Justisdepartementet Oslo, 23.12.2015 Deres ref: 15/3004 Vår ref: EK Høring Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3 Det vises til Justisdepartementets høring av Advokatlovutvalgets forslag i NOU 2015:3. Advokater har en sentral funksjon i rettsstaten og samfunnet. Det er derfor anerkjent at det i en rettsstat må være en advokatstand med lovbeskyttede privilegier når det gjelder klientkonfidensialitet og lovkrav til kvalifikasjoner, advokatetikk, tilsyn mv. I næringslivet er bistand fra advokater viktig for å oppnå ordnede og rettferdige forhold mellom næringsdrivende og overfor det offentlige. Tilgang på god juridisk kompetanse er nødvendig for å manøvrere riktig innenfor den omfattende lovgivningen som gjelder for næringslivet i dag. Advokatene har en særlig viktig funksjon i å sikre næringsdrivende og andre forsvarlig representasjon i rettssaker og andre rettslige prosesser. Revisorforeningen legger derfor, i likhet med lovutvalget, stor vekt på at det overordnede formålet med lovreglene om advokater, må være å beskytte tilliten i forholdet mellom advokat og klient og advokatenes samfunnsrolle. Samtidig må det etter Revisorforeningens syn tas hensyn til at regulering har en kostnadsside. Reguleringen av advokater bør derfor ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Revisorforeningen har merknader til Advokatlovutvalgets lovforslag på følgende områder: Organisering av advokatvirksomhet. Revisorforeningen mener at lovforslaget går for langt i å sette grenser for at advokater kan delta i virksomhet utenfor et advokatforetak. Advokatråd som inngår i en sammensatt tjenesteleveranse kan tilføre næringslivet og samfunnet stor verdi. Slik bistand bør kunne organiseres mer fleksibelt enn det lovutvalget legger opp til. Det bør være adgang for advokater til å være ansatt eller partner i revisjonsselskaper mv så lenge advokatenes bistand inngår som en del av et hovedoppdrag innen f.eks. revisjon eller forretningsrådgivning. Det bør åpnes for eksternt eierskap i advokatforetak så lenge advokater har kontroll i besluttende organer. Det vil legge til rette for utvikling av bedre advokattjenester,
blant annet i advokatforetak innenfor revisjonsnettverkene og internasjonale advokatnettverk. Advokatmonopolet. Revisorforeningen støtter den foreslåtte oppmykningen av advokatmonopolet. Vi støtter spesielt at rettsrådsmonopolet oppheves. Advokatsamfunnet. Det overordnede hensynet med tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater, må være å sikre tilliten til advokater og advokatenes samfunnsrolle. Revisorforeningen mener at lovutvalgets forslag på dette punkt burde vært bedre utredet. Beskyttelse av klientinformasjon. Revisorforeningen støtter forslaget om å reversere unntakene fra 2013 i advokaters taushetsplikt når det gjelder opplysninger om klientmidler. Regnskap og revisjon. Vi har også noen merknader til forslagene som gjelder regnskapsog revisjonsplikt for advokatvirksomheter. Organisering av advokatvirksomhet advokatråd som inngår i en sammensatt tjenesteleveranse Utvalgets forslag om organisering av advokatvirksomhet og uavhengighet, setter rammer for hvordan advokater kan yte tjenester innen revisjonsselskapene og revisjonsnettverkene. Etter lovforslaget 15-19 kan advokatvirksomhet bare organiseres i advokatforetak, som internadvokat eller som organisasjonsadvokat. Etter 22 kan advokater ikke drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet når dette går ut over advokatens uavhengighet. Etter 21 skal advokater være uavhengig av alle andre interesser enn klientens beste. Advokater skal ikke påta seg oppdrag som kan medføre interessekonflikter. Advokatvirksomhet er i 3 definert som «rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til klient. Advokatvirksomhet omfatter også annen bistand fra en advokat som (a) det er vanlig at advokater yter, eller (b) advokatbevillingen i medhold av andre lover gir advokaten rett til å drive». De overordnede hensynene bak forslagene, er å beskytte tilliten i forholdet mellom advokat og klient og advokatenes samfunnsrolle. Revisorforeningen vil fremheve betydningen av at rammene i advokatloven som skal beskytte disse interessene må balanseres mot næringslivets og samfunnets stadig økende behov for kvalifisert rådgivning som inkluderer både økonomisk og juridisk kompetanse. Bistand fra advokater i slike sammensatte tjenesteleveranser tilfører stor verdi til både store og små virksomheter. Advokatloven bør ikke sette begrensninger som ikke er helt nødvendige for å beskytte tilliten og samfunnsrollen til advokater. Adgangen for advokater til å være ansatt eller partner i revisjonsselskaper mv Det er i dag flere advokater som er partner eller ansatt i revisjonsselskaper eller tilknyttede selskaper som driver forretningsrådgivning. Revisjons- og rådgivningsselskapene setter sammen rådgivningsteam med advokater, revisorer og annen fagkompetanse som tilfører Side 2 av 9
stor verdi til norsk næringsliv. Etter gjeldende regler er det akseptert at advokater bidrar med rettslig rådgivning på denne måten, så lenge den samlede rådgivningsvirksomheten ligger utenfor advokatmonopolet i domstolloven 218. Disse advokatene opptrer innenfor de rammer gjeldende advokatlovgivning setter for adgangen til å drive annen virksomhet (domstolloven 229) og uavhengighet (advokatforskriften kap 12). Utvalget går inn for at advokater i fremtiden skal være avskåret fra å delta i revisjons- og rådgivningsvirksomhet på denne måten. Vedkommende må i tilfelle si fra seg advokatbevillingen. I utredningen skriver utvalget: Pkt 14.2.3.3: «Utvalget ser at det kan være fordelaktig for klienter å forholde seg til et foretak som tilbyr sammensatte tjenester fra flere profesjoner og har et utvidet formål med sin virksomhet. Utvalget mener at dette hensynet i vesentlig grad ivaretas ved at lovforslaget opphever adgangsreguleringene for jurister. Det vil være anledning til å drive sammensatt virksomhet ved å tilby rettslig bistand og rådgivning fra jurister i foretak som driver virksomhet innenfor andre områder som for eksempel skatt, finans, revisjon eller forsikring. Foretak som driver sammensatt virksomhet kan, etter utvalgets forslag, ha ansatte jurister som yter rettslig bistand, men juristene kan ikke ha advokatbevilling. Det er utvalgets oppfatning at det alt i dag til en viss grad er slik at jurister yter rettshjelp på vegne av foretak og til foretakenes kunder. Det kan synes som om dette skjer i større utstrekning enn det er anledning til etter gjeldende rett. Utvalgets forslag fjerner denne grensegangen, og åpner for at jurister som er ansatt i et foretak, vil kunne ivareta interessene til foretakets kunder, for eksempel ved at banker tilbyr sine kunder rettslig bistand, eller ved at forsikringsselskaper som tilbyr rettshjelpsforsikring, også håndterer krav for kundene. Utvalgets forslag åpner for at jurister gis adgang til å opptre som prosessfullmektig under rettergang. Ansatte jurister kan således ivareta behovet for rettslig bistand både i og utenfor rettergang. Utvalget mener derfor at publikums behov for å kunne motta sammensatte tjenester er tilstrekkelig godt ivaretatt selv om advokatforetakene ikke kan ha som formål å utøve slik virksomhet.» Merknaden til lovforslaget 22: «Ved en ubegrenset adgang til å påta seg juridiske oppdrag utenfor advokatvirksomheten vil de reglene som ellers skal ivareta advokatens uavhengighet, kunne bli uthulet.» Etter vår oppfatning bør det fortsatt være åpning for at advokater skal kunne være ansatte eller partnere i revisjons- og rådgivningsselskaper. Dette har stor betydning for å synliggjøre verdien av tjenestene overfor kundene. Muligheten til å beholde advokatbevillingen og bruke advokattittelen har også betydning for å rekruttere jurister med høy kompetanse inn i slik virksomhet. Etter vår vurdering har praksis under de gjeldende reglene ikke medført noen uheldig svekkelse av tilliten til de aktuelle advokatene eller advokatstanden. Utvalget har heller ikke dokumentert slike konsekvenser. Side 3 av 9
De største revisjonsnettverkene har advokatforetak i nettverket (se nærmere nedenfor om multidisiplinære nettverk). Bruken av advokatene på nettverkets oppdrag er organisert på ulike måter. En modell er at partnerne i advokatforetaket også er partnere i nettverket og at de ansatte advokatene også er ansatt i revisjonsselskapet. De rene advokatoppdragene (prosedyre mv) utføres fra advokatforetaket, mens juridisk bistand på oppdrag som gjelder revisjon og forretningsrådgivning utføres fra revisjonsselskapet. Frihet til å velge hvordan rådgivningsvirksomheten skal organiseres forretningsmessig og faglig, gir størst mulighet til å produsere tjenester som gir kundene størst verdi. Det er en forutsetning for mangfold og innovasjon i dette markedet. De innskrenkningene utvalget går inn for fremgår av omtalen i utredningen. Det går ikke så tydelig frem av selve lovforslaget. Det avgjøres for det første av om juridisk bistand fra advokat på oppdrag som gjelder revisjon og forretningsrådgivning er «advokatvirksomhet» etter lovforslaget 3 som i tilfelle må organiseres i et advokatforetak. Internadvokat og organisasjonsadvokat er uaktuelle alternativer her. Etter lovforslaget 22 kan ikke advokater drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet når dette går ut over advokatens uavhengighet. I merknadene til bestemmelsen skriver utvalget at «For virksomhet som ligger nærmere opp til det som er advokatvirksomhet, som for eksempel investeringsbistand eller regnskapsrådgivning, må det vurderes konkret om virksomheten kan kombineres med advokatvirksomhet uten at det går ut over advokatens uavhengighet.» Revisorforeningen har ikke innvendinger mot den grunnleggende innretningen av utvalgets forslag. Rene advokatoppdrag, inkludert rådgivning der den juridiske rådgivningen er hovedelementet og som advokaten vil ha det reelle ansvaret for, bør organiseres i advokatforetak. Vi støtter langt på vei det utvalget skriver i pkt 14.2.2: «Det er et viktig hensyn, særlig i forbindelse med forslaget om å gjøre adgangen til å yte rettslig bistand generell, at det er klare grenser mellom advokatforetak og andre virksomheter. Klienten skal være trygg på at det ytes kvalifisert og uavhengig advokatbistand når klienten søker bistand hos et advokatforetak. Klienten skal vite at advokaten og advokatforetaket som yter bistanden, er underlagt regler om blant annet taushetsplikt, interessekonflikter, forsikringsplikt, erstatningsansvar og informasjonssikkerhet.» Revisorforeningen går imidlertid mot regulering som vil innebære nye begrensninger for muligheten til at advokater kan være ansatte eller partnere i revisjons- og rådgivningsselskaper. Vi mener at det vil være forsvarlig at advokater i slike stillinger kan beholde advokatbevillingen, så lenge den juridiske bistanden de yter er del av hovedoppdrag innen revisjon og forretningsrådgivning. Vi er ikke enig med utvalget i at den utvidede muligheten til å ansette eller ta opp som partnere, jurister som ikke er advokater, legger godt nok «til rette for multidisiplinære foretak som kan tilby sammensatte tjenester fra flere profesjoner» (pkt 8.2.3). Advokatvirksomhet bør ikke defineres så vidt at det stenger for å bruke advokater på denne måten. Slik bistand, som klart nok er i klientenes interesse, bør ikke i seg selv hindres av unødvendige krav til uavhengighet. Side 4 av 9
Hensynet til klare skiller mellom advokatvirksomhet og annen virksomhet bør ikke strekkes så langt at det hindrer fornuftig bruk av jurister med advokatbevilling innenfor andre foretak enn advokatforetak. Advokatforetak innenfor revisjonsnettverkene og internasjonale advokatnettverk Utvalget foreslår at advokatforetak fortsatt skal kunne inngå i multidisiplinære nettverk. Advokatforetakene i revisjonsnettverkene er det praktisk viktigste eksempelet på det. Utvalget skriver i utredningen pkt. 14.2.3.3: «Utvalget mener at det på samme måte som etter gjeldende rett bør være adgang for advokatforetak til å være del av multidisiplinære nettverk. Reglene som gjelder for advokater, vil da bare gjelde for advokatforetaket og ikke de andre foretakene i det multidisiplinære nettverket. På denne måten oppnås det en mer ryddig ordning enn med multidisiplinære partnerskap.» Så langt slutter vi oss til utvalgets vurderinger og forslag. Utvalgets forslag til eierskapsbegrensninger innebærer imidlertid begrensninger på hvordan advokatforetak kan inngå i multidisiplinære nettverk. Felles eierskap kan være en god måte å sikre tilhørighet i nettverket og et felles grunnlag for betjening av klientene. Utvalget ser betenkeligheter ved dette. Utvalget skriver i utredningen pkt. 14.2.4.1.1: «Videre mener utvalget at et forbud mot eksterne eiere vil legge til rette for at advokatene kan utøve sin virksomhet under forhold som i minst mulig grad utfordrer og skaper dilemmaer knyttet til advokatens uavhengighet og lojalitet til klienten. Eksterne eiere vil i første rekke ha kommersielle interesser i selskapet, og vil ventelig vektlegge foretakets økonomiske interesser fremfor andre interesser. Det vil være i eiernes interesser å ivareta klienten som kunde, men utvalget peker på at det er en viktig forskjell mellom det å ivareta klientens interesser ut fra kommersielle betraktninger, og det å ivareta klientens interesser fordi advokaten er forpliktet til å opptre lojalt mot klienten og sette klientens interesser foran egne interesser. Forutsetningen om at advokaten gjør en uavhengig vurdering og utelukkende ivaretar klientens interesser, vil kunne svekkes hvis eksterne eiere forfekter andre hensyn.» Etter Revisorforeningens oppfatning vil et visst innslag av eksternt eierskap i advokatforetak ikke medføre noen reell svekkelse av klientens interesser eller av tilliten til advokatenes klientlojalitet og uavhengighet. Utvalget fremhever særskilt de strenge eierskapsbegrensningene i Sverige og Danmark. Andre land, slik som Storbritannia og USA, har i større grad åpnet for eksterne eiere. Og i andre profesjoner hvor uavhengighet er grunnleggende, som for revisorer, er det både på norsk og EU-nivå åpnet for eksternt eierskap. Eksternt eierskap kan legge til rette for utvikling av de tjenestene advokatforetakene yter, blant annet basert på utnyttelse av ny teknologi. Det vil etter vår oppfatning være i Side 5 av 9
klientenes og samfunnets interesse, og det er uheldig å beholde regulering som kan være til hinder for tjenesteinovasjon. Eksternt eierskap kan også legge bedre til rette for at norske advokatforetak kan slutte seg tettere til internasjonale advokatnettverk. Det vil være en fordel for et stadig mer internasjonalisert næringsliv. Revisorforeningen mener at advokatloven bør legge til rette for en slik utvikling. Revisorforeningen mener at loven bør åpne for at eksterne eiere kan kontrollere et mindretall av eierandelene i advokatforetak. Eksterne eiere bør også kunne være representert med et mindretall av styremedlemmene i advokatforetaket. Advokatmonopolet Utvalget foreslår å oppheve rettsrådsmonopolet for advokater i domstolloven. Utvalget legger vekt på at det er behov for å videreføre de gjeldende unntakene fra rettsrådsmonopolet, som blant annet gir adgang for andre yrkesgrupper til å yte rettslig bistand innenfor området for sin hovedvirksomhet. Utvalget legger også vekt på at økt konkurranse vil være en fordel ved å oppheve rettsrådsmonopolet. Det vises til omtalen i utredningen pkt 8.2. Revisorforeningen støtter forslaget om å oppheve rettsrådsmonopolet. Vi anser at de gjeldende begrensningene i domstolloven gir liten faktisk beskyttelse for personer og virksomheter som har behov for rettsråd. Selv om de gjeldende grensene åpner for å gi rettsråd innenfor hovedvirksomheten for revisorer, regnskapsførere og andre fagfolk, kan det være vanskelig i praksis å avgjøre hvor grensen går for hva de lovlig kan rådgi sine kunder om. Advokatlovgivningen bør ikke sette grenser som hindrer at verdifull fagkompetanse innenfor andre yrkesgrupper kan utnyttes til å skape verdi i næringslivet og samfunnet for øvrig. Utvalget vil videre lempe på prosessmonopolet for advokater og rettshjelpere. Utvalget vil åpne generelt for å benytte jurister som ikke er advokater som prosessfullmektig i sivile saker. Revisorforeningen støtter forslaget. Tilsyns- og disiplinærsystemet - Advokatsamfunnet Utvalget foreslår å organisere tilsyn og sanksjoner av advokater gjennom «Advokatsamfunnet», en forening med pliktig medlemskap for alle advokater. Utvalget oppsummerer begrunnelsen i utredningen pkt. 2.3.1: Advokater representerer ofte klienter i saker mot det offentlige, og fremfører tidvis standpunkter som makthaverne ikke liker. I land med andre regimer enn det vi har i Norge, vil det kunne være en risiko for at offentlige myndigheter misbruker den makten som ligger i å ha kontroll over advokatenes tilsyns- og disiplinærmyndighet, for eksempel ved å ta bevillingen fra en advokat som er kritisk til myndighetene. Utvalget tror ikke det er fare for at norske myndigheter i dag vil utnytte en slik posisjon, men mener at et tilsyns- og disiplinærsystem bør utformes på en slik måte at det står seg under alle samfunnsforhold, Side 6 av 9
også i krisetider. Systemet bør også være utformet slik at det kan være en modell for andre land som har større problemer på dette området enn Norge. En annen side av dette er at det prinsipielt er uheldig at klienter kan oppleve at det offentlige i det ene øyeblikket er motpart, og i det neste den myndigheten som deler ut sanksjoner mot advokatens opptreden i saken. Utvalget har derfor kommet til at tilsyns- og disiplinæroppgavene bør ivaretas uavhengig av det offentlige. Løsningen bør dermed være at tilsyns- og disiplinæroppgavene ivaretas av advokatstanden selv, slik som i Danmark, Sverige og en rekke andre europeiske land. Valg av modell er nærmere vurdert i kap 23 i utredningen. I pkt 23.1. fremheves det: «Ordningen som velges, bør nyte både advokatenes, de øvrige rettsaktørenes, det offentliges og publikums tillit. Det må etableres en ordning som ivaretar advokatstandens anseelse, hvor publikum ikke får inntrykk av at det her er «bukken som passer havresekken». Ordningen bør ha en enkel struktur og være lett å finne frem i både for advokater, klienter og andre som berøres.» I vurderingen av et statlig advokattilsyn trekker utvalget frem at ekstern kontroll med advokatene kan virke tillitvekkende (pkt. 23.2.1). Revisorforeningen er enig i at det sentrale må være at tilsyns- og disiplinærsystemet skal bidra til tillit til advokater og advokatstanden blant advokatenes klienter og i samfunnet generelt. Vi mener at vurderingen bør ta utgangspunkt i hva som faktisk har størst betydning for tilliten til advokater i Norge i dag. Utvalget forsøker med sitt forslag å innføre et mer oversiktlig tilsyns- og disiplinærsystem. Det er det god grunn til. Det gjeldende systemet inkluderer for mange instanser med ulik rettslig og organisatorisk forankring. Det inkluderer Advokatbevillingsnemnden, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Disiplinærnemnden. Vi har også merket oss Advokatforeningens engasjement for at «Advokatsamfunnet» bør stå fritt til å drive rettspolitisk virksomhet, noe utvalgets flertall har ment at foreningsfriheten hindrer. Vi mener det er selvsagt at Advokatforeningen må kunne drive rettspolitisk virksomhet. Vi anser at modellen med et frittstående advokattilsyn med fordel kunne vært nærmere utredet. Utvalget skriver om dette i pkt. 23.2.2: «Modellen innebærer at det fastsettes i lov at tilsyns- og disiplinærmyndighet legges til et særorgan som ledes av et råd eller styre som igjen utpekes av forskjellige miljøer, for eksempel Advokatforeningen, departementet, Forbrukerrådet, universitetsmiljøer eller Domstoladministrasjonen. Advokattilsynet må ha en egen organisasjon med administrasjon og ledelse. Side 7 av 9
Fordelene ved en slik ordning er mange av de samme som ved modellen for et rent offentlig tilsynsorgan. Ulempene er også et stykke på vei de samme, men med den forskjellen at et særorgan vil være mer uavhengig av det offentlige enn et rent offentlig «advokattilsyn». Etter Revisorforeningens oppfatning burde utvalgets forslag til organisering av tilsyns- og disiplinærordningen vært bedre utredet. Kontrollkomité for Advokatsamfunnet Utvalget foreslår en kontrollkomité med tre medlemmer for Advokatsamfunnet. Medlemmene skal oppnevnes av hhv departementet, Advokatnemnda og Revisorforeningen. Kontrollkomitéen skal bidra med tillitt til at advokatenes egentilsyn i ordningen er objektivt. Kontrollkomitéen skal ha en «si fra»-rolle, og ikke noen beslutningsmyndighet. Revisorforeningen bringes inn for at ikke departementet skal få flertall noe sted. Revisorforeningen er enig med utvalget i at et kontrollutvalg kan bidra til å sikre at Advokatsamfunnet ivaretar sin samfunnsrolle på en forsvarlig måte. Et kontrollutvalg som hvert år skal publisere en rapport om Advokatsamfunnets virksomhet vil være et slikt tiltak som vi mener bør gjennomføres. Vi merker oss utvalgets forslag om at Revisorforeningen skal oppnevne et medlem til kontrollkomitéen. Revisorforeningen er beredt til å ta på seg denne oppgaven dersom det blir aktuelt. Beskyttelse av klientinformasjon Etter utvalgets forslag reverseres unntakene fra taushetsplikt overfor ligningsmyndighetene som ble innført i 2013. Dette unntaket for opplysninger om klientmidler, foreslås erstattet med krav om at klientmidler settes på egen bankkonto i både advokatens og klientens navn. Da kan ligningsmyndighetene få opplysninger om innestående og transaksjoner spesifisert på klient fra banken. Revisorforeningen mener utvalgets forslag balanserer hensynene til å bekjempe alvorlig økonomisk kriminalitet og beskyttelse av retten til fortrolig informasjonsdeling med en advokat, på en mye bedre måte enn reglene i ligningsloven fra 2013. Det kan tenkes flere tilfeller der dokumentasjon av transaksjoner med klientmidler avslører fortrolig klientinformasjon. Vi støtter forslagene til advokatloven 42 og endring av ligningsloven 6-2. Revisorforeningen mener at en rimelig avveining av kostnader og nytte kan tilsi at det settes en vesentlighetsgrense for plikten til å sette klientmidler inn på adskilt klientkonto i klientens navn. Det er for de alvorlige tilfellene av skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet at kontrollhensynet veier tyngst. Side 8 av 9
Det er også viktig å beskytte retten til fortrolig informasjonsdeling med advokat mot at kontrollmyndigheter og politi får gå gjennom klientinformasjon for å finne dokumentasjon med opplysninger om klientmidler og andre forhold. Vi støtter utvalgets forslag til endringer i ligningsloven 6-5 om at tingretten må beslutte kontrollundersøkelse hos advokat på begjæring fra ligningsmyndighetene og endringene i straffeprosesslovens regler om ransaking. Regnskaps- og revisjonsplikt for advokatvirksomheter Utgangspunktet etter gjeldende rett at både den enkelte advokat og virksomheten der det utøves advokatvirksomhet, er underlagt regnskaps- og revisjonsplikt. Utvalget foreslår at bare virksomheter skal være regnskaps- og revisjonspliktige. Det fastsettes regnskapsplikt etter regnskapsloven for advokatforetak og for advokatvirksomheten til organisasjonsadvokater (lovforslaget 43). Internadvokater skal ikke ha regnskaps- og revisjonsplikt. Revisorforeningen støtter denne endringen. Utvalget foreslår en adgang til å gi nærmere regler i forskrift om regnskapsplikten og gjennomføring av revisjon, og om fritak fra regnskaps- og revisjonsplikt. Det kan være behov for å justere hjemmelen i lovforslaget 43. Vi antar at det ikke er meningen å gi adgang til å gi fritak fra regnskapsplikt og revisjonsplikt som følger av regnskapsloven, aksjeloven eller revisorloven. Den foreslåtte adgangen til å gi nærmere regler om gjennomføring av revisjon, angir ikke hensikten med hjemmelen på en dekkende måte. I utredningen pkt 21.3 går fremgår det at meningen er å ha en hjemmel til å videreføre bestemmelsene i advokatforskriften om revisorkontroll med klientmidler og om egenerklæring med revisoruttalelse, samt innføre regler om kontroll med at advokatvirksomhetene til enhver tid faktisk har revisor og om at revisor kan gjennomføre tilfeldige kontroller av advokater. Lovforslaget 42(5) om forskrifter om behandling av klientmidler, kan utvides til å omfatte kontroll med klientmidler. Vi antar at regler om tilfeldige revisorkontroller er tenkt som en del av tilsynet med advokater. I tilfelle bør forskriftshjemmelen tas inn i lovforslaget 55 om tilsyn. Slike forskrifter bør angi hva revisor skal kontrollere, ev. kan tilsynsorganet gis adgang til å gi pålegg om at revisor skal utføre nærmere bestemte kontroller. For revisoruttalelse om egenerklæringen og ev. andre behov for revisorbekreftelser, kan det fastsettes en hjemmel i 43 til å gi forskrifter om revisorbekreftelser. Vennlig hilsen Den norske Revisorforening Per Hanstad Adm. direktør Harald Brandsås Side 9 av 9