for utbygging og leveranse av fjernvarme.